Debatten om helvete i 1953 - Den norske Helvetesdebatten

Professor Ole Hallesby og Biskop Kristian Schelderup var opponenter i den norske helvetesdebatten i 1953. Departementet avlyste debatten etter 19. dager.

Debatten om helvete i 1953. Aftenposten hadde lørdag 11. april i år hentet frem fra sitt arkiv «helvetes-debatten» som ble innledet 6. februar for 70 år siden. Dette etter at avisen rettet oppmerksomhet mot en tale holdt av den ene hoved-debattanten, professor Ole Hallesby og initierte en kommentar til denne fra biskop Kristian Schjelderup. Debatten var så eksotisk at den fortjener en post på denne bloggen.

Professor Ole Hallesby var norsk teolog født i 1879 og i 1953 altså 74 år. Han var professor i teologi ved menighetsfakultetet. I 1902 opplevde han en radikal omvendelse og ble ortodoks pietist. Mellom 1904 og 1907 reiste han rundt som ulønnet predikant. I 1909 ble han dr. philos fra universitet i Erlangen og begynte samme året som lærer ved menighetsfakultetet. Med årene ble han strengere i sin tro. Han hadde på et tidspunkt akseptert Luthers aksept av gjengifte etter skilsmisse, men trakk denne aksepten tilbake. Han ble en av de mest energiske motstandere av liberal teologi i Norge. I sin «Sædelære» skrev han at ektefolk skulle bestrebe seg på å gjøre samleiet minst mulig behagelig, for å unngå synd. Han anmeldte Arnulf Øverland for blasfemi for et foredrag med tittelen «Kristendommen, den tiende landeplage» der Øverland tok utgangspunkt i at siden det påstås at vi er skapt i Guds bilde måtte man kunne ta Bibelen på ordet og fremstille Gud som en av oss. Øverland ble frikjent i rettssaken som fulgte.

Biskop Kristian Schjelderup var i 1953 59 år og kjent som en radikal teolog engasjert i religionspsykologi, psykoanalyse, fredssak og humanisme. Han ble militærnekter etter opplevelser fra en reise til Tyskland i 1915. Han ble arrestert og satt på Grini de siste årene av krigen. I 1947 ble han viet til biskop i Hamar. I 1961 ordinerte han den første kvinnelige prest i Norge, Ingrid Bjerkås.  

Talen til Hallesby ble holdt 22. januar 1953 under et ettermiddags-møte i indremisjonens senter i Oslo og ble radio-kringkastet. Hallesbys utgangspunkt var Lukas 9, 57-62: «Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike». Bruddstykker fra talen var: «Min kjære uomvendte tilhører. Du har opplevd meget mer med Gud enn du har fortalt til noe menneske. Du har opplevd merkelige stunder kanskje midt i ditt daglige mas og jag, hellige stunder. Du hadde ikke ønsket dem, men du kunne ikke hindre dem. Det var Gud som rørte ved din tankeløse og lettsindige sjel. Og da var det som skjell falt fra dine øyne. Du så hele ditt liv i en helt ny belysning. Det var nederlag og svikt hele veien». Og så kom det som virkelig skapte debatt: «Jeg taler sikkert til mange i kveld som vet de er uomvendt. Du vet at om du stupte død ned på gulvet i dette øyeblikk, så stupte du like i helvete». Han fremholdt at også Satan preker omvendelse, men da med fristelse: «Det står skrevet at du må omvende deg, ellers kommer du i helvete. Men -sier han- det haster jo ikke slik som predikantene alltid forteller».

Departementet avlyste debatten etter 19. dager. Biskop Schjelderup ble bedt av Aftenposten om å kommentere talen til Hallesbys og trykket hans uttalelse i avisen den 31.1.1953. Her skriver Schjelderup blant annet at: «Å true med helvete for å skremme mennesker inn i kristendommen anser jeg ikke bare uriktig, men direkte skadelig. Og sikkert vil det være langt mer i pakt med Jesu egen ånd å forsøke å vinne menneskene med kjærlighet og forståelse». Med det var helvetes-debatten i gang. Hallesby reagerte sterkt på Schjelderups kommentar sammen med andre fra den konservative kristenheten som la vekt på Jesu «klare lære» om helvetes-straffen. Schjelderup henvendte seg etter «disse bøttene» til departementet for å få avklart om han hadde satt seg ut over den norske kirkes bekjennelse med sin kommentar. Den 19. februar 1953 konkluderte departementet etter høringer og utredninger med at han hverken hadde satt seg utenfor bekjennelsen eller bekjennelsesplikten. Så vet vi det. Knut Lundby hevder i sin artikkel i Samtidens Temanummer "Er løpet kjørt for kristendommen", nr. 5-2022, at "Helvete eksisterer knapt lenger i forkynnelsen" og at så sent som «..på 1970-tallet hadde statskirken stor innflytelse på medienes fremstilling av kristendommen. I 2020-årene er det mediene som svinger taktstokken». Slik Aftenposten allerede gjorde i 1953 da avisen hadde regien i helvetes-debatten, kan vi vel tilføye her. Mer om "helvetes-straffen" finner du her.