Trumps toll- og kultur-regimer åpner «nye muligheter» for internasjonal business

Trumps toll- og kultur-regimer åpner «nye muligheter» for internasjonal business, men er det noen men her....

 

Trumps toll-regime og toll-politikk gir liten mening økonomisk hevder mange. Utgangspunktet for Trump er at USA har store handelsunderskudd med mange land. Trump hevder at dette skyldes urettferdig behandling av amerikanske firmaer gjennom miljøavgifter og ulike sikkerhetsstandarder, som rammer amerikanske varer. Kylling og biff er aktuelle norske eksempler. USA vil nå at EU og Norge skal oppheve forbudet mot klorvasket kylling og hormonbehandlet storfekjøtt i bytte mot en handelsavtale. EU har importforbud mot kyllinger som er blitt vasket med klor, fordi man frykter at det er en sovepute for dårlig hygiene i amerikansk fjørfeindustri. Noen hevder at det Trump forsøker å oppnå er at selskaper, bransjer og nasjoner nå må stille seg i kø for å få særbehandling.

Trump liker ikke skatt. Vil ha business. Når staten bruker penger, må disse enten komme fra skatter på egen befolkning eller egne virksomheter. Men Trump vil kutte skattene, ikke øke dem, og derfor retter han søkelyset mot det han kaller «urettferdig» handel. Trumps plan bygger på tanken om at man kan regne ut hvilke tollsatser som trengs for å utligne underskuddet med hvert enkelt land. Det han overser er at vår globale økonomi produserer gjennom verdikjeder der f.eks. stål produseres i Kina, brukes til å lage motorer som produseres i Japan som igjen sender disse videre til en bilprodusent i USA som monterer biler og eksporterer disse for salg til f.eks. Norge. Når det er slik og ofte enda mer komplisert gir det lite mening å se på enkelte land hver for seg hevder de som mener å vite hva de snakker om. Og de sier også at Trump ser bort fra handel med tjenester selv om tjenester står for en stor andel av både amerikansk eksport og import.

Toll vil ramme importerte deler som i sin tur inngår i amerikansk eksport. Økte kostnader for japanske motorer vil gjøre amerikanske biler med slike motorer dyrere, og føre til at amerikanske biler vil bli vanskeligere å selge. I dag er 45% av USAs import varer som inngår i USAs eksportindustri. Det Trump risikerer å skape er en verden der selskaper, bransjer og nasjoner må stille i kø for å be om særbehandling hjemme og ute. Kanskje er det det han ønsker seg. Tjenestene som er nødvendig for å sikre slik behandling er ikke gratis. Noen mener vi i Norge bør gå klar av Trumps toll. Det Norge selger er metaller, fisk og energi. Dette får vi solgt til andre uansett.

Men Trump er ikke bare opptatt av toll. Det er business som gjelder. Biff og kylling er allerede nevnt. Han liker ikke at EUs regler for matproduksjon og mat ekskluderer amerikanske varer som biff og kylling fra import til EU og Norge. Men Trump har videre siktemål med sine utspill. Snakker vi om salg av tjenester til USA må rådgiverfirmaene ikke ha likestillings-policy og ideer om inkluderende arbeidsliv som del av sin måte å drive på. Dessuten har Trump åpnet for kjøp og salg av oppdrag, på en måte som man tidligere ville klassifisere som korrupsjon, nå skal være tillatt. Amerikansk næringsliv skal være fritt for hindringer. Kanskje det er slik han ser det for seg?

Det er ikke enkelt å skaffe seg oversikt over det som nå skjer og vil skje i fremtiden med internasjonal handel. Jeg har her hentet mye fra et oppslag i Dagens Næringsliv 5. april  i år basert på en kronikk av Professor Ron Davies. Anbefales.

The Economist bruker tittelen "Gangster's paradise" om det som nå skjer rundt Ukraina

The Economist kaller det som nå skjer rundt Ukraina for "Gangster's paradise". I dag skal Trump og Putin snakke om våpenhvile på telefon. Hva kommer ut av det?

Er verden nå blitt et "gangsteres paradis"? Første mars-utgaven av The Economist i år har tittelen «Gangster’s paradise». Her hevder skribentene at det internasjonale handelsregimet Donald Trump nå søker å påtvinge omverdenen vil være mer til skade enn til gavn for USA. De mener Donald Trumps fantasi om verdenshandelen som et kort-spill ikke holder mål. Trump har sagt at siden Russiske styrker den seneste tiden har erobret territorier så er det Russland som nå sitter med den sterkeste korthanda (her og videre fritt oversatt). Samtidig mener Trump at Zelensky ikke klarer å ta inn over seg at han ikke har noen kort på hånda. For Trump er Kina, Mexico, Nord-Korea, og også Tik-Tok alle deltakere i hans kortspill. USA har slik han ser det «den beste hånda». USA med sine militære styrke og overlegne økonomi er garanti for seier. Det er bare svakhetene og toskeskapen til de som nå sist styrte USA som har gjort det mulig for andre land og utnytte USAs konsumenter, eller å søke beskyttelse under USAs sikkerhets paraply uten å betale for seg. Dette skal det nå bli slutt på, ifølge Trump, hevder The Economist.

Tirsdag 18.3. har Trump og Putin snakket sammen om våpenhvile i Ukraina. Zelensky var ikke invitert selv om han ifølge de siste meningsmålingene har fått styrket sin oppslutning fra Ukrainere i Ukraina. Blir møtet en kamp om hvem som har de beste «kortene». Trump mener Putins erobring av deler av Ukraina gir Putin noen sterke kort på handa. Trump har også nærmest lovet Putin at medlemskap i NATO ikke er aktuelt for Ukraina. Hva Putin mener, og «spiller» for å oppnå, kan vi lese blant annet i Russlands Nye Utenrikspolitiske plattform lansert så sent som 2023 og bekreftet i et nytt bind i historie-læreverk om Russland utgitt i år med russiske skoleelever i alderen 15-16 år som målgruppe. Putins ambisjoner i forhold til Ukraina omfatter mer enn å innlemme de fire fylkene i øst i Russland. Putins erfaringer fra tidligere kriger som i Afghanistan er at det er risiko knyttet til det å sende krigstrøtte og dels traumatiserte soldater hjem. En alternativ ide som skal sirkulere i Kreml er å sende soldater til Afrika som leiesoldater. 

Trump, hadde en etter hans oppfatning positiv telefonsamtale med Putin i går (tirsdag 18.03.25), og mener at det nå er mulig å få til en fredsavtale som realiserer «stop the killing» slik han uttrykker det. Det er planlagt nye fysiske møter med russerne og Trump skal også ha samtaler med Zelensky. Parallelt foregår det drøftinger mellom partene om betingelsene for en fredsavtale. USA stanset som kjent all militærhjelp til Ukraina etter at Ukraina ikke ville skrive under på avtalen om at USA og Ukraina sammen skulle utvinne mineraler, olje og gass fra Ukrainsk jord. Trump er opptatt av å få noe tilbake for denne hjelpen som ifølge Trump langt overgår det Europeiske stater samlet har stilt opp med. Dette er ikke riktig. Trump overdriver trolig også dødstallene knyttet til krigen når han hevder at Ukraina og Russland har mistet omtrent like mange soldater. Tapene på russisk side har vært dramatisk større så langt det finnes tall man i det hele tatt kan stole på. Zelinsky forlot som kjent et møte i Det Hvite Hus etter å ha blitt skjelt ut av Trump (møtet er times-langt, og det er de siste minuttene som har fått størst oppmerksomhet). Både Russland og Ukraina stiller krav til innholdet i en fredsavtale som gjør det vanskelig å se hva avtalen skal inneholde for å bli godtatt av Russland og Ukraina sammen.

