Trump og Musk - Hvem går lengst i å styre verden?

Stor oppslutning fra hvite menn ga Trump valgseieren. Noen spår nå "politisk blodbad" i USA etter dette. Pressen vil få unngjelde for sine påståtte korrupte handlinger. Mens Musk støtter opp om Europas ytre høyre partier.

Trump vant i valget i USA med stor oppslutning blant hvite menn også i Norge. Magnus Marsdal, som er ansvarlig redaktør i Manifest Media fortalte oss i Klassekampen 10. desember i år (2024) at 47% av unge norske menn under 30 år foretrakk Trump som president i USA ifølge en meningsmåling tatt opp i oktober 2024. Blant hvite menn uten høyere utdanning i USA vant Trump tilslutning fra 69%, mens Harris vant knepent i tilslutning fra hvite menn med høyere utdanning. Marsdal skrev dette til samme tid som FrP befant seg øverst på partimålingen av tilslutning ved inngangen til valgåret 2025. Marsdal mener at Trumps suksess skyldes at han har lykkes med å trolle «universet av skoleflinke og systemtro mennesker med usaklighet og det ukorrekte». Marsdal skrev og utga boken «Listhaugs Metode – Håndbok i høyrepopulismen» i 2021. I hans beskrivelse av Listhaugs metode er det ikke vanskelig å kjenne igjen Trumps metode som selvutnevnt uskyldig forfulgt offer.

Er vi klare for «et politisk blodbad» i USA? Sverre Lodgaard, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) skrev i Dagsavisen 10 desember at vi må gjøre oss klar «for politisk blodbad». Han mener Trump nå har forberedt seg bedre enn ved forrige tiltredelse. Han har rekruttert «meningsfeller og lojalister som vil hjelpe ham med å «drenere sumpen»». Biden-administrasjonen var pådriver for en regel-basert internasjonal orden med normer og regler som skulle gjelde for flest mulig andre. Verdier og folkerett vil ikke lenger styre den amerikanske maktutfoldelsen. «Trumps logikk er stormaktens. Hans USA skal bli som andre stormakter, bare den sterkeste blant dem. Landet skal skinne som aldri før». Trump «mener amerikanerne blir lurt og utnyttet, ikke minst av allierte og partnere som blir beskyttet uten å betale for det. Heretter blir de alliertes verdi definert som det de betaler for å få den amerikanske beskyttelsen og hvor mye de kjøper av amerikanske varer». «Nato og alliansene i Asia står på leirføtter», ifølge Lodgaard. Han mener Trump som er opptatt av å gjøre «deals» kan komme med mange overraskelser også i forhold til Ukraina og Russland. Lodgaard avslutter med å skrive: «Trump vil ta USA i en radikalt nye retninger som også vil mobilisere motkrefter. Interaksjon mellom den nye politikken og opposisjonen den rigger vil etter hvert skape nye politiske landskap som ikke lar seg overskue».

«Vår presse er svært korrupt, nesten like korrupt som valgene». Det er ikke bare politiske motstandere som kan få unngjelde når Trump tiltrer som president i januar 2025. Sitatet innledningsvis er Trumps mening om deler av mediene i USA. Utsatte medier forbereder seg på rettsprosesser, avsløring av anonyme kilder, trakassering, nedrakking i offentlighet og daglig demonisering, alt ifølge Aftenposten 23. desember. TV-kanalen ABC valgte nylig å betale 15 millioner dollar til Trumps fremtidige president-bibliotek for å løse et injuriesøksmål knyttet til påstander om Trump i relasjon til en av de mange rettssakene som før valget ble reist mot ham. Trumps kommentar i en pressekonferanse i etterkant var at USA nå trenger «en rettferdig presse». «Vi må få orden på pressen. Vår presse er svært korrupt, nesten like korrupt som valgene». Trump er aktiv også på andre områder . Han har for eksempel hevdet at USA kan komme til å kreve kontroll over Panamakanalen. I 1999 overlot USA full kontroll over kanalen til Panama. Han vil også overta Grønland. Er dette bare begynnelsen?

Musk er i farta og virksom langt utenfor USA. Elon Musk er av Trump omtalt som en aktuell leder av en effektiviseringsprosess rettet mot USAs sentrale statsadministrasjon. Politikerne i Representantenes hus har forhandlet frem en avtale for å holde «hjulene i gang». Musk har uttalt at avtalen inneholder alt for mye «flesk» av typen bevilgninger rettet mot politikeres særinteresser for å tekkes velgere. Trump bruker X for å gjøre sitt syn på denne saken og andre kjent. Trump kastet seg også på saken og det politiske kompromisset som var inngått falt sammen. Noen har stilt spørsmålet om USA nå har to presidenter. Men Musk har politiske ambisjoner ut over USA. Ambisjoner som går ut over USA. Han har blant annet gitt økonomiske bidrag til det sterkt høyreorienterte partiet AfD (Alternativ für Deutchland) i Tyskland og antydet at bare dette partiet kan redde Tyskland. Musk har tidligere omtalt den tyske kanslere, Olaf Scholz som «en narr». Musk har som kjent omfattende bilindustri i Tyskland. Også det britiske høyrepartiet Reform UK har fått oppmerksomhet fra Musk. Musk sto høsten 2024 for utdeling av en pris til Italias statsminister Giorgia Meloni. I den anledning omtalte han henne som «enda vakrere på innsiden enn på utsiden». Meloni svarte for sin del med å omtale Musk som et «verdifullt geni».

Er det Det Russiske Imperiet som slår tilbake i vår tid?

Er det Putins Russiske Imperium som nå slår tilbake i Ukraina? Mye tyder på det..... 

Imperiene slår tilbake i vår tid. Forsknings-magasinet Apollon som utgis av Universitetet i Oslo har i nr. 4 for i år (2024) hentet tittel til sitt hovedoppslag fra Star Wars – «Imperiene slår tilbake». Men i Apollon  gjelder det i «real life» nå. Professor Einar Wigen kan fortelle oss at mange nasjonalstater i dag ofte styres etter imperial logikk. Bare slik, kan det ifølge Wigen, som eksempel være mulig å forstå det som nå foregår i Midt-Østen og Afrika. Wigen har forsket på Det osmanske riket, et av verdens lengstlevende imperier. Mellom 1299 og 1922 kontrollerte sultanene fra sitt palass i Konstantinopel (i dag Istanbul) det meste av et område som i dag dekker 17 land. Han hersket gjennom "splitt og hersk". Imperialmakten bandt til seg mellommenn ved å distribuere makt og goder i det man kaller et Patron-klient-forhold. Patronen var den dominerende sentralmakten som styrte gjennom en rekke mellom-menn, såkalte klienter, som igjen styrte provinsene. Også disse lokale klientene brukte splitt og hersk i forhold til sine undersåtter. Klientene hadde begrenset kontakt med hverandre slik kommandolinjene var trukket opp.

 Wigen mener imperienes tid ikke er forbi. Vi snakker om nasjonalstater, men bak og under ligger den gamle styringsformen og lurer. Mange stater i dag styres etter imperial logikk. Dette er en nøkkel til å begripe dagens Midt-Østen og deler av Afrika. Hendelsene vi etter hvert ga navnet «den arabiske våren» begynte i Tunisia i desember 2010. På nyåret 2011 hadde opprøret spredt seg til Syria der Assad-familien hadde styrt og utviklet en overvåkings og angiver-stat i løpet av 40 år. President Al-Assad var opptatt av at opprørerne ikke tiltrakk seg amerikansk støtte. Han slapp derfor ekstreme islamister ut av fengslene slik at opprøret ble radikalisert. Et klassisk «splitt og herk»-grep, ifølge Wigen. President al-Assad hadde lenge hatt sine støttespillere, eller patroner, i Iran og Russland. Russerne stilte med jagerfly og bomber. De angrep først Den islamske staten (IS), men det ble raskt klart at de fokuserte angrepene mot styrker som opponerte mot al-Assad-regimet. Opprøret ble slått tilbake og Bashar al Assad var fortsatt president i Syria da dette ble skrevet. Han flyktet senere med sin familie til Russland.

