Nytt pensum i nyere russisk historie, .

Nytt pensum i russisk historie. Russland er i følge denne en spesiell stats-sivilisasjon. Har Trump tatt lærdom av Putins sikkerhets-retorikk når han truer Danmark og hva kan han få til av fred i Gaza og i Ukraina?

Nytt pensum i russisk historie: Russland ble tvunget til å sende militære styrker til Ukraina. I VG 3. februar kunne vi lese om lanseringen av de siste tre bindene av en russisk lærebok-verk der siste bind omfatter tiden vi nå lever i. Målgruppen av elever er i alderen 15-16 år. I læreboken for dette alderstrinnet hevdes det at «Russland ble tvunget til å sende militære styrker til Ukraina på grunn av vestlig støttet fascistisk statskupp i Kyiv, opprettelsen av et anti-russisk brohode i Ukraina og massedrap på personer som var uenige i politikken til myndighetene i Kyiv». Til historiefortellingen hører også at Russland ble tvunget invasjonen også fordi den pro-russiske presidenten ble avsatt i 2014 og NATO planla en utvidelse østover. Et eget kapittel i boken har fått tittelen: «Profesjonalitet, ukuelighet og mot: «Russiske tropper i den spesielle militær-operasjonen». Putin har brukt og bruker konsekvent «spesiell militæroperasjon» som betegnelse på invasjons-krigen i Ukraina. Seieren over nazistene mot slutten av andre verdenskrig har en sentral og sterk historisk posisjon i Russland og det er denne Putin nå knytter seg til med krigen i Ukraina.

Russland er en spesiell stats-sivilisasjon. I en post i mai 2023 ble Russlands reviderte utenrikspolitikk presentert. Her omtales Russland som «en spesiell stats-sivilisasjon», «en enorm eurasisk og euro-stillehavsmakt» og kjernen i «den russiske verden». «Det nære utlandet», i denne russiske utenrikspolitikken, omfatter medlemmene av «Samveldet av uavhengige stater». Disse er Armenia, Aserbajdsjan, Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan, Russland, Tadsjikistan og Usbekistan. Arktis er nevnt som del av interessesfæren. Deretter omtales det som kalles «den europeiske regionen» som Norge tilhører. Statene her fører, ifølge offisiell russisk utenrikspolitikk, en aggressiv politikk som undergraver «tradisjonelle russiske åndelige og moralske verdier». EU blir omtalt som en trussel mot Russlands «trygghet, territoriale integritet, suverenitet, tradisjonelle åndelige og moralske verdier og sosioøkonomisk utvikling». Ukraina er omtalt som anti-russisk i sin reaksjon på tiltak Russland har vært tvunget til å iverksette «for å forsvare sine vitale interesser». Nå er dette blitt lærebok-stoff for aldersgruppen 15 -16 år av russiske skoleelever.

Har Trump tatt lærdom av Putins sikkerhets-retorikk? Donald Trump har ved flere anledninger den seneste tid uttrykt ønske om at Grønland skal bli en del av USA og har ikke utelukket muligheten for å bruke millitærmakt for å få kontroll over området. Den 2. februar i år gikk visepresident James David Vance hardt ut mot Danmark i et intervju med Fox News om «Grønlands-spørsmålet»: «Det er sjøveier som kineserne og russerne bruker. Og helt ærlig: Danmark som kontrollerer Grønland, gjør ikke jobben sin, og de er ingen god alliert». USA-ekspert og Civita-rådgiver Eirik Løkke i Dagsavisen 5. februar setter spørsmål ved hvorfor den amerikanske visepresidenten uttaler seg på denne måten og viser til at Putin ga en tilsvarende begrunnelse for hvorfor det var nødvendig for Russland å invadere Ukraina. Det var nødvendig av «sikkerhetsmessige årsaker». Norske forskere med innsikt i det som skjer rundt Grønland har avvist påstandene om omfattende kinesisk aktivitet rundt Grønland.

Våpenhvile på Gaza. Trumps plan videre. Våpenhvileavtalen om Gaza trådte i kraft 19. januar og er inndelt i tre faser. I første fase på seks uker skal Hamas frigi 33 israelske gisler i bytte mot 1900 palestinere i israelsk fangenskap. Israel skal trekke sine soldater tilbake og fordrevne palestinere skal kunne vende hjem. Nødhjelp skal komme til. Seksten dager ut i første fase skal forhandlinger om neste fase starte. Vi må tro at det er derfor Netanyahu har hatt møter med Trump i USA og at Trumps ide om at «USA skal overta styringen av Gaza og utvikle området til Midtøstens riviera for verdens folk» er en oppfølging av dette. I Trumps plan inngår som kjent at Palestinerne, rundt regnet 2 millioner mennesker, skal flytte til Egypt og Saudi-Arabia og/eller Jordan. USA og Trump har som kjent allerede støttet opp om Jødenes bibelske rettigheter til å ta over Vestbredden. Og der, i Jenin som er en  by og en flyktningleir i palestinernes største landbruksområde driver Israel fortsatt krig  med droner.  Så langt om Trump som fredsskaper i denne omgang. Han følger åpenbart sin helt egen oppskrift: «When I think I’m right, nothing bothers me». Hva kan han få ut av forhandlinger med Putin der det allerede skal være etablert kontakt? Det går rykter om at Putin vil kreve nyvalg i Ukraina.

