Søk i denne bloggen

tirsdag 4. oktober 2022

Tøffe tider – Krig i Ukraina, høye strøm- og matpriser, økonomer krangler om styringsrenta. Snart blir det kaldt.

Vi lever i vanskelige tider – Krig i Ukraina, punkterte gassrørledninger i Østersjøen, høye strøm- og matvarepriser, inflasjon, økonomer som krangler om styringsrenta stiger for lite eller for mye, og snart kommer vinteren. Har du kjøpt vinterdekk?










Vi lever i vanskelige tider. Russlands krig i Ukraina er ikke det eneste som truer oss. Gassrørledninger blir sprengt og sender klimagassutslipp ut over Østersjøen og vi som bor nær den og Putin spøker ikke når han snakker om å bruke atomvåpen. Inflasjon, styringsrente og dyrere banklån er andre trusler vi må forholde oss til. Noen mener at for mange er i arbeid og at noen heller bør vende tilbake til Nav.

Inflasjon gjør at lønna di og pengene du har spart opp blir mindre verdt. Inflasjon måles i Norge ved hjelp av konsumprisindeksen (KPI). Den beskriver utviklingen i priser for varer og tjenester private husholdninger i Norge kjøper. For å få frem en KPI som er et godt mål for inflasjonen korrigerer Statistisk Sentralbyrå, som er ansvarlig for å regne seg frem til denne indeksen, for en rekke forhold. Byrået regner seg blant annet frem til det man kaller kjerneinflasjon (KPI-JAE), også kalt underliggende inflasjon. Her er KPI justert for avgiftsendringer og energivarer er ikke tatt med. Noen priser som inngår i KPI varierer mye fra en periode til en annen. Dette gjelder blant annet energipriser, som kan stige mye i en periode for så å falle i neste. Slike prisendringer kan skape «støy» i bildet av den underliggende trenden i prisutviklingen. Norges Banks foretrukne indikator for prisvekst er KPI-JAE. Inflasjonen holder seg for tiden på et høyt nivå i Norge, blant annet på grunn av prisoppgangen på strøm, drivstoff og historisk høy prisøkning på matvarer. Fra august 2021 til august 2022 økte KPI fra 3.4 til 6.5. Det er mer enn man ønsker i Norges Bank og dette får konsekvenser for styringsrenten.

En styringsrente på veg opp gjør det dyrere å ha lån. Styringsrenten er renten som bankene må betale for sine pliktige innskudd i Norges Bank. Den fastsettes åtte ganger i året av «Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet». Fire ganger i året utgir Norges Bank en penge-politisk rapport samtidig med offentliggjøring av styringsrentebeslutningen. Rapporten inneholder en prognose for fremtidig utvikling av styringsrenten. Denne prognosen kalles rentebanen. Styringsrenten påvirker rentenivået bankene tilbyr på innskudd og lån, men nivået her påvirkes også av bankenes markedsfinansiering i det norske og internasjonale kapitalmarkedene av penger de i neste omgang tilbyr til utlån. Bankenes finansieringskostnader danner grunnlaget for renten banken kan tilby på f.eks. boliglån. Her er pengemarkedsrenten NIBOR noe man må regne med. NIBOR har de siste årene ligget 0,25 til 0,5 % over styringsrenten og flytende boliglånsrente ca. 1,5% over dette igjen. I august i år økte Norges Bank styringsrentene med 0,5 prosentenheter til 1,75 prosent og la på til 2,25 prosent i møte 22. september og varslet ytterligere økninger senere opp til 3,0 eller 3,25 prosent ved utgangen av 2022. Senere mot slutten i 2023 skal renten kuttes tilbake til dagens nivå, ifølge Norges Bank. 