Russland har trolig omfattende krav som må innfris for å gå med på en fredsavtale. FFI- forsker Tor Bukkvoll mener, ifølge Dagsavisen 18. mars, at det er fem krav som blir avgjørende for om Russland vil godta en fredsavtale med Ukraina. Fordeling av land: Innebærer at man blir enig om hvor de nye landegrensene skal gå. Sikkerhets-løfte 1: Størrelsen på det ukrainske forsvaret og muligheten landet har for opprusting i fremtiden. Sikkerhets-løfte 2: Ingen fredsbevarende styrker i Ukraina. Sikkerhets-løfte 3: Ikke NATO-medlemskap for Ukraina. Å gi det russiske folket følelse av seier: Russland og Putin brukte «denazifisering» av Ukraina som argument for invasjonen. Realiteten i et slikt krav er å sikre at Russland kan bestemme over ukrainsk innenrikspolitikk og dette sitter selvsagt umulig langt inne. 

Ukraina har også stilt krav og å innfri disse og samtidig få Russland med blir en utfordring. Ifølge Bukkvoll krever Ukraina en sikkerhetsgaranti for at freden forblir "fred". Zelenskyj har hele tiden stått på at Ukraina må få tilbake sine gamle landegrenser, inkludert Krim-halvøya. Her mener Bukkvoll at det kan være mulig å lande på kompromiss. Trump-administrasjonen har tidligere sagt at Ukraina ikke kan regne med å få tilbake territorier som nå er erobret av Russland. Ukraina har for sin del trukket opp flere røde linjer som forutsetninger for en fredsavtale. Nåværende frontlinjer kan fryses midlertidig, men ellers ingen utvidede territorielle innrømmelser overfor Russland. En langvarig fred og våpenhvile er nødvendig. Tusenvis (anslagsvis 20 000) av ukrainske barn som er bortført til Russland må returneres. Tusenvis av sivile (anslagsvis 8000) som holdes i russiske interneringsleirer må frigis. Frankrike og Storbritannia har planer om en fredstyrke som kan utplasseres i Ukraina. President Macron har bestemt at det er Kyiv, ikke Russland som skal bestemme om denne skal utplasseres i Ukraina.

USAs utenriksminister Marco Rubio har sagt at både Russland og Ukraina må gjøre innrømmelser for å få på plass en fredsavtale. Samme Rubio har også sagt tidligere at mange i Vesten fortsatt ikke har forstått at Putin er en ekspert på løgner. Han bryr seg ikke om humanitær hjelp. Om det blir våpenhvile er det fordi han ser en strategisk eller taktisk fordel knyttet til denne. Putin later som han er den voksne i rommet, en som er åpen for forhandlinger. Men målet på sikt er uansett for Trump «Et demilitarisert Ukraina med russiskvennlig leder». Bukkvoll mener for sin del at det viktigste for Trump og hans administrasjon nå er å la Trump få skinne selv, som den freds-skaperen han så gjerne ønsker å fremstå som. Så gjenstår det som ganske usikkert hva man står igjen med etter dette.

Hvorfor svikter USA Ukraina? Sylo Taraku i Tankesmien Agenda mener i en kronikk i aftenposten 17. mars at svaret finnes i en bok fra 1987 skrevet av historikeren Paul Kennedy «The Rise and Fall of the Great Powers». Kennedy advarte i boken mot «imperial overreach» som oppstår når stormakter overforplikter seg militært og økonomisk i utenlandske konflikter, noe som til slutt fører til deres undergang. Et eksempel er det britiske imperiet på 1800-tallet. Tross global dominans begynte imperiet å svekkes fordi dets forpliktelser rundt om i verden var blitt for omfattende. USA utsending til Ukraina general Keith Kellogg viste til denne boken for å forklare USAs nedtrapping i Europa som også berører avslutningen av krigen i Ukraina. Taruku mener at Kellogg tilbyr en dypere og mer strategisk forståelse av hvordan USA ser på krigen i Ukraina, mens Trumps retorikk preges av slagord og provokasjoner. Kellogg kopler det som nå skjer til Trumps «Amerika First»-politikk og mener at USA nå vil prioritere egne interesser på bekostning av militær involvering utenlands. Krigen i Ukraina inngår i en større global maktkamp. Russland har styrket båndene til Kina, Iran og Nord Korea m.fl. noe som representerer en sikkerhetstrussel for USA. Krigen i Ukraina kan ikke ende med vinnere og tapere, men må avsluttes nå. En endeløs krig tjener ingen. Kellogg hevder at det USA ønsker for Ukraina er en sterk hær som kan fungere som et avskrekkende «piggsvin» mot Russland. Europa må bidra til å sikre Ukraina ved å trappe opp sine egne forsvar og sin støtte til Ukraina.

Siste nytt: En ukrainsk by ble mørklagt tirsdag kveld da en russisk bombe rammet byens energi-infrastruktur - bare timer etter at Vladimir Putin forsikret Donald Trump om at han ville stanse slike angrep i 30 dager. Angrepet, som ble rapportert i Slovjansk, skjedde etter en to og en halv time lang telefonsamtale mellom de to lederne, der Putin tilsynelatende gikk med på en midlertidig våpenhvile mot energi-mål, dvs kraftforsyning.

Til tross for Kremls påstand om at Putin umiddelbart hadde gitt det russiske militæret de nødvendige kommandoer, reiser angrepet ny tvil om Moskvas forpliktelse til deeskalering. Det hvite hus, som hadde fremhevet avtalen som et skritt i retning av bredere freds-samtaler, har ennå ikke reagert på det tilsynelatende bruddet. Foreløpig gjenstår det å se hvordan situasjonen vil utvikle seg.

Klima-endrings-religionens dolkestøt?

EPA i USA avvikler dusiner av miljøvernforordninger. Er dette Klima-endrings-religionens dolkestøt?

EPA avvikler dusiner av miljøvernforordninger. U.S. EPA, det amerikanske miljøbevaringsmyndigheten har nylig annonsert at de avvikler mer enn to dusin miljøvernforordninger som til nå har regulert klimagassutslipp, giftige luftforurensning og behandling av avfall knyttet til olje- og gassutvinning. Dette er den største deregulerings-aksjonen i EPAs nesten 55 års historie. Alt sett under ett representerer dette en total avvikling av USAs til nå seriøse reguleringer av utslipp som påvirker klimaet negativt. EPA vil som en følge av dette avvikle sine environmental justice offices, revidere sine regler for utslipp av karbondioksid fra biler og kraftverk, løse opp på sikkerhets-tiltak knyttet til giftige utslipp fra kullkraftverk og oljeboring.  EPA vil også løse opp reglene som regulerer CO2 som forurensning.

Klima-endrings-religionens dolkestøt. Den nye lederen for EPA uttalte, her fritt oversatt, at man med disse tiltakene ga klima-endrings-religionen et dolkestøt. Tidligere ledere i EPA har kalt det som nå skjer den største katastrofen i EPAs historie og at EPA med dette har abdisert fra sitt oppdrag som opprinnelig var å beskytte amerikaneres helse og velbefinnende. Den nye ledelsen i EPA viser til at velgerne i siste Presidentvalg hadde vist at de prioriterte billig, pålitelig og sikker energiforsyning, fremfor de klima-orienterte tiltakene som nå avvikles.

One of the greatest hoaxes ever played. Det hører til saken at American Petroleum Institute, som representerer USAs olje og gass-industri, donerte store beløp til Trumps presidentvalgkampanje i 2024. I en kommentar til saken skrøt Trump av at han hadde løst USA fra forpliktelser knyttet til «Paris-avtalen» som han karakteriserte som «a disaster» og fortsatte med å si «I terminated the Green New Scam» og videre fortsatte med å karakterisere avtalen som «One of the greatest hoaxes ever played on this country is the Green New Scam. We spent trillions of dollars on this nonsense…. It really set back our country». Trump har ment og hevdet dette lenge, og også i sin forrige presidentperiode redusert kvoteprisen for utslipp av CO2 i USA betydelig.

Har Putin og Trump sammenfallende verdenssyn? Uansett tenker de likt om mye.

Putin og Trump ser likt på verden, de har sammenfallende verdenssyn og mener selv det er sannheten de bærer frem.