"Populistbølgen" er skapt av journalister og mediene. Oppslutningen er styrt av politisk elite, ikke av velgerne.

Populisme-bevegelsen er et fantasifoster skapt av pressedekningen av populismen som fenomen: Trusler mot demokratiet utvikles fra toppen hevder Larry M. Bartel.

Larry M. Bartels er Professor emeritus i Statsvitenskap og jus ved Vanderbilt University i Nashville i Tennessee i USA. Han er forfatter av boken Democracy Erodes From the Top: Leaders, Citizens, and the Challenge of Populism in Europe som han presenterte i november/desember utgaven av Foreign Affairs 2024. Her følger et kort sammendrag av en laaang og tidsaktuell artikkel.

Populistbølgen er skapt av journalister og mediene. Bartels påstand er fritt oversatt og kort fortalt at opplevelsen av en såkalt «populist-bølge» i Europa og USA skapes av journalister i mediene. Det hele startet med en folkeavstemning i 2016 i Storbritannia, som igjen førte til at Storbritannia gikk ut av EU fire år senere. Trumps valgseier, også i 2016, ble tolket inn i en felles forestilling av et grunnleggende politisk stemnings-skifte forårsaket av at globalisering og teknologisk-utvikling og -endring smadret levevilkår og livsstandard til arbeiderklassen i de berørte nasjonen. Dette skapte igjen en bølge av utilfredshet og sinne, som igjen førte til en populistisk avvisning av status quo og det regjerende etablissementer. I ettertid har disse observatørene, i hovedsak journalister i nyhetsmediene som arbeidet under dette skiftet, vært raske til å finne ytterligere bevis for en likeartet populistisk utvikling i stadig flere land som blant flere Brazil, Ungarn, India, Italia og Sverige. Denne medieskapte formidlingen av «virkeligheten» har igjen ført til etablering av populistisk orienterte partier og velger- oppslutning om disse i stadig flere land. Bartel viser som eksempel til New York Times dekning av valget i Spania i 2023. To uker før valget la avisen ut et første side oppslag om fremveksten av partiet Vox, et ytre høyre parti, som eksempel på en type partier som ble stadig mer populære.  På valgdagen fulgte avisen opp med oppslag om at Vox var i posisjon til økt oppslutning. Etter valget, når det viste seg at Vox ikke fikk stor oppslutning var omtalen av valget og partiet flyttet til side 8 i avisen.

Populismeoppslutning er styrt av politisk elite, ikke av velgerne. Bartel mener i sin bok å ha påvist at offentlig almen mening og oppslutning om populisme i Vesten har vært stabil over flere ti-år. Han mener at det genuine skiftet, vi i dag opplever, i retning av ytre-høyre-populisme har lite å gjøre med et generelt skifte av politiske meninger i en samlet opinion, men heller skyldes en endring av holdninger i den politiske eliten. Vi står overfor en utvikling av populistiske holdninger som er styrt fra toppen av det politiske hierarkiet, og ikke styrt fra grasrota og forårsaket av stemnings-skifte der. Populistiske partier lykkes eller ikke i hovedsak etter kvaliteten på lederskapet i det aktuelle partiet. Det sveitsiske populist-partiet har som eksempel oppnådd mellom 25 og 30 % oppslutning i de de siste seks valgene. Dette er rekord for slike partier i Vest-Europa og til tross for man i Sveits har høy grad av tillit til sine politikere er tilfredsheten med økonomi og formen på demokratiet. Populist-partiene i Danmark, Norge og Sverige er blant de mest vellykkede i Europa til tross for at disse landene fører den mest liberale innvandrings-politikken. Motsatt var tok det lang tid før populist-partier fikk fotfeste i Belgia, Irland, Portugal og Spania selv om man der hadde utbredt god følelse for populisme i befolkningen. I de fleste demokratier er de vinnende partier generelt koalisjoner av partier med ulikt interessefokus. 

USAs republikanere er blitt mer populistiske under Trump. I USA har det republikanske partiet dreid seg i populistisk retning de seneste årene, men dette er trolig mer et produkt av enn en årsak til Trumps suksess. Bartel viser også til skiftet i meninger blant republikanerne i USA når det gjelder mening om Vladimir Putin. En meningsmåling i 2014 avdekket at så vidt 10% av republikanerne hadde positiv oppfatning av Putin. I desember 2016 var andel med positiv oppfatning økt til 37% åpenbart forårsaket av Trumps positive omtale av Putin.

Trump som høyre-populist var tema i post på denne bloggen 28. oktober 2024 der han i utgangspunktet også ble vurdert opp mot klassiske fascister og der også spørsmålet om Trump er utpekt av Gud var berørt.

