Elektriske biler og grønt skifte 2035 er ingen rett frem landevei

Vi vil fortsatt ha mange bensin- og dieselbiler i 2035 selv om det ikke blir solgt slike i Norge etter 2025 fordi vi skal realisere det grønne skiftet. Elektriske biler krever batterier. Batteriproduksjonen er ikke grønn i dag og vi møter også etiske utfordringer i gruvene der batterimineralene utvinnes. 

Fortsatt mange bensin- og dieselbiler i 2035. EU vil ha slutt på salget av bensin- og dieselbiler i 2035. Dette er del av EUs plan for å kutte CO₂-utslippene med 55% innen år 2030. Stortinget her hos oss har vedtatt slutt på omsetningen av nye slike biler allerede i 2025. FrP har varslet omkamp på vedtaket. Klima- og miljøministeren sier at regjeringen ikke har tenkt å forby bensin- og dieselbiler fra 2025, men at man har som mål at alle biler solgt fra 2025 skal være null-utslippsbiler. Det er fortsatt debatt om hva dette vedtaket innebærer og hvordan det vil bli gjennomført. Det selges og kjøpes jo fortsatt nye bensin- og dieselbiler. Gjennomsnittsalderen på den norske bilparken er over 10 år. Det innebærer at mange biler som triller rundt på norske veier er 20 år eller mer. I 2020 ble det solgt nesten 520.000 bruktbiler i Norge. Mest solgte merker var Volkswagen, Toyota, BMW og Volvo. I 2020 ble det til sammenligning solgt vel 140.000 nye biler, 54,3 % av disse var elbiler. Mange bilprodusenter har varslet planer om at 2025 er siste år de vil produsere bensin- og dieseldrevne biler. Vi er altså på veg mot stadig flere elbiler på veiene, men bensin og dieselbiler vil fortsatt trille rundt på norske veier i 2025 og også i 2035. Men det kan bli dyrt å trille rundt i slike biler.

Flere elektriske biler krever flere batterier. Nytt industrieventyr på gang? Når alle biler som produseres og selges skal ha batterier fra 2025 og senere 2035 må det produseres langt flere batterier til disse enn det antall som produseres i dag. Også andre deler av den grønne omstillingen vil kreve batterier. Sol- og vindenergi leverer ikke strøm til nettet 24 timer i døgnet. Og det vil være behov for betydelig batterikapasitet for å kompensere for dette. Også bolighus og bygninger med solceller på takene vil kreve batterier. Det er derfor det nå snakkes om at batteriproduksjon kan bli et nytt norsk energieventyr. At havna i Arendal må utvides for å dekke behovet til den nye fabrikken til Morrows Batteries som samtidig vil gi arbeid til 2500. Også i Narvik og Mo i Rana planlegges det storstilt batteriproduksjon. Moskog Næringspark utenfor Førde har ambisjoner om batteriproduksjon. Alle steder er tilgangen på ren og «billig» norsk vannkraft en drivkraft. Strømforbruket til den type fabrikker som er under planlegging vil være tilsvarende og kanskje større enn forbruket i en by som Drammen. Strømprisene til husholdninger vil klart gå opp om alle prosjektene realiseres. Også i Sverige satser man på batteri-produksjon og da med større statlige bidrag enn man hittil har fått på bordet i Norge. Her blir det konkurranse.

Grønt skifte og ikke-grønn batteriproduksjon? Dagens batterier er lithium-ion-ladbare-batterier som også brukes i laptops og mobiltelefoner. Markedet for slike batterier er forventet å vokse fra USD 30 milliarder til USD 100 milliarder i 2025. Etterspørselen etter lithium og kobolt som er hovedingredienser i slike batterier vil øke tilsvarende. Utvinning av disse mineralene krever store mengder energi. Og også vann i store mengder, avhengig av hvilken teknologi som benyttes for å fremstille lithium av den kvalitet som kreves.  En tre-del av verdens lithium finnes i Argentina i saltsletter med begrensede vannkilder. I Australia og Kina foredles lithium til batterikvalitet ved oppvarming til svært høye temperaturer. Dette krever tilførsel av store mengder energi. Kobolt som altså er en annen viktig ingrediens i disse batteriene hentes i dag ut fra gruver først og fremst i Den demokratiske republikken Kongo der de største forekomstene finnes i det som kalle Kobberbeltet. Kobbermalmen inneholder koboltholdige materialer. Malmen vaskes i lokale vannforekomster for å sortere ut koboltrike malmklumper som i hovedsak ender i Kina for videreforedling til batterikvalitet. 

Batterienes livshistorie videre er så langt heller ikke grønn. I dag dumpes store mengder batterier av alle slag i fyllinger verden rundt fordi gjenvinning er krevende. Lithium-ion-batterier i biler representerer en særlig utfordring siden disse er bygget inn i de enhetene de leverer strøm til på en måte som gjør det ekstra vanskelig å resirkulere dem. De landene som er fremst på å resirkulere materialer fra slike batterier er Kina og Sør-Korea. Men å frakte all verdens bilbatterier til disse landene vil gi betydelige CO₂-utslipp fra transport til og fra de andre landene der batterier og biler blir produsert. Her ligger det store fremtidige og spennende utfordringer for designere og eksperter på sirkulærøkonomi, ikke bare i bilbransjen.

Batteriproduksjon og etiske utfordringer. Den demokratiske republikken Kongo er ikke et land med arbeidsmiljølovgivning og fagforeninger slik vi kjenner det fra vårt land. Gruveindustrien der er ikke noe unntak. Amnesty hevder at barn i syvårsalder jobber i gruver som graves ut for hånd. Små mennesker har fysiske fortrinn for slikt arbeid og ble derfor også en sentral del av arbeidsstyrken i f.eks. engelske gruver på første halvdel av 1800-tallet. Allerede i 1919 erklærte imidlertid ILO forbud mot at barn under 14 år skulle utføre arbeid i industrien. Men i Kongo er vi ikke der enda. Noen har foreslått at vi kanskje bør gjenåpne gruvene ved Blaafarveværket som ble nedlagt i 1898 og som har vært gruvemuseum siden 1968. I gruvene her utvant man i sin tid kobolt. Norsk lovgivning vil sikre arbeidsvilkårene for de som arbeider i gruvene.  Enda nærmere og mer realistisk er det kanskje at Nussir ASA starter opp sin gruvedrift vedRepparfjorden i Finnmark der det er avdekket rike kobber-forekomster, som også er viktig for elektronikkindustrien. Men er det også motstandere av gruvedrift som mener vi heller trenger levende fjorder og urørt natur. 

Denne posten er inspirert av en artikkel i Nature fra 1. juli i år. Andre poster på denne bloggen som tar opp beslektede temaer er "grøntskifteparadokset som skapes når el-biler erstattes av SUVer" og "
Det grønne skiftet er ikke bare grønt".