Ser Putin og Trump likt på verden? Anders Romarheim, førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole, skriver i en kronikk i Aftenposten 4. mars i år om hva han mener forener Putin og Trump. Det er et sammenfallende verdenssyn. Han mener at begge har et felles udemokratisk sinnelag. Både Putin og Trump betrakter demokratiske valg som bare veiledende. Det er noe man kan ha for å øke legitimiteten til de som styrer. Valgresultater kan manipuleres eller man kan hevde at motpartene har fusket slik Trump gjorde i 2020 før han fikk sine tilhengere til å storme Kongressbygningen. Begge mener at rettssystemet kan styres av herskeren. I Russland er det opplagt slik og Trump benytter seg nå av sin «styringsrett» for å benåde støttespillere, de som stormet kongressen, og forfølge «motstandere» som fikk dem dømt eller på annen måte motarbeidet ham med å stille ham for retten. Både Putin og Trump handler ut fra et reaksjonært verdigrunnlag. Begge synes at likestilling og mangfold som verdier er blitt drevet for langt. Trump har som kjent bestemt at det i USA bare finnes to kjønn, mann og kvinne. Putin mener at Ukraina ikke har berettiget eksistens som selvstendig stat, derfor iverksatte han en invasjon med «fredsbevarende» militære styrker. Også Trump har utviklet antipati mot Ukraina og Zelinskyi. Fordi Zelinskyi ikke støttet opp under Trumps krav om at han skulle grave opp grums om Joe Bidens sønn, Hunter Biden. Dette resulterte som kjent i den første riksrettssaken mot Trump. Både Trump og Putin overtok imperier, men er ikke tilfreds med det de har. De er begge opptatt av territoriell ekspansjon. Putin utfordrer Georgia og andre naboland. Trump ser for seg Grønland og Panamakanalen som områder han vil kontrollere og vil gjøre Canada til ny stat i USA. Romarheim mener dessuten at både Putin og Trump demonstrere allianse forakt, det han betegner som dominant bilateralisme som i neste omgang fører til system-revisjonisme som innebærer at de begge ser på blant flere  FN, EU og Nato som bremseklosser for stormaktene.

Trump som inspirasjonskilde. Trump ga i sin første president-periode inspirasjon til flere journalister som publiserte fortellingen om det som foregikk i Trumps Det Hvite hus når politikk skulle utformes og iverksettes der og i andre sammenhenger. Bøker med titler som «Fire and Fury - Inside The Trump White House», som også ble oversatt til norsk. «It was all a Lie - How the Republican Party Became Donald Trump». «I Alone Can Fix it – Donald J. Trumps Catastropic final Year». «Donald Trump and His Assault on Thruth» og også norske bøker som: «Løgn – Hvorfor Trump lyver og hva det gjør med oss». Bok-titlene sier sitt. Og dette er bare et lite utvalg fra min bokhylle. 

If nothing is true, then no one can criticize power, because there is no basis upon which to do so. I sin bok «On Tyranny» er en av tankene forfatteren Timothy Snyder oppfordrer oss til å tenke: «Believe in truth». Han skriver videre: «To abandon facts is to abandon freedom. If nothing is true, then no one can criticize power, because there is no basis upon which to do so. If nothing is true, then all is spectacle. The biggest wallet pays for the most blinding lights».

Pressekonferanse? Her er klipp fra en pressekonferanse etter et møte mellom de to.

Trumps arbeid for å få kontroll over Republikanerne og om hans beundring for Putin har vært temaer for tidligere poster på denne bloggen. Mer om Trumps opprydding blant Republikanerne finner du her. Om hans overtakelse av det Republikanske partiet finner du mer her. Mer om Trumps kamp mot Den Dype Staten, som har vært intens, finner du her. Og om Trumps beundring for Putin finner du mer her om du i det hele tatt etter dette er interessert i nettopp det.

Om Et-Parti-Stater, USA, Russland og Europas Nightmare.

Om Et Parti Stater og Tyranni.

Timothy Snyder om Tyranni. Den amerikanske historikeren Timothy Snyder utga i 2017 en liten bok med tittelen «On Tyranny». I boken gir han en oppskrift eller ABC i å holde tyranniet unna. Snyder frykter at USA nærmer seg tyranni. Han nevner ikke Trump ved navn i boken, men i omtaler av boken blir Trump omtalt som inspirasjon for dette forfatterskapet.  Blant bokens 20 korte kapitler eller «advarsler» er nr. 3 en advarsel mot Et parti staten. Her skriver Snyder innledningsvis:

To make political life impossible for opponents. Snyder skriver: «The parties that remade states and suppressed rivals were not omnipotent from the start. They exploited a historic moment to make political life impossible for their opponents. So support the multi-parti system and defend the rules of democratic elections. Vote in local and state elections while you can. Consider running for office».

Så hvor er USA på veg? The Economist hadde nylig en forside med bilde av Trump og Putin alene rundt et stort møtebord og med tittelen Europes Worst Nightmare. Putin styrer Russland. I USA er det bestemt at Valg-kommisjonen og Finans-tilsynet m.fl. skal underlegges presidentens kontroll og "jobbe for å fremme presidentens prioriteringer". Hva Trumps prioriteringer når det gjelder valg er, er det liten tvil om. Han snakker allerede om å stille til valg for en tredje periode. Trump har også i flere år bidratt til å utvikle og holde liv i forestillingen om «Den Dype Staten», en konspirasjonsteori om at det i USA finnes statsansatte som i det skjulte motarbeider Trump og hans MAGA-bevegelse. Jurister som fremmet saker mot voldelige demonstranter som ble dømt i retten etter 6. januar stormingen av Kongressbygningen blir nå oppsagt. Trump har som kjent allerede benådet de aller fleste av disse dømte demonstrantene og sikret seg deres støtte. Er Et-Parti-Staten allerede der, og er det den som stopper bistand til Ukraina og letter på sanksjoner mot Russland.

Guds hær og Trumps USA under omskaping

Om Trump som Guds utvalgte og om å knuse «unhumans» for å redde Amerika

Trump som Guds utvalgte. Den prisbelønnede journalisten Stephanie McCrummen har besøkt og intervjuet religiøse amerikanere som har samlet seg i The New Apostolic Reformation. The New Aspotolic Reformation har som mål å rive ned den Sekulære Staten i USA. I historien til, og artikkelen i tidsskriftet Atlantic, om denne bevegelsen finner vi også bidrag til forklaring av det som nå skjer i USA rundt nedbygging av statsadministrasjonen som også nylig er beskrevet i en tidligere post på denne bloggen. The New Apostolic Reformation har siden 2016 sett på Trump som utpekt av Gud inspirert av online-profeter som Dutch Sheets som etter valget i 2020 oppfordret sine følgere til å støtte Trump i hans påstand om at han egentlig vant presidentvalget.

Om å knuse «unhumans». I en nylig utgitt bok med tittelen Unhumans, som har bidrag fra ytre-høyre konspirasjonsteoretikeren Jack Posobiec, beskrives politiske opponenter som «unhumans» som er ute etter å «undo civilzation itself» og som for tiden styrer mediene, departementene, utdannings-institusjonene, økonomien, familiene, religionen og kunst og underholdningsbransjene. Boken argumenterer for at disse «unhumans» må knuses. Demokratiet har aldri klart å beskytte de uskyldige mot disse «unhumans». Trump er redningen. Boken er anbefalt av USAs nåværende visepresident J. D. Vance.

Den hellige kong Trump. Dette er tittelen på en kommentar skrevet av Christina Pletten i Aftenposten onsdag 26. februar. Hun viser til Russ Vought, som nå er lederen for Office of Management. Vought er i følge Pletten "en kristen nasjonalist og mester-hjernen bak prosjekt 2025". Vought arbeider fra denne posisjonen for å gi presidenten total makt over hele den føderale staten. Til nå uavhengige tilsyn og faginstanser som Mattilsynet, Valgkommisjonen og Finans-tilsynet m.fl. skal underlegges presidentens kontroll og "jobbe for å  fremme presidentens prioriteringer" under kontroll av Russ Vought og OMB. Trump skal ha uttalt at "den som redder landet sitt bryter ingen lov". En uttalelse han skal ha plukket opp fra Napoleon. Forberedelsen til  Trumps andre valgkamp og "Prosjekt 2025" var kommet langt tidlig i 2023.

