Ichak Adizes og "Lederens fallgruver" anvendt på Kina. Får vi noe ut av det? Svaret er jA.

Ichak Adizes og "Lederens fallgruver" i Kina. Et samfunn i rask utvikling med utbredt frykt for forandring. Er Kina blitt først og fremst «Safe country» med bare en stor "A"?

Ichak Adizes og Lederens fallgruver enda en gang - Nå i Kina. På 1970-tallet utga den internasjonale lederguruen Ichak Adizes, som nå er 85 år og still going strong, en bok som oversatt til norsk fikk tittelen  «Lederens fallgruver». Her presenterte han fire lederegenskaps-typologier, ledelse som teamarbeid og fallgruver man kan ramle ned i om man ikke integrerer og avstemmer disse fire lederegenskapene i en ledergruppe. Han presenterte egenskapene som produsent/power (P), administrator (A), entreprenør eller iverksetter (E) og integrator (I). Alle egenskaper er nødvendige, ifølge Argyris. Til sammen sikrer de godt lederskap. Unnlater man å fylle en av rollene får man mismanagement ifølge Adizes. Og, hevdet han, ingen kan alene fylle alle rollene. Virkelige mennesker fremstår med kombinasjoner av egenskapene. PAEI-lederen er en skrivebordkonstruksjon som ikke finnes i virkeligheten. Pea0 (med liten e og a og 0 = uten integrerende egenskaper) er en  mulig og realistisk kombinasjon av egenskaper i en enkelt lederpersonlighet. 

Analyserte og advarte mot Trump i 2016 og igjen i 2020. Før Presidentvalget i 2016 brukte Adizes denne typologien til å analysere og advare mot Trump som president selv om han heller ikke var spesielt begeistret for Clinton. I 2020 gjentok han analysen og advarslene. Trump ble da av Adizes kategorisert som Brannstifter (00E0) og uegnet som president i USA. Nå har en av hans tidligere elever gjentatt øvelsen med det samme verktøyet i en analyse av det kinesiske samfunnet og rapportert dette til Adizes i et brev som er publisert på Adizes blogg. Her følger et kort sammendrag av analysen for de som ikke har tid til å studere det originale brevet på bloggen , men som søker etter innspill til å forstå Kina.

Kina: Rask utvikling og stor frykt for forandring. Avsenderen av brevet er Vita Loncar, opprinnelig fra Kroatia for tiden Professor ved Xi`an Eurasia University, School for Culture and Media, i Kina. Her er brevet referert i en litt fri oversettelse. Hun viser innledningsvis til at hun etter tre år med nedstengninger under en av de få fysiske forelesninger valgte å bruke Adizes tilnærming for å analysere situasjonen hun var i. Dette gjorde hun ved å spørre de kinesiske studentene, hun underviser dem blant annet i karriereplanlegging, om hvilket land i verden som var under raskest forandring? Studentene svarte unisont at dette måtte være Kina. Så fulgte hun opp med å spørre dem i hvilket land befolkningen hater forandring mest. Hun fikk ikke svar. Studentene var forvirret og enda mer da hun påstå at også her var svaret Kina. En av studentene kontaktet henne etter forelesningen og var opprørt over hennes påstand om Kina. Hun parerte ved å spørre ham om hva som var viktigst for flertallet av kinesere. Svaret var «å være trygge», hvorpå hun fulgte opp med å spørre om hva som er trygghetens største utfordring og om dette ikke er forandring? Hvoretter studenten måtte innrømme at hun kanskje hadde rett. Hun for sin del, viste til Adizes og det hun hadde lært av ham.

Kina: Først og fremst «Safe country»?  I brevet refererer hun videre til partikongressen som nå er gjennomført i Kina, der Xi proklamerte «safe country» som den mest kritiske delen av fremtids-strategien. Det andre presidenten lovet folket var at de må være forberedt på «torden og stormer». Etter dette følger Vitas analyse av situasjonen i Kina med Adizes metode:

 

«Kina ønsker ikke forandring. Og de er sikre på at dersom de tester oss hver dag og tvinger oss til å holde oss hjemme, så kan de stoppe viruset og være trygge. De tror de kan stoppe forandring. De er svært effektive i sitt forsøk, men de dreper samtidig effektiviteten. Ingen er effektive i Kina lenger. Covid 19 er fortsatt hovedutfordringen. Vita sier videre, med henvisning til Adizes, at dersom vi ikke ønsker å løse problemene når de oppstår, så får vi krise. «Torden og stormer», som presidenten annonserer, er krise. Da må vi ha kriseledelse. Kriser kan ikke løses som dagligdagse forventede problemer. Kriser krever kriseledelse - PAEI».

 

«Kina mangler «P». Alle er hjemme og det meste er lukket. Hoved-emne i alle samtaler er Covid. Kina har for stor «A». Covid-tester må gjennomføres daglig. Du må skanne koden din for å ta offentlig transport, eller for å bevege deg utenfor nabolaget du bor i. Vi må alle bære masker, vaske hendene, ta temperaturen og sende inn testresultater. Covid har okkupert våre liv. Her er ingen «E», ingen nye ideer, og ingen tar risiko. Ideutvikling er konsentrert om hvor teststasjonene skal lokaliseres og hvordan barrierene rundt byene skal sikres. Der er ingen «I». Mennesker kan ikke møtes å dele ideer, snakke sammen og diskutere. Menneskene er i stadig større grad online, opptatt av gadgets for slikt samvær. Barn leker ikke lenger. Unge mennesker møter ikke hverandre og deler ikke følelser. Eldre mennesker lever isolert. Våre liv er blitt til «A». Det gir lite håp om et bedre liv».

 

Så langt Kroaten Vita Loncars analyse av opplevelser fra Kina og samtidig PAEI og Adizes metode brukt i en samfunnsanalyse. 

Kina mot 0-vekst? Det finnes også andre analyser av utviklingen i Kina. Dagens Næringsliv torsdag 27. oktober viser til China Activity Proxy (CAP), en indeks som er et forsøk på å ta pulsen på den økonomiske aktiviteten uten å legge vekt på de offisielle, økonomiske vekst-tallene fra Kina som mange stiller spørsmål ved. CAP-indeksen tyder på verdiskapingen i september hadde sitt største fall siden omikronbølgen. Hovedårsaken er nye forstyrrelser fra koronavirusrestriksjoner, masse-testing og omfattende kontrolltiltak i hele landet, for å holde korona-smitten under kontroll. Analytikerne tror at "økonomien vil falle dette året, og at Kina vil fortsette å slite inn i 2023". Kanskje treffer Loncars bruk av PAEI og Adizes-metode ganske bra.