Russland som patron for land i Afrika og?? Vigen har også eksempler på imperialisme av nyere dato. Iran har sine klienter i form av Houthiene i Jemen og Hizbollah i Libanon. Begge disse grupperingene har deltatt aktivt på palestinsk side av den pågående krigen. Israel har for sin del gjort det klart at de ikke ville klart seg uten sin støttespiller, USA. Også i Afrika virker imperialismen. Den kan illustreres med eksempelet Burkina Faso. Dette vestafrikanske landet er blitt kalt «Russlands afrikanske laboratorium» med en sterk tilstedeværelse av den russiske Wagner-gruppen. Britiske Royal United Services Institute publiserte i fjor en rapport der de hevdet at Russland tilbød afrikanske land «regime survival packages». I maktapparatet i Burkina Faso og noen av nabolandene er russerne populære. Wigen mener at vi nå hele tiden ser at den imperiale konfigurasjonen reproduserer seg selv, under dekke av "den suverene staten". Professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, er også bidragsyter i denne utgaven av Apollon. Han kaller Russland i dag et uformelt imperium som søker å kompensere for sin «imperiale nedgang» etter den andre verdens-krig ved å kjempe for innflytelse og kontroll over det nære utland gjennom en form for stor-russisk nasjonalisme vendt mot vestlig påvirkning. Krigen mot og i Ukraina ser han som et eksempel på dette og omtaler Russland som en imperiemakt. Kanskje er det også forsøk på "Splitt og hersk" vi nå for tiden ser i russiske randstater som Georgia og andre. At Putin har slike ambisjoner har han vært ganske åpen om.

Hovedkilde her er som nevnt UiOs forsknings-magasin Apollon som tilbyr gratis abonnement med utgivelser fire ganger i året. Siste utgave, før dette, hadde kjernekraft som tema. Apollon er med dette anbefalt. 

 

Trump vant valget, kan han drenere sumpen i Washington og få slutt på krigen i Ukraina?

Trump vant valget. Vil han ta et oppgjør med sine fiender og samtidig drenere sumpen i Washington og få slutt på krigen i Ukraina?

Trump vant valget på tross av meldinger om demokraters juks med stemmesedler. Trump proklamerte tidlig at han var sikker på at han ville samle flest stemmer ved dette presidentvalget i USA og vinne valget. Det ble allikevel påstått «avslørt» flere forsøk på juks med stemmesedler under valget også i år. Kanskje var dette først og fremst en Trump-beredskap for å sikre muligheten for å protestere på valgresultatet om det skulle skje det som skjedde med valget for fire år siden da demokratenes presidentkandidat Biden fikk flest stemmer. Nå blir det ingen protester. Men hva skjer i USA med Trump som president for en ny periode? Aftenposten har i en kort oppsummering pekt på at Trump vil:

Innføre tollsatser på all import. Kina er definert som hovedfienden og truet med antydet 100% toll på vareimport til USA. Hensikten er å redusere import fra Kina og skjerme bl.a. USAs egen bilindustri. Men økte toll-satser vil også få stor betydning for europeisk økonomi og kanskje utløse handelskrig. Det vil også påvirke valutakurser og rentenivå og trolig føre til at varslede justeringer av styringsrenten blir stilt i bero her hos oss. Det er også vanskelig å forstå hvordan slike tollsatser vil bidra til å løfte levestandarden til de som allerede sliter i USA. Importerte varer vil bli dyrere også for amerikanere. Og USA er langt fra selvforsynt med alt det et moderne samfunn har behov for.

Gi Robert Kennedy Jr. kontroll over helse og forskning. Kennedy er, foruten å være nevø av presidenten med samme etternavn, kjent vaksine-motstander og en kjent formidler av konspirasjonsteorier som at Covid-19 pandemien var bioterrorisme planlagt av "Den dype staten". Kanskje er det derfor han og Trump har funnet tonen. Trump er jo selv av den oppfatningen at for eksempel klimautfordringene er klima-hysteri satt i scene av en konspiratorisk sammensvergelse. Trump har varslet at Kennedy skal få full kontroll over USAs helse- og forsknings-myndigheter. Dette er en dårlig nyhet for forskning også andre steder enn i USA.

Bruke militæret internt i USA. Her vil Trump møte motstand og være avhengig av å få rigget forsvarsledelsen med lojalister.

Aftenpostens fremstilling dekker også flere forhold og utfordringer.

Fredsavtale mellom Russland og Ukraina. Trumps planer omfatter også å kutte støtten til Ukraina og å få slutt på krigen der. Trump har lenge hevdet at han kan få slutt på krigen i Ukraina så snart han igjen blir USAs president, ja kanskje til og med før han blir innsatt som president for en ny periode fra og med tidlig i januar. Han vil invitere Putin og Zelensky til å møtes. Han mener han kjenner deres styrker og svakheter og kan lede dem frem til en løsning som gjør slutt på all drepingen, som han mener er det viktigste målet for slike forhandlinger. Han har tidligere også hevdet at Ukraina ikke ville blitt invadert av Russland om han hadde fortsatt som president i 2021. De som støtter ham i dette viser til Russlands invasjon av Krim i 2014 og mener Putin og Russland ikke fulgte opp invasjonen nettopp fordi Trump i 2016 ble valgt til USAs president. Ut over dette er det lite detaljer å hente om hvordan denne freden skal skapes og hva Russland og Putin, Ukraina og Zelensky og resten av Europa vil sitte igjen med etter «freds-forhandlingene». Da Russland invaderte Ukraina var den Russisk Ortodokse Kirken (ROC) raskt ute med å stille seg bak Kremls krig i nabolandet. Støtten til krigen har vokst i styrke ettersom krigen har utviklet seg. Patriark Kirill i Moskva, ROCs overhode, stiller seg bak Putins våpen for å ta vare på kirken. Han deler Putins oppfatning av at dette er en forsvarskrig mot at vestlige liberale verdier og dekadanse skal få innpass i det russiske samfunnet. ROC har fortsatt som ambisjon å være patriarkat for hele området som i sin tid utgjorde Sovjetunionen. Zelensky har på sin side nylig lansert en seiers-plan, men stemningen i Kyiv er ikke den beste. Kan Trump bidra her? I flere tidligere «fredsoppdrag» har Trump snarere fremstått som en kunnskapsløs elefant i et glasshus enn som fredsskaper, eller kanskje traff leder-guruen Ichak Adizes bedre. Han introduserte "Lederens fallgruver" som ble en bestselger blant ledelseslitteratur på 1990-tallet. Allerede i 2016 plasserte han Trump i leder-kategorien Brannstifter (00E0). Regner vi med beslutningen om flyttingen av den Amerikanske ambassaden til Jerusalem og den såkalte fredsavtalen "The Abraham Accords", som ble iscenesatt av Trump, vil trolig flere være enige med  Adizes.

Fiende-oppgjør og drenering og opprydning i «Sumpen». Allerede før valgkampen for alvor var kommet i gang annonserte Trump at han ville ta et oppgjør med politikere og andre som han mente hadde stått bak urettmessige rettslige forfølgelser av ham.  Joe Biden og hans "korrupte familie" var selvsagt på listen sammen med tidligere leder av Representantenes hus Nancy Pelosi. Legen Anthony Fauci, kjent som sentral rådgiver under koronapandemien, men som falt i unåde, var med på listen. Det samme var distrikts-advokat Alvin Bragg som fikk Trump dømt i den såkalte hysjpenge-saken tidligere i år. Og dette var bare toppen av en lang liste av politikere og andre som har utfordret og "urettmessig" forfulgt Trump slik han ser det. På listen over «fiender» var også Kamala Harris som ifølge Trump hadde sviktet gjennom manglende styring av innvandringen som visepresident. En annen varslet helt nødvendig opprydning, var og er, ifølge Trump oppgjøret med byråkratiet i hovedstaden. America First Policy Institute og The Heritage Foundation har vært sentrale institusjoner i forberedelsene. Tusenvis av sider med policydokumenter er utarbeidet for å sikre at grensemuren mot Mexico blir ferdigstilt, at tolltariffene økes både for allierte og konkurrerende stater, at skattekutt gjøres permanente og at det blir slutt på at alle som er født i USA automatisk får statsborgerskap. Skepsis til NATO skal finne et uttrykk. «Krigen mot fossile utslipp» skal termineres og klimaendringene fornektes. «Den Dype Staten» som utfra Trumps og flere konservative politikeres og konspirasjonsteoretikeres forestillinger er organisert av og i det sentrale statlige byråkratiet skal ryddes bort. 50.000 offentlig ansatte skal miste stillingsvern og kunne sies opp etter en foreslått «Schedule F»-plan. Et konservativt svar på LinkedIn som kartlegger lojalitet til Trump skal ha vært under utvikling som del av forberedelsene til denne «utrenskningen». Trump har uttrykt at han ønsker at Elon Musk tar oppgaven med å rydde «sumpen» og at han henter inspirasjon fra den oppryddingen han gjorde når han overtok Twitter der han som kjent raskt kvittet seg med 75% av de ansatte. 