Trumps relasjoner til og støtte fra religiøse miljøer i USA har vært tema i flere poster på denne bloggen.  Om støtte fra religiøse ledere i januar 2021. Om Trumps religiøse støttespillere i oktober 2024. 

Mange tusener statsansatte i USA, også jurister som fikk dømt 6. januar opprørere, får beskjeden "Your Fired!"

Statsansatte i USA tusentall får nå beskjeden "You're fired", ikke av Trump eller Musk, men av Amy Gleason som er nyutnevnt sjef for DOGE.

Per i dag har flere hundre tusen føderalt statsansatte i USA mistet jobbene sine. Og prosessen for nedbemanning av denne delen av statsadministrasjonen er bare i startsfasen. Oppsagte demonstrerer utenfor Capitol. Mange departementskontorer er lagt ned og strøket av organisasjonskartet. Mange av de oppsagte er blitt klassifisert som probationary employees (prøvetids-ansatte) en betegnelse som ikke gir dem rett til fast ansettelse. I tillegg til disse som er sagt opp har 75.000 ansatte så langt akseptert «å bli kjøpt ut».

Nedbemanning av utdanningsdepartementet sto øverst på Trumps liste over valgløfter når det gjaldt nedbemanning. Han omtalte under valgkampen virksomheten i dette departementet som en «con Job» som burde stenges ned «immediately». Departementet er et av de minste, med under 6000 ansatte. Mer enn 400 ansatte i «The Department of Homeland Security» har fått jobber strøket av organisasjonskartet. Halvparten av stillingene som er strøket var knyttet til FEMA «The Federal Emergency Management Agency». I tillegg til de som her ble oppsagt mistet CISA «The Cybersecurity and Infrastructure Security Agency» 130 ansatte.

Energidepartementet har mistet 2000 ansatte så langt inkludert ansatte i National Nuclear Security Administration. Noen oppsagte har beklaget seg over at det ikke ble foretatt noen vurderinger av om noen av disse stillingen var kritiske i forhold til risikovurderinger. Mer enn 10.000 ansatte skal være fristilt fra United States Agency for International Development, USAID. Rundt 600 ansatte får beholde sine jobber. Nedskjæringene her har fått oppmerksomhet i Norge fordi Norsk Folkehjelp som et resultat av denne omorganiseringen har måttet avvikle sitt program frettet mot minerydding fordi bevilgningen til dette ble strøket.

En rekke andre departementer blir også nedbemannet. The Consumer Financial Protection Bureau (CFPB) står også på listen til Trump og Musk og planen her er å kutte 1700 stillinger knyttet til konsument overvåkning. Landbruksdepartementet er pålagt å kutte stillinger knyttet til skogsdrift, naturvern og brann-forebygging. EPA, «Environmental Protection Agency», har sagt opp 400 midlertidig ansatte og permittert ytterligere 170 ansatte. Helsedepartementet har også mistet flere tusen ansatte. Tilsvarende antall ansatte er blitt borte fra Innenriksdepartementet og Energidepartementet. I forsvarsdepartementet, Pentagon, er det også varslet omfattende nedbemanninger. Og dette er trolig bare begynnelsen. Flere av USAs 50 delstater mobiliserer nå for å ta imot de «arbeidsledige» USA som stat nå «produserer». Lokalt i noen del-stater mobiliseres det nå for å ta i mot 100-tusen tidligere stats-ansatte som worst case.

Prosessen for avviklingen av Den Dype Staten har startet. Trump hevner seg nå på ansatte blant påtalemyndigheten i justisdepartementet som var med på reise tiltale og fikk dømt Trump-tilhengere som 6. januar 2021 stormet Kongressbygningen. Trump har i flere år bidratt til å utvikle og holde liv i forestillingen om «Den Dype Staten», en konspirasjonsteori om at det i USA finnes statsansatte som i det skjulte motarbeider Trump og hans MAGA-bevegelse. Jurister som fremmet saker mot voldelige demonstranter som ble dømt i retten etter 6. januar blir nå oppsagt. Flere amerikanske nyhetsmedier som «washingtonexaminer» og «politico» har oppslag om denne saken. Trump har som kjent allerede benådet de aller fleste av disse dømte demonstrantene. 

Trumps inneværende presidentperiode er grundig planlagt og omtalt i flere poster på denne bloggen i 2023. I april 2023 ble det lagt planer for et oppgjør med demokratenes konspirasjoner mot Trump. I juli dreide det seg om America first policy institutes forberedelser til en ny president-periode med Trump. I desember 2023 var temaet Trumps hevngjerrighet og planlagte hevn-operasjoner mot politiske motstandere. Noe har vi allerede fått med oss, men mer er i vente.

Har du fem millioner dollar til overs? Da kan du snart kjøpe deg pass for å besøke USA og anledning til å søke amerikansk stats-borgerskap. Dette skjer samtidig med at Trump har avviklet lovverk som gjorde det straffbart for amerikanske virksomheter å «kjøpe seg» kontrakter til oppdrag i utlandet, en type korrupsjons-forbud som er innført og i behold i en rekke andre land "i Vesten». CBS-News har oppslag om saken. Velkommen til MAGA!

Russland og USA forhandler om fred i Ukraina - Hvilken fred blir det, en eller ingen?

Russland og USA forhandler om fred i Ukraina - Hvilken fred blir det og for hvem? Og hva mente moren til Donald om hans politiske vurderingsevne?

Donald Trumps og Vladimir Putins hadde en lengre samtale. Den 13. februar i år kunne vi lese på nettet at Donald Trump og Vladimir Putin hadde hatt en «lengre samtale» der de ble enige om å starte forhandlinger for å få slutt på krigen i Ukraina. Putins talsperson, Dmitrij Peskov, uttalte i ettertid: «For oss er standpunktene til den nåværende administrasjonen mye mer attraktive». Presidenten i Russland og USA har endelig snakket sammen. Dette er veldig viktig i seg selv, sa Russlands tidligere president, nå nestleder for landets sikkerhetsråd, Dimitrij Medvedev. En annen fremstående politiker i Russland, Aleksej Pusjkov skal etter samtalen mellom de to ha sagt at han var sikker på at de i Kyiv, Brussel, Paris og London nå leser Trumps uttalelser om hans samtale med Putin med skrekk, og at de ikke kan tro sine egne øyne.

Russiske medier fryder seg. USA hadde endelig virkelig skadet Zelenskyj, sto det i en kronikk publisert av det statlige nyhetsbyrået Ria Novosti. Trump skal i tillegg ha gitt utrykk for at meningene fra Kyiv og Brussel ikke var interessante. Den russiske tabloidavisen Komsomolskaja Pravda skal ha publisert at «Trump signerte Zelenskyjs dødsdom». «Myten om at Russland er en paria i global politikk, blåst opp av vestlig propaganda, har sprukket med et smell». Ukrainas president skal til samme tid ha sagt at de ikke kommer til å akseptere en avtale om Ukraina hvor de selv ikke har vært en del av samtalene. Den 13 februar var det vanskelig å få klarhet i om dette var referat til noe som virkelig hadde skjedd eller russisk propaganda.

Nå vet vi at det ikke var langt unna sannheten og vi vet også at høytstående representanter fra USA og Russland skal møtes i Saudi-Arabia neste uke for å forberede et toppmøte mellom Trump og Putin om Ukraina. Dette skjer samtidig med at Elon Musk raserer amerikanske offentlige byråer etablert for å passe på rettighetene til vanlige arbeidsfolk, forbrukere og barn. for som han sier, å redde demokratiet. På X meddelte han nylig at han hadde «brukt helgen på å kjøre USAID gjennom fliskutteren». USAID var før dette verdens største bistandsorganisasjon, men ifølge Musk var det nå snakk om en kriminell organisasjon som var korrupt og drev ulovlig påvirkning. Norsk Folkehjelp må som kjent avslutte sitt internasjonale mineryddings-arbeid når støtten fra USAID nå faller bort. Og Norsk Folkehjelp er ikke den eneste hjelpeorganisasjonen verden rundt som må avvikle bistandsprogrammer.

