AI/KI på godt og vondt

 

Frykten for bobla. Gustav Gillund hevdet i Klassekampen 26. februar 2026 at internasjonale investorer ser en amerikansk KI-boom som en svært stor trusselen. De amerikanske tek-gigantene i Silicon Vallley har de siste årene pøst store mengder kapital inn i utviklingen av AI/KI. Selskaper som Meta og Open AI klarer foreløpig ikke å omsette investeringene til tjenester som genererer store inntekter. Jamie Dimon, sjefen for verdens største bank JP Morgan Chase er blant de som nå mener at KI-boomen minner om tida før den globale finanskrisa i 2008. Store deler av veksten på USAs børser de siste årene kommer fra KI-boomen. USA økonomi er blitt mer og mer avhengig av denne satsingen, som også prioriteres av Donald Trump. En ny undersøkelse viser at mange investorer ikke kjøper fortellingen om at KI skal føre til  radikale samfunnsendringer. Bare 10% av deltakerne i undersøkelsen tror at KI i stor grad vil erstatte mennesker på arbeidsplassene i fremtiden. I et blogg-innlegg på denne bloggen i 26. juni i 2025 refereres det til flere fagfolk på området som heller ikke tror på de store omveltninger som følge av "KI-revolusjonen".

Slutt på manuelt kontorarbeid? Dagens Næringsliv 27. februar 2026 har dette som oppslag på et innlegg. Her hevdes det med henvisning til Siri M. Nilssen, som er konsernsjef i Amesto, som viser til Mustafa Suleyman i Microsoft: "Advokater, regnskapsførere, prosjektledere og markedsførere, profesjonsgrupper som i dag løser sine oppgaver med PC-er, vil oppleve at mange av deres oppgaver blir automatisert". Nilssen hevder at selv om manuelt arbeid etter hvert er automatisert "blir ikke behovet for medarbeidere og tjenester svekket". Nilssen hevder videre at "en del av oss har arbeidet med å automatisere oppgaver, digitalisert arbeid og løsninger, og drevet teknologiutvikling i en rekke år". "Færre manuelle arbeidsoppgaver reduserer ikke behovet for kompetanse.... når vi ser at regnskapstallene produseres raskere, blir tolkningen viktigere.. Når rapportene genereres automatisk, øker behovet for å forstå hva de betyr". "... i en stadig mer automatisert arbeidshverdag er det samspillet mellom automatikk og faglig forståelse som vinner frem. Nilsen siterer Suleyman som har uttalt at Microsofts mål "er å bygge humanistisk superintelligens". Det vil si teknologi som forblir under menneskelig kontroll". "Vinnerformelen fremover er faglig kompetanse pluss kunstig intelligens. Fag alene er ikke lenger nok". En post fra januar 2024 på denne bloggen inneholder et budskap som ligner dette.

Bytt ut Copilot! er et av budskapene i et oppslag i Dagens Næringsliv 6. mars 2026 forfattet av Michael A. Riegler professor ved Simulamet og Oslomet og Inga Strümke førsteamanuensis ved NTNU. Bakgrunnen er her at Anthropic, et av verdens ledende KI-selskaper ble utestengt fra et samarbeid med det amerikanske forsvarsdepartementet, ikke fordi de hadde gjort noe galt, men fordi de nektet å fire på sine egne sikkerhetskrav. De hadde blant annet bygget inn sperrer mot bruk av KI til autonome våpen  og til masseovervåking av amerikanske borgere. Forsvarsdepartementet svarte med å kreve at KI-systemene skulle åpnes for all bruk, uten dette ble det ingen kontrakt. Anthropic sa nei og mistet en kontrakt verdt 200 millioner dollar. OpenAI, selskapet bak Chat GPT inngikk en avtale om å ta over kontrakten. Copilot er bygget på OpenAIs teknologi. Det hører til saken at da Trump tiltrådte presidentvervet for andre gang, som noe av det første han gjorde, fjernet han rammeverket som skulle sikre ansvarlig KI-utvikling. Var det handlinger og beslutninger som dette som utløste at 165 jenteskole-elever i Iran ble drept? Går vi litt lenger tilbake i tid til januar 2023 var dette en relevant post på denne bloggen.