Ikke fakta, ikke løgn, men Bullshit, og falske narrativer samt lek med menneskers fantasier

Om valgkamp, ikke fakta, ikke løgn, men Bullshit, og falske narrativer om Kina og Grønland samt lek med menneskers fantasier ...

Valgkamp og faktasjekker. President-valgkampen i mediene i USA ble etter hvert preget av fakta-sjekker, rettet mot å avdekke sannhetsgehalten i påstander fra hver av kandidatene. Var påstandene som ble fremsatt sanne eller usanne? Et høydepunkt for min egen del var Trumps påstand den 10. september 2024 om haitiske migranter i Springfield i Ohio. Trump hevdet at disse migrantene drepte innbyggernes kjæledyr, katter og hunder, og spiste dem. Den sør-afrikanske musikeren og produsenten Kiffness plukket opp denne påstanden og laget låten som for ettertiden kanskje vil være det sterkeste minnet fra president-valgkampen i 2024. Trump er som alle vet nå valgt til president i USA og iverksetter sin politikk ut fra det han opplever som virkelighet, blant annet når han vil overta Grønland fra Danmark, eventuelt ved bruk av makt for å sikre USA mot Kina som ifølge Trump er aktivt interessert der.

Bullshit uten respekt for sannhet og kunnskap og bullshit-jobber. Linda Lai, som er professor ved handelshøyskolen BI, og fast spaltist i Dagens Næringsliv (DN), skrev 1. februar i år et innlegg under overskriften «Bullshit-spillet». Kort fortalt forklarer hun herr forskjellen på løgn og «bullshit». Hun skriver blant annet om Trump: «Den nyinnsatte presidenten i USA blir ofte kalt en løgner. Mye av det han serverer av tilsynelatende løgn, er imidlertid såkalt bullshit». Og videre skriver hun: «Forskjellen mellom bullshit og løgn er at løgn brukes bevisst for å tildekke sannheten. Bullshit innebærer derimot at den som snakker ikke har respekt for sannheten eller kunnskapen på området det gjelder. Ofte skyldes det nettopp manglende kunnskap». Lai er først og fremst opptatt av Bullshit og bullshit-kultur som noe som skaper overfladiske vurderinger og diskusjoner i ledergrupper, og at ledere bør forsøke å utvikle en anti-bullshit-kultur. Antropologen David Graeber introduserte som illustrasjon, i en bok utgitt i 2018, begrepet bullshit-jobber som betegnelse på jobber som strengt tatt ikke var nødvendig, men som bidrar til å opprettholde sysselsettingen. Mer om dette sidespranget her.

Falskt narrativ om den kinesiske trusselen i Arktis. I samme utgave av DN skrev Jo Inge Bekkvold, Henrik Stålhane Hiim og Øystein Tunsjø, alle med tilknytning til «Institutt for forsvarstudier» et leserinnlegg med tittelen «Fakta trumfer Trump der de omtaler Trumps trusler om å overta Grønland. De mener hans utspill viser risikoen ved å overdrive Kinas innflytelse i nord. Trump har blant annet hevdet at kinesiske og russiske krigsskip «er overalt» og at Danmark har mistet kontrollen. «Også kommentatorer her i Norge viser til Kina som en som en viktig forklaring på Trumps Grønlands-trusler, og behovet for å holde Kina unna et militærstrategisk viktig område». De hevder videre at Kina ikke utgjør en sikkerhetspolitisk risiko for USA via Grønland eller fra den europeiske delen av Arktis. De mener vi har vært vitne til «et falskt narrativ om den kinesiske trusselen i Arktis bygget opp av fagmiljøer i USA og Europa med manglende kunnskap om regionen – nå kan bli brukt for å legitimere en amerikansk ekspansjonspolitikk som vil øke trusselnivået i våre nærområder». Tar vi dette på alvor blir Trumps utspill om behovet for å overta Grønland «Bullshit» slik Lai beskriver dette fenomenet. Selv har Trump tidligere gitt uttrykk for at han er egen evne til leke med menneskers fantasier. Tidligere FBI-sjef James Comey, som også hadde denne posisjonen under deler av forrige Trump periode, har beskrevet denne egenskapen hos Trump omtalt i en tidligere post på denne bloggen.

Om konsulenter, tanke-smier, færre departementer, kommuner, ansatte og politikere

Om landet som ble for rikt for privat innsats, konsulent-sløseri, feil hovedbudskap og boken som ble for populær 

«Landet som ble for rikt» er tittelen på en bok skrevet av Martin Bech Holte, utgitt på Kagge Forlag. Den har fått stor oppmerksomhet og er blitt en bestselger. Kristin Clemet, lederen for den liberale tanke-smien, Civita, gir boken oppmerksomhet i Aftenposten 27. januar i år. Hun benytter anledningen til å servere et «tilfeldig utvalg» av «gryteklare» forslag, 25 i tallet, som passer inn debatten rundt boken og som peker riktig vei for Norge. De ligger allerede «gryteklare» både i departementene og på Stortinget ifølge Clemet. Øverst på listen står «Færre fylker, større kommuner og færre offentlig ansatte, flere frikommuner, som gis fritak fra flere lover og regler». Litt lenger ute i rekken kommer: «Vi bør ha færre departementer og færre politikere i hvert departement. Antall rådgivere på Stortinget bør også reduseres». En som også er begeistret er Espen Henriksen som representerer Institutt for finansiell økonomi ved Handelshøyskolen BI. Han mener i DN 28. januar at boken burde fått en annen tittel og foreslår «Landet som burde vært enda mye rikere» som han mener ville være mer presis tittel i bokens ånd.

