Blir lærere og sykepleiere knust av systemet i det offentlige? Er privatisering løsningen?

 

Blir lærere og sykepleiere knust av systemet? Det hevder André Mundal i en bok han nylig har fått utgitt. Han har tidligere skrevet og utgitt boken «De flinkeste slutter» om blant annet hvorfor lærere, sykepleiere og offiserer forlater sine yrker og nå igjen har han utgitt boken «Knust av systemet» om hvordan offentlig sektor i Norge som en koloss på leirføtter er på veg mot stupet. Han har bakgrunn som norsk diplomat, offiser og konsulent. Som diplomat var han stasjonert i Afghanistan, Brasil og USA. Med sin siste bok går han opp litt av den samme løypa som Martin Bech Holte gjorde med boken «Landet som ble for rikt» som ble en bestselger. Budskapet i begge disse bøkene er at det er rom for store forbedringer i offentlig sektor gjennom mindre detaljstyring, bedre organisering av helsetjenestene og ved å kutte antallet kommuner. Mundal spekulerer rundt hvorfor de rundt en million ansatte i offentlig sektor velger å bli. Er det fordi mange blir motivert av «ganske god lønn i bytte for relativt lav innsats» eller fordi de ikke har «andre alternativer». Holtes bok er omtalt i en tidligere post på denne bloggen med kommentarer fra blant annet Kristin Clemet.

Heller velgernes foretrukne politikk mer mot borgerlige og liberale løsninger? Når jeg henter frem boken til Mundal er det fordi den passer som innledning til korte omtaler av forslagene til forbedring av offentlig sektor som nå dagene før valget presenteres av politikere og andre som søker oppmerksomhet. Kristin Clemet er aktiv i debatten også ved dette valget og erklærer at det er stor oppslutning om høyresidens løsninger i Aftenposten 25. august. «Tyngdepunktet i velgernes foretrukne politikk heller mer mot borgerlige og liberale løsninger enn mot tradisjonelle sosialdemokratiske og sosialistiske løsninger» skriver Clemet med henvisning til en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse i juni i år. Når respondentene blir spurt hva som skal til for å motvirke økonomiske og sosiale forskjeller er det ifølge Clement også høyresidens løsninger som velges. «Folk har langt større tro på en god skole, integrering i arbeidslivet og flere vekstkraftige bedrifter enn høyere skatt og høyere trygder». Er det noen politiske partier i Norge som ikke er enig i dette?

Ikke positiv sammenheng mellom kommunes pengebruk på tjenesteområdene og kvaliteten på tjenestene. Økonomen Steinar Juel som arbeider sammen med Clemet i Civita skriver i Dagens Næringsliv 26. august at undersøkelser viser nettopp dette, at det ikke er positiv sammenheng mellom kommunes pengebruk på tjenesteområdene og kvaliteten på tjenestene. Interne faktorer som ledelse, organisering, bruk av teknologi, arbeidsmiljø og samarbeidet mellom politikere og administrasjon fremholdes som avgjørende for kvalitet og kostnadseffektivitet. Dersom alle kommuner hadde drevet like effektivt som den mest kostnadseffektive, Nannestad, ville kostnadsnivået i kommunesektoren vært 66 milliarder lavere. For ordens skyld: Nannestad kommune har siden 1976 i hovedsak hatt ordførere fra Arbeiderpartiet, men er nå styrt av en Høyre-ordfører. Steinar Juel hevder videre at «konkurranse tvinger bedrifter til kontinuerlig jakt på forbedringer og kostnadseffektivitet. Offentlige tjenesteytere må presses på en annen måte. Knappere bevilgninger er et slikt virkemiddel, mener Juel.

Dårligere kvalitet med private løsninger. Berit Horn Bringedal og Erlend Hem fra Legeforskningsinstituttet skrev i Aftenposten 25. august et debattinnlegg der de innledningsvis konkluderte med at «Økt privatisering ser ut til å gi dårligere resultater for pasientene» med henvisning til en vitenskapelig oversiktsartikkel basert på 13 enkelt studier i høyinntekts-land som USA, Canada, Tyskland og Sverige med flere. Artikkelen er skrevet av to forskere ved Universitetet i Oxford. Resultatene viste en generell tendens til dårligere helsemessig utfall for pasienter ved økt privatisering. Ingen studier fant at økt privatisering samsvarte med bedre helse-utfall hos pasientene. Samlet sett konkluderte forskerne bak studien at det vitenskapelige grunnlaget for ytterligere privatisering av helsetjenester er svakt, og at utkontraktering sjelden har positiv effekt på kvaliteten av helsetjenester. Selv om privatisering kan redusere kostnader, ser det ut til å gå på bekostning av omsorgskvaliteten.