Sjeldne jordarter i Ukraina og et truet demokrati i Europa. USAs finansminister har vært i Ukraina for å diskutere økonomisk samarbeid. Han skal i den anledning ha uttalt at: «ved å øke vårt økonomiske engasjement gjennom et partnerskap med Ukrainas regjering og folk, vil det, når denne konflikten er over, bidra til en varig sikkerhetsgaranti for alle ukrainere». Samarbeidsavtalen skal sikre USA tilgang til sjeldne mineraler og metaller. Trump har uttalt at han ser på leveranser av titan og litium som en motytelse for fortsatt amerikansk bistand. «Vi har gitt dem milliarder. Vi må få noe tilbake», skal han ha sagt i et intervju med Fox News. USAs vice-president J.D. Vance deltok på den nylig avholdte sikkerhetskonferansen i München. Der sa han blant annet at «Ytringsfrihetens tilbakegang i Europa er en større trussel enn Russlands militære aggresjon». Han fortsatte med å si at «I Storbritannia og over hele Europa er ytringsfriheten i tilbakegang». Han pekte spesielt på Tyskland der en av fire velgere sier de vil stemme på AfD, et parti ingen andre vil samarbeide med. «Tyskland vil ikke overleve dersom millioner av velgere blir fortalt at de ikke betyr noe», sa Vance. Elon Musk var for noen tid tilbake også i Tyskland og støttet opp om AfD med en solid penge-donasjon. 

Nå vet vi at det høyst trolig ikke blir fred i Ukraina. I det minste ikke slik mange så det for seg; slutt på krigshandlingene, enighet om de fremtidige grensene mellom Russland og eventuelt NATO-medlemskap for Ukraina. Etter hendelsene 19. februar er det en ganske sikker spådom at det ikke ikke blir slik. Trump uttalte som sin mening at Ukraina og Zelinsky hadde ansvar for å ha startet krigen med Russland. Han hevdet at Zelinsky ikke lenger er legitim president i Ukraina fordi det ikke er blitt avholdt valg da hans presidentperioden utløp og sa dessuten at Zelinskys oppslutning blant Ukrainerne var på rekordlave 4%. Siste offisielle meningsmåling i Ukraina ga Zelinsky 52% oppslutning. Til sammenligning fikk Kamala Harris 48,3% av stemmene ved presidentvalget i i USA i 2024, noe som betyr at Trump hadde mindre oppslutning blant velgerne i USA ved valget enn Zelinsky har i Ukraina nå. Samtidig, og vel så dramatisk, har Trump varslet normalisering av de diplomatiske relasjonene med Russland og utvikling av tettere økonomisk samarbeid.

Trumps selv-trygghet er nærmest ubegrenset. I 2023 ble Trump forslått som kandidat til Nobels Fredspris og fant seg med dette i selskap med Nelson Mandela noe han gjorde et nummer av som initiativtaker til en såkalt «fredsavtale» mellom Israel og De forente arabiske emirater (UEA) inngått samme år. Avtalen var snarere en handelsavtale som mange advarte mot, men som også tilgodeså Trumps familie. Mer om det finner du her i en post fra 2023. Trump avslørte tidlig sin begeistring for Putin. Donald Trump og Vladimir Putin lever i forskjellige verdener. De tenker noe ulikt, men er like på mange andre måter. De er kanskje også forbilder for en ny generasjon av statsledere. Mer om dette i en post fra 2022. Trumps selvsikkerhet har vært tema i flere tidligere poster på denne bloggen blant annet i en post fra 2021 som også inneholder hans horoskop for den som måtte ha interesse av dette. Mary Anne MacLeod Trump, moren til nåværende president Donald Trump døde i 2000. Hun skal en gang ha uttalt om sønnen sin «Yes, he’s an idiot with zero common sence and no social skills, but he is my son. I just hope he never gets into politics. He’d be a disaster». Anne Trump var en innsiktsfull kvinne.

Året 2024 var det varmeste året i menneskehetens historie så langt.

Året 2024 var det varmeste året i menneskehetens historie så langt. For første gang ble det målt temperatur 1,5 °C over før-industrielle temperatur. Håpet om å kunne stoppe oppvarmingen under dette nivået, som er målet som ble fastsatt i Paris-avtalen, kan derfor se ut til å være tapt. Temperaturmålinger gjort forskjellige steder på jorden varierer noe. UK’s Met Office weather service har målt 2024 middel-temperatur til 1,53°C over før-industriell temperatur med en feilmargin på 0.08°C.  EUs Copericus har målt 2024 middel-temperatur 1,6°C over før-industriell temperatur. Berkley Earth, en forskningsgruppe i USA, har målt 1,62°C over før-industriell temperatur. NASA har målt temperaturøkningen til 1,47°C bare for å ha nevnt noen av værstasjonene som er omtalt i en artikkel i New Scientist utgave 18 januar 2025.

Verdenshavene er sterkest berørt ved at overflatevannets temperatur har vært rekordhøy over hele året noe som påvirker de marine økosystemene. Vi har også hatt ekstrem-vær over land med hetebølger og nedsmelting av polisen, flommer i elver og vassdrag og ukontrollerbare branner. Klimaforskere mener nå at lang tids middeltemperatur vil passere 1,5°C terskelen i løpet av de neste 5 til 10 årene. Donald Trumps og USAs «utmeldelse» av Parisavtalen og planer om utvidet oljeutvinning på det amerikanske kontinentet vil ikke bidra til å senke temperaturen. Brannene i Santa Anna i California tidligere i år regner klimaforskere med at kan tilskrives den globale temperatur-økningen. Branner i dette området har man måttet forholde seg til også tidligere, men nytt denne gangen var at brannen brøt ut i januar og spredte seg ukontrollert på grunn av sterk vind målt til opp mot 160 km/time.

Klima endringer og falske nyheter har vært tema på denne bloggen tidligere. Trump, for sin del snakker om å avslutte den "nye grønne svindelen" når han møter påstander om at menneske-skapte aktiviteter fører til global oppvarming, til værforandringer, orkaner, mer nedbør og oversvømmelser og branner som ikke lar seg slukke.

En stats-løsning for Palestinerne. Et Europa som stiller seg bak Ukraina - Er det mulig?

Donald Trump undertegnet 6. februar en president-ordre om sanksjoner mot ICC, den internasjonale straffedomstolen i Haag. Her varslet han straffetiltak mot personer som jobber for domstolen og deres familiemedlemmer. Begrunnelsen er at ICC ifølge president-ordren har «iverksatt ulovlige og grunnløse handlinger mot USA og våre nære allierte Israel». USA vil iverksette konkrete og betydelige tiltak mot de som er ansvarlig for «ICCs overtredelser». USA og Israel er ikke medlem i ICC, og de to nasjonene har aldri anerkjent domstolens jurisdiksjon. Domstolen har tidligere reist sak mot Putin og det russiske barneombudet for brudd på krigens lover for handlinger begått under krigen i Ukraina etter at barn fra områder erobret av Russland i Ukraina, ble sendt til Russland for adopsjon. Russerne og Putin har siden dette snakket gjentatte ganger om internasjonale dobbel-standarder med bakgrunn i at Putin etter rettens behandling av saken ikke kan reise til stater som har sluttet seg til domstolen uten å risikere å bli fengslet.

ICC, Den internasjonale Straffedomstolen, er en av to internasjonale domstoler med sete i Haag. Den andre er ICJ, FNs domstol for avgjørelse i tvister mellom stater. Det var den siste av disse som behandlet et saksanlegg fra Sør-Afrika mot Israel for brudd på folkemord-konvensjonen i 2024.

Israels utenriksminister Gideon Saar roser Trumps presidentordre med sanksjoner mot den såkalte internasjonale domstolen. Det norske utenriksdepartementet har for sin del kritisert USA varsel om sanksjoner mot domstolen og lover at Norge fortsatt vil støtte denne institusjonen som vårt departement mener spiller en nøkkelrolle for å bekjempe straffrihet for de mest alvorlige internasjonale forbrytelsene. Også Tyskland og Nederland er offisielt kritisk til Trumps beslutning. FNs menneskeretts-kontor har bedt USA omgjøre beslutningen om å innføre straffetiltak mot domstolens ansatte og deres familier.