You won’t have to vote anymore. I flere omganger under valgkampen har Trump understreket at om hans entusiaster av religiøse kristne tilhengere stemmer på ham ved valget, og han vinner det valget han nå altså faktisk har vunnet, så vil disse velgerne slippe unna neste valg: «You won’t have to vote anymore». Det er uklart hva han har ment med dette. Men forrige gang han flyttet inn i Det Hvite Hus tok han med seg flere familiemedlemmer som rådgivere. The Abraham Accords, den såkalte fredsavtalen for Midt-Østen, ble som eksempel fremforhandlet av hans svigersønn. Det var en lukrativ avtale for svigersønnen. Vil han gjøre det samme nå for å forberede en eller flere av familien til å ta over som president når han ikke selv kan gjenvelges? Eller kan vi på spøk tolke ham dit hen at han ønsker å åpne for muligheten for at han selv forblir president på livstid med en arve-rekkefølge han har organisert selv. Eller vil Elon Musk overta som president etter at han har høstet ære for å ha drenert og ryddet «sumpen i Washington». Dette er selvsagt rene spekulasjoner. Men med Trump som president i USA er det ikke godt å vite noe sikkert.

Er Trump fascist, populist eller Trumpist, eller er ikke dette viktig i det hele tatt?

Tidligere Trump-medarbeidere er sikre på at Trump er fascist. Noen mener han snarere er populist sammen med mange andre nyvalgte politikere rundt om i verden. Det vi vet er at Trump har vidløftige planer for forandring av amerikansk styresett.

Trump er fascist hevdet nylig John Kelly som var stabssjef for Trump som president, Han sier han ikke er i tvil om at dette er en dekkende betegnelse. Han får støtte fra Mark Milley som var general og forsvarssjef under Trump som President, og som har latt seg intervjue av grave-journalisten Bob Woodward i en ny bok Woodward har skrevet. Woodward avdekket sammen med Carl Bernstein i sin tid Watergate-skandalen og bidro til Nixons ufrivillige avgang som president i 1974.

Flere amerikanske historikere vurderte allerede i 2017 om Trump var fascist. En norsk professor mente nei. Professor Bernt Hagtvet mente samme år, i en kronikk i Aftenposten, at Trump lignet mer på Berlusconi enn Mussolini.  Silvio Berlusconi var som kjent statsminister i Italia i tre perioder mellom 1994 og 2011. Han eide også en betydelig andel av italienske mediebedrifter og hadde opparbeidet stor innflytelse som medieeier før han ble politiker. Litt som Trump med The Apprentice. Hagtvet mente ellers i 2017 at, når det gjaldt Trump så hadde «amerikanerne valgt en primitiv, kunnskapsløs og narsissistisk bølle til president». Hagtvet reiste dette året rundt i USA og holdt forelesninger om blant annet europeisk fascisme, og konkluderte med at Trump ikke var fascist, selv om det var noen likheter i form av aggressiv stil, fordømmelse av minoriteter, volds-retorikk og nasjonalisme. Men han pekte samtidig på at den europeiske fascismen sto for en sterk stat og at massemønstringer og storm-tropper var viktige innslag. Trump for sin del ville og vil bygge ned den føderale staten og la enhver berike seg selv med minst mulig innblanding. Denne ytterliggående individualismen står i motstrid til den klassiske fascismen, mente Hagtvet i 2017. Han siterte en amerikansk professor-kollega som også mente Trump lignet mer på Berlusconi enn på Mussolini. Andre advarte mot å henge «fascist»-merkelappen på Trump. De mente at det var slikt han var ute etter for å kunne angripe sine kritikere.  Masse-mønstringer var ikke så utbredt i Trumps første valgkamp som de ble senere. Og storm-tropper samlet han først etter valgnederlaget og ved stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Noe er altså kommet til etter at Hagtvet og andre konkluderte i 2017. 

Fra «Mussolini har alltid rett» til «Trump har alltid rett?» Göran Hägg beskrev i sin bok «Mussolini – En studie i makt» hvordan Mussolini etter hvert klarte å etablere slagordet Mussolini ha sempre ragione («Mussolini har alltid rett») som ble del av en personkult rundt il Duce. Han forklarer dette med gjennombruddet av nye medier som film og billedblader. I boken «This is not propaganda», skrevet av Peter Pomerantsev og utgitt i 2019, beskriver Pomerantsev hvordan vi lever i en verden preget av massive spesielt planlagte og iverksatte påvirkningsoperasjoner. Disse fører til at våre forestillinger om demokrati og fred, hva som er fakta og/eller forvirrede fantasier røres sammen. Trump med rådgivere er aktive bidragsytere til dette. «All politics is now about creating identity» hevder en spindoktor som er sitert i boken. «Populism is not an ideology, it is a strategy», hevder han videre. Sosiale medier er effektive bidragsytere. Populisme skapes ikke lenger ved at mennesker samles som en enhet rundt felles virkelighetsoppfatning. Målet blir å samle og å lukke en sammensatt folkemengde inne bak «verbale gjerder». Fakta blir sekundært. Trumps president-kampanjer har for å oppnå dette definert svært mange målgrupper: Tilhengere av frie markedskrefter, Amerikanske preservasjonister herunder konservative kristne, anti-elite-grupperinger, «Arbeiderklassen», med flere. Også i oppbyggingen til denne valgkampen arbeider Trump og hans medarbeidere på denne måten. Mer om Trumps arbeidsmetoder og støttespillere finner du på denne posten. Og er du interessert i forberedelsen som nå gjøres for at Trump skal kunne «tørrlegge» sumpen i Washington finner du mer om i det denne posten som blant annet beskriver planene utarbeidet av America First Policy Institute.

Er Donald Trump Populist? Mari Brenna Vollan, journalist i Klassekampen mente 8. desember i fjor at Trump også er kvalifisert for å stille i populist-klassen og sammenlignet ham med Argentinas da nyvalgte president Javier Milei og valgvinner i Nederland Geert Wilders. Disse har begge samme strategi som Trump for å markere seg og fremme og underbygge sine politiske standpunkter. Vollan trekker i sitt innlegg frem hårfrisyren, som er typisk for de politikerne det her refereres til. Hun viser til den franske statsviteren Francois Hourmant som mener at utseendet til høyre-populistene bidrar til deres politiske posisjonering. Vollan tar også med tidligere britiske statsministeren Borris Johnsen som eksempel på en populist som har påfallende viltvoksende og flagrende frisyre. De har treffende slagord som Trumps "MAGA" - "Make America Great Again". Samtidig hamrer de løs på den styrende "eliten", på innvandrere og på woke-kultur. Senest i USA er det Puerto Rico som får unngjelde med omtale som en «floating island of garbage» på en av Trumps valgkamp-samlinger. Trump-kampanjen tar selvsagt avstand fra dette, men omtalen lever allerede i mediene.

Er det viktig hva man kaller Trump? Kanskje ikke eller kanskje allikevel. Det som er viktig for oss uten stemmerett i USA er vel først og fremst hva vi kan vente oss når og om Trump igjen blir president. Per i dag er det flere amerikanere som tror Trump vinner enn amerikanere som tror på Harris. Meningsmålingene viser nærmest dødt løp mellom Harris og Trump, kanskje tidvis med en liten fordel Kamala Harris. Veddemålene hos veddemåls-selskapene holder Trump som favoritt. Kanskje er merkelappen man setter på Trump av betydning her. Harris advarer nå mot fascisten Trump og med det plasserer hun seg på hans debatt-nivå. Noen mener at hun heller burde snakke om egen politikk og at hun med denne fascist-kategoriseringen kan tape valget. Trump er flink til å snu på slike utsagn til egen fordel. Evangeliske kristne i USA oppfatter Trump som utpekt av Gud. Trump hevder selv at han er urettmessig forfulgt av korrupte politikere som Biden og Nancy Pelocy og utro tjeneste-menn og - kvinner i statsadministrasjonen. Han peker på seg selv som demokratiets forsvarer i USA. Tilhengerne hans tror ham på dette. Det er ikke lenge igjen til vi vet hvem velgerne foretrekker som president.

Krigsoptimisme eller kullsvart stemning i Kyiv? Zelenskyy har en seiersplan eller vil Trump bli redningen?

Ukrania var i følge Putin en region i det gamle russiske Tsar-riket derfor en del av Russland i dag. Den Russisk Ortodokse Kirken og patriark Kirill støtter opp om Russlands krig for å motvirke vestlig moralsk forfall. Nå: Krigsoptimisme eller kullsvart stemning i Kyiv? Zelenskyy har en seiers-plan for Ukraina få tror på. Kan Trump bli redningen?

