Om eksperter, ekspertise og nok eksperter

 

Enough of experts. Michael Gove, en engelsk Lord Chancellor, er blitt kjent for et utsagn han kom med noen år tilbake: «I think the people of this country have had enough of experts with organisations with acronyms saying that they know what is best and getting it concictently wrong». I ettertid ble det en debatt om han hadde noen med seg i denne frustrasjonen. Økonomer og meteorologer ble trukket frem som eksempler på yrkesgrupper som påviselig hadde bommet med sine råd og utsagn. Og det var enighet om at noen grupper mennesker blant britene ville være enig med Cove. 

Er du ekspert? Roger Kneebone er anerkjent ekspert på sitt område og har nylig skrevet boken «Expert: Understanding the path to mastery». Kneebone er kirurg og professor i kirurgi ved Imperial College i London. Han har gått nye veier i utdanningen av kirurger. Blant annet innledet et samarbeid med naboinstitusjonen Royal College of Music. Hans filosofi er at kommende kirurger også kan ha noe å lære av musikere i det å utvikle ekspertise.

For å bli ekspert må du være ekstremt god i å gjøre det du skal gjøre og du må ha brukt lang tid på å lære dette. Du må kunne formidle dine kunnskaper og ferdigheter videre til andre. Og du må være anerkjent av andre som en som er ekstremt god på det du driver med. Her er det to feller i følge Kneebone. For det første din egen tro på deg selv, som kanskje ikke stemmer med det omgivelsene tillegger deg av ekspertise. Dessuten, sier Kneebone, er der en tilbøyelighet til at vi overser at det finnes mange eksperter rundt oss som ikke soler seg i glansen av å være kirurger eller jagerpiloter, men som like fullt er eksperter på sine områder.

Veien til ekspertstatus går gjennom tre stadier, ifølge Kneebone. Perioden som «lærling» da noen andre har ansvaret. Du gjør det du får beskjed om å gjøre. I løpet av denne tiden lærer du deg å arbeide med de hjelpemidlene du har til disposisjon, hvordan du bruker dem, i samspill med andre og hvordan du takler det uforutsette. I neste fase flytter oppmerksomheten seg fra det du har lært til de du skal utføre arbeid for, om det er et publikum, en pasient eller en kunde. Når du så når siste fase, blir mester, er det du som har ansvaret, ikke bare for hva du selv gjør, men hva andre du er satt til lede og veilede gjør. Du må utvikle en klokskap og evnen til å vise disse sporene de skal følge for å komme dit du er.

Roger Kneebone er kirurg. En avansert håndverker. Det er ikke vanskelig å gi tilslutning til hans fremstilling av hva en ekspert er og hvordan man blir en slik. Men hva med andre «ekspertgrupper» av f.eks. samfunnsvitere og samfunnsøkonomer. kan de bli eksperter på samme måte og i samme grad?

..the truth is, all data are dirty. I en spesialutgave av Scientific American i fjor høst der tema var «Truth vs. Lies» er noen profesjonelle sannhetssøkere intervjuet om hvordan de «sorterer signaler fra støy». Nicole Lazar er professor i statistikk ved University of Georgia hun er sitert på følgende: «In statistics, we aren’t generally seeing the whole universe but only a slice of it. A small slice usually, which could tell a completely different story than another small slice». Meredith Broussard er professor ved Arthur L. Carter Journalism Institute ved New York University. Hun er sitert på følgende: «People assume that because there are data, that the data must be true. But the truth is, all data are dirty. People create data, which means data have flaws just like people».

Intervjuet med Kneebone er gjengitt i New Scientist fra 6. februar i år. I en annen post på denne bloggen har jeg omtalt den nylig presenterte perspektivmeldingen som beskriver mulighetsrommene frem til 2060 som et grunnlag for å bestemme økonomisk politikk fremover. Jeg, for min del, lurer på hvor nyttig en slik øvelse egentlig er når konklusjonene man trekker ut av det er at vi må redusere oljepengebruken og effektivisere offentlig sektor. Det har vi jo allerede blitt fortalt mange ganger.