Blir lærere og sykepleiere knust av systemet i det offentlige? Er privatisering løsningen?

 

Blir lærere og sykepleiere knust av systemet? Det hevder André Mundal i en bok han nylig har fått utgitt. Han har tidligere skrevet og utgitt boken «De flinkeste slutter» om blant annet hvorfor lærere, sykepleiere og offiserer forlater sine yrker og nå igjen har han utgitt boken «Knust av systemet» om hvordan offentlig sektor i Norge som en koloss på leirføtter er på veg mot stupet. Han har bakgrunn som norsk diplomat, offiser og konsulent. Som diplomat var han stasjonert i Afghanistan, Brasil og USA. Med sin siste bok går han opp litt av den samme løypa som Martin Bech Holte gjorde med boken «Landet som ble for rikt» som ble en bestselger. Budskapet i begge disse bøkene er at det er rom for store forbedringer i offentlig sektor gjennom mindre detaljstyring, bedre organisering av helsetjenestene og ved å kutte antallet kommuner. Mundal spekulerer rundt hvorfor de rundt en million ansatte i offentlig sektor velger å bli. Er det fordi mange blir motivert av «ganske god lønn i bytte for relativt lav innsats» eller fordi de ikke har «andre alternativer». Holtes bok er omtalt i en tidligere post på denne bloggen med kommentarer fra blant annet Kristin Clemet.

Heller velgernes foretrukne politikk mer mot borgerlige og liberale løsninger? Når jeg henter frem boken til Mundal er det fordi den passer som innledning til korte omtaler av forslagene til forbedring av offentlig sektor som nå dagene før valget presenteres av politikere og andre som søker oppmerksomhet. Kristin Clemet er aktiv i debatten også ved dette valget og erklærer at det er stor oppslutning om høyresidens løsninger i Aftenposten 25. august. «Tyngdepunktet i velgernes foretrukne politikk heller mer mot borgerlige og liberale løsninger enn mot tradisjonelle sosialdemokratiske og sosialistiske løsninger» skriver Clemet med henvisning til en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse i juni i år. Når respondentene blir spurt hva som skal til for å motvirke økonomiske og sosiale forskjeller er det ifølge Clement også høyresidens løsninger som velges. «Folk har langt større tro på en god skole, integrering i arbeidslivet og flere vekstkraftige bedrifter enn høyere skatt og høyere trygder». Er det noen politiske partier i Norge som ikke er enig i dette?

Ikke positiv sammenheng mellom kommunes pengebruk på tjenesteområdene og kvaliteten på tjenestene. Økonomen Steinar Juel som arbeider sammen med Clemet i Civita skriver i Dagens Næringsliv 26. august at undersøkelser viser nettopp dette, at det ikke er positiv sammenheng mellom kommunes pengebruk på tjenesteområdene og kvaliteten på tjenestene. Interne faktorer som ledelse, organisering, bruk av teknologi, arbeidsmiljø og samarbeidet mellom politikere og administrasjon fremholdes som avgjørende for kvalitet og kostnadseffektivitet. Dersom alle kommuner hadde drevet like effektivt som den mest kostnadseffektive, Nannestad, ville kostnadsnivået i kommunesektoren vært 66 milliarder lavere. For ordens skyld: Nannestad kommune har siden 1976 i hovedsak hatt ordførere fra Arbeiderpartiet, men er nå styrt av en Høyre-ordfører. Steinar Juel hevder videre at «konkurranse tvinger bedrifter til kontinuerlig jakt på forbedringer og kostnadseffektivitet. Offentlige tjenesteytere må presses på en annen måte. Knappere bevilgninger er et slikt virkemiddel, mener Juel.

Dårligere kvalitet med private løsninger. Berit Horn Bringedal og Erlend Hem fra Legeforskningsinstituttet skrev i Aftenposten 25. august et debattinnlegg der de innledningsvis konkluderte med at «Økt privatisering ser ut til å gi dårligere resultater for pasientene» med henvisning til en vitenskapelig oversiktsartikkel basert på 13 enkelt studier i høyinntekts-land som USA, Canada, Tyskland og Sverige med flere. Artikkelen er skrevet av to forskere ved Universitetet i Oxford. Resultatene viste en generell tendens til dårligere helsemessig utfall for pasienter ved økt privatisering. Ingen studier fant at økt privatisering samsvarte med bedre helse-utfall hos pasientene. Samlet sett konkluderte forskerne bak studien at det vitenskapelige grunnlaget for ytterligere privatisering av helsetjenester er svakt, og at utkontraktering sjelden har positiv effekt på kvaliteten av helsetjenester. Selv om privatisering kan redusere kostnader, ser det ut til å gå på bekostning av omsorgskvaliteten.