Russlands krig mot og i Ukraina: Status nå og litt av historien bak.  BBC har nylig «besøkt» frontlinjen ved Pokrovsk der det foregår harde kamper og der Russerne rykker gradvis frem uten at Ukrainske styrker ser ut til å klare å stå imot. Russerne har også intensivert sine bombeangrep mot Kyiv og andre byer og mål lenger vest i Ukraina. Pokrovsk er en halvstor gruveby med tidligere 60.000 innbyggere, nå redusert til en «spøkelsesby». De ukrainske tapene er store med inntil 50 sårede soldater daglig. Pokrovsk ligger 60 kilometer nord-vest for den regionale hovedstaden Donetsk. I Donetsk med omland har det vært uroligheter og krigslignende tilstander siden starten av «Donbas-krigen» i 2014 da pro-russiske separatister gikk til angrep på Ukrainske militære styrker. Separatistene tok etter hvert kontrollen over Donetsk, og erklærte den som senter for Donetsk People's Republic (DPR). Området rundt Donetsk var kort tid i 2018 egen Sovjetrepublikk før området ble innlemmet i den Ukrainske Sovjet Republikken. Etniske russere var i flertall i dette området. Donetsk sammen med Luhansk ble begge etter hvert såkalte utbryter-republikker i Ukraina og det hersket til tider borgerkrigs-liknende tilstander i disse områdene. 

Ukrania: En region i det gamle russiske Tsar-riket? Ifølge Putins historiefortelling var hele Ukrania en region i det gamle russiske Tsar-riket. Han mener dagens moderne Ukraina ble skapt på kunstig vis av Lenin etter den kommunistiske revolusjonen i 1917. Ukraina har derfor, ifølge Putin, ingen legitim rett til å opptre som egen selvstendig stat. Putin anerkjente i tråd med dette selvstendigheten til de to regionene øst i Ukraina inntil den russiske grensen, Folke-republikken Donetsk og Folkerepublikken Luhansk. I Putins historiefortelling er Ukraina «historisk sett russisk landområde» stjålet fra det russiske Tsarveldet og lagt i hendene på nynazister og korrupte nikkedukker kontrollert av Vesten. Han bar også frem en ide om at noen ville iverksette et folkemord i Donetsk og Luhansk. Med det åpnet han for å sende «en fredsbevarende styrke» inn i disse områdene i 2022. Putins historiske fremstilling avvises som surrealistisk av historikere med innsikt i Ukrainsk og Russisk historie. Det hører også til historien nå at Russland «ensidig formelt» har annektert disse «fylkene» og at det i år ble gjennomført russiske valg i Donetsk, Luhansk, Kehrson og Zaporzhzhia som er områdene Russland til nå har delvis okkupert. 

Den Russisk Ortodokse Kirken (ROC) og patriark Kirill støtter opp om Russlands krig i Ukraina. Kirken var raskt ute med å stille seg bak krigen mot nabolandet. Ukraina har også en ortodoks kirke. Den russisk ortodokse kirkens støtte til krigen har bare vokst i styrke ettersom krigen har utviklet seg. Grunnen til dette er ikke bare at kirken er vant til å velsigne alt Russlands lederskap gjør. Patriark Kirill i Moskva, som er ROCs overhode, deler Putins oppfatning av at krigen er en forsvarskrig mot vestlige liberale verdier og dekadanse for å hindre at slike holdninger skal få innpass i det russiske samfunnet. Den russisk-ortodokse kirken har også plassert seg langt fremme når det gjelder å ta avstand fra homofili og andre former for moderne kjønnsidentitet. Kirken ser Russlands invasjon i Ukraina og krigen som et bidrag til kirkens ansvar for å forkynne og frelse befolkningen i Ukraina. Ukrainerne oppfattes som å være en befolkning som står i fare for å havne i fortapelse ved å bli utsatt for Vestens verdier, dekadanse og forfall. Kirken støttet selvsagt Putin som kandidat da han ble valgt til sin fjerde periode som president ut fra en forestilling om at han var den eneste kandidaten som kunne stå i den nødvendige verdikampen. Litt slik som kirkelederne i USA støtter og støttet Donald Trump. Ideen om Et Hellig Russisk Imperie, med ansvar for sine innbyggeres frelse, har også engasjert russiske filosofer som Ivan Ilyin som Putin har et spesielt forhold til.

Fra krigsoptimisme til pessimisme til en ambisiøs seiers-plan. I januar i år mente Zelenskyy at ideer om at Putin var i ferd med å vinne krigen i Ukraina ikke hadde rot i virkeligheten. The Economist intervjuet ham i Kiev om hans syn på krigen frem til nå og om utsiktene videre. Zelenskyy mente da at Vesten var i ferd med å tape følelsen av alvor i konflikten og krigen og at Ukrainerne selv hadde tapt følelsen av å leve under en ekstensiell trussel. Han innrømmet at ukrainerne kanskje ikke hadde lykkes i 2023 slik verden håpet, at kanskje ikke alt hadde gått så raskt som noen forestilte seg. Men ideen om at Putin vinner krigen, mente han, var «ikke noe mer enn en følelse». Realiteten var at russiske soldater fortsatt ble slaktet i Avdiivka. Britisk etterretning hadde regnet seg frem til at med den utvikling av krigen de nå så, ville Russland ha lidd tap av mer enn 500.000 drepte og/eller sårede soldater ved overgangen til 2025. Han viste videre til at Putins soldater ikke hadde maktet å erobre en eneste større by i 2023, mens Ukraina hadde klart å bryte ned Russlands blokade av Svartehavet og etter det var i stand til å skipe ut millioner av tonn korn langs sin egen kystlinje. Samtidig hadde Ukraina lykkes med å uskadeliggjøre en femtedel av den russiske svartehavsflåten i løpet av de siste fire månedene av 2023. Dette var avgjørende resultater ifølge Zelenskyy som mente at Krim var og blir et viktig innsats-område for Ukraina i krigen mot Russland videre.  

Zelenskyys seiersplan for Ukraina og kullsvart stemning i Kyiv. Zelinskyy har nylig kunngjort det han kaller en seiersplan for Ukraina. Han mener denne, om den blir godtatt og fulgt, vil kunne styrke Ukraina slik at krigen kan avsluttes neste år. Alt dette ifølge BBC. Planen innebærer en formell invitasjon fra Nato til Ukraina om å tre inn i NATO-alliansen. Den forutsetter avvikling av bånd lagt på import og bruk av langdistanse-våpen inn mot Russisk territorium. Avvisning av alle krav til Ukraina om å gi fra seg områder og suverenitet til Russland. Fortsatt besittelse av erobrede russiske områder i Kursk-regionen. Zelenskyy kritiserte samtidig Kina, Iran og Nord Korea for deres støtte til Russland og omtalte de fire nasjonene som en kriminell koalisjon. Vladimir Putin ble i samme intervju med BBC omtalt som å være gal. Kreml og Russland har allerede avvist planen og hevder at det er på tide at ledelsen i Kiev blir edruelige. Sør-Korea har for sin del bedt Nord-Korea om å trekke tilbake sine tropper fra Ukraina umiddelbart. Det har vært antydet at så mye som 10.000 Nord-koreanske elite-soldater var på veg til eller allerede ved fronten i Ukraina. Kai Eide, tidligere norsk Nato-ambassadør, mener Nato har gitt Ukraina falske forhåpninger. Nato-medlemskap til Ukraina mener han, og flere med ham, står i veien som en «rød linje» som umuliggjør en avtale med Russland om våpenhvile og fred. Andre kommentatorer mener «seiersplanen» er ment som et ultimatum fra Zelenskyy til Vesten og landene som så langt har støttet Ukraina med våpen. Man ser nå at flere land har problemer med å følge opp på grunn av politisk motstand hjemme og Ungarn arbeider for å hindre EU-støtte til Ukraina. Noen rapporterer om «kullsvart stemning i Kyiv» som et resultat av at støtten delvis ser ut til å forvitre.

Blir Trump redningen? Trump har i kjent stil annonsert at når han blir president så skal han stoppe krigen i Ukraina kanskje til og med før han tiltrår embetet. Han mener seg å kjenne Putin og Zelenzkyy og deres styrker og svakheter svært godt og med dette som utgangspunkt mener han å kunne få slutt på krigen. Det gjenstår å se, om han rekker det, eller om han igjen blir elefanten i Glasshuset. Trump har også planer om å rydde opp i eget land. I en uttalelse før det kommende presidentvalget skal han ha uttalt: "Valget i 2024 er vår siste sjanse til å redde landet vårt. De samme korrupte kreftene som har kjempet mot oss hele veien, knuser nå alle demokratiske normer for å prøve å hindre oss i å beseire dem i dette siste slaget".  

