Om smidigcoacher, fads, Eva Grinde og Lars Tjærnås

Hva Eva Grinde mener om Smidig-coaching og hva smidig-coacher snakker om seg imellom. Fra Grinde til Jan Carlzon, Richard T. Pascal og fads og om Lars Tjernås som smidig coach eller?

Eva Grinde om Smidig-coaching i Ascheoug. Eva Grinde, fast kommentator i Dagens Næringsliv (DN), hadde 17. juni latt seg inspirere av forlagshuset Aschehoug som søkte etter «smidig-coacher … som vil arbeide tett med våre nysgjerrige og dedikerte ansatte for å etablere smidig tankesett, verdier og prinsipper», slik Grinde siterte utlysningen. «Agilitet» eller «Smidighet» er ifølge Grinde «blitt en industri for alle som livnærer seg av å selge råd til bedrifter som synes det er vondt og vanskelig å få til endring» eller såkalte «endringsreiser» knyttet til eiernes og ledelsens jakt på «kostnadskutt og økt overskudd». Kommentaren, særlig den om ledelsens jakt, førte til flere oppklaringer fra smidig-coacher. Først ut, så langt jeg har oversikt, var Linda B. Finder vikarierende direktør for folk&kultur i RiksTV/Strim. Hun skriver i et innlegg i DN 23. juni om «Hva vi som faktisk jobber med det, snakker om når vi snakker om smidig og smidig-coacher».

Hva smidig-coacher snakker om seg imellom. Linda B. Finder var ikke alene om å mene noe om dette. Men for sin del mente hun at «Ledelse i en smidig organisasjon i større grad krever ledere som blant annet evner å skape psykologisk trygghet og tilrettelegge for at flest mulig beslutninger kan tas i teamene, som skal resultere i effektiv og indre motivasjon». Teamene har to ledere som jobber tett sammen, den ene fokuserer på mål, den andre på metodikk, teamkultur og arbeidsflyt. Team og enkeltpersoner vil i noen tilfeller ha behov for coachende oppfølging for å finne ut hvordan de vil jobbe og utvikle seg. «Hele organisasjonen må være omforent om hvor vi står i dag, hvor vi vil, og hvorfor vi vil dit». Victoria Rahiff og CecilieGraham Olsen, som begge er smidige coacher meldte seg også på med et innlegg samme dag i DN. De hevder at en smidig coach bistår med å navigere i større endringsprosesser og gir støtte til implementeringer av nye arbeidsmetoder, vaner og tankesett, for å sikre ønskede resultater på lang og kort sikt. Coachen bidrar til å binde sammen struktur og kultur på en måte som spiller medarbeidere og ledere gode ved å støtte dem med nyttige tankesett og metodikker som skaper høyere verdi og gir kontinuerlig forbedring. For mange medarbeidere oppleves ny teknologi og nye måter å jobbe på som skummelt og usikkert. De menneskelige aspektet må ivaretas. Her bringes «coachens rolle på banen» for å bidra til proaktiv utvikling av organisasjoner. Her litt kort gjengitt.

«Smidig» er metoden – kunnskapsformidling er målet. Dette var overskriften Bente Franck-Sætervoll, direktør utdannelse i H. Aschehoug & Co /W. Nygaard as, valgte når hun meldte seg på med tilsvar i DN 24. juni. «Å ansette smidigcoacher i Aschehoug er snarere et uttrykk for ledelsens ydmykhet for endringens omfang og kompleksitet, enn et symptom på manipulerende lederskap», skriver hun. Så beskriver hun utfordringene utdannelses-forleggeriet i Norge står overfor knyttet til digitalisering, kopiering, umotiverte studenter som ikke leser lange tekster, behov for nye formidlingsformater og bruktbokmarkedet for lærebøker. Å ansette smidigcoacher er ifølge henne et uttrykk for ledelsens ydmykhet for endringenes omfang og kompleksitet. Ikke et symptom på manipulerende lederskap slik hun mener Grinde antyder det i sin kommentar.

Fra Grinde til Jan Carlzon, Richard T. Pascal og fads. Grinde omtaler i sitt innlegg Jan Carlzon, tidligere sjef i SAS og forfatter av boken «Riv Pyramidene», fra 1980-tallet. Carlson eksperimenterte ifølge Grinde med flat struktur-ideologi. Og han lykkes på 80-tallet med å holde SAS fortsatt på vingene. Når først Carlzon blir nevnt i «smidig-coach-sammenheng» kommer jeg i tanker om en annen lederguru som også var aktiv på 1970-80-tallet, Richard T Pascal. Han jobbet sammen med Tom Peters og Robert Waterman («Hvorfor er de beste best») i McKinsey, men er også kjent for sitt oppgjør med såkalte management-fads. Han mente at lederes unnfallenhet i relasjon til det å møte forvandlinger skyldtes at de nærmest ble slått i svime eller beruset av stadig nye mote-påfunn (fads) innenfor ledelsesfaget. Karakteristika ved slike mote-påfunn var at de var enkle å forstå, tilbød enkle løsninger, kunne brukes over alt og tilpasses, de var i noen grad tilpasset problemer i tiden, de var «nye» og de ble legitimert av et kobbel av «Guruer» og "Disipler" i konsulentselskapene. Med andre ord var han, på 70-80-tallet, omtrent der Eva Grinde var 17. juni i år, slik jeg litt fritt tolker henne.

Lars Tjernås om «smidig coaching»? Etter å ha lest meg opp på debatten om smidig-coacher, så langt jeg var i stand til det, og som referert ovenfor, ble jeg ytterligere inspirert av an «Analyse» signert av den for alle interesserte kjente fotballeksperten, Lars Tjernås i Aftenposten 1. juli i år med tittelen «På tide å tenke nytt Rosenborg». Det var ikke spørsmålstegn etter «Rosenborg». Dette var til orientering to dager før Rosenborg, med ny trener, gikk på et 0-1 tap mot bunnlaget Ålesund i Eliteserien. Analysen omtaler valg av spille-system for Rosenborg under ny trener, Svein Maalen, som slik jeg forstår det, sverger til 4-3-3. Tjernås skriver i ingressen at «Det er selvsagt mulig at Svein Maalen ender opp som en gigantisk suksesstrener i Rosenborg. Det vil i så fall ikke være på grunn av systemet han velger å bruke». Tjernås gir deretter en kort innføring i fotballkampers fire ulike faser: 1) Etablert forsvar, 2) Etablert angrep, 3) Overgangsfase mellom forsvar og angrep, 4) Overgangsfase mellom angrep og forsvar. Ifølge Tjernås er 4-3-3 et system som bare gir mening i Etablert forsvar. Deretter følger han opp med historien om en fotballkamp spilt på Lerkendal 16. mai 1995. Tjernås var trener for Stabekk som møtte Rosenborg med Bjørn Hansen som trener. Stabekk scoret de to første målene. Så begynte Nils Arne Eggens og Hansens Rosenborg å trikse med andre formasjoner enn 4-3-3 avhengig av fasene i spillet for Rosenborgs del. Rosenborg vant 5-2. Kan dette oppfattes som en tidlig versjon av smidig coaching eller? Jeg spør bare fordi jeg ikke vet bedre om smidig-coaching, fotball og 4-3-3.