Trumps toll- og kultur-regimer åpner «nye muligheter» for internasjonal business

Trumps toll- og kultur-regimer åpner «nye muligheter» for internasjonal business, men er det noen men her....

 

Trumps toll-regime og toll-politikk gir liten mening økonomisk hevder mange. Utgangspunktet for Trump er at USA har store handelsunderskudd med mange land. Trump hevder at dette skyldes urettferdig behandling av amerikanske firmaer gjennom miljøavgifter og ulike sikkerhetsstandarder, som rammer amerikanske varer. Kylling og biff er aktuelle norske eksempler. USA vil nå at EU og Norge skal oppheve forbudet mot klorvasket kylling og hormonbehandlet storfekjøtt i bytte mot en handelsavtale. EU har importforbud mot kyllinger som er blitt vasket med klor, fordi man frykter at det er en sovepute for dårlig hygiene i amerikansk fjørfeindustri. Noen hevder at det Trump forsøker å oppnå er at selskaper, bransjer og nasjoner nå må stille seg i kø for å få særbehandling.

Trump liker ikke skatt. Vil ha business. Når staten bruker penger, må disse enten komme fra skatter på egen befolkning eller egne virksomheter. Men Trump vil kutte skattene, ikke øke dem, og derfor retter han søkelyset mot det han kaller «urettferdig» handel. Trumps plan bygger på tanken om at man kan regne ut hvilke tollsatser som trengs for å utligne underskuddet med hvert enkelt land. Det han overser er at vår globale økonomi produserer gjennom verdikjeder der f.eks. stål produseres i Kina, brukes til å lage motorer som produseres i Japan som igjen sender disse videre til en bilprodusent i USA som monterer biler og eksporterer disse for salg til f.eks. Norge. Når det er slik og ofte enda mer komplisert gir det lite mening å se på enkelte land hver for seg hevder de som mener å vite hva de snakker om. Og de sier også at Trump ser bort fra handel med tjenester selv om tjenester står for en stor andel av både amerikansk eksport og import.

Toll vil ramme importerte deler som i sin tur inngår i amerikansk eksport. Økte kostnader for japanske motorer vil gjøre amerikanske biler med slike motorer dyrere, og føre til at amerikanske biler vil bli vanskeligere å selge. I dag er 45% av USAs import varer som inngår i USAs eksportindustri. Det Trump risikerer å skape er en verden der selskaper, bransjer og nasjoner må stille i kø for å be om særbehandling hjemme og ute. Kanskje er det det han ønsker seg. Tjenestene som er nødvendig for å sikre slik behandling er ikke gratis. Noen mener vi i Norge bør gå klar av Trumps toll. Det Norge selger er metaller, fisk og energi. Dette får vi solgt til andre uansett.

Men Trump er ikke bare opptatt av toll. Det er business som gjelder. Biff og kylling er allerede nevnt. Han liker ikke at EUs regler for matproduksjon og mat ekskluderer amerikanske varer som biff og kylling fra import til EU og Norge. Men Trump har videre siktemål med sine utspill. Snakker vi om salg av tjenester til USA må rådgiverfirmaene ikke ha likestillings-policy og ideer om inkluderende arbeidsliv som del av sin måte å drive på. Dessuten har Trump åpnet for kjøp og salg av oppdrag, på en måte som man tidligere ville klassifisere som korrupsjon, nå skal være tillatt. Amerikansk næringsliv skal være fritt for hindringer. Kanskje det er slik han ser det for seg?

Det er ikke enkelt å skaffe seg oversikt over det som nå skjer og vil skje i fremtiden med internasjonal handel. Jeg har her hentet mye fra et oppslag i Dagens Næringsliv 5. april  i år basert på en kronikk av Professor Ron Davies. Anbefales.

The Economist’s leder 5. april i år hadde tittelen «Ruination Day» som kanskje litt fritt kan oversettes til «Konkursdagen». Den ble innledet med følgende tirade (som fungerer best på originalspråket):

IF YOU FAILED to spot America being «looted, pillaged, raped and plundered by nations near and far or it being crelly denied a «turn to prosper», then congretulations: You have a firmer grip on reality then the President of the United States.

Trump omtalte for sin del 2. april 2025 som «Liberation Day». Dagen da USA oppga verdens frihandels-regime og omfavnet proteksjonismen.

Economist slår fast at USAs handelsunderskudd, som Trump er nærmest hysterisk opptatt av, skyldes at amerikanerne har valgt å spare mindre enn det landet investerer – og fakta er at denne lenge levende realiteten ikke har hindret USAs økonomi fra å utkonkurrere resten av G7-landene i mer enn tre tiår. Det er heller ingen fornuftig forklaring på hvordan ekstra tollavgifter skulle kunne eliminere dette omtalte "underskuddet".

Og som vanlig. Bilder sier mer enn ord.

When I think I'm right, nothing bothers me. Dette er en av Trumps uttalelser om seg selv gjengitt i Chris Felts bok "Make poetry great again" som inneholder en samling uttalelser Trump har avgitt om seg selv og hva han tenker. Boken ble utgitt i 2017. En annen er:

My IQ is

one of the highest and

you all know it!

Please don't feel

so stupid

or insecure;

it's not your fault.

Greit å ha med seg når man forsøker å forstå Trump nå når han har utsatt sin plan om å innføre straffetoll i 90 dager for alle stater som eksporterer til USA med unntak for Kina som straffes med 145 prosent toll. En midlertidig import toll på 10% på all import til USA er innført. Trump var jo selv veldig fornøyd med at statsledere i land som var oppført på hans liste over land som ville bli utsatt for straffetoll sto i kø. I kø for å inngå avtaler med Trump om alternative for USA fordelaktige løsninger som kunne bidra til handelsbalanse slik han definerte denne. Men Trump er en mester i å spille med publikums fantasier, mener han selv. Har klart grenseløs selvtillit. Og eier absolutt sannheten uten behov for refleksjon om hva denne er. Den annonserte fredsavtalen i Ukraina i løpet av to dager og "stop the killing" er opplagt glemt. Kanskje til fordel for ideen om Trump-tower og inntekts-innbringende turisme på Gaza-stripen.

Dagbladet 12. april kan fortelle oss at tre norske psykologer og psykiatere ikke er i tvil om at Donald Trump er psykopat og narsissist. Bra de er norske for i USA har man en egen Goldwater Rule som "forbyr" profesjonelle psykiatere å stille fjern-diagnoser på denne måten. Men det har vært gjort også der borte så tidlig som i mars 2021 og der og da konkluderte med at han hadde en narsissistisk personlighetsforstyrrelse og samtidig at han led av demens. Men også andre har forsøkt seg på beskrivelser av Trumps personlighet. Leder-guru Ichak Adizes, han med PEAI-modellen for ledelse, var tidlig ute og og advarte mot Trump som han mente var en 0E00-leder, i den norske utgaven av boken hans kalt "brannstifter". Men også andre var tidlig ute. Det norske alternativ-magasinet Harmoni som presenterte seg som bidragsyter til ".. et liv fullt av mirakler" publiserte etter valget av Trump i 2016 Donald Trumps horoskop. Donald Trump ble der omtalt som født i New York 14. juni 1946 kl. 10.45. Solen var i Tvillingene, Månen i Skytten og Acedenten i Løven. "Når vi ser på det som skjedde under valgkampen, så er det som om den kosmiske sangen bar Trump fremover, for at han skal være noe annerledes"..... "Om det skjer ved at han raserer det som er og blir en stormannsgal fare for verden, eller om han klarer å endre noe av det politiske maktsystemet i USA og resten av verden på en konstruktiv måte vil fremtiden vise". Videre heter det: "Når vi ser på det som skjedde under valgkampen, så er det som om den kosmiske sangen bar Trump fremover, for at han skal være noe annerledes"..... "Om det skjer ved at han raserer det som er og blir en stormannsgal fare for verden, eller om han klarer å endre noe av det politiske maktsystemet i USA og resten av verden på en konstruktiv måte vil fremtiden vise". 

Hvem visste om Donald Trumps toll-pause? Dette spørsmålet er det noen som stiller seg samtidig som de snakker om "korrupsjon" og "innsidehandel". Børsenes oversikter viste at antallet aksjekjøp  eksploderte minuttene i forkant av Trumps annonsering av toll-pausen. Hva blir det neste?

Russland: Sanksjoner virker de? Og hvem betaler regningen?

Omfattende sanksjoner er innført mot Russland. Mange mener mye forskjellig om effekten av disse. Det er historisk sett langt mellom suksesshistorier om sanksjoner. Noen sanksjons-regimer har feilet totalt. Og det er vanskelig å planlegge sanksjons-regimer mot andre, uten også å skade seg selv. Putin hevder at Russland vil bli styrket!

Omfattende sanksjoner er innført mot Russland. Flere aviser har den siste uken publisert oversikter over planlagte og innførte sanksjoner mot Russland. De omfatter sanksjoner rettet mot finanssystem og banker i form av «å fryse» den russiske sentralbankens midler plassert i USA og EU og å forby transaksjoner med Russiske statsfond og banker i dollar, euro, pund og yen m.m. Tiltak er også rettet mot industri, eksport og selskaper i form av eksport-forbud. Ikke-godkjenning av Nord Stream 2, gassledningen mellom Russland og Tyskland er et tiltak i denne pakken. Tiltak er rettet mot fly og transport som i hovedsak innebærer å stenge ned luftrom for russiske fly og stenge havner for anløp av russiske fartøyer. Tiltak er rettet mot russiske ledere og forretningsfolk som innebærer å fryse deres eiendeler og også sanksjoner mot navngitte russiske politikere.

Mange mener mye om effekten av sanksjoner. En rekke norske spesialiser har presentert meninger om sanksjonene som nå er eller vil bli etablert. Russland-forsker Jakub Godzimirski mener i Dagsavisen 23. februar at sanksjonene som til da var besluttet innført vill ha liten effekt, men vise at Vesten sto samlet og dermed skape usikkerhet om hva som ville komme. Victor D. Norman mente i Dagens Næringsliv 26. februar at det ikke er tvil om at sanksjonene virker. Karen Helene Ulltveit-Moe mente 11. mars i samme avis at globaliseringen har gitt sanksjoner økt slagkraft. Hun mener enighet om olje-sanksjoner mot Russland er resepten. Samme dag viste Benedicte Bull til erfaringer fra Venezuela som viste at sanksjoner ofte rammer feil, at sanksjonerte land ofte finner nye veier og venner, at sanksjonene bruker som syndebukk, styrker autoritære ledere, stimulerer kriminell økonomi og gjør det vanskeligere for de sanksjonerte å gi fra seg makten.

Egentlig langt mellom suksesshistoriene når det gjelder sanksjoner. The Economist utgave av 5. mars i år har et oppslag om sanksjoner som virkemiddel i internasjonale konflikter.  Her hevder man at det er langt mellom suksesshistoriene. Man må til dels langt tilbake i tid for å finne dem. USAs blokkering av Storbritannias tilgang til IMF under Suez-krisen i juli 1956, etter at Egypt hadde nasjonalisert Suez-kanalen førte til at den allerede planlagte engelsk/franske-invasjonen ble avlyst i løpet av få dager. I 1990 årene og tidlig på 2000-tallet førte sanksjoner til at Muammar Qaddafi avsluttet sitt program for utvikling av kjemiske masseødeleggelses våpen og også sluttet å finansiere terrorisme.

Noen sanksjonsregimer har feilet totalt. Her viser Economist til at de omfattende sanksjonene mot Iran for å få landet til forhandlingsbordet rundt atomvåpen-utvikling i 2015 lykkes, mens senere omfattende sanksjoner rettet mot mullah-regimets aksjoner i og mot nabolandene ikke har hatt effekt. Tilsvarende har amerikanske sanksjoner, over lang tid, rettet mot å fremtvinge regimeskifter på Cuba, og i allerede nevnte Venezuela, vært resultatløse

Vanskelig å planlegge sanksjonsregimer som skader andre, uten også å skade seg selv. En av utfordringene med å sette sanksjonsregimer er å finne løsninger der man påfører den parten man ønsker å sanksjonere større belastninger enn de man selv må bære. Dette ser vi allerede nå klart i Norge i forhold til sanksjonene som vi nå er med på å gjennomføre mot Russlands krigføring i Ukraina. Dette har allerede ført med seg økte og økende strømpriser, ditto priser på drivstoff, byggevarer, matvarer og på kjøpet økende renter som rammer norske lønnsmottakere. Den norske staten for sin del øker sine inntekter fra olje og gassleveranser og, med økende priser, fra avgifter betalt av de samme lønnsmottakerne. Hvorfor ikke "sette tak" på disse avgiftene som sikrer statsbudsjettet uten samtidig å flå forbrukerne? Uansett, hevder The Economist, fører sanksjoner til økonomiske tap for økonomien sett under ett.

Putin mener: Russland vil bli styrket! Putin hevder for sin del at Russland vil fremstå styrket og at sanksjonene vil slå tilbake på de sanksjonerende landene i form av høyere mat- og energipriser. Han hevder at det aldri har vært noe alternativ til den spesielle militære operasjonen som nå er igangsatt i Ukraina og at Russland ikke er et land som kan kompromisse med sin suverenitet til fordel for kortsiktig økonomisk gevinst. Kanskje er erfaringene fra Venezuela verdt å se nærmere på.