 

Om Trumps kontakt med «tidsånden» og hans religiøse støttespillere

Trumps som redningsmann for "Make America Christian Again"

"Make America Christian Again". Donald Trump fikk ved valget i 2020 like mange stemmer som ved valget da han ble President. Biden fikk imidlertid enda flere stemmer hele USA rundt, og langt flere enn Hillary Clinton gjorde da hun stilte opp mot Trump i 2016. Dette er vel en av årsakene til at Trump mener valget i 2020 var rigget. Han forsto ikke hvor disse stemmene kunne kom fra? Hvem var og er det som stemmer på Trump og hvorfor? Det vi vet er at en rekke fremstående forkynnere, og menighetene deres, ser på Trump som utpekt av Vår Herre. Trumps støtte til Israel veier tungt i disse kretsene. Flyttingen av den amerikanske ambassaden til Jerusalem var en viktig symbolhandling for disse. Men også andre spørsmål er viktige for religiøse amerikanere. Abort-motstand og kristendommens stilling i skolen er blant disse. I grunnskoler i USA er ofte skapelsesberetningen sidestilt med evolusjonslæren. Trump oppfattes å ha bidratt ved å redusere føderale tilskudd til abortklinikker og ved utnevning av konservative dommere. For mange av disse tilhengerne er "Make America Great Again" synonymt med "Make America Christian Again". Noen av forkynnerne, som Brian Gibson grunnlegger av HIS Church, forfekter konspirasjons-teorier slik Trump gjør. Andre sentrale pro Trump kirkeledere er Samuel Rodrigues, John Hagee, og Darell Scott m.fl. Trumps valgkamp-møter nå åpnes normalt med korte religiøse møter ledet av forkynnere som disse uten at denne delen av samlingene blir filmet og overført via nyhetskanaler og andre medier.

Trump som president ledet på en måte som brakte Guds velsignelse til det religiøse USA. McKay Coppins, fast ansatt skribent i tidsskriftet The Atlantic, bidro i septemberutgaven av tidsskriftet med en artikkel skrevet etter at han fulgte med Trump rundt på hans møter og viet spesiell oppmerksomhet til pro Trump kirkelederne som innledet den religiøse delen av valgkamp-møtene. Talene og innledningene er samlet, skrevet ut og sammenstilt og budskapet konsentrert rundt hovedtemaer. Budskapet fra kirkelederne er i en henvendelse til Gud (her fritt oversatt) at «Nasjonen (USA) er i krise, rammet av avhengighet og død, ledet av gale mennesker som styrer med imperialistisk ringakt. Dag for dag kommer vi (USA) nærmere George Orwells tyranniske dystopi. Men siden Gud ser i nåde til oss er det håp i sikte. En mann er klar til å gjenvinne vårt land: Donald Trump (som nå snart entrer scenen). Vi vet hva han gjorde for oss og hvordan han strevde for å lede oss på ærefull måte gjennom sin tid som president. Han ledet på en måte som brakte Guds velsignelse til oss heller enn vanære og fordømmelse. Vi vet at endetiden er nær. Vi vet at tiden løper ut for vår frelse og gjenoppstandelse. Amen». Etter dette entrer Donald Trump scenen til «God Bless the U.S.A.». En analyse av de i alt 58 talene som er avgitt av kirkeledere som innledning under Trumps møter viser at Trumps navn er nevnt 87 ganger. Jesus Kristus til sammenligning bare 61 ganger. Analysen viser også at Trump sidestilles med bibel-helter som Esther, Solomon og David. Andre undersøkelser viser at 62% av republikanerne mener at Trump er moralsk rakrygget og at 64% mener han er religiøst troende.

 

Trump som fredsmekler, forretningsmann, "Dealer", enormous E og elefant i glasshus

Trump som selvutnevnt fredsmekler, forretningsmann, "Dealer". Som enormous E i Adizes PEAI-modell og som en Elefant i glasshus?

Trump som selvutnevnt, men uprøvet, fredsmekler. Trump hevder han kan få slutt på krigen i Ukraina så snart han igjen blir USAs president, ja kanskje til og med før han blir innsatt som president for en ny periode. Han vil invitere Putin og Zelensky til å møtes. Han mener han kjenner deres styrker og svakheter og kan lede dem frem til en løsning som gjør slutt på all drepingen, som han mener er det viktigste målet for slike forhandlinger. Han har tidligere også hevdet at Ukraina ikke ville blitt invadert av Russland om han hadde fortsatt som president i 2021. De som støtter ham i dette viser til Russlands invasjon av Krim i 2014 og mener Putin og Russland ikke fulgte opp invasjonen nettopp fordi Trump i 2016 ble valgt til USAs president. Ut over dette er det lite detaljer å hente om hvordan dette skal skje og hva Russland og Putin, Ukraina og Zelensky og resten av Europa vil sitte igjen med etter «freds-forhandlingene». Tar han kjeften for full igjen?

Trump som forretningsmann og "dealer". At Trump tar kjeften for full er ikke et nytt fenomen. I 2020, da han faktisk var President, skrøt han av den nylig inngåtte avtalen med navnet Abraham Accords, som en historisk fredsavtale i Midt Østen. Hans rådgivere i Department of Home Security advarte ham og hevdet at avtalen var langt fra å være en avtale som fremmet fred, men at den heller økte risikoen for terrorisme. The Abraham Accord, som ble fremforhandlet av Trumps egen-utnevnte rådgiver, hans svigersønn Jared Kushner, var i hovedsak en forretningsavtale som fremmet mulighetene for gjensidige investeringer mellom De Forente Arabiske Emirater, Bahrain og Israel. Det hører til saken at Jared Kushner seks måneder etter at han hadde forlatt Det Hvite Hus sikret seg en investering på to milliarder USD i sitt private equity selskap fra et fond styrt av Saudi Arabias kronprins. Per i dag vet vi at avtalen Abraham Accords ikke var en fredsavtale og at den snarere enn å fremme fred økte risikoen for terrorisme slik det ble advart om i 2020. Men var det korrupsjon? 

Da må vi tilbake til den såkalte «Trump-Ukrainaskandalen». Kort fortalt gjaldt denne at Trump holdt tilbake midler bevilget av Kongressen til Ukraina i et forsøk på å tvinge frem en korrupsjons-gransking og domfellelse av Joe Biden og hans sønn Hunter Biden for korrupsjon. Sistnevnte drev forretninger i Ukraina mens Biden var visepresident. Dette skjedde under valgkampen i forkant av presidentvalget i 2020. Det ble etter hvert fastslått i en gransking, igangsatt av Kongressen, at Biden-familien ikke var involvert i korrupsjon i Ukraina. Men hva med Trumps svigersønn?

Trump som elefant i glasshus. Trumps dømmekraft når det gjelder hva som skaper fred, og avtaler som skaper fred, er ikke spesielt velutviklet for å si det mildt. Dette så man også da Trump under sitt besøk i Israel, som USAs president, proklamerte at Jerusalem skulle være Staten Israels Hovedstad og samtidig beordret USAs ambassade flyttet til Jerusalem. Netanyahu ønsket selvsagt beslutningen velkommen. USAs utenriksminister forsøkte i ettertid å dekke over det hele ved å si at Trumps uttalelse ikke kunne tolkes dit at Jerusalem nå hadde fått ny status som hovedstad og at grensene mellom Israel og Palestina fortsatt var noe partene skulle forhandle om. I dag kjenner vi historien etter dette og advarslene om at Trumps initiativ både når det gjelder Abraham Accord og Jerusalem som Israels Hovedstad bidro til å skjerpe konfliktene i Midtøsten. Trump er ikke der. Han markerte 7. oktober ved å gi Bidens og Harris svake lederskap skylden for den pågående krigen i Midtøsten som han nå hevder ikke ville brutt ut om han hadde vært president om ikke valget i 2020 var blitt stjålet fra ham. 

Ichak Adizes om Trump som president i 2016. Ichak Adizes, han som i sin tid skrev bestselgeren "Lederens fallgruver", sa også i 2016 noe om Trumps da mulige presidentskap. I september det året kom han med følgende advarsel basert på sin PAEI-klassifisering av lederskap: "According to my (PAEI) classification of leadership styles he is an enormous (E). Here are the symptoms: He does not follow a script very well. He listens to no one unless they are applauding him. As a big ego, he likes to surround himself with people who admire him and clap their hands for his performance. He behaves like an actor on stage. He enjoys tremendously the attention he gets. He loves the limelight and the hordes of people cheering him on, and he abhors anyone who disagrees with him. Like all big (E)s, he exaggerates to the point of  being untruthful. He does not explain his policies. “Details aren’t important now,” he says He does not read in preparation for decision making. He relies on rumors to make up his mind. He even says, “It is not good to know too much." Og dette skrev Adizes i september 2016 før Trump hadde fått forsøkt seg som president. Traff Adizes med sin karakteristikk av "lærekurven"?