Nå tar KI av eller???

 

Nå har vi KI med selvforsterkende forbedring. Onsdag 21. august 2024 kunne Aftenposten fortelle oss at Google Gemini nå har begynt å designe forbedringer av seg selv. OpenAI-sjefen Sam Altman tror hele yrkesgrupper vi forsvinne. Siden 1965 har de som kaller seg eksperter på slikt snakket om et punkt i utviklingen der datamaskiner blir så avanserte at de kan designe bedre utgaver av seg selv, såkalt selvforsterkende forbedring. Fra da av vil maskinenes intelligens øke med eksplosiv hastighet. Nå kommer også systemer som ikke trenger treningsdata, de kan generere disse selv. Vi er inne i en fase der det ikke tar mer enn 2-4 uker mellom hver gang en ny modell lanseres som er smartere enn den sist lanserte før. Google, Anthropic og OpenAI veksler om ledertrøyen. Altman mener imidlertid at vi fortsatt bare er på «larvestadiet» når vi ser fremover. Vi er forbi «hendelseshorisonten», takeoff har begynt. Menneskeheten er nær ved å bygge en digital superintelligens.

Men livet vi lever vil ikke forandre seg. Altman tror at livet i 2030-årene på mange måter ikke blir så forskjellig fra det livet vi lever i dag. Men prisen på intelligens vil nærme seg null og  yrkesgrupper kommer til å forsvinne. Vi kommer til å løse partikkelfysikk det ene året og starte koloniseringen av rommet det neste. KI-modellene vil bli 10 ganger mer effektive hver 12. måned. Prisen på intelligens synker med 99% på to år. Alt dette en forkortet utgave av oppslaget i Aftenposten. Her må vi ikke glemme hva Sam Altman lever av og at andre KI-forskere har helt andre og mer konservative tidslinjer. To KI-forskere som heter Ege Erdil fra tenketanken Epoch og Tamay Besiroglu i Epoch AI har anslått at det mest sannsynlig er 30 år frem til noe som ligner på en intelligenseksplosjon. Jeg har blogget om Sam Altman tidligere på denne bloggen i april i fjor da han var på det som ble kalt AI-turne i Europa. Mer om det finner du her om du er interessert.

Når snøballen ruller. Bjørn Vassnes, vitenskapsskribent i Klassekampen, skrev 19 juni i år et innlegg under tittelen «Når snøballen ruller». Han avslutter med å skrive: «Faren med KI ligger ikke først og fremst i at de skal «ta over», bli mer intelligente enn oss, men at de faktisk ikke handler intelligent». Han innleder med å advare mot situasjoner der noen med spesielle økonomiske interesser bringer seg i en posisjon der de kan påvirke de som bestemmer. Han bruker skjerm- og databruk i skolen som eksempel. Allerede tidlig på 2000-tallet hadde vi seriøs forskning som advarte om negative følger av skjerm- og databruk, spesielt for unge. På tross av dette ble «digitale ferdigheter» etablert som grunnleggende ferdighet i skoleverket uten en nærmere utredning av hva dette innebar. Evnen til å bruke teknologien kritisk og å vite når denne ikke skulle anvendes var ikke viktig. Man tenkte heller ikke at de digitale hjelpemidlene elevene lærte å bruke, ville være utdaterte lenge før de skulle ut i arbeidslivet eller at dette gikk på bekostning av andre grunnleggende ferdigheter. Konsekvensen ser vi i dag ifølge Vassnes i form av synkende lese- og skriveferdigheter. Smarttelefonen og sosiale medier fulgte og ble umulig å begrense. Det gikk, igjen ifølge Vassnes, mange år med mye forskning som påviste de negative effektene av disse (u)sosiale mediene – før skolemyndighetene begynte å gripe fatt i dette.