Allerede i januar 2024 diskuterte man i Israel konkret av-befolkning av Gaza for deretter å kunne re-befolke Gaza med israelere slik Trump nå også har forslått. Utfordringen da som nå var å finne landområder for bosetting av palestinerne utenfor Israel som også palestinerne vil akseptere. Er det mulig? Er det riktig?

Det som kreves i Ukraina er at Europa sier: «Vi står sammen med Ukraina så lenge det kreves». En tidligere amerikansk general, Ben Hodges, som var sjef for USAs styrker i Europa i perioden 2014-2018, mener at Trump ikke vet hva han vil med Ukraina og er redd for at Trump skal inngå en avtale med Russland «over hodet» på ukrainerne. Trump sa før valget at han kunne stanse krigen på 24 timer. Det skjedde ikke og er en av flere «valg-bløffer» fra den kanten sammen med påstanden om at «Den krigen ville ikke startet hvis jeg var president». Trumps visepresident snakker om en såkalt «demilitarisert sone» og at ukrainerne da må være forberedt på å gi Russland garanti om ikke å bli med i NATO. Hodges mener for sin del at alt for mange har avskrevet Ukrainas sjanser i krigen. USAs utenriksminister Marco Rubio har sagt at det er «uærlig» å tro på ukrainsk seier. Etter elleve år med krig – for krigen startet med Krim-annekteringen i 2014 ikke i 2022 – har Russland tatt rundt 20% av ukrainske områder og lidd enorme tap underveis. Hodges mener at om Ukraina tvinges til en fredsavtale vil det skape en frossen konflikt som vil favorisere Russland. Det vil ikke stanse krigen, bare kampene, på midlertidig basis. Det som er nødvendig er at man i Europa sier at «vi står sammen med Ukraina så lenge det kreves». Er det mulig?

En falmende myte om USA. Da Donald Trump holdt sin andre innsettelses-tale valgte han å føre videre tradisjonen med en myteomspunnet omtale av USA. Han erklærte at USA er historiens mest enestående sivilisasjon. Dette til tross for at USA statistisk sett fremstår som en unik ulikhets-skapende nasjon når det gjelder levealder sammenlignet med andre demokratier i dag. Og selv om Trumps valgseier-margin var liten, sammenlignet med de siste seks valgene, hevdet han i sin tale at hele nasjonen slutter opp om "vår" agenda. En nylig meningsmåling viste at bare 36% fremdeles tror på den amerikanske drømmen, det vil si drømmen om at hardt arbeid gjelder og gir suksess og mobilitet oppover på samfunnsstigen. I 2012 var det fortsatt 52% som hadde troen på denne drømmen om det amerikanske samfunnet. De siste 45 årene har den amerikanske økonomien vokst til dobbel størrelse, amerikanske arbeidere har blitt 81 % mer effektive, mens lønna bare har økt med 29%. Så mye som 44% av arbeidsstokken er klassifisert som lavt-lønnet. Alt dette ifølge magasinet Times utgave 10. februar 2025 side 38. Men Trump følger åpenbart sin egen oppskrift: "When I think I’m right, nothing bothers me» som han også mener bør gjelde for Gaza og Palestinerne. Hva kan han få ut av forhandlinger med Putin som har sin egen historie?

Nytt pensum i nyere russisk historie, .

Nytt pensum i russisk historie. Russland er i følge denne en spesiell stats-sivilisasjon. Har Trump tatt lærdom av Putins sikkerhets-retorikk når han truer Danmark og hva kan han få til av fred i Gaza og i Ukraina?

Nytt pensum i russisk historie: Russland ble tvunget til å sende militære styrker til Ukraina. I VG 3. februar kunne vi lese om lanseringen av de siste tre bindene av en russisk lærebok-verk der siste bind omfatter tiden vi nå lever i. Målgruppen av elever er i alderen 15-16 år. I læreboken for dette alderstrinnet hevdes det at «Russland ble tvunget til å sende militære styrker til Ukraina på grunn av vestlig støttet fascistisk statskupp i Kyiv, opprettelsen av et anti-russisk brohode i Ukraina og massedrap på personer som var uenige i politikken til myndighetene i Kyiv». Til historiefortellingen hører også at Russland ble tvunget invasjonen også fordi den pro-russiske presidenten ble avsatt i 2014 og NATO planla en utvidelse østover. Et eget kapittel i boken har fått tittelen: «Profesjonalitet, ukuelighet og mot: «Russiske tropper i den spesielle militær-operasjonen». Putin har brukt og bruker konsekvent «spesiell militæroperasjon» som betegnelse på invasjons-krigen i Ukraina. Seieren over nazistene mot slutten av andre verdenskrig har en sentral og sterk historisk posisjon i Russland og det er denne Putin nå knytter seg til med krigen i Ukraina.

Russland er en spesiell stats-sivilisasjon. I en post i mai 2023 ble Russlands reviderte utenrikspolitikk presentert. Her omtales Russland som «en spesiell stats-sivilisasjon», «en enorm eurasisk og euro-stillehavsmakt» og kjernen i «den russiske verden». «Det nære utlandet», i denne russiske utenrikspolitikken, omfatter medlemmene av «Samveldet av uavhengige stater». Disse er Armenia, Aserbajdsjan, Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan, Russland, Tadsjikistan og Usbekistan. Arktis er nevnt som del av interessesfæren. Deretter omtales det som kalles «den europeiske regionen» som Norge tilhører. Statene her fører, ifølge offisiell russisk utenrikspolitikk, en aggressiv politikk som undergraver «tradisjonelle russiske åndelige og moralske verdier». EU blir omtalt som en trussel mot Russlands «trygghet, territoriale integritet, suverenitet, tradisjonelle åndelige og moralske verdier og sosioøkonomisk utvikling». Ukraina er omtalt som anti-russisk i sin reaksjon på tiltak Russland har vært tvunget til å iverksette «for å forsvare sine vitale interesser». Nå er dette blitt lærebok-stoff for aldersgruppen 15 -16 år av russiske skoleelever.

Har Trump tatt lærdom av Putins sikkerhets-retorikk? Donald Trump har ved flere anledninger den seneste tid uttrykt ønske om at Grønland skal bli en del av USA og har ikke utelukket muligheten for å bruke millitærmakt for å få kontroll over området. Den 2. februar i år gikk visepresident James David Vance hardt ut mot Danmark i et intervju med Fox News om «Grønlands-spørsmålet»: «Det er sjøveier som kineserne og russerne bruker. Og helt ærlig: Danmark som kontrollerer Grønland, gjør ikke jobben sin, og de er ingen god alliert». USA-ekspert og Civita-rådgiver Eirik Løkke i Dagsavisen 5. februar setter spørsmål ved hvorfor den amerikanske visepresidenten uttaler seg på denne måten og viser til at Putin ga en tilsvarende begrunnelse for hvorfor det var nødvendig for Russland å invadere Ukraina. Det var nødvendig av «sikkerhetsmessige årsaker». Norske forskere med innsikt i det som skjer rundt Grønland har avvist påstandene om omfattende kinesisk aktivitet rundt Grønland.

Våpenhvile på Gaza. Trumps plan videre. Våpenhvileavtalen om Gaza trådte i kraft 19. januar og er inndelt i tre faser. I første fase på seks uker skal Hamas frigi 33 israelske gisler i bytte mot 1900 palestinere i israelsk fangenskap. Israel skal trekke sine soldater tilbake og fordrevne palestinere skal kunne vende hjem. Nødhjelp skal komme til. Seksten dager ut i første fase skal forhandlinger om neste fase starte. Vi må tro at det er derfor Netanyahu har hatt møter med Trump i USA og at Trumps ide om at «USA skal overta styringen av Gaza og utvikle området til Midtøstens riviera for verdens folk» er en oppfølging av dette. I Trumps plan inngår som kjent at Palestinerne, rundt regnet 2 millioner mennesker, skal flytte til Egypt og Saudi-Arabia og/eller Jordan. USA og Trump har som kjent allerede støttet opp om Jødenes bibelske rettigheter til å ta over Vestbredden. Og der, i Jenin som er en  by og en flyktningleir i palestinernes største landbruksområde driver Israel fortsatt krig  med droner.  Så langt om Trump som fredsskaper i denne omgang. Han følger åpenbart sin helt egen oppskrift: «When I think I’m right, nothing bothers me». Hva kan han få ut av forhandlinger med Putin der det allerede skal være etablert kontakt? Det går rykter om at Putin vil kreve nyvalg i Ukraina.