«Donald Trumps revenge» gir mange treff på nettsøk.

«Donald Trumps revenge» gir mange treff på nettsøk og «revengen» er innrettet mot Biden, Harris, Nancy Pelosi, Anthony Fauci og mange flere.

Mange medier, seriøse og mindre seriøse følger med, og er opptatt av å samle og beskrive Trumps uttalelser om personer han ønsker å straffeforfølge når han på ny blir valgt til president. Det blir han ifølge ham selv, og blir han det ikke vil han straffeforfølge utro valgobservatører, givere og advokater.  I et innlegg på Twitter/X har Trump skrevet at han har engasjert advokater og juseksperter til å overvåke presidentvalget for nettopp å kunne avdekke valgjuks. Han vil også mobilisere rettsvesenet for å få straffet skyldige i innblanding i forrige presidentvalg, som han fortsatt mener han vant, og gjøre det samme med de han mener har stått bak ikke-legitime søksmål mot ham selv de siste årene. Disse har, ifølge Trump, gjort seg skyldig i «tjenesteforsømmelser», korrupsjon m.m. På listen hans over politikere og andre kjente som han antyder at han vil gå etter er Kamala Harris for manglende styring av innvandring som visepresident. Joe Biden og hans "korrupte familie" står selvsagt på listen sammen med tidligere leder av Representantenes hus Nancy Pelosi. Legen Anthony Fauci, kjent som sentral rådgiver under koronapandemien, men som falt i unåde, er på listen. Det samme er distrikts-advokat Alvin Bragg som fikk Trump dømt i den såkalte hysjpenge-saken tidligere i år. Og dette er bare toppen av en lang liste av politikere og andre som har utfordret og "urettmessig" forfulgt Trump slik han ser det. Kanskje kommer Hillary Clinton også på listen. Den planlagte hevnakten har allerede inspirert mange karikatur- og stripe-tegnere til å lage illustrasjoner som sier mer enn ord.

Trumps karakteristikker av Clinton, Biden m.fl. og amerikanske politi- og tiltale-myndigheter er en historie for seg.  Han omtalte tiltalen og rettsprosessen som ble igangsatt for å hente graderte dokumenter fra hjemmet hans i Florida som «the most evil and heinous abuse of power in the history of our country». Han beskyldte påtalemyndigheten for «threatening me with 400 years in prison for possessing my own presidential papers» og fortsatte «I did everything right and they indicted me». Han hevdet i samme slengen at Biden «would go down in history as the president who together with a band of his closest thugs, misfits and Marxists tried to destroy American democracy». Det er her verdt å nevne at det amerikanske samfunnet ikke er organisert slik at Biden, som politiker, har hatt noen som helst medvirkning i denne rettsprosessen. Trump hevdet at «other political figures had gotten away with much worse». Om Bill Clinton hevdet han: «He lost the nuclear codes». Trump hevdet også at George W. Bush's i det Hvite Hus «lost 22 million emails». «A document shredding truck was spotted on the way to Dick Cheney's house. Can you imagine?» tilføyde han. Trump omtalte også Special Counsel Jack Smith, som arbeider med saken, som er reist av kongresskomiteen, og som gransket tumultene rundt Kongressen 6. januar. Han er ifølge Trump «a raging lunatic» som også ifølge Trump «looks like a thug (forbryter/gangster m.v.)». Stemningen var entusiastisk og publikum applauderte på Bedminster Golfklubb der talen ble holdt og uttalelsene kom som del av et valgkamp-arrangement.

 Om klima- og orkan- og ekstremværkonspirasjoner. Marjorie Taylor Green er kongressrepresentant for Georgia fra 2021 og ble velsignet av Trump som en av hans godkjente kandidater til vervet. Hun har i det siste gjort seg bemerket med påstander om at demokratene styrer været og at storm og orkaner «blir styrt» mot områder der republikanerne står sterkt. Konfrontert med det umulige i å kunne styre f.eks. en orkan svarer hun med at «folk har skjønt at de blir løyet til, og hater alle dere som forsøker å skjule det» (sitat fra Aftenposten onsdag 9. oktober). Trump selv bidrar til spredning av tankegods som dette ved å hevde at Kamela Harris har brukt penger som man nå kunne brukt til å hjelpe mennesker rammet av orkanen Milton, som nylig traff Florida. Hun skal, ifølge Trump, ha brukt pengene til husrom for illegale immigranter slik at det nå ikke er penger igjen til redningsarbeid i Florida og i andre stater som også er rammet av uvær. Påstandene blir avvist av Fema, det føderale organet som håndterer natur-katastrofer, og av republikanske guvernører i stater som er rammet. Men i Florida, der orkanen Milton altså nylig passerte, er det bare 40% av innbyggerne som mener at menneskelig aktivitet påvirker klimaet negativt. På landsbasis i USA er det under 1/3 av republikanere som tror at menneskelig aktivitet påvirker klimaet. "Klima-skeptikere" vil man kanskje kalle dem. Vi vet at Donald Trump er helt klart blant disse skeptikerne når han oppfordrer til "Drill, drill, drill" og forteller om "grønn svindel". Dette er også en del av amerikansk valgkamp i 2024.

Er vi omgitt av idioter eller de som er verre - dumme idioter?

Føler du at du er omgitt av idioter på arbeidsplassen din? Idioter som hører det de vil høre? Eller er det enda verre "dumme idioter" rundt deg?

Føler du at du er omgitt av idioter på arbeidsplassen din? Kanskje du har lest boken til svenske Thomas Erikson som hadde «Omgitt av idioter» som tittel, først utgitt i 2014, og senere utgitt i 40 land. Eller du har kanskje møtt Erikson som foredragsholder eller kursleder. Han skrev senere en bok med tittelen «Omgitt av psykopater», men her er det idioter det dreier seg om. Erikson ble i 2018 kåret til «Årets villeder» av foreningen Vetenskap och Folkbildning (VoF) som da kåret «Årets beste kunnskapsformidler». Erikson fikk ikke denne anerkjennelsen, men ble snarere pekt ut som en person som med sine bøker og sin foredragsvirksomhet ble kåret til «Årets villeder 2018» nettopp av foreningen Vetenskap och Folkbildning (VoF). Foreningen kåret i datiden hvert år «Årets beste kunnskapsformidler». Samtidig pekte de også ut en organisasjon eller person som etter deres mening motarbeidet vitenskapelig innsikt. Foreningen skrev som begrunnelse for kåringen av Erikson at «han med boken sin og foredragsvirksomheten sin, har lykkes i å villede en stor del av det svenske folket til å tro på pseudovitenskap og grove psykologiske forenklinger».

Det er liten grunn til å tro at Erikson tok dette særlig tungt. Han fikk anerkjennelse fra et stort publikum av bok-kjøpere og kursdeltakere som var entusiastiske og følte seg opplyste av hans fire-fargede modell og beskrivelser av omgivelsene på arbeidsplasser mange følte seg hjemme i. Eriksons første forfatterskap var for ordens skyld en kriminalroman der atferds-spesialisten Alex King hadde hovedrollen. I romanen blir King delaktig i politietterforskningen av en seriemorder gjennom å analysere de forskjellige mistenkte ved å klassifisere mistenktes personlighet etter en «firefargersmodell» som altså senere førte til "Omgitt av idioter" i flere opplag.

Idioter hører det de vil høre. Et av Eriksons hovedbudskap i boken var at «Det som til slutt sitter igjen av det du har sagt til en person, etter at det er filtrert gjennom dennes referanserammer, fordommer, og forutinntatte holdninger, er det oppfattede budskap hos denne personen. Det kan være noe helt annet enn du hadde tenkt det skulle bli. Det er slik du kan komme til å oppleve at du er omgitt av idioter.  Men ved å tilpasse deg til hvordan andre ønsker å bli oppfattet, kan du bli mer effektiv i din kommunikasjon, ifølge Erikson. Og det er etter dette han introduserer og forklarer sine fire personlighetstyper, de røde, de grønne, de blå og de gule, som når du har gjort deg kjent med dem, gjør det mulig for deg å kommunisere med «idiotene» du har rundt deg.

