Israel, Gaza, Libanon - Nethanyahu, Hamas og Hizbollah og kriger med konsekvenser også for presidentvalget i USA?
Hizbollah ble ifølge kilder etablert i 1982 av
muslimske religiøse ledere med støtte fra Iran med primært formål å bekjempe Israels invasjon av
Libanon da. Krigerne deres ble trent og organisert av en kontingent bestående av 1500
soldater fra den Iranske Revolusjonsgarden som fikk innreisetillatelse fra
Syria og fikk etablere base i Bekaa-dalen som da var okkupert av Libanon. Det
er omstridt om Hizbollah som militant gruppe ble etablert i 1982 eller om dette
først skjedde senere i 1985. Også opphavet er omstridt. Noen hevder at
Hizbollah ble dannet av tilhengere av Sjeik Ragheb Harb, lederen av den sydlige
Shiamuslimske motstandsbevegelsen. Han ble drept av Israel i 1984. Uavhengig av
forhistorien er det en kjensgjerning at flere forskjellige Shia-grupper etter
hvert ble assimilert inn i Hizbollah. Uavhengig av forhistorien hører det også
til historien som fortelles at den 8. juni 1982, to dager etter den israelske
invasjonen av Libanon, gjennomførte 50 militante shiaer et bakholdsangrep mot
en israelsk militær kolonne syd for Beirut. Dette angrepet inngår blant de
grunnleggende mytene om etableringen av den islamske motstandsbevegelsen og
Hizbollah, «The party of God», i Libanon. Shia-bevegelsen i Libanon ærer sine
martyrer i krigen mot Israel. I 1990 ble Hizbollah transformert fra en
revolusjonær gruppe til også å bli et politisk parti i Libanon. Denne prosessen omtales som Libanonifiseringen av Hizbollah. I 1992 besluttet Hizbollah også
å delta i valget i Libanon og vant 12 seter i det libanesiske parlamentet. De innledet senere en
dialog med libanesiske kristne i parlamentet. I 1997 etablerte Hezbollah en
multikonfesjonell Libanesisk brigade for å bekjempe den Israelske okkupasjonen.
Hvor kommer hatet fra? Vi
må tilbake til 1948 og "nakba" - "en arabisk katastrofe". Den 14. mai i 1948
erklærte jødene Israel som egen stat. De omkringliggende arabiske
landene gikk til angrep dagen etter for å hindre etableringen av denne nye
jødiske staten. Tre-kvart millioner mennesker som vi i dag kaller palestinere,
80 % av befolkningen i området som senere ble Israel, ble utvist eller
tvunget på flukt fra sine hjem. Fordrivelsen ble først drevet frem av
sionistiske paramilitære grupper, senere av Israels forsvar etter opprettelsen
av staten Israel. Under fordrivelsen av palestinere ble flere tusen palestinere
drept, og over 500 byer, landsbyer og tettsteder med arabisk
majoritetsbefolkning ble avfolket. Mange av disse ble enten ødelagt eller
gjenbefolket av jøder og gitt hebraiske navn. Et år tidligere, i 1947, hadde
man i FN stemt over en beslutning om å dele det britiske mandat-området
Palestina i to stater, en jødisk og en arabisk, i et forsøk på å gi jødene noe
tilbake etter andre verdenskrig. Verken palestinerne eller de omkringliggende
arabiske landene aksepterte denne etableringen av det moderne Israel. Vi fikk
krigshandlinger mellom jødiske grupper og palestinere som spredte seg da Egypt,
Irak, Jordan og Syria invaderte området etter at Israel hadde erklært sin
uavhengighet i 1948. Den nyetablerte israelske hæren, IDF, sto imot invasjonen og
under våpenhvileforhandlinger i 1949 ble det fastsatt nye område-grenser som ga
den jødiske staten betydelig større landområder (78%) enn det som var tildelt
ved beslutningen i FN i 1947 (55%). Gaza-stripen ble til som eget
område. Våpenhvilen medførte at rundt regnet 700.000 palestinere ble
utvist eller flyktet, tilsvarende 85% av den arabiske befolkningen på de
landområdene som nå ble del av Israel. De ble nektet å vende tilbake. Mer om historien her.
En blodig erobring så langt med konsekvenser langt utenfor Israel og Libanon. Krigen på Gaza-stripen har offisielt så langt tatt livet av 41 500 mennesker hovedsakelig sivile menn, kvinner og barn. Tallene som oppgis er trolig i underkant. Hele familier er utslettet. Ingen gjenlevende kan rapportere. Dessuten er det trolig mange omkomne som fortsatt er skjult i sammenraste bygninger. I Libanon regner man så langt (pr 25.09.24) med at mellom 1200 og 1300 libanesere er blitt drept etter krigshandlingene startet der. Det som står klart frem er at Hamas fortsatt er aktivt tilstede på Gaza-stripen og fortsatt holder på Israelske gisler. Ifølge den norske forskeren Hanne Eggen Røislien har Israel som primært mål å fjerne Hamas som trussel. Hamas er ifølge Israel del av et større fellesskap som truer deres sikkerhet. For et snaut år siden ble 60.000 israelere evakuert fra Nord-Israel etter at Hizbollah begynte å angripe over grensen for å presse Israel til å avslutte krigen mot Gaza. Å returnere disse trygt står i dag på listen over Israels krigsmål. Hizbollah har for sitt vedkommende uttalt at de legger ned våpnene så snart Israel inngår en fredsavtale med Hamas. Israels angrep på Libanon viser at Nethanyahu ikke er villig til å inngå en slik avtale med Hamas, men heller vil forsøke å presse Hizbollah til å inngå et kompromiss. Omtrent der synes vi å være i dag mot slutten av september i 2024. Israels utvidelse av krigen vil kunne påvirke utfallet av det kommende presidentvalget i USA. Opptrappingen av krigen er maksimalt ugunstig for Demokratene og presidentkandidat Harris. De hadde hatt god hjelp i å kunne vise til en normaliserings-avtale som avslutter krigen mellom Israel og den arabiske verden og frir USA fra rollen som aktiv støttespiller for et Israel i krig med deler av den arabiske verden. Nethanyahu har for sin del sterk personlig motivasjon for ikke å ønske en slik avtale. Presidentvalget blir jevnt løp og dette kan være nok til at vippe-statene vipper Trumps veg. Pennsylvania, den største "vippe-staten" er spesielt interessant.
Bilder sier ofte kompakt mer og også annet enn ord. Avslutter derfor med kommentarer fra noen utvalgte karikatur-artister som har engasjert seg og antydet hvordan motivene og virkeligheten fremstår for dem.