Statlig rikdom kan svekke privat innsats. Dette mener Gunnar S. Eskeland, professor og leder av ENE Senteret, NHH og DNF i et innlegg i Dagens Næringsliv 17. januar i år. Han støtter opp om Holtes advarsler i boken om at Norge nå med økte og nye skatter driver eier-familier og unge grundere vekk. Han viser til at Holte kopler eier-flukt og bedrifts-flukt til produktivitets-tap. «Eiere som flytter, sparer gjerne skatte-kroner, men i Holtes verden motiveres eiere av at bedriftens vekstmuligheter skal realiseres, langt mer enn av forbruk». Eskeland tror Holte har rett her. Han refererer til Holtes argument om «at oljerikdommen har svekket vår interesse for skapende eiere som på egen risiko stiller kapital og endrings-evne til disposisjon. Og at dette kan vi og bør vi gjøre noe med».

«Om Konsulentsløseri». Men la oss også se på andre kommentarer til fremstillingen i boken «Landet som ble for rikt» av Bech Holte. Samme Holte har tidligere vært leder av den norske delen av konsulentselskapet McKinsey & co, direktør i Aker, og har også en fortid som forsker i samfunnsøkonomi. Det har ikke manglet på debatt-innlegg som er kritiske til Holtes fremstilling. Morten Jerven, professor i utviklingsstudier ved NMBU skriver under vignetten «Kron og Mynt» i Klassekampen 22. januar et innlegg med tittelen «Sløseriombudet» der han mener det er toppen av ironi at en norsk konsulent vil forklare oss hvordan staten har sløst bort penger. Han viser til egen forskning og hevder at er det en ting konsulentselskaper kan noe om så er det sløsing. Jerven kaller det "super-sløsing" når offentlig sektor kaster penger til private konsulentbyråer som råd-gir offentlig sektor i hvordan de skal sløse bort pengene. Jerven mener det er over-raskende undervurdert å finne ut hvordan systemer fungerer før man kutter i dem. Kirurger og mekanikere vet dette, mens konsulenter og politikere ikke har tid til slike vurderinger, ifølge Jerven. Journalsystemet Helseplattformen som nå tilsynelatende vrakes av fastleger er kanskje et eksempel på dette.  En blogg-post på denne bloggen fra juni 2021 illustrerer utfordringer som oppstår når konsulent-kompetansen ikke møter brukerbehovene.

Holtes hovedbudskap er feil. Dette hevder økonomi professor Steinar Holden i et innlegg i Dagens Næringsliv 20. januar. Holden mener, som Holte, at politikernes frie disposisjonsrett over oljepengene må erstattes av en ordning som sikrer at pengene kommer befolkningen direkte til gode. Men Holden mener at Holtes andre hovedbudskap er feil. Økonomisk stagnasjon og lav produktivitets vekst skyldes ikke økende offentlig pengebruk. Produktivitets-veksten har falt i de aller fleste land, et særnorsk fenomen kan neppe være hovedårsaken. Holden mener at Holte tar feil også i sitt tredje hovedbudskap. "Endret bruk av oljepengene, som svært lave og negative skatter for lave arbeidsinntekter, vil neppe gjenskape noe vekst-mirakel. Det er likevel gode grunner til å redusere skatten på lave arbeidsinntekter, fordi det bidrar til økt sysselsetting og økte inntekter til lavinntekts-husholdninger. Men siden lavere produktivitets-vekst har andre årsaker, kan ikke utgiftskutt hjelpe her". Holden mener at Holtes argumentasjon og løsninger er overfladiske og svake blant annet når han hevder at en karensdag vil redusere merkostnader knyttet til sykelønnsordningen, rundt 35 milliarder kroner per år, betydelig.

«Boken som ble for populær» var tittel på et innlegg i Dagens Næringsliv 24. januar av Steinar Juel, også han knyttet til Civita, som samfunnsøkonom. Han viser til sjefsskiftet i McKinsey i 2021 der Bech Holte og hans etterfølger Fritjof Norman Lund i et oppslag pekte på elleve mulige «industrieventyr», herunder flytende havvind, batteri-fabrikker og hydrogen – dersom «rammebetingelsene» kom raskt på plass. «Rammebetingelser er her et penere ord for subsidier og særordninger, som nettopp er gift for produktiviteten» skriver Juel avslutningsvis og regner med at Holte ikke lenger mener det han var med på å presentere i august 2021. 

