Sirkulær økonomi, grønt skifte, skrytforbruk og nytt politisk landskap

Nytt politisk landskap er mindre opptatt av ulikhet og omfordeling. Økonomisk vekst er eller er ikke en forutsetning for omstilling og grønt skifte. Overforbrukets dag og historien om hvordan vil vi bli husket. Hva med skrytforbruket vårt?

Et nytt politisk landskap er mindre opptatt av ulikhet og omfordeling. Einar Lie, professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo viser til Thomas Piketty, den kjente franske økonomen som stadig skriver nye tykke bøker. Lie slår, i Aftenposten 11. juli, fast at det politiske landskapet ikke er som det var. Fra 1800-tallet og utover førte industrialisering og modernisering til at vi fikk en arbeiderklasse og et industriborgerskap i tillegg til jordbrukere og funksjonærer og andre grupper som allerede fantes. Partisystemene og velgere ble organisert omkring skille mellom sentrum og periferi og et økonomisk skille mellom eiere, næringsdrivende og arbeidere. Det siste skillet preget debatten om statens rolle i økonomien, om omfordeling og omfanget av offentlig velferd. Her har det skjedd endringer i årene fra 60/70-tallet og utover. Før dette var venstresiden i politikken dominert av lavt lønnede og lavt utdannede med tydelige politiske interesser i retning av omfordeling av inntekter. Høyt utdannede, som tidligere ville stemt med Høyre, er i dag vel så tungt representert på venstresiden og er engasjert i klimautfordringene. Disse er ikke blant de med høyest inntekter, men de rammes ikke sterkt av ulikheter i samfunnet og har mindre fokus på behovet for omfordeling fra rik til fattig. Samtidig har mange med lav utdanning og lønn søkt mot partier på høyresiden. Globalisering og innvandring har bidratt. Innvandringsskepsis og skepsis når det gjelder klimautfordringer har godt fotfeste i disse gruppene. Fremskrittspartiet og Senterpartiet har velgere med lavest utdanning. Høyre og Arbeiderpartiet har i dag nesten lik oppslutning fra de ulike utdanningsnivåene.

Økonomisk vekst som forutsetning for omstilling og grønt skifte? Torbjørn Selseng og Carlo Aal, henholdsvis forsker ved Vestlandsforskning og professor i bærekraftig utvikling ved Høgskolen på Vestlandet, skrev i Klassekampen 10. juli, at fortsatt vekst ikke mulig selv med sirkulær økonomi. De viser til stortingsmeldingen om utviklingspolitikk og bærekraftsmålene. Under presentasjonen av denne sa Kommunal og moderniseringsminister Nikolai Astrup at vi må ha vekst for å nå bærekraftsmålene og at sirkulærøkonomi skulle bryte sammenhengen mellom vekst og klima- og miljøproblemer. De to hevder at sirkulærøkonomi baserer seg nettopp på å stagge økonomisk og redusere vekst. De viser til at plante- og dyrearter dør ut og at utarmede økosystemer stadig bygges ned slik at de ikke lenger kan «produsere» rent vann, mat og stabilt vær. De hevder som sitt syn at sirkulærøkonomi med endret produktdesign, reparasjon, gjenbruk og gjenvinning ikke kan frikople økonomisk vekst fra miljøbelastning. Verdensøkonomien har økt med firegangeren siden 1970 og ressursbruken er tredoblet. Ifølge OECD kreves det 49 kilo materialer og 13 kilogram energi (i oljeekvivalenter) for å skape verdier tilsvarende 1000 kroner. Materialer taper egenskaper raskt. EUs plan for å bygge ut fornybar energi innen 2050 vil trolig ryke fordi det ikke er nok materialer tilgjengelig til å realisere den. Krav om økonomisk vekst på toppen av dette vil gjøre planen enda mer urealistisk. Både det Internasjonale energibyrået (IEA)og EUs energibyrå (EEA) har til sammen slått fast at verden kanskje ikke trenger nye olje- og gassfelt og at bærekraftig utvikling ikke kan skje uten at rike land klarer seg uten økonomisk vekst.

Overforbrukets dag og historien om hvordan vi vil bli husket. De to professorene Dag Hessen og Thomas Hylland Eriksen skrev i Aftenposten, også 11. juli, at vi har fjernet 15% av Amaszonas, 35% av verdens våtmarker og nær 70% av verdens dyrebestand siden 1970. Verdenshandelen er firedoblet og turisttrafikken seksdoblet siden 1980. Flyreiser står for en stor del av disse. CO₂-nivået i atmosfæren fortsetter å stige. Overforbrukets dag, den dagen i året da vi har brukt opp det vi har å gå på ressursmessig i løpet av et år, falt i 2019 på 29. juli. Resten av året var overforbruk og reduserer våre muligheter til å nå bærekraftmålene, ta ansvar for fremtiden og at kommende generasjoner skal ha samme muligheter som oss. Dagen ble litt forsinket i 2020, men rykker nå igjen nærmere. Hessen og Hylland Eriksen mener det er på høy tid at vi tar inn over oss hvordan vi vil bli husket av kommende generasjoner. Vi må føre langsomhetens kamp mot hastigheten i den utviklingen vi nå er inne i. Langsiktig helhetstenkning må erstatte kortsiktig nyttemaksimering. Vi må tenke langsiktig som fortidens katedralbyggere som en motvekt mot finanskapitalens jakt på gevinster på verdens børser.

Skrytforbruk utfordrer det grønne skiftet. Thorstein Veblen ble født 30 juli 1857 og døde i 1929 han var norsk-amerikansk sosiolog og økonom. Han ble i sin tid kalt Amerikas Karl Marx på grunn av sine radikale tanker og teorier. Han er spesielt kjent for boken «Den arbeidsfrie klasse» utgitt i 1899. Her lanserte han teorien om «prangende forbruk». Prangende forbruk eller skrytforbruk, som det også er blitt kalt, går historisk langt tilbake i tid i følge Veblen, til røverkulturens tidligste faser da man grovt sett hadde en overklasse av våpenføre menn og en simpel underklasse av arbeidende kvinner. Og videre for å sitere Veblen: «Gjennom hele utviklingen av prangende forbruk, enten det er av varer, tjenester eller menneskeliv, går som en rød tråd den uuttalte regelen at for effektivt å styre forbrukerens gode navn og rykte, må det være et forbruk av overflødigheter. For å gi anseelse må det være prangende sløsaktig». Legger vi til at en administrerende direktør i USA tjener 350 ganger lønnen til en gjennomsnittlig industriarbeider, at i Frankrike snakker vi om 100 ganger og i Norge og Danmark ca. 50 ganger så skjønner vi at prangende forbruk er et fenomen som markerer «viktige» forskjeller også i vår tid. Så innbakt i våre kulturer og verdisett at det er vanskelig å se for seg at de ikke følger med oss inn i det grønne skiftet. Og hvordan blir det grønne skiftet da? Med et politisk landskap og politikere som er mindre opptatt av ulikhet. Og ditto politikere som betrakter økonomisk vekst som en forutsetning for det grønne skiftet. Og med en overforbrukets dag som stadig flytter seg nærmere årsskiftene vi har lagt bak oss.

Andre poster på denne bloggen tar utfordringer knyttet til det grønne skiftet og flytrafikk, kryptovaluta, at det grønne skiftet ikke er bare grønt, artsutryddelse, og den store akselerasjonen, bare for å ha nevnt noen.