"Populistbølgen" er skapt av journalister og mediene. Oppslutningen er styrt av politisk elite, ikke av velgerne.

Populisme-bevegelsen er et fantasifoster skapt av pressedekningen av populismen som fenomen: Trusler mot demokratiet utvikles fra toppen hevder Larry M. Bartel.

Larry M. Bartels er Professor emeritus i Statsvitenskap og jus ved Vanderbilt University i Nashville i Tennessee i USA. Han er forfatter av boken Democracy Erodes From the Top: Leaders, Citizens, and the Challenge of Populism in Europe som han presenterte i november/desember utgaven av Foreign Affairs 2024. Her følger et kort sammendrag av en laaang og tidsaktuell artikkel.

Populistbølgen er skapt av journalister og mediene. Bartels påstand er fritt oversatt og kort fortalt at opplevelsen av en såkalt «populist-bølge» i Europa og USA skapes av journalister i mediene. Det hele startet med en folkeavstemning i 2016 i Storbritannia, som igjen førte til at Storbritannia gikk ut av EU fire år senere. Trumps valgseier, også i 2016, ble tolket inn i en felles forestilling av et grunnleggende politisk stemnings-skifte forårsaket av at globalisering og teknologisk-utvikling og -endring smadret levevilkår og livsstandard til arbeiderklassen i de berørte nasjonen. Dette skapte igjen en bølge av utilfredshet og sinne, som igjen førte til en populistisk avvisning av status quo og det regjerende etablissementer. I ettertid har disse observatørene, i hovedsak journalister i nyhetsmediene som arbeidet under dette skiftet, vært raske til å finne ytterligere bevis for en likeartet populistisk utvikling i stadig flere land som blant flere Brazil, Ungarn, India, Italia og Sverige. Denne medieskapte formidlingen av «virkeligheten» har igjen ført til etablering av populistisk orienterte partier og velger- oppslutning om disse i stadig flere land. Bartel viser som eksempel til New York Times dekning av valget i Spania i 2023. To uker før valget la avisen ut et første side oppslag om fremveksten av partiet Vox, et ytre høyre parti, som eksempel på en type partier som ble stadig mer populære.  På valgdagen fulgte avisen opp med oppslag om at Vox var i posisjon til økt oppslutning. Etter valget, når det viste seg at Vox ikke fikk stor oppslutning var omtalen av valget og partiet flyttet til side 8 i avisen.

Populismeoppslutning er styrt av politisk elite, ikke av velgerne. Bartel mener i sin bok å ha påvist at offentlig almen mening og oppslutning om populisme i Vesten har vært stabil over flere ti-år. Han mener at det genuine skiftet, vi i dag opplever, i retning av ytre-høyre-populisme har lite å gjøre med et generelt skifte av politiske meninger i en samlet opinion, men heller skyldes en endring av holdninger i den politiske eliten. Vi står overfor en utvikling av populistiske holdninger som er styrt fra toppen av det politiske hierarkiet, og ikke styrt fra grasrota og forårsaket av stemnings-skifte der. Populistiske partier lykkes eller ikke i hovedsak etter kvaliteten på lederskapet i det aktuelle partiet. Det sveitsiske populist-partiet har som eksempel oppnådd mellom 25 og 30 % oppslutning i de de siste seks valgene. Dette er rekord for slike partier i Vest-Europa og til tross for man i Sveits har høy grad av tillit til sine politikere er tilfredsheten med økonomi og formen på demokratiet. Populist-partiene i Danmark, Norge og Sverige er blant de mest vellykkede i Europa til tross for at disse landene fører den mest liberale innvandrings-politikken. Motsatt var tok det lang tid før populist-partier fikk fotfeste i Belgia, Irland, Portugal og Spania selv om man der hadde utbredt god følelse for populisme i befolkningen. I de fleste demokratier er de vinnende partier generelt koalisjoner av partier med ulikt interessefokus. 

USAs republikanere er blitt mer populistiske under Trump. I USA har det republikanske partiet dreid seg i populistisk retning de seneste årene, men dette er trolig mer et produkt av enn en årsak til Trumps suksess. Bartel viser også til skiftet i meninger blant republikanerne i USA når det gjelder mening om Vladimir Putin. En meningsmåling i 2014 avdekket at så vidt 10% av republikanerne hadde positiv oppfatning av Putin. I desember 2016 var andel med positiv oppfatning økt til 37% åpenbart forårsaket av Trumps positive omtale av Putin.

Trump som høyre-populist var tema i post på denne bloggen 28. oktober 2024 der han i utgangspunktet også ble vurdert opp mot klassiske fascister og der også spørsmålet om Trump er utpekt av Gud var berørt.

Ikke fakta, ikke løgn, men Bullshit, og falske narrativer samt lek med menneskers fantasier

Om valgkamp, ikke fakta, ikke løgn, men Bullshit, og falske narrativer om Kina og Grønland samt lek med menneskers fantasier ...

Valgkamp og faktasjekker. President-valgkampen i mediene i USA ble etter hvert preget av fakta-sjekker, rettet mot å avdekke sannhetsgehalten i påstander fra hver av kandidatene. Var påstandene som ble fremsatt sanne eller usanne? Et høydepunkt for min egen del var Trumps påstand den 10. september 2024 om haitiske migranter i Springfield i Ohio. Trump hevdet at disse migrantene drepte innbyggernes kjæledyr, katter og hunder, og spiste dem. Den sør-afrikanske musikeren og produsenten Kiffness plukket opp denne påstanden og laget låten som for ettertiden kanskje vil være det sterkeste minnet fra president-valgkampen i 2024. Trump er som alle vet nå valgt til president i USA og iverksetter sin politikk ut fra det han opplever som virkelighet, blant annet når han vil overta Grønland fra Danmark, eventuelt ved bruk av makt for å sikre USA mot Kina som ifølge Trump er aktivt interessert der.

Bullshit uten respekt for sannhet og kunnskap og bullshit-jobber. Linda Lai, som er professor ved handelshøyskolen BI, og fast spaltist i Dagens Næringsliv (DN), skrev 1. februar i år et innlegg under overskriften «Bullshit-spillet». Kort fortalt forklarer hun herr forskjellen på løgn og «bullshit». Hun skriver blant annet om Trump: «Den nyinnsatte presidenten i USA blir ofte kalt en løgner. Mye av det han serverer av tilsynelatende løgn, er imidlertid såkalt bullshit». Og videre skriver hun: «Forskjellen mellom bullshit og løgn er at løgn brukes bevisst for å tildekke sannheten. Bullshit innebærer derimot at den som snakker ikke har respekt for sannheten eller kunnskapen på området det gjelder. Ofte skyldes det nettopp manglende kunnskap». Lai er først og fremst opptatt av Bullshit og bullshit-kultur som noe som skaper overfladiske vurderinger og diskusjoner i ledergrupper, og at ledere bør forsøke å utvikle en anti-bullshit-kultur. Antropologen David Graeber introduserte som illustrasjon, i en bok utgitt i 2018, begrepet bullshit-jobber som betegnelse på jobber som strengt tatt ikke var nødvendig, men som bidrar til å opprettholde sysselsettingen. Mer om dette sidespranget her.