Inflasjon og resesjon er skremsler i samfunnsøkonomien. Inflasjon er bra når den er beskjeden og farlig når den er for stor. Høy inflasjon fører som nevnt til at kjøpekraften til folk flest blir lavere, i alle fall dersom ikke lønnsveksten øker tilsvarende prisstigningen. Det har ikke lønnsveksten for folk flest gjort nå. Resesjon betyr «nedgang» og oppstår når et lands BNP (bruttonasjonalprodukt) reduseres i to eller flere påfølgende kvartaler. Sentralbankene forsøker å motvirke resesjoner, ved å skru opp renten i oppgangstider, for å redusere økonomisk vekst til et nivå som er forsvarlig, og å skru ned renten i nedgangstider, for å stimulere økonomien. Det finnes flere typer resesjoner. I en V-formet resesjon vil økonomien synke mye en periode, for så å øke igjen. Det regnes som den normale typen resesjon. I en U-formet resesjon, vil økonomien være dårlig i en noe lengre periode før den øker til samme nivå. I en W-formet resesjon vil økonomien synke en periode, og deretter øke mye, før den får en ny smell. Det kalles «dobbeldip». I en L-formet resesjon synker økonomien, og stagnerer på et lavere nivå. Dette kan man vel se for seg også uten å være økonom.


Styringsrente og bankrenter på veg mot smertegrensene eller? I august i år økte Norges Bank styringsrentene med 0,5 prosentenheter til 1,75 prosent og la på til 2,25 prosent i møte 22. september og varslet ytterligere økninger senere opp til 3,0 eller 3,25 prosent ved utgangen av 2022. Senere mot slutten i 2023 skal renten kuttes tilbake til dagens nivå, ifølge Norges Bank. Norges Bank er i selskap med Riksbanken i Sverige som økte renten med en hel prosent. I USA har Federal Reserve, som det heter der, hevet renten med 0,75 prosent flere ganger.

Økonomiprofessor Steinar Holden er redd for arbeidsledighet og vil avlyse renteøkninger. Han ba ifølge Aftenposten 19. september Norges bank om å avlyse flere av de varslede renteøkningene. Han mener disse vil føre til unødvendig høy arbeidsledighet i årene som kommer, fra 3,3% ledighet i år til 4,2% i 2025. Den økonomiske veksten vil dabbe av til bare 1,3% i 2025, og dette skjer altså samtidig med at ledigheten stiger. LOs sjefsøkonom Roger Bjørnstad støtter Holden. BI-professor Hilde Bjørnland mener i Dagens Næringsliv 22. september at styringsrenten nærmer seg en smertegrense. Hun har vært enig i økningen av styringsrenten så langt, men mener at når vi nå nærmer oss 2,5% så nærmer vi oss smertegrensen. Hun viser til at inflasjonen vi nå påvirkes av er drevet av geopolitiske forhold og høyere råvare- og matvarepriser. Hun mener derfor at høyere inflasjon må aksepteres i større grad enn om prisveksten var etterspørselsdrevet.

 

NHH-professor Jan Tore Klovland vil ha høyere styringsrente og mener for sin del i Aftenposten 22. september at styringsrenten burde vært høyere, at Norges Bank har somlet utilgivelig lenge. Han får støtte av sin kollega professor Ola Honningdal Grytten, også han tilknyttet NHH. Klovland viser til rause offentlige støtteordninger under pandemien som ga et «gigantisk etterspørselssjokk». Nedstengning i Kina, brems i varelevering, økte fraktrater, og redusert tilgang på utenlandsk arbeidskraft sammen med økt etterspørsel etter varer og tjenester har skapt «en bredt basert inflatorisk situasjon». Klovland tror ikke vi er ferdig med renteøkninger enda, hverken i EU eller USA. Bremsene må på. Store infrastrukturprosjekter bør utsettes, ifølge Klovland. NTNU-professor i samfunnsøkonomi Ragnar Torvik synes at Norges Banks strategi hittil har vært fornuftig. Også Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 støtter også Norges Banks beslutninger så langt, men tilføyer at «Sentralbanken skal ikke ta livet av det norske folk, bare få noen av dem til å angre på å ha tatt opp litt for stor gjeld».