Erikson er langt fra alene om å tenke i firefelts-modeller. JOHARIS-vindu, som et eksempel, er en firefeltmodell der den ene aksen gjelder deg og det ved din personlighet som er kjent for deg og det som ikke kjent for deg. Den andre aksen gjelder andres opplevelse av deg slik de kjenner deg og sider ved deg de ikke vet noe om. Bruken av denne modellen for å etablere bedre selvforståelse er enkel. Ved å være åpen om hvem du mener du er, vil du invitere andre til å fortelle om sine opplevelser av deg. Slik vil du gjennom åpen samtale med andre kunne bli bedre kjent med deg selv, gitt at du hører godt etter og er åpen for impulser. Management guruer som Michael Porter og Igor Ansoff har også analysert virkeligheter i firefelts-modeller.

Dumminger og de virkelige "dumme idiotene". Den norske filosofi-professoren Lars Fr.H. Svendsen har nylig utgitt en bok med tittelen «Dumhet, idioti og dumme idioter». Hans påstander er at vi alle er dumme, «…når vi tar ting for gitt, lener oss på autoriteter og så videre». Idioter er vi når vi tenker dårlig. Han mener vi kan og må leve med de dumme og idiotene. Men dumme idioter er en skikkelig utfordring. De er fortapt i en tankeløs omfavnelse av skikkelig dårlig tenkning. De har gått helt i lås og er overhodet ikke mottakelige for motargumenter. Svendsen mener i et intervju i Dagsavisen at: «Den største bekymringen er at dumhet er vår fremtid mens vi utvikler kunstig intelligens og outsourcer stadig mer av tenkningen vår. Verktøyene blir ikke bare midler til målene, men vi lar dem definere målene for oss. Slike verktøy kan også være sosiale medier, der vi opptrer som flokkdyr. Mange forveksler det å være kontrær med å være selvstendig. Vi er blitt for slappe med individuell tenkning». Kanskje burde Erikson revidere sin bok og rette fokus mot dumme idioter som vår tids virkelige utfordring hverdagen og i arbeidslivet.

Den dype staten, staten i staten, karisma og konspirasjonsteorier. Fortellingen om "den dype staten" er en konspirasjonsteori opprinnelig skapt rundt sikkerhetstjenestene og det militære lederskapet i land som Egypt, Pakistan og Tyrkia. Senere er den utvidet og allmenngjort som forestilling om at det i statlig styre og stell i noen land finnes en organisert sammensvergelse av statsansatte som først og fremst arbeider for å ivareta sine egne forestillinger og interesser på tvers av de styrende politikeres gode intensjoner. Forstillingene utvikles ofte av de aktive på nettmedier som samler tilhengere blant «troende dumme idioter». Donald Trump er karismatisk i den forstand at han fremstår på lag med sine tilhengere for å fremme en felles sak. Hans «forsøk på statskupp» ved å oppfordre til storming av Kongress-bygningen i januar 2021, for som han har uttalt, å sikre at hans tilhengere fortsatt ville ha et fedreland etter valget, dersom han ble president. Dette er et fristende aktuelt eksempel på Trumps karisma, men også et eksempel på det å fremme en konspirasjonsteori. Trump ser per dato ut til å samle så stor tilslutning at han kan vinne presidentvalget i høst og bli utnevnt til president i januar 2025. Han har varslet bråk om han ikke blir valgt, meningsmålingene viser jevnt race, og forberedelsene til å reformere statsapparatet til støtte for Trump, og hans ambisjoner om å rydde opp i "den dype delen av staten", er allerede kommet langt.

Donald Trumps revenge gir mange treff på nettsøk for tiden. Mange medier, seriøse og mindre seriøse, er opptatt av å samle og beskrive Trumps uttalelser om personer han vil mobilisere rettsvesenet mot for å få straffet dem for innblanding i forrige presidentvalg. Straffes skal de også for det han mener er ikke legitime søksmål mot ham selv, «tjenesteforsømmelser», korrupsjon m.m. På listen hans over politikere og andre kjente som han nå antyder at han vil gå etter er Kamala Harris, for manglende styring av innvandring som visepresident. Joe Biden og hans "korrupte familie" står på listen sammen med tidligere leder av Representantenes hus Nancy Pelosi. Legen Anthony Fauci, kjent som sentral rådgiver under koronapandemien, men som falt i unåde hos Trump. Og senest distrikts-advokat Alvin Bragg som fikk Trump dømt i den såkalte hysjpenge-saken tidligere i år. Og dette er bare toppen av en lang liste av politikere, offentlig ansatte og andre som har utfordret Trump. Samtidig har Trump i et innlegg på Twitter/X skrevet at han har engasjert advokater og juseksperter til å overvåke presidentvalget, og at han vil straffeforfølge utro valgobservatører, givere og advokater når han vinner valget. Den potensielle hevnakten har som vist over allerede inspirert mange karikatur- og stripe-tegnere til å lage tegninger som sier mer enn ord.

Israel, Hamas og Hizbollah og krig med konsekvenser også for presidentvalget i USA?

Israel, Gaza, Libanon - Nethanyahu, Hamas og Hizbollah og kriger med konsekvenser også for presidentvalget i USA?

Hizbollah ble ifølge kilder etablert i 1982 av muslimske religiøse ledere med støtte fra Iran med primært formål å bekjempe Israels invasjon av Libanon da. Krigerne deres ble trent og organisert av en kontingent bestående av 1500 soldater fra den Iranske Revolusjonsgarden som fikk innreisetillatelse fra Syria og fikk etablere base i Bekaa-dalen som da var okkupert av Libanon. Det er omstridt om Hizbollah som militant gruppe ble etablert i 1982 eller om dette først skjedde senere i 1985. Også opphavet er omstridt. Noen hevder at Hizbollah ble dannet av tilhengere av Sjeik Ragheb Harb, lederen av den sydlige Shiamuslimske motstandsbevegelsen. Han ble drept av Israel i 1984. Uavhengig av forhistorien er det en kjensgjerning at flere forskjellige Shia-grupper etter hvert ble assimilert inn i Hizbollah. Uavhengig av forhistorien hører det også til historien som fortelles at den 8. juni 1982, to dager etter den israelske invasjonen av Libanon, gjennomførte 50 militante shiaer et bakholdsangrep mot en israelsk militær kolonne syd for Beirut. Dette angrepet inngår blant de grunnleggende mytene om etableringen av den islamske motstandsbevegelsen og Hizbollah, «The party of God», i Libanon. Shia-bevegelsen i Libanon ærer sine martyrer i krigen mot Israel. I 1990 ble Hizbollah transformert fra en revolusjonær gruppe til også å bli et politisk parti i Libanon. Denne prosessen omtales som Libanonifiseringen av Hizbollah. I 1992 besluttet Hizbollah også å delta i valget i Libanon og vant 12 seter i det libanesiske parlamentet. De innledet senere en dialog med libanesiske kristne i parlamentet. I 1997 etablerte Hezbollah en multikonfesjonell Libanesisk brigade for å bekjempe den Israelske okkupasjonen.

Hvor kommer hatet fra? Vi må tilbake til 1948 og "nakba" - "en arabisk katastrofe". Den 14. mai i 1948 erklærte jødene Israel som egen stat. De omkringliggende arabiske landene gikk til angrep dagen etter for å hindre etableringen av denne nye jødiske staten. Tre-kvart millioner mennesker som vi i dag kaller palestinere, 80 % av befolkningen i området som senere ble Israel, ble utvist eller tvunget på flukt fra sine hjem. Fordrivelsen ble først drevet frem av sionistiske paramilitære grupper, senere av Israels forsvar etter opprettelsen av staten Israel. Under fordrivelsen av palestinere ble flere tusen palestinere drept, og over 500 byer, landsbyer og tettsteder med arabisk majoritetsbefolkning ble avfolket. Mange av disse ble enten ødelagt eller gjenbefolket av jøder og gitt hebraiske navn. Et år tidligere, i 1947, hadde man i FN stemt over en beslutning om å dele det britiske mandat-området Palestina i to stater, en jødisk og en arabisk, i et forsøk på å gi jødene noe tilbake etter andre verdenskrig. Verken palestinerne eller de omkringliggende arabiske landene aksepterte denne etableringen av det moderne Israel. Vi fikk krigshandlinger mellom jødiske grupper og palestinere som spredte seg da Egypt, Irak, Jordan og Syria invaderte området etter at Israel hadde erklært sin uavhengighet i 1948. Den nyetablerte israelske hæren, IDF, sto imot invasjonen og under våpenhvileforhandlinger i 1949 ble det fastsatt nye område-grenser som ga den jødiske staten betydelig større landområder (78%) enn det som var tildelt ved beslutningen i FN i 1947 (55%). Gaza-stripen ble til som eget område. Våpenhvilen medførte at rundt regnet 700.000 palestinere ble utvist eller flyktet, tilsvarende 85% av den arabiske befolkningen på de landområdene som nå ble del av Israel. De ble nektet å vende tilbake. Mer om historien her.