Falskt narrativ om den kinesiske trusselen i Arktis. I samme utgave av DN skrev Jo Inge Bekkvold, Henrik Stålhane Hiim og Øystein Tunsjø, alle med tilknytning til «Institutt for forsvarstudier» et leserinnlegg med tittelen «Fakta trumfer Trump der de omtaler Trumps trusler om å overta Grønland. De mener hans utspill viser risikoen ved å overdrive Kinas innflytelse i nord. Trump har blant annet hevdet at kinesiske og russiske krigsskip «er overalt» og at Danmark har mistet kontrollen. «Også kommentatorer her i Norge viser til Kina som en som en viktig forklaring på Trumps Grønlands-trusler, og behovet for å holde Kina unna et militærstrategisk viktig område». De hevder videre at Kina ikke utgjør en sikkerhetspolitisk risiko for USA via Grønland eller fra den europeiske delen av Arktis. De mener vi har vært vitne til «et falskt narrativ om den kinesiske trusselen i Arktis bygget opp av fagmiljøer i USA og Europa med manglende kunnskap om regionen – nå kan bli brukt for å legitimere en amerikansk ekspansjonspolitikk som vil øke trusselnivået i våre nærområder». Tar vi dette på alvor blir Trumps utspill om behovet for å overta Grønland «Bullshit» slik Lai beskriver dette fenomenet. Selv har Trump tidligere gitt uttrykk for at han er egen evne til leke med menneskers fantasier. Tidligere FBI-sjef James Comey, som også hadde denne posisjonen under deler av forrige Trump periode, har beskrevet denne egenskapen hos Trump omtalt i en tidligere post på denne bloggen.

Om konsulenter, tanke-smier, færre departementer, kommuner, ansatte og politikere

Om landet som ble for rikt for privat innsats, konsulent-sløseri, feil hovedbudskap og boken som ble for populær 

«Landet som ble for rikt» er tittelen på en bok skrevet av Martin Bech Holte, utgitt på Kagge Forlag. Den har fått stor oppmerksomhet og er blitt en bestselger. Kristin Clemet, lederen for den liberale tanke-smien, Civita, gir boken oppmerksomhet i Aftenposten 27. januar i år. Hun benytter anledningen til å servere et «tilfeldig utvalg» av «gryteklare» forslag, 25 i tallet, som passer inn debatten rundt boken og som peker riktig vei for Norge. De ligger allerede «gryteklare» både i departementene og på Stortinget ifølge Clemet. Øverst på listen står «Færre fylker, større kommuner og færre offentlig ansatte, flere frikommuner, som gis fritak fra flere lover og regler». Litt lenger ute i rekken kommer: «Vi bør ha færre departementer og færre politikere i hvert departement. Antall rådgivere på Stortinget bør også reduseres». En som også er begeistret er Espen Henriksen som representerer Institutt for finansiell økonomi ved Handelshøyskolen BI. Han mener i DN 28. januar at boken burde fått en annen tittel og foreslår «Landet som burde vært enda mye rikere» som han mener ville være mer presis tittel i bokens ånd.

Statlig rikdom kan svekke privat innsats. Dette mener Gunnar S. Eskeland, professor og leder av ENE Senteret, NHH og DNF i et innlegg i Dagens Næringsliv 17. januar i år. Han støtter opp om Holtes advarsler i boken om at Norge nå med økte og nye skatter driver eier-familier og unge grundere vekk. Han viser til at Holte kopler eier-flukt og bedrifts-flukt til produktivitets-tap. «Eiere som flytter, sparer gjerne skatte-kroner, men i Holtes verden motiveres eiere av at bedriftens vekstmuligheter skal realiseres, langt mer enn av forbruk». Eskeland tror Holte har rett her. Han refererer til Holtes argument om «at oljerikdommen har svekket vår interesse for skapende eiere som på egen risiko stiller kapital og endrings-evne til disposisjon. Og at dette kan vi og bør vi gjøre noe med».

«Om Konsulentsløseri». Men la oss også se på andre kommentarer til fremstillingen i boken «Landet som ble for rikt» av Bech Holte. Samme Holte har tidligere vært leder av den norske delen av konsulentselskapet McKinsey & co, direktør i Aker, og har også en fortid som forsker i samfunnsøkonomi. Det har ikke manglet på debatt-innlegg som er kritiske til Holtes fremstilling. Morten Jerven, professor i utviklingsstudier ved NMBU skriver under vignetten «Kron og Mynt» i Klassekampen 22. januar et innlegg med tittelen «Sløseriombudet» der han mener det er toppen av ironi at en norsk konsulent vil forklare oss hvordan staten har sløst bort penger. Han viser til egen forskning og hevder at er det en ting konsulentselskaper kan noe om så er det sløsing. Jerven kaller det "super-sløsing" når offentlig sektor kaster penger til private konsulentbyråer som råd-gir offentlig sektor i hvordan de skal sløse bort pengene. Jerven mener det er over-raskende undervurdert å finne ut hvordan systemer fungerer før man kutter i dem. Kirurger og mekanikere vet dette, mens konsulenter og politikere ikke har tid til slike vurderinger, ifølge Jerven. Journalsystemet Helseplattformen som nå tilsynelatende vrakes av fastleger er kanskje et eksempel på dette.  En blogg-post på denne bloggen fra juni 2021 illustrerer utfordringer som oppstår når konsulent-kompetansen ikke møter brukerbehovene.

Holtes hovedbudskap er feil. Dette hevder økonomi professor Steinar Holden i et innlegg i Dagens Næringsliv 20. januar. Holden mener, som Holte, at politikernes frie disposisjonsrett over oljepengene må erstattes av en ordning som sikrer at pengene kommer befolkningen direkte til gode. Men Holden mener at Holtes andre hovedbudskap er feil. Økonomisk stagnasjon og lav produktivitets vekst skyldes ikke økende offentlig pengebruk. Produktivitets-veksten har falt i de aller fleste land, et særnorsk fenomen kan neppe være hovedårsaken. Holden mener at Holte tar feil også i sitt tredje hovedbudskap. "Endret bruk av oljepengene, som svært lave og negative skatter for lave arbeidsinntekter, vil neppe gjenskape noe vekst-mirakel. Det er likevel gode grunner til å redusere skatten på lave arbeidsinntekter, fordi det bidrar til økt sysselsetting og økte inntekter til lavinntekts-husholdninger. Men siden lavere produktivitets-vekst har andre årsaker, kan ikke utgiftskutt hjelpe her". Holden mener at Holtes argumentasjon og løsninger er overfladiske og svake blant annet når han hevder at en karensdag vil redusere merkostnader knyttet til sykelønnsordningen, rundt 35 milliarder kroner per år, betydelig.

«Boken som ble for populær» var tittel på et innlegg i Dagens Næringsliv 24. januar av Steinar Juel, også han knyttet til Civita, som samfunnsøkonom. Han viser til sjefsskiftet i McKinsey i 2021 der Bech Holte og hans etterfølger Fritjof Norman Lund i et oppslag pekte på elleve mulige «industrieventyr», herunder flytende havvind, batteri-fabrikker og hydrogen – dersom «rammebetingelsene» kom raskt på plass. «Rammebetingelser er her et penere ord for subsidier og særordninger, som nettopp er gift for produktiviteten» skriver Juel avslutningsvis og regner med at Holte ikke lenger mener det han var med på å presentere i august 2021. 

Boken inneholder mange feil. Dette mente tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen i et møte med Martin Bech Holte i Oslo Konserthus, referert i Dagens Næringsliv 22. januar. Men Olsen er også enig med Bech Holte om noe, som at Oljefondet kan ha fått for stor plass i norsk økonomi og er blitt en sovepute. Olsen mente imidlertid at boken gir at altfor negativt bilde av nåsituasjonen og det som har skjedd fra 2013. Bech Holte beskriver det som skjedde som at Norge ble forandret fra å være et "Dag 1-samfunn" til et "Dag 2-samfunn". Olsen mente at Bech Holte ikke i det det hele tatt har lykkes med å begrunne denne overgangen. Olsen mente også at boken er "preget av overdrivelser og unøyaktigheter og bidrar dermed til en svartmaling av norsk økonomi". En alvorlig mangel ved boken er i følge Olsen en manglende anerkjennelse av at oljeindustrien har skapt en meget suksessrik leverandørindustri".