Vil ikke ha KI i skolen. Vassnes skriver en advarsel til de som nå måtte utsettes for press til å innføre KI i skolen. Han hevder at KI nok kan oppdage statistiske mønstre, men at KI ikke forstår hva disse mønstrene kommer av og slik kan komme til å presentere absurd lærdom slik som en KI nylig gjorde som fant korrelasjon mellom aksjekurs-svingninger og temperaturer i en småby i Montane, og handlet aksjer ut fra dette. Jeg har presentert Vassnes som kritiker av bruk av kunstig intelligens tidligere i en post fra juni 2023. Mer om dette finner du her om du er interessert.

Mytene om kunstig intelligens (AI) er myter. I 2021 utga Erik J. Larson boken «The Myth of Artificial Intelligence». Larson hadde da bak seg to AI-startups. Han hadde, da boken ble utgitt, bak seg tester av AIs grenser gjennom arbeid ved IC2, en teknologi-inkubator ved University of Texas i Austin. Han skriver blant annet, her fritt oversatt, Myten om AI er ikke at AI er mulig. Fremtiden til AI er vitenskapelig sett usikker og den er ikke at vi først vil få AI som tenker som mennesker og deretter AI som er super-intelligent. Dette er forestillinger som er skapt av mennesker som ser seg tjent med slike forestillinger og som tjener penger ved å presentere slike forestillinger. Alt vi vet så langt er at menneskelig intelligens og dagens maskin-intelligens er radikalt forskjellige. Spranget fra AI i dag til menneskelig sunn fornuft krever noe helt annet enn den teknologiske utvikling vi i dag ser, gjør oss nytte av og opplever. Mye tyder på at vi som mennesker har utfordringer med å forstille oss fremtiden. Kanskje slår det inn også her. Og når det gjelder spørsmål om mennesker vil miste jobber i hopetall er det lite som skulle tilsi at dette vil være en effekt av kunstig intelligens tar over. Historiske erfaringer med ny teknologi støtter ikke en slik utvikling.

Four Truths of the Storyteller. I 2007 desemberutgaven av Harvard Business Review, det er lenge siden, men dukket opp under en nylig opprydning i mitt arkiv. Kanskje er forfatteren Peter Gruber nær ved å kunne forklare oss hvorfor et budskap som formidles i 2025 er at superintelligent AI snart vil forandre både jobbene våre og livet vårt. Peter Gruber hevdet i 2007 at han hadde vært så heldig at han hadde fått arbeide med noen av verdens mest talentfulle storytellers, mange av dem var virksomhets-ledere, og fra disse hadde han fått innsikt i alkymien bak oppsiktsvekkende historier. Alkymi er ifølge ordlister en kombinasjon av filosofiske betraktninger, mystisisme og kjemisk viten. For ledere er storytelling en aksjonsorientert kraft rettet mot å gjøre drømmer om til mål og deretter til resultater. Autensitet er en avgjørende kvalitet for en storyteller. Vedkommende må være kongruent i sin fremstilling noe som forenklet betyr at det en sier, hvordan en sier det, og kroppsspråket, alt samsvarer. Du må identifisere ditt publikums emosjonelle behov og ønsker å møte dem med integritet, ikke bare med fakta, men også med forståelse for deres emosjonelle behov. Alle storytellere deltar i forventnings-management-virksomhet og har ansvar for å lede tilhørerne effektivt gjennom en historie-opplevelse som inkorporerer både overraskelser og oppfyllelse av forventninger. Du må som storyteller frembringe ditt budskap i en interaktiv fasong som innebærer at dine tilhørere opplever at de har vært med på å skape historien. Alt dette fritt oversatt og sterkt forkortet. Kan det være slik at frem-fortellingen av hva vi nå kan vente oss fra AI fronten først og fremst er storytelling? Tanken har vært der før.