En blodig erobring så langt med konsekvenser langt utenfor Israel og Libanon. Krigen på Gaza-stripen har offisielt så langt tatt livet av 41 500 mennesker hovedsakelig sivile menn, kvinner og barn. Tallene som oppgis er trolig i underkant. Hele familier er utslettet. Ingen gjenlevende kan rapportere. Dessuten er det trolig mange omkomne som fortsatt er skjult i sammenraste bygninger. I Libanon regner man så langt (pr 25.09.24) med at mellom 1200 og 1300 libanesere er blitt drept etter krigshandlingene startet der. Det som står klart frem er at Hamas fortsatt er aktivt tilstede på Gaza-stripen og fortsatt holder på Israelske gisler. Ifølge den norske forskeren Hanne Eggen Røislien har Israel som primært mål å fjerne Hamas som trussel. Hamas er ifølge Israel del av et større fellesskap som truer deres sikkerhet. For et snaut år siden ble 60.000 israelere evakuert fra Nord-Israel etter at Hizbollah begynte å angripe over grensen for å presse Israel til å avslutte krigen mot Gaza. Å returnere disse trygt står i dag på listen over Israels krigsmål. Hizbollah har for sitt vedkommende uttalt at de legger ned våpnene så snart Israel inngår en fredsavtale med Hamas. Israels angrep på Libanon viser at Nethanyahu ikke er villig til å inngå en slik avtale med Hamas, men heller vil forsøke å presse Hizbollah til å inngå et kompromiss. Omtrent der synes vi å være i dag mot slutten av september i 2024. Israels utvidelse av krigen vil kunne påvirke utfallet av det kommende presidentvalget i USA. Opptrappingen av krigen er maksimalt ugunstig for Demokratene og presidentkandidat Harris. De hadde hatt god hjelp i å kunne vise til en normaliserings-avtale som avslutter krigen mellom Israel og den arabiske verden og frir USA fra rollen som aktiv støttespiller for et Israel i krig med deler av den arabiske verden. Nethanyahu har for sin del sterk personlig motivasjon for ikke å ønske en slik avtale. Presidentvalget blir jevnt løp og dette kan være nok til at vippe-statene vipper Trumps veg. Pennsylvania, den største "vippe-staten" er spesielt interessant.

Bilder sier ofte kompakt mer og også annet enn ord. Avslutter derfor med kommentarer fra noen utvalgte karikatur-artister som har engasjert seg og antydet hvordan motivene og virkeligheten fremstår for dem.

Presidentvalget i USA 2024 - Løgner, trusler, splittelse, "debatt" og valg.

Den første og eneste presidentkandidat-debatten før presidentvalget 5. november ble dominert av  forholdet mellom migranter og kjæledyr i Springfield Ohio.

They're eating the pets! Den 10. september møttes Trump og Harris til den første, og kanskje den siste, debatten før presidentvalget tirsdag den 5. november. Trump ønsker ikke å delta i flere debatter med Harris. Kanskje fordi de fleste som fulgte debatten, og kommentatorene som kommenterte den, mente at Harris kom best ut av det uten at noen av dem imponerte ved å annonsere et klart politisk program og slagkraftige kommentarer. Størst oppmerksomhet i ettertid har Trumps påstand om haitiske migranter i Springfield i Ohio fått. Trump hevdet at disse dreper innbyggernes kjæledyr, katter og hunder, og spiser dem. Den sør-afrikanske musikeren og produsenten Kiffness plukket opp denne påstanden og laget låten som for ettertiden kanskje vil være det sterkeste minnet fra denne president-debatten. For ordens skyld: De styrende myndighetspersoner i Springfield avviste umiddelbart kontant Trumps påstander om de haitiske migrantene. Men Trump klarte allikevel å skape stor uro med sine påstander om og i Springfield. Resultatet var falske bombetrusler, frykt blant migrantene og ned-stengning av skoler. Trump antydet kort etter debatten at han ville stille til en ny debatt på betingelse av at den skulle arrangeres av Fox News og at han fikk velge debattledere, men trakk seg senere fra dette. Men Kiffness komposisjon og fremføring vil opplagt bli husket. Fra debatten vil man kanskje også huske Hannibal Lecter som Harris nevnte i en omtale av Trumps valgmøter mot slutten av debatten. Hannibal Lecter er en gjenganger i Trumps valgmøter og Harris antydet at dette kanskje førte til at mange tilhørere og tilhengere forlot Trumps valgmøter tidlig. Trump avviste selvsagt dette. Men hvorfor er Hannibal Lecter "deltaker" på Trumps valgmøter?

Om Hannibal Lecter og Trumps fasinasjon for 80-tallet. Hannibal Lecter er en oppdiktet seriemorder introdusert av forfatteren Thomas Harris. Det spesielle ved Lecter er at han "spiser" og/eller "kanibaliserer" sine ofre. Han var ifølge forfatteren opprinnelig en respektert rettsmedisiner. Etter at han ble fengslet for sin ugjerninger ble han konsultert av FBI for å bistå dem i arbeidet med å finne andre seriemordere. Som rollefigur opptrådte han i mange filmer på 1980-tallet. Anthony Hopkins vant en Academy Award som beste skuespiller for sin rolletolkning av Lecter i en nyutgivelse av filmen "Silence of the Lambs", lansert første gang i 1988, og på ny i 1991. Lecter omtales av Trump under hans valgkamp-møter som om han skulle ha vært en reell person og noen spekulerer i om Trump faktisk oppfatter at han var det. Andre plasserer Lecter inn i Trumps fasinasjon for 1980-tallet. Det var i dette tiåret, Donald ble 34 år i 1980, at han trådte frem som en rik og suksessfull forretningsmann, i det minste i egne øyne. Han ble tatt inn i farens, Fred Trumps forretningsimperium, og bygget sitt første byggverk, Trump Tower, med byggestart i 1979 og ferdigstillelse i 1983. Han ble i løpet av dette ti-året en kjent person i New York, med omgang blant mange "kjendiser" i byen og etter hvert i USA. Hans verdisett og selvbilde er godt beskrevet av en post på denne bloggen fra februar 2022 som blant annet presenterer Chris Felts oversettelse av Trumps utsagn i "Make Poetry Great Again".

Harris vs Trump - close race med trusler mot valg-funksjonærer. Historikeren Allan Lichtman var en av de få som forutså Trump-seier i 2016. Han har, i følge Aftenposten, forutsett vinneren av valget hver gang siden 1984 med unntak for 2000 da George W. Bush vant over Al Gore, men Al Gore fikk flest stemmer. Han stiller 13 spørsmål og mener ut fra svarene i dag at Harris vinner. Figuren ovenfor viser resultater fra en nylig før-valgs-undersøkelse i de syv vippe-statene som man mener vil avgjøre valget. Harris leder her i fem av disse, men marginene er små. Tre prosent i Harris favør i Wisconsin, mindre enn dette i alle de seks andre. Attentater og trusler om straffeforfølgelse av valg-funksjonærer om valgresultatet ikke blir "riktig" kan fort få det til å vippe. Man kan dessverre ikke se bort fra slikt i denne valgkampen. The Economists utgave September 14th i år skriver under tittelen "How ugly will it get?" at USA er det eneste demokrati med president der den som vinner fleste stemmer i valg ikke nødvendigvis blir president. Ordningen med to måneder mellom valgets avslutning og sertifiseringen av presidenten i Kongressen er uten like. Av G7 landene kommer USA sist når det gjelder tillit til at valgsystemet for presidentvalget gir riktig resultat. 

Og så har du Trump som altså senest nylig i Philadelphia gjentok sine grunnløse påstander om at valget i 2020 var stjålet fra ham og i det har han med seg nesten 70% av de republikanske velgerne som mener det samme. Nå girer Trump og republikanerne opp til post-election-day-krig enda en gang. Trump har betydelig egen interesse knyttet til en slik krig. Taper han valget havner han kanskje i fengsel. Hva han vil gjøre når han på ny velges til president er omtalt tidligere på denne bloggen. The Economist spekulerer rundt flere mulige valg-utfall og president-utnevninger i oppslaget det her refereres til og i en mer omfattende artikkel lenger ute i magasinet ("A foregone confusion") som avsluttes med: "If there is good faith among losers, even a labyrinthine electoral system such as America's will yield the right outcome. If that good faith evaporates, however, not even the best-designed system can cope". Valget i USA denne høsten er mer enn et presidentvalg.