Etter møtet med Trump 15. august har Putin nå
lagt til en ny fortelling i sin omtale av krigen i Ukraina. Han
refererer til en samtale med Joe Biden, da denne var president i USA, og som
etter hva Putin sier skal være dokumentert, men der han i sin fremstilling bare
presenterte konklusjonen han nå trekker etter sin nylige samtale med Trump.
Samtalen med Trump mener han var tidsriktig og fordelaktig. Samtidig gir han
Biden skylden for at invasjonen av Ukraina ble iverksatt og hevdet at dersom
Trump hadde blitt valgt som president i 2020 ville det ikke blitt noen krig i
Ukraina. Han hevder at han selv og Trump 15. august i år engasjerte seg i
ærlige diskusjoner om konflikten i Ukraina og antydet at Russland og USA nå var
nærmere nødvendige avgjørelser om å finne en løsning. Putin hevdet videre at
krigen og krisen bare kan ende dersom rot-årsakene adresseres og viste her til
forhold som stresser Russlands sikkerhetsproblemer og som hadde fremmet
konflikten som en tragedie mellom «broderlige nasjoner». Han fremførte for
anledningen sine synspunkter på engelsk med klar adresse til et vestlig
publikum.
Lavrov i 2022: Vestens støtte til det russofobiske neo-nazsistiske regimet framprovoserte Russlands spesialoperasjon i Ukraina. I 2022 var det Russlands utenriksminister som frontet med forklaringen på Russlands vegne om hvorfor Russland måtte invadere Ukraina. Han hadde vært Russlands utenriksminister siden 2004. Han ble utnevnt av Putin og var før denne utnevnelsen i ti år Russlands FN-ambassadør. Han er fortsatt Russlands utenriksminister. Lavrov hevdet i 2022 at Russland ikke hadde angrepet Ukraina og at Russland ikke hadde noe annet valg enn å gå inn i Ukraina. Vestens støtte til det russofobiske neo-nazsistiske regimet i Ukraina framprovoserte spesialoperasjonen. Lavrov hevdet under et intervju at Vesten ved å støtte opp om det russofobiske neo-nazistiske regimet i Ukraina, ved å forsyne disse med våpen og å gjøre Ukrainas landområder til et springbrett for å omringe Russland, ikke ga Russland andre valg enn å iverksette en militær spesialoperasjon. Formålet med denne var velkjent ifølge Lavrov. Den var nødvendig for å beskytte befolkningen i Donbas, og for å eliminere trusler mot Russlands sikkerhet og for å demilitarisere og denazsifisere Ukraina. Han understreket i intervjuet i 2022 at Det kollektive Vesten, ledet av USA, åpent da forsøkte å nedkjempe Russland på slagmarken og at USA og dets allierte med dette var villig til å ofre Ukraina for å nå sine geopolitiske mål. Mer om dette for spesielt interesserte her.