Boken inneholder mange feil. Dette mente tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen i et møte med Martin Bech Holte i Oslo Konserthus, referert i Dagens Næringsliv 22. januar. Men Olsen er også enig med Bech Holte om noe, som at Oljefondet kan ha fått for stor plass i norsk økonomi og er blitt en sovepute. Olsen mente imidlertid at boken gir at altfor negativt bilde av nåsituasjonen og det som har skjedd fra 2013. Bech Holte beskriver det som skjedde som at Norge ble forandret fra å være et "Dag 1-samfunn" til et "Dag 2-samfunn". Olsen mente at Bech Holte ikke i det det hele tatt har lykkes med å begrunne denne overgangen. Olsen mente også at boken er "preget av overdrivelser og unøyaktigheter og bidrar dermed til en svartmaling av norsk økonomi". En alvorlig mangel ved boken er i følge Olsen en manglende anerkjennelse av at oljeindustrien har skapt en meget suksessrik leverandørindustri".

USAs gullalder starter nå skal vi tro Donald Trump

USAs gullalder starter nå. Å redusere inflasjonen står på på Trumps handlingsplan. Han vil benåde 6. januar-opprørerne, avslutte den «nye grønne svindelen», og avslutte Ukraina-krigen i løpet av to til 100 dager eller kanskje mer, og enda mer...

USAs gullalder starter nå sa Donald Trump etter at han var blitt tatt i ed som president 20. januar. Han annonserte det han kalte «en revolusjon for sunn fornuft». Rundt 100 president-ordre ligger klar. Denne omfatter massedeportasjon av innvandrere, det største deportasjons-programmet i amerikansk historie for å få de kriminelle ut. Så mange som 1,4 millioner innvandrere har fått endelig nei til sin søknad om opphold. Trump vil stenge grensen for nye innvandrere trolig ved å sette inn soldater i Nasjonalgarden. Tom Homan, som er utnevnt som sjef for grensekontrollen, mener deportasjon av innvandrere som allerede er i landet vil ta tid. Og noen ar regnet på kostnadene ved å deportere mennesker i et slikt omfang som det her er snakk om og kommet frem til at deportasjon av en million mennesker i året vil koste 970 milliarder kroner per år.

Å redusere inflasjonen står på også på Trumps handlingsplan. Dette vil han gjøre ved å senke prisene fra første dag. Hvordan dette skal skje er noe uklart, men han har gitt ordre til alle offentlige etater om å sloss mot inflasjon og høye priser. Trump har selv snakket om økt oljeutvinning som vil gi lavere energipriser, men dette vil ikke kunne skje fra en dag til den neste. I denne sammenhengen har han tidligere annonsert at han vil være diktator for en dag. Han vil både ha mur langs grensen og flere oljeborings-tillatelser som gjør det mulig «å bore, bore, bore». 

Å benåde 6. januar-opprørere er på Trumps liste. Presidenten har myndighet til å benåde personer som er dømt i føderale domstoler og Trump har i flere omganger sagt at han vil benåde deltakere i stormingen av kongressbygningen. Visepresidenten J. D. Vance har tidligere uttalt at aksjonister som begikk vold mot politiet ikke vil slippe unna. Trump har ikke tatt hensyn til dette. I alt ble 1600 demonstranter tiltalt og dømt etter stormingen 6. januar. Trumps medvirkning og de som støttet opp om og medvirket til denne er dekket av flere poster fra 2021 på denne bloggen: Om Trumps oppfordring til stormingen, og  om de som støttet hans fortelling om et stjålet presidentvalg, og om Trumps egen omtale av støttespillerne. 

Det skal bli slutt på å bruke den føderale staten som et våpen. Dette innebærer at en rekke av etterforskere og dommere som etterforsket og dømte Trump og hans medarbeidere under Bidens presidentperiode skal etterforskes. De er uklart om de også skal kunne straffeforfølges. "The Big Lie" var opprinnelig i 2020 betegnelsen demokrater brukte på Trumps påstander om at han egentlig vant dette president valget der han stilte mot Joe Biden. Trump adopterte senere, mai 2021, "The Big Lie", men nå i sin egen versjon, senere også omtalt som "The Steal". Dette var nå historien om at valget var "Rigget" og "Stjålet" og at han egentlig vant presidentvalget i 2020 noe som igjen kunne forsvare stormingen av Kongressbygningen for å få omstøtt valget. Senere har han nylig erklært at han nå som president vil igangsette etterforskning for å få straffet de som etter hans mening bidro til å forfalske valgresultatene i 2020.

Avslutte den «nye grønne svindelen». Dette står også på Trumps liste og hva han mener med og om dette har han allerede sagt fra om i sine kommentarer til brannen i Los Angeles og Hollywood Hils der 130.000 mennesker har blitt tvunget til å flykte fra flammene. Trump skylder på den demokratiske guvernøren og på udugelige ledere i de lokale brannvesenene. Trump snakker om den «nye grønne svindelen» når han møter påstander om at menneske-skapte aktiviteter fører til global oppvarming, til værforandringer, orkaner, mer nedbør og oversvømmelser og branner som ikke lar seg slukke. USA  skal trekke seg ut av den internasjonale klima-avtalen og regler som forbyr oljeboring i Alaska skal oppheves.

