Valgskred til fordel for Putin i det russiske presidentvalget.

Valgskred til fordel for Putin i det russiske presidentvalget. Fikk mer en 87% av stemmene til tross for protestaksjoner fra bevegelsen "Noon Against Putin".

 

Putin vant valget i Russland i helga, som ventet. Offisielt i Russland fikk han 87.56% av stemmene, ny rekord oppslutning, og ingen er overrasket over det. Tre andre kandidater som stilte til valg fikk mellom 3 og 4 % oppslutning. Europarådets president Charles Michel gratulerte allerede fredag Putin med valgskredet og tilføyde lette sarkastisk «No opposition, No freedom. No choice». Det russiske meningsmålings-instituttet, Levada-senteret, som blant annet forsker på russernes oppslutning om regimet, konstaterer at Putin nå er like populær som han var før invasjonen i Ukraina.

Noon Against Putin ble lansert som vignett for protester mot valget støttet av de fleste opposisjons-grupperinger og også av avdøde Alexei Navalny. Eksil-russere og andre demonstrerte og initierte kaos ved russiske avstemningslokaler utenfor Russland. Ved den russiske ambassaden i Brussel møtte mellom 400 og 500 hundre demonstranter opp. Også ved stemmelokaler i Russland forsøkte Noon Against Putin-tilhengere på ulike vis å sabotere valget. Russiske myndigheter organiserte mot-offensiver. Offentlig ansatte og studenter ble satt under press for å avgi stemmer første valgdag, fredag. Siste valgdag, søndag, arrangerte lokale myndigheter tilstelninger som skulle hindre demonstranter i å forstyrre avstemningen samtidig som man truet med straff for de som på ulike vis ble oppfattet å forstyrre valget. Under valget kom det etter hvert meldinger om «lojale velgere» som hadde vunnet i spesielle velgerlotterier arrangert for å sikre stemmer. Men Putin ble altså utropt som valgvinner med ny rekordartet oppslutning allerede i går, søndag. "Russland. Putin. Seier." lyste opp en gigantisk triumfbue sentralt i Moskva søndag kveld.

Russisk valg i Ukraina. Valget i Russland omfatter også fylkene Donetsk, Luhansk, Kehrson og Zaporizhzhia, som Russland delvis har okkupert, og Krim-halvøya som Russland har underlagt seg tidligere. I de fire nevnte fylkene har tidligere avholdte målinger vist at mellom 53% og 70% regner seg som ukrainere. Mellom 25% og 45% regner seg som russere. Annerledes da på Krim der innbyggere som betrakter seg som russere er i flertall. Russland har ifølge rapporter igangsatt valg, men valg-resultatene herfra foreligger foreløpig ikke.

Hvorfor holdes det i det hele tatt valg i Russland når resultatet er bestemt på forhånd? Rundt 65% av de stemmeberettigede i Russland og Ukraina vil ha stemt under dette valget. Det er stor oppslutning om et valg om man ser det internasjonalt. Men arbeidsgivere overvåker sine ansatte, organiserer stemmegivning i arbeidstiden og gir beskjed om hva de ansatte skal stemme. Kandidater til presidentvalget er forhåndsgodkjente som representanter for partier og politikere som støtter opp om det sittende regimet. Makt basert på kontroll av militære styrker og sikkerhets- og politistyrker og også kontroll med medier og hva de forteller om Russland sikrer støtte fra et flertall av befolkningen. To kandidater meldte seg til valget før jul i fjor. De sto sammen om «Å få slutt på Russlands krigføring i Ukraina». Begge ble vraket av den sentrale valgkomiteen under henvisning til at det var uregelmessigheter i underskriftene som uavhengige kandidater må ha for å kunne stille opp i valget. Når alternativene var som de var, er det derfor grunn til å tro at et overveldende flertall stemte på Putin.

Putin forbereder Russland for fortsatt krig. Aftenposten inneholdt under valget i Russland, 16. mars i år, en reportasje fra en familiedag på Andre verdenskrig-museet i Moskva. Museet annonserte med "gøyale aktiviteter for alle aldre". Putin skal under et arrangement før jul i fjor ha uttalt av "Kriger vinnes ikke av soldater, men av lærere og prester. Derfor er det ekstremt viktig å oppdra barna i en patriotisk ånd". Arrangementene i det omtalte museet denne dagen er del av realiseringen av en slik "patriotisk ånd". Barna som besøker museet blir engasjert i å lage kort og brev til soldatene ved fronten og i å veve kamuflasjenett som kan brukes av russiske soldater. Barna får anledning til å leke og posere med ekte våpen. "Putin prøver å gjøre den yngre generasjonen mer patriotisk og lojal. Han er besatt av det, sier sosialantropologen Aleksandra Arkhipova til Aftenposten. Oppslaget inneholder mange bilder fra arrangementet og anbefales for de som måtte være interessert i denne siden ved utviklingen i Russland.  