Ulike syn på «Odessa massakren» i 2014 hører også med i fortellingen om hva som ledet frem til Russlands spesial-operasjon i Ukraina i 2022. RT, i 2014 Russia Today, den russiske nyhetskanalen, presenterte 2. mai i 2014 et oppslag med tittelen «Burned alive: «How the 2014 Odessa massacre became a turning point for Ukraine»». Historien var i en versjon at et sammenstøt mellom aktivister fra ulike leire i tilknytning til valget i Ukraina i 2014 førte til massemord i Odessa og at de som sto bak udåden aldri ble straffet. «Anti-kupp aktivister», som var tilhengere av tidligere president Yanukovich, som da allerede hadde flyktet til Russland, søkte tilflukt og barrikaderte seg i en fem-etasjers bygning tilhørende Odessas Handelsforeningen. Angriperne satte fyr på barrikadene og på telt i gatene. Ifølge ulike kilder omkom 48 mennesker, derav 42 i Handelsforeningens hus. På da norske Steigan.no ble historien fortalt slik: «2. mai 2014 satte nazistiske pøbler fyr på Fagforeningenes hus i Odessa. Inne i bygningen var kanskje et par hundre anti-Maidan-aktivister. Nazistene ville brenne dem levende og sang hånlig om å «grille coloradobiller» (nedsettende navn på russisktalende). Mange av dem som prøvde å komme seg unna flammene ble skutt eller slått i hjel. I alt ble nesten femti mennesker drept av nazipøblene den dagen. Det var den verste nazimassakren etter andre verdenskrig». Norske VG omtalte saken slik under tittelen «Den påståtte «massakren»: «Vladimir Putin og andre i Kreml bruker tragedien i Odessa 2. mai 2014 som et bevis på at Ukraina er fullt av nynazister som må stoppes. I virkeligheten var det slutten på et regelrett slag i sentrum av byen, knyttet til et forsøk på å opprette en separatist-republikk». Samme hendelse, ulike fortolkninger, beskrivelser og ulike konklusjoner. De aller fleste vil trolig være enige om at det som skjedde denne dagen i Odessa lå langt utenfor grensen av det akseptable. Her illustreres imidlertid den svenske antropologen Elzbieta Drazkiewics påvisning av at samme hendelse kan utnyttes til å trekke vidt forskjellige konklusjoner og konsekvenser. Var aktørene Maidan-aktivister og anti-Maidan-aktivister eller var de Nasjonalister eller Nazister? Var hendelsen en massakre eller et sammenstøt med svært dramatiske, uheldige og beklagelige konsekvenser? Ordene som velges er avgjørende for fortolkningen og forståelsen og hva historien kan brukes til.
Populære og upopulære politiker i ukrainsk
politikersirkus. Da Volodymyr Zelenski vant
presidentvalget i Ukraina i 2019 med sitt slagord «Jeg er en av dere» markerte
han seg som en «ikke-politiker» i et land der politikere i sin alminnelighet
ikke var og er særlig populære. Han lykkes med å utmanøvrere de to
hovedaktørene i opposisjonen som eksisterte i ukrainsk politikk, sittende
president Petro Poroshenkos «Europeiske Solidaritet» og den pro-russiske og
anti-vesten bevegelsen OPSZ («Opposisjons Plattform for Livet») ledet av Victor
Medvedchuk. Den ukrainske filosofen og journalisten Vlodymar Yermolenko, som
denne analysen er hentet fra, trekker også frem Yulia Tymoshenko som en
politisk aktør i Ukraina. Hun var sentral aktør under den Oransje Revolusjonen
i 2004-2005. Da ble den sittende statsministeren Viktor Janukovitsj beskylt for
valgfusk og etter hvert tvunget til å gå av for å bli erstattet av Viktor
Jusjtsjenko, med fortid som Statsminister. Han ble bevislig forgiftet under
valgkampen, men ble endelig valgt i en tredje valgomgang initiert av
Høyesterett. Janukovitsj som "rømte" fra Kiev om natten 21. februar i
2014, ledsaget av russiske sikkerhetsstyrker, og landet først i Karkov på
"offisielt besøk", men 25. februar rapporterte russiske medier at han
befant seg på et hotell i Moskva og senere at han var innkvartert på landstedet
til den russiske presidenten. Janukovitsj ble senere etterlyst
av ukrainske myndigheter og Interpol for massedrap og underslag. Jusjtsjenko
stilte som kandidat også i valget i 2010, men fikk liten oppslutning. Yermolenko
har hevdet at Ukrainas politikk, ikke drives av ideer eller ideologier, men
snarere av personligheter og penger.
Flytte soldater, droner og bomber, eller dialog? Kanskje er det slik at for å forstå Putin og Russlands posisjoner i forhold til Ukraina må vi ha med oss både historien tilbake i tid, i nær fortid og samtid. Denne posten er ment som et bidrag.