Kjernekraften – Er den nødvendig for å gjennomføre Det grønne skiftet?

Havvind duger ikke sier man i Nederland og så ja til kjernekraft.  Norge har også kjerne-kraftentusiaster men også mange som er skeptiske etter Chernobyl og som mener vi ikke har det som kreves. Men er det grønne skiftet mulig uten kjernekraft?

Nederland: Havvind duger ikke. Ja til kjernekraft.  Nederland velger nå sin vei ut av kraftkrisen. Planene om å legge ned landets eneste atomkraftverk er kansellert. Man har besluttet å bygge to nye slike anlegg etter å ha konstatert at vindkraft til havs, som var det nye satsningsområdet, ikke gir den sikkerhet for strømforsyning som man hadde forventet. Frankrike som får 70% av sin elektrisitet fra atomkraftverk satser på teknologien. Frankrike ser for seg atomkraft-teknologi som eksportartikkel etter at både atomkraft og naturgass har fått merkelappen «bærekraftig» av EU-kommisjonen. Hovedårsaken til dette er at man mener disse to omstridte energiformene er nødvendige for at EU skal oppnå sine klimamål. Sist Nyttårsaaften kunne innebyggerne i den den tyske byen Grohnde klappe i hendene. Femti års kamp mot det lokale kjernekraftverket var vunnet. De 80.000 menneskene som bor innen for en radius av en mil kunne puste lettet ut. Kjernekraftverket skal avvikles. Tyskland og Belgia har som politikk å avvikle sine atomkraftverk.  

Norge har også atomkraftentusiaster med sterke argumenter. Fysikeren Sunniva Rose med doktorgrad i kjerne- og energifysikk og geofysikeren og professoren Jonny Hesthammer mente i et innlegg i Aftenposten i desember i fjor at det haster med å gjøre et valg: «Ustabil vindkraft eller stabil kjernekraft?». De viser til en rapport fra DNV som slår fast at Norge er langt unna å nå klimamålene. Vi må produsere mer strøm. Vindkraften leverer ustabil strøm, ref. Nederlands beslutning omtalt ovenfor. Den er dessuten «svært arealkrevende og landbaserte vindparker plasseres derfor ofte i urørt natur. Bunnfast og flytende havvind har utfordringer knyttet til lønnsomhet», hevdet Rose og Hesthammer. Den seneste tids debatt om hybridkabler og el-eksport som forutsetning for å lønnsom havvind-utbygging gir dem rett i dette. De viser dessuten til EUs vitenskapspanel som har lagt frem en rapport der de konkluderes med at kjernekraft ikke har større negativ påvirkning på helse og miljø enn noen av de fornybare energikildene man ellers regner med. Rose og Hesthammer har også tidligere hevdet det samme. Da viste de blant annet til en artikkel i Nature fra 2013 der påstanden var at eksisterende kjernekraftverk hadde spart nærmere 2 millioner menneskeliv ved å hindre helsefarlige luftutslipp av 64 gigatonn med CO₂. Ytterligere millioner menneskeliv vil være spart frem til 2050 ved at mellom 80 og 240 gigatonn CO₂, fra kraftproduksjon ikke blir sluppet ut. Bak studien som i sin tid brakte fram disse tallene sto blant flere den kjente klimaforskeren James Hansen. 

Chernobyl-ulykken er ikke alene om å skape usikkerhet. En rekke atomubåter har vært involvert i ulykker. Grunnlaget for usikkerhet og frykt for katastrofale konsekvenser av denne teknologien finnes i mange kilder. Motstandere av kjernekraft vil også hevde at sikker langtidslagring av kjernekraftavfall i 1000 år representerer betydelig risiko. Dessuten kan vi ikke se bort fra katastrofepregede ulykker knyttet til reaktorer utløst av terroranslag i den verden vi nå lever i, selv om slike anslag foreløpig bare finnes i katastrofefilmer. Teknologien er avansert og skaper teknologiavhengighet. Dagens regimer med stadig nye begrensninger i utveksling og handel med teknologi innebærer en ekstra risiko. For mange er videreprosessering for våpenproduksjon også en opplevd trussel, særlig når avtaler som begrenser slik utvikling skrotes så enkelt som vi nylig har fått dette demonstrert i Iran. I Tyskland besluttet en nyinnsatt koalisjonsregjering i 1998 å fase ut all kjernekraftproduksjon. Denne politikken ble kansellert i 2009, men deretter reintrodusert i 2011 da åtte reaktorer ble tatt ned umiddelbart. Bred utbredt usikkerhet i befolkningen er opplagt å regne med når politikere skal bestemme fremtidige kilder til kraftforsyning.  I Tyskland er kjernekraftverk fortsatt i drift i dag, men beslutningen om å stenge disse ned står ved lag.

Kjernekraft og kjernekraftteknologi i dag. Kan vi klare oss uten? Kjernekraft står i dag for rundt 10% av verdens energiproduksjon fordelt på 440 kraftverk og vel 50 nye er under etablering med en byggetid på 5-6 år. Kjernekraft er den nest største kilde til lav-karbon kraftproduksjon med 28% av slik kraftproduksjon. Dessuten har rundt regnet 50 land 225 forskningsreaktorer i drift for forskningsformål og for produksjon av isotoper for industrielle og medisinske formål. USA, Kina, Frankrike og Russland er de største produsentene. Ut over dette er 180 reaktorer i drift på skip og i undervannsbåter. Kjernekraft og reaktorteknologi er under utvikling. Økt sikkerhet og standardisering for å redusere kostnadene er hovedinnretninger i utviklingsarbeidet. Mindre reaktorer for nye formål er også en trend i utviklingen.

Er det grønne skiftet er mulig uten kjernekraft? Tilhengere av kjernekraft vil si at siden elektrisitetsbehovet øker er nøkkelspørsmålet vi må stille oss hvordan elektrisitet skal produseres nå og i årene som kommer. Kjernekraft er for tiden den andre største kilden til lav-karbon kraftforsyning, den er raskt skalerbar, og er fordelaktig på mange måter både for planeten og menneskeheten. Tilhengerne vil også kunne hevde at sol- og vindkraft er svært arealkrevende og ustabile el-kraftkilder, at regnestykkene for å redusere CO2-utslippene innen 2050 ikke vil gå opp om ikke kjernekraft leverer større deler av el-produksjonen. Arealinngrep er en utfordring i forhold til det å realisere grønt skifte uavhengig av valg av energikilder. Hva så med Norge og det grønne skiftet? Må vi også satse på kjernekraft. Ole Christen Reistad, Norges siste reaktorsjef, er ikke like entusiastisk som Rose og Hestammer når det gjelder Norge og atomkraft. Det vil ta minst 15 år før man kan ta i bruk kjernekraft i Norge, mener han. Vi er helt blanke rundt hva som skal til for å etablere kjernekraft i Norge. Hva tenker du som leser om dette? Hva med å kjøpe kompetanse fra Frankrike?