Fryser antall ansatte i staten. "Sex ikke gender". Ledige stillinger skal ikke besettes med unntak for militæret og grensekontroll. Offentlige etater skal ikke la  ansatte arbeide fra hjemmekontor. Trumps administrasjon vil bare anerkjenne to kjønn, mannlig og kvinnelig. Føderalt ansatte skal heretter bruke ordet "sex" og ikke "gender".

Avslutte Ukraina-krigen i løpet av to til 100 dager. Tidlig i valgkampen hevdet han at han skulle skape fred i Ukraina, kanskje allerede før han overtok som president. Så ble det i løpet av to dager som nå etter hvert er blitt til 100 dager eller mer. Går man mer grundig til verks, og ser på Ukraina-ledelsens forventninger, og også Putins forventninger, innser man kanskje at det i verste fall kan ta enda lengre tid. 

Kan Trump skape fred i Russland og Ukraina i løpet av 2 til 100 dager fra 20. januar?

Trump ville «tvinge» Putin og Zelensky til forhandlingsbordet. Zelensky har forventninger om gjenforening og samling av ukrainere i Ukraina etter krigen. Russland vil ikke ha et slikt Ukraina. Trump ga, før valget, seg selv to dager for å dra i land en avtale om avslutning av krigen. Nå snakkes det om 100 dager.

Trump ville «tvinge» Putin og Zelensky til forhandlingsbordet. Hevder han kjenner deres styrker og svakheter. Den 20. januar blir Trump innsatt som president i USA. Han har tidligere uttalt at han skal få slutt på krigen i Ukraina i løpet av to dager ved å tvinge partene til forhandlingsbordet rundt et forslag til løsning for å avslutte krigen som han vil legge frem. Han har i anledningen fortalt oss at han kjenner både Putin og Zelensky godt og at han kjenner deres styrker og svakheter. Etter hva noen mener å vite er hans plan at Ukraina avgir de områdene i øst som Russland nå er i ferd med å delvis erobre navnlig Donetsk og Luhansk. Kanskje omfatter dette slik Putin ser det også Kehrson og Zaporzhzhia. I områdene som nå er nevnt gjennomførte Russland valg høsten 2024. Der ble Putin «valgt til president» for disse områdene i Ukraina. Det store spørsmålet er: Er Trumps initiativ, hva enn det til slutt vil inneholde, mulig grunnlag for en fredsavtale mellom Putin og Russland og Zelensky og Ukraina?

Putins krig for å avverge folkemord og Den Russisk Ortodokse Kirkens frykt for vestlig liberale verdier.  Russerne i disse områdene risikerte, slik Putin så det før krigen brøt ut, å bli utsatt for folkemord av «nazistene» i Kiev. Dette var begrunnelsen til Putin før invasjonen. Det var behov for å sette inn såkalte fredsbevarende styrker i Ukraina. Denne "fredsbevarende styrken" fikk også med seg oppgaver fra Den Russisk Ortodokse Kirken (ROC) og dens overhode Patriark Kirill. Patriark Kirill stilte seg bak Putins felttog med sin oppfatning av at angrepet på Ukraina var del av en forsvarskrig mot at vestlig liberale verdier og dekadanse skulle få innpass i det russiske samfunnet. Kirill forsøkte med sitt initiativ å stoppe flere menigheter i Ukraina fra å erklære seg selvstendige og uavhengige av ROC. Kirill og ROC hadde over tid støttet Putin i presidentvalgene ut fra en forestilling om at han, Putin, var den eneste kandidaten som kunne stå i den verdikampen som ROC mente var nødvendig. Som kjent startet krigen med et ganske så mislykket russisk felttog rettet mot hovedstaden Kiev lenger vest i Ukraina før vi fikk invasjonen østfra mot det som i dag er «slagmarken». Mer om Den Russisk Ortodokse kirkens støtte til Putins invasjon og krigføring finner du her og her. Putin presenterte i 2023 en ny plattform for Russlands utenrikspolitikk den er også noe å ta med seg for å forstå at fred i Ukraina ikke blir enkelt å fremforhandle. Kort sammendrag finner du her.

Zelensky har forventninger om gjenforening og samling av ukrainere i Ukraina. I Ukraina er det tradisjon for å lytte til presidentens nyttårstale. Ifølge Klassekampen 9. januar har disse talene i krigsårene hatt noen faste hovedpunkter: «Tro og takknemlighet overfor den ukrainske hæren og internasjonale partnere, forventninger om seier, hyllest til ukrainernes motstandskraft, Ukrainas EU-framtid og tanker om de ukrainere som lever under russisk okkupasjon». Nyttårstalen 2025 handlet dessuten mye om rettferdig fred som innebærer at «Russland må holdes ansvarlig for de krigsforbrytelsene og lidelsene de har påført» Ukraina og ukrainerne. Det viktigste budskapet i årets tale dreide seg imidlertid om betydningen av innsats for ikke bare å bevare, men også å gjenforene ukrainere i Ukraina. Dette omfatter også de som i dag lever som flyktninger i andre land.