 

Anita Hoemsnes i DN sier høyere arbeidsledighet er "ønsket" og konkluderer sin kommentar 22. september med at uenigheten mellom økonomene henger sammen med «at for sterk renteoppgang gjør at mange av dem som har fått foten innenfor arbeidsmarkedet, må ta den tunge veien tilbake til Nav-køen igjen. En rask og sterk renteøkning vil dempe aktiviteten i økonomien. Det er jo nettopp det som er meningen. Ulempen er at flere kommer til å miste jobben. Det vil ingen si høyt, men det er også ønsket".

 

På Stortinget er SV bekymret for folks private økonomi. Nye rentehevninger vil sammen med høye strøm og matpriser, bidra til at det blir en tøff høst og vinter for vanlige familier, sier SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til Dagsavisen 23. september. Han viser til at styringsrenta nå er på sitt høyeste nivå siden 2011. Han mener man i statsbudsjettet som nå skal legges frem ikke må sende regningen til folk flest. Han peker mot en målrettet omfordeling som reduserer behovet for flere rentehevninger. Han vil redusere temperaturen i økonomien ved å øke skattene for de aller rikeste, kutte i dyre og gigantiske motorveiprosjekter og endre oljeskattepakken. Tina Bru fra Høyre mener at «Vi skal bruke mindre penger og prioritere hardere slik at folk og bedrifter ikke må plukke opp regningen for dårlige politiske prioriteringer». Arbeiderpartiets Frode Jakobsen sier «at det viktigste politikerne på Stortinget må gjøre nå er å vedta et statsbudsjett som ikke bidrar til å øke inflasjonen og renta ytterligere».

 

En folkelig versjon av samfunnsøkonomien. Opp i alle meningene om det som er vanskelig både å forstå og forholde seg til kan det kanskje være rom for en litt humoristisk og mer folkelig vinkling. I Dagsavisen 26. september gir Forbrukerøkonom Silje Sandmæl noen bidrag. «..økt styringsrente skal fungere som en slags Paracet for å få ned prisene. Og prisene vil forhåpentligvis gå ned når folk bruker mindre penger». «Grunnen til at det nå for tredje gang på rad er blitt en dobbelt renteheving, er fordi det er så viktig å få slukket brannen på de høye prisene». «Når folk begynner å bremse mer på forbrukerpedalen så er det klart at flere bransjer vil merke det. Utelivsbransjen som fikk seg en stor knekk under koronaen kan komme til å oppleve en ny knekk fremover». «Det aller viktigste, både for privatøkonomien og landets økonomi er at folk fortsatt er i arbeid». Det kan vi vel være enige om.


Tidligere sentralbanksjef Øistein Olsen var spesialist i bruk av fysiske metaforer når han beskrev sitt håndverk som sentralbanksjef. Han var både "hard i klypa" og "tråkket på bremsen" når han bedrev dette håndverket sitt. Silje Sandmæl, ovenfor, løfter metaforbruken enda et hakk slik jeg ser det. Alle som har luftet bladene i en lærebok i fysikk og samtidig åpnet en lærebok i samfunnsøkonomi innser at samfunnsøkonomi ikke er et del-emne i fysikk-faget, men heller hører sammen med psykologi og sosiologi. Hoemsnes treffer spikeren på hodet når hun skriver at: "Ulempen er at flere kommer til å miste jobben". Der er hun og Sandmæl nær ved "å treffe spikeren på hodet".

Kulda kommer, vinteren er på vei og prisene på vinterdekk er opp 20%. Hvorfor? Jo fordi vinterdekk som er brukbare i Norge i hovedsak produseres i Russland. EU-sanksjoner gjør at det ikke er lov å importere dekk til Norge som er produsert i Russland etter 1.7.2022. Ligger dekkene allerede på lager andre steder i Europa var fristen 1.8.2022. Dekk1 opplyser at de har fått inn 60-70% av de dekkene de har bestilt. Løp og kjøp.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar