Om konsulenter, tanke-smier, færre departementer, kommuner, ansatte og politikere

Om landet som ble for rikt for privat innsats, konsulent-sløseri, feil hovedbudskap og boken som ble for populær 

«Landet som ble for rikt» er tittelen på en bok skrevet av Martin Bech Holte, utgitt på Kagge Forlag. Den har fått stor oppmerksomhet og er blitt en bestselger. Kristin Clemet, lederen for den liberale tanke-smien, Civita, gir boken oppmerksomhet i Aftenposten 27. januar i år. Hun benytter anledningen til å servere et «tilfeldig utvalg» av «gryteklare» forslag, 25 i tallet, som passer inn debatten rundt boken og som peker riktig vei for Norge. De ligger allerede «gryteklare» både i departementene og på Stortinget ifølge Clemet. Øverst på listen står «Færre fylker, større kommuner og færre offentlig ansatte, flere frikommuner, som gis fritak fra flere lover og regler». Litt lenger ute i rekken kommer: «Vi bør ha færre departementer og færre politikere i hvert departement. Antall rådgivere på Stortinget bør også reduseres». En som også er begeistret er Espen Henriksen som representerer Institutt for finansiell økonomi ved Handelshøyskolen BI. Han mener i DN 28. januar at boken burde fått en annen tittel og foreslår «Landet som burde vært enda mye rikere» som han mener ville være mer presis tittel i bokens ånd.

Statlig rikdom kan svekke privat innsats. Dette mener Gunnar S. Eskeland, professor og leder av ENE Senteret, NHH og DNF i et innlegg i Dagens Næringsliv 17. januar i år. Han støtter opp om Holtes advarsler i boken om at Norge nå med økte og nye skatter driver eier-familier og unge grundere vekk. Han viser til at Holte kopler eier-flukt og bedrifts-flukt til produktivitets-tap. «Eiere som flytter, sparer gjerne skatte-kroner, men i Holtes verden motiveres eiere av at bedriftens vekstmuligheter skal realiseres, langt mer enn av forbruk». Eskeland tror Holte har rett her. Han refererer til Holtes argument om «at oljerikdommen har svekket vår interesse for skapende eiere som på egen risiko stiller kapital og endrings-evne til disposisjon. Og at dette kan vi og bør vi gjøre noe med».

«Om Konsulentsløseri». Men la oss også se på andre kommentarer til fremstillingen i boken «Landet som ble for rikt» av Bech Holte. Samme Holte har tidligere vært leder av den norske delen av konsulentselskapet McKinsey & co, direktør i Aker, og har også en fortid som forsker i samfunnsøkonomi. Det har ikke manglet på debatt-innlegg som er kritiske til Holtes fremstilling. Morten Jerven, professor i utviklingsstudier ved NMBU skriver under vignetten «Kron og Mynt» i Klassekampen 22. januar et innlegg med tittelen «Sløseriombudet» der han mener det er toppen av ironi at en norsk konsulent vil forklare oss hvordan staten har sløst bort penger. Han viser til egen forskning og hevder at er det en ting konsulentselskaper kan noe om så er det sløsing. Jerven kaller det "super-sløsing" når offentlig sektor kaster penger til private konsulentbyråer som råd-gir offentlig sektor i hvordan de skal sløse bort pengene. Jerven mener det er over-raskende undervurdert å finne ut hvordan systemer fungerer før man kutter i dem. Kirurger og mekanikere vet dette, mens konsulenter og politikere ikke har tid til slike vurderinger, ifølge Jerven. Journalsystemet Helseplattformen som nå tilsynelatende vrakes av fastleger er kanskje et eksempel på dette.  En blogg-post på denne bloggen fra juni 2021 illustrerer utfordringer som oppstår når konsulent-kompetansen ikke møter brukerbehovene.

Holtes hovedbudskap er feil. Dette hevder økonomi professor Steinar Holden i et innlegg i Dagens Næringsliv 20. januar. Holden mener, som Holte, at politikernes frie disposisjonsrett over oljepengene må erstattes av en ordning som sikrer at pengene kommer befolkningen direkte til gode. Men Holden mener at Holtes andre hovedbudskap er feil. Økonomisk stagnasjon og lav produktivitets vekst skyldes ikke økende offentlig pengebruk. Produktivitets-veksten har falt i de aller fleste land, et særnorsk fenomen kan neppe være hovedårsaken. Holden mener at Holte tar feil også i sitt tredje hovedbudskap. "Endret bruk av oljepengene, som svært lave og negative skatter for lave arbeidsinntekter, vil neppe gjenskape noe vekst-mirakel. Det er likevel gode grunner til å redusere skatten på lave arbeidsinntekter, fordi det bidrar til økt sysselsetting og økte inntekter til lavinntekts-husholdninger. Men siden lavere produktivitets-vekst har andre årsaker, kan ikke utgiftskutt hjelpe her". Holden mener at Holtes argumentasjon og løsninger er overfladiske og svake blant annet når han hevder at en karensdag vil redusere merkostnader knyttet til sykelønnsordningen, rundt 35 milliarder kroner per år, betydelig.

«Boken som ble for populær» var tittel på et innlegg i Dagens Næringsliv 24. januar av Steinar Juel, også han knyttet til Civita, som samfunnsøkonom. Han viser til sjefsskiftet i McKinsey i 2021 der Bech Holte og hans etterfølger Fritjof Norman Lund i et oppslag pekte på elleve mulige «industrieventyr», herunder flytende havvind, batteri-fabrikker og hydrogen – dersom «rammebetingelsene» kom raskt på plass. «Rammebetingelser er her et penere ord for subsidier og særordninger, som nettopp er gift for produktiviteten» skriver Juel avslutningsvis og regner med at Holte ikke lenger mener det han var med på å presentere i august 2021. 

Boken inneholder mange feil. Dette mente tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen i et møte med Martin Bech Holte i Oslo Konserthus, referert i Dagens Næringsliv 22. januar. Men Olsen er også enig med Bech Holte om noe, som at Oljefondet kan ha fått for stor plass i norsk økonomi og er blitt en sovepute. Olsen mente imidlertid at boken gir at altfor negativt bilde av nåsituasjonen og det som har skjedd fra 2013. Bech Holte beskriver det som skjedde som at Norge ble forandret fra å være et "Dag 1-samfunn" til et "Dag 2-samfunn". Olsen mente at Bech Holte ikke i det det hele tatt har lykkes med å begrunne denne overgangen. Olsen mente også at boken er "preget av overdrivelser og unøyaktigheter og bidrar dermed til en svartmaling av norsk økonomi". En alvorlig mangel ved boken er i følge Olsen en manglende anerkjennelse av at oljeindustrien har skapt en meget suksessrik leverandørindustri".