Zelensky bærer nå ansvaret for at den ukrainske hæren ikke har lykkes i å stoppe Russlands invasjon. Den engelske historikeren og journalisten Owen Matthews skrev i desember-utgaven av The Spectator en artikkel med tittelen «Final chapter».  Matthews er sønn av en engelsk ekspert på Sovjet-samfunnet og en mor født og oppvokst i Ukraina. Han har vært leder for Newsweeks redaksjoner i Moskva og Istanbul. I artikkelen i The Spectator gir han en statusrapport for situasjonen i Ukraina i dag. Utgangspunktet var at Zelensky etter tusen dagers krig hadde innrømmet at gjenerobring av områder som nå er besatt av Russerne var umulig. Zelensky mente man måtte aksepteres å avgi disse i bytte mot umiddelbart NATO-medlemskap for Ukraina. Matthews mener å vite at ukrainerne nå gir Zelensky ansvaret for at man ikke har lykkes i å stoppe Russlands invasjon øst i Ukraina. Han viser til meningsmålinger som viser at bare 22% av ukrainerne vil gjenvelge Zelensky til president for en ny periode. Så mye som 60% av de spurte i undersøkelsen ga samtidig uttrykk for at de ville foretrekke at han ikke stiller til gjenvalg. I meningsmålingene leder generalen Valerii Zaluzhny, som fikk sparken av Zelensky i februar i fjor, og som nå er ambassadør i London. Velgerne deler historier om korrupsjon og så mye som 70% av de spurte er overbevist om at de regjerende profiterer på krigen ved å tilgodese slektninger med lukrative kontrakter på medisiner, utstyr og forsyninger. Det er også sterk misnøye knyttet til metodene som benyttes ved rekruttering av nye soldater som nå uanmeldt hentes fra konserter og nattklubber og transporteres til forlegninger. Åtti prosent av Ukrainias energi-infrastruktur er tatt ut og økonomien har kollapset med GDP ned 30%. Anslagsvis 150.000 ukrainere, hovedsakelig russisk språklige, som var fordrevet fra områder i øst har returnert til russisk okkuperte områder. Antall omkomne i krigen er hemmeligholdt, men andre kilder tett på utviklingen har dokumentert at 60,435 ukrainere, inkludert sivile, er omkommet i krigen frem til november i 2024. Total-antallet er trolig mye høyere. Og nå mobiliserer man soldater helt ned til 18 år mot tidligere aldersgrense på 25 år for slik tjeneste. Zelenzky er nå, med tanke på forhandlinger om en fredsavtale, i skvis mellom ukrainske-nasjonalister som vil klandre ham for et hvert kompromiss med Kreml og andre ukrainere som klandrer ham for at han ikke inngikk et kompromiss med Kreml før krigen startet. Den fredsavtalen som nå vil bli lagt frem av amerikanerne vil trolig være lik avtalen som ble drøftet i mars og april 2022 og innebære forslag om å fryse grensen til frontlinjen uten løfter om NATO-medlemskap. Kremls representanter under forhandlingene kunne ikke godta denne fordi den ikke inneholdt instrukser for en demilitarisering av Ukraina. Forhandlingene blir uansett ikke enkle ifølge Matthews. Meningsmålingen som det er referert til tidligere antyder at så mange som fire femtedeler av Ukrainerne ønsker seg et Ukraina som er uavhengig av Russland for å kunne utvikle demokrati etter europeisk modell.

Trump ga seg selv to dager for å dra i land en avtale om avslutning av krigen. Han omtaler seg selv som «et meget stabilt geni». Han, og hans delegasjon, kommer til å trenge bidrag fra den beste versjonen av dette geniet for å ro i land en avtale i denne konflikten. Vi andre kan bare vente og følge med.

Fra to dager eller 24 timer til 100 dager. Trump lovet under valgkampen i fjor at han skulle skape fred i Ukraina, "Stop the killing", som han sa han var mest opptatt av. Han antydet til og med at han kanskje kunne klare dette før han ble innsatt som president den 20. januar. Nå (i følge Aftenposten 11. januar) er det snakk om 100 dager. Generalen Keith Kellog (som i forrige presidentperiode fungerte som Trumps sikkerhetsrådgiver) er utpekt som spesialutsending til Ukraina. I følge ham er målet nå "å finne en løsning som er bærekraftig og setter en stopp for blodbadet". I følge Kellog er "Trump ikke ute etter å gi noe til Putin eller russerne, han prøver virkelig å redde Ukraina og deres suverenitet". Kanskje er dette et mer realistisk spor, men det er trolig fortsatt svært utfordrende å skape fred i Ukraina.

Trump og Musk - Hvem går lengst i å styre verden?

Stor oppslutning fra hvite menn ga Trump valgseieren. Noen spår nå "politisk blodbad" i USA etter dette. Pressen vil få unngjelde for sine påståtte korrupte handlinger. Mens Musk støtter opp om Europas ytre høyre partier.

