Styringsrenten skal ned, men først etter neste sommer.

Styringsrenten skal ned, men først etter neste sommer. Burde boligprisene vært ti prosent lavere enn de er i dag? Skrur Nordiske storbanker sine kunder? Nytt kraftig smell for kronen – Hvorfor? Hva og hvem styrer egentlig styringsrenten? Burde andre slippe til? 

Styringsrenten skal ned, men først etter neste sommer.. Aftenposten presenterer som en nyhet 22. november i år at «Markedet er stadig mer optimistisk til rentekutt fra sentralbanken og regner med 50% sannsynlighet for en rente på 4% til sommeren neste år. «Men» sier seniorøkonom Oddmund Berg i DNB Markets «Markedet ligger riktignok klart i favør av heving i desember….». Og 50% sannsynlighet betyr vel strengt tatt at det er 50% sannsynlig at renten er mer enn 4% til sommeren neste år eller like gjerne at det ikke blir noe rentekutt. Det er nok derfor DNB Markets tilføyer, i samme oppslag at man i DNB «tror den norske styringsrenten vil holdes på 4,5 prosent til desember 2024. I Handelsbanken tror man imidlertid at «Markedet er på vippen om rentekutt allerede i juni neste år». Ikke mye å bli klok på her.

Boligprisene skulle ha vært ti prosent lavere enn de er. I Dagens Næringsliv dagen før, 21. november, presenterer seniorøkonom Sara Midtgård Handelsbanken denne påstanden i et innlegg. Hun viser til at det norske boligmarkedet finn vind i seilene ved at Norges Bank kuttet renten. Økonomer, forskere og institusjoner har i årene etter «satt likhetstegn mellom boligprisutviklingen og renten». I Handelsbanken tror man nå at man ikke kan fortsette å tenke slik. En rentenedsettelse på et prosentpoeng driver ikke «isolert sett boligprisene opp med ti prosent og 16% i Oslo». Om alt er som det var skulle boligprisene, med den økningen vi har hatt i styringsrenten, være 10% lavere enn de er i dag. Styringsrenten virker nå annerledes enn den har gjort, er konklusjonen i Handelsbanken og Midtgaard har flere forslag til forklaringer på dette.

Kjempehopp i bankenes renteinntekter og nordiske storbanker skrur kundene. Det mener finansdirektør i Dagens Næringsliv, Terje Erikstad, i sin avis 9. november. Han viser til resultatrapportene per tredje kvartal i 2023 i syv nordiske banker. «Driftsresultatet for disse storbankene steg med hele 58% i snitt sammenlignet med de tre første kvartalene i 2022. Det er økte netto-renteinntekter som forklarer den høye profitten. Netto-renteinntekter er differansen mellom hva bankene mottar i renteinntekter fra blant annet boligeiere med lån og det de betaler ut i renter til blant annet boligeiere med sparekonto. Økt styringsrente er altså god butikk for bankene og for bankenes ansatte som er omfattet av bonusordninger. For boliglån-kunder er det dårlig nytt.

Ny kraftig smell for kronen. Igjen er det Dagens Næringsliv 9. november som opplyser oss. Budskapet er at den norske kronen har svekket seg mot flere valutaer de seneste ukene. En euro kostet på et tidspunkt denne dagen 12 kroner på det meste. En måned tidligere var prisen 11,39 kroner. Dollaren kostet 11,21 kroner opp 40 øre i løpet av siste måned. Hundre svenske kroner kostet 102 norske kroner. Oljeprisen var og er på veg ned og dette forklarer noe av utviklingen for kronekursen. Det hører til saken at Norges Bank selger over en milliard kroner per dag.

Hva og hvem styrer egentlig styringsrenten? Styringsrenten og Norges Banks styring er altså sentral kraft både når det gjelder boliglån, boligpriser, bankenes inntekter, bonuser og utbytter og kronekursen, men hvor presist er dette styringsverktøyet? Virker styringen? Hvem styrer og bør kanskje andre også bør slippe til? Dette har vært tema i flere poster på denne bloggen.