Trump vant i valget i USA med stor oppslutning blant hvite menn også i Norge. Magnus Marsdal, som er ansvarlig redaktør i Manifest Media fortalte oss i Klassekampen 10. desember i år (2024) at 47% av unge norske menn under 30 år foretrakk Trump som president i USA ifølge en meningsmåling tatt opp i oktober 2024. Blant hvite menn uten høyere utdanning i USA vant Trump tilslutning fra 69%, mens Harris vant knepent i tilslutning fra hvite menn med høyere utdanning. Marsdal skrev dette til samme tid som FrP befant seg øverst på partimålingen på tilslutning ved inngangen til valgåret 2025. Marsdal mener at Trumps suksess skyldes at han har lykkes med å trolle «universet av skoleflinke og systemtro mennesker med usaklighet og det ukorrekte». Marsdal skrev og utga boken «Listhaugs Metode – Håndbok i høyrepopulismen» i 2021. I hans beskrivelse av Listhaugs metode er det ikke vanskelig å kjenne igjen Trumps metode som selvutnevnt uskyldig forfulgt offer.

Er vi klare for «et politisk blodbad» i USA? Sverre Lodgaard, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) skrev i Dagsavisen 10 desember at vi må gjøre oss klar «for politisk blodbad». Han mener Trump nå har forberedt seg bedre enn ved forrige tiltredelse. Han har rekruttert «meningsfeller og lojalister som vil hjelpe ham med å «drenere sumpen»». Biden-administrasjonen var pådriver for en regel-basert internasjonal orden med normer og regler som skulle gjelde for flest mulig andre. Verdier og folkerett vil ikke lenger styre den amerikanske maktutfoldelsen. «Trumps logikk er stormaktens. Hans USA skal bli som andre stormakter, bare også den sterkeste blant dem. Landet skal skinne som aldri før». Trump mener "amerikanerne blir lurt og utnyttet, ikke minst av allierte og partnere som blir beskyttet uten å betale for det. Heretter blir de alliertes verdi definert som det de betaler for å få av den amerikanske beskyttelsen og hvor mye de kjøper av amerikanske varer». «Nato og alliansene i Asia står på leirføtter», ifølge Lodgaard. Han mener Trump som er opptatt av å gjøre «deals» kan komme med mange overraskelser også i forhold til Ukraina og Russland. Lodgaard avslutter med å skrive: «Trump vil ta USA i en radikalt nye retninger som også vil mobilisere motkrefter. Interaksjon mellom den nye politikken og opposisjonen den rigger vil etter hvert skape nye politiske landskap som ikke lar seg overskue».

«Vår presse er svært korrupt, nesten like korrupt som valgene». Det er ikke bare politiske motstandere som kan få unngjelde når Trump tiltrer som president i januar 2025. Sitatet innledningsvis er Trumps mening om deler av mediene i USA. Utsatte medier forbereder seg på rettsprosesser, avsløring av anonyme kilder, trakassering, nedrakking i offentlighet og daglig demonisering, alt ifølge Aftenposten 23. desember. TV-kanalen ABC valgte nylig å betale 15 millioner dollar til Trumps fremtidige president-bibliotek for å løse et injuriesøksmål knyttet til påstander om Trump i relasjon til en av de mange rettssakene som før valget ble reist mot ham. Trumps kommentar i en pressekonferanse i etterkant var at USA nå trenger «en rettferdig presse». «Vi må få orden på pressen. Vår presse er svært korrupt, nesten like korrupt som valgene». Trump er aktiv også på andre områder . Han har for eksempel hevdet at USA kan komme til å kreve kontroll over Panamakanalen. I 1999 overlot USA full kontroll over kanalen til Panama. Han vil også overta Grønland. Er dette bare begynnelsen?

Musk er i farta og virksom langt utenfor USA. Elon Musk er av Trump omtalt som en aktuell leder av en effektiviseringsprosess rettet mot USAs sentrale statsadministrasjon. Politikerne i Representantenes hus har forhandlet frem en avtale for å holde «hjulene i gang». Musk har uttalt at avtalen inneholder alt for mye «flesk» av typen bevilgninger rettet mot politikeres særinteresser for å tekkes velgere. Trump bruker X for å gjøre sitt syn på denne saken og andre saker kjent. Trump kastet seg også på saken. Det politiske kompromisset som var inngått falt sammen. Noen har stilt spørsmålet om USA nå har to presidenter. Men Musk har politiske ambisjoner ut over USA. Han har blant annet gitt økonomiske bidrag til det sterkt høyreorienterte partiet AfD (Alternativ für Deutchland) i Tyskland og antydet at bare dette partiet kan redde Tyskland. Musk har tidligere omtalt den tyske kanslere, Olaf Scholz som «en narr». Musk har som kjent omfattende bilindustri i Tyskland. Også det britiske høyrepartiet Reform UK har fått oppmerksomhet fra Musk. Musk sto høsten 2024 for utdeling av en pris til Italias statsminister Giorgia Meloni. I den anledning omtalte han henne som «enda vakrere på innsiden enn på utsiden». Meloni svarte for sin del med å omtale Musk som et «verdifullt geni».