Putin er ikke alene i verden. Gratuleres med valgseieren av mange statsledere. Det er ikke bare Europarådets president Charles Michel som har gratulert Putin med valgseieren. Mange statsledere har i etterkant av valget gratulert Putin, mye mer uforbeholdent, med valgseieren. Professor Øivind Østerud, som er intervjuet i sakens anledning, mener at det betyr noe for Putin å få den bekreftelsen han nå får gjennom alle gratulasjonene han mottar. BRICS-landene Brasil, India, Kina og Sør-Afrika er blant gratulantene. Indias statsminister Narendra Modi  har i sammenheng med gratulasjonen uttalt at han ser frem til å styrke New Dehlis "langvarige, spesielle og strategiske partnerskap med Moskva". Blant gratulantene finner vi også land som Mali og Niger som har fått militær støtte av den russiske Wagner-gruppen. Østerud peker på at det er land som ikke er med på boikotten av Russland som nå gratulerer. Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman Al Saud har gratulert Putin med valgseieren. Det samme har Omans sultan Haithman bin Tarik gjort. Tidligere sovjetstater i nærområdet til Russland er blant gratulantene og blant gratulantene finner vi også Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, Irans president Ebrahim Raisi og Cubas president Miguel Diaz-Canel. Sistnevnte skal ha omtalt resultatet av presidentvalget i Russland som "et troverdig bevis" på at det russiske folket støtter hvordan landet ledes. En avis i Burkina Faso omtalte det russiske presidentvalget på lederplass ved å skrive at Putin legemliggjør den nye geopolitiske balansen på det afrikanske kontinentet med en voksende tilstedeværelse og innflytelse. Den verden vi har levd i kommer høyst sikkert ikke tilbake. Gir amerikanerne oss Donald Trump som president en gang til kan vi være enda mer sikre på det.

Ikke kunstig intelligens, heller ikke IQ, men emosjonell intelligens er tema her ...

Ikke kunstig intelligens, heller ikke IQ, men emosjonell intelligens er tema her - og egenskaper man kan og bør utvikle i møte med andre mennesker for å bli bedre til å være sammen om dårlige opplevelser.

Emosjonell intelligens – Å forstå egne og andres reaksjoner og følelser. Emosjonell eller sosial intelligens, forkortes EQ for skille den fra intelligens som betegnes som IQ og måles ved spesielle tester. EQ ble introdusert allerede for 34 år siden, men ble for alvor kjent da Daniel Goleman introduserte en bestselger-bok om EQ i 1995. Emosjonell intelligens er kort fortalt det å utvikle evne til å oppfatte og forstå egne og andres følelser og følelsesuttrykk. Emosjonell intelligens forutsetter at du er i stand til å kjenne på følelsene dine og samtidig forstår hva disse gjør med deg og hvordan disse og du virker på andre. Å ta tenkepauser og tenke seg om før du snakker og/eller handler er viktig. Du må kunne kontrollere følelsene dine, ikke være en slave av dem. Du må lære deg å tåle kritikk og ta lærdom av kritikk når du får den. Du må kunne gi ros og kunne gi tilbakemeldinger som oppleves meningsfulle av de som får dem. Du må være empatisk. Ha evne til å leve deg inn i andres opplevelser av sin situasjon og føle med dem på deres premisser. Du må kunne be om unnskyldning og praktisere «forgive and forget». Emosjonell, eller sosial intelligens, som det også kalles utvikler du gjennom erfaring fra møter med mennesker og ved å lære av suksess og nederlag du opplever fra slike møter. Det er slik læring som er hovedtema her.

Emosjonell erfarings-utvikling. Magasinet Psychology Today har i sin april-utgave i år (2024) emosjonell intelligens som hovedtema. Her følger et meget kort sammendrag av en lang artikkel med fokus på det å lære av erfaringer fra møter med andre mennesker. Her introduseres «emotional granularity» (som kanskje kan oversettes som «emosjonell erfarings-utveksling») som spesielt viktig i utviklingen av emosjonell intelligens. Det innebærer å lære seg å sette ord på innholdet i følelser som for eksempel «sinne», «skuffelse», «å være trist» og/eller «skamfull» i konfliktsituasjoner med en venn eller venner. Er du i stand til dette er påstanden i Psychology Today at du vil kunne håndtere slike følelser i relasjoner med andre mer effektivt enn om du bruker vage enkeltord som "jeg føler meg dårlig» eller «opprørt». Artikkelen inneholder en oversikt over «følelser» man bør lære seg å beskrive mer presist, ut fra allerede erkjent egen erfaring og som man kan øve på å beskrive i dialog med venner. Sinne, Tristhet, Lykkefølelse og Frykt er brukt som eksempler på ord der man kan utvikle ordforrådet sitt for å få bedre samtaler rundt konflikter. 

Lykke til med øvelsen.

Selvrefleksjon, meta-kognisjon, fem-faktor-modellen og transaksjonsanalyse. Synes du dette var interessant så langt kan det være at også noen andre poster på denne bloggen vil være av interesse for deg. I en post fra mai 2021 var kraften og nytten av selvrefleksjon tema. Det å kunne se seg selv slik andre ser deg/oss ved å praktisere såkalt metakognisjon. En post lagt ut september i fjor stiller spørsmål om det er mulig å forandre engen personlighet. Vitenskaps-journalisten Miriam Frankel mener at svaret er ja og trekker frem fem-faktor-modellen, som definerer fem grunnleggende personlighets-trekk som et verktøy for å drive selvstudier på egen personlighet. En post fra samme tid i fjor stiller spørsmålet «Hvem er jeg og hvorfor er jeg slik jeg er?» som en introduksjon til transaksjonsanalyse lansert av Eric Berne så langt tilbake som i 1964. Den er fortsatt aktuell for oss amatører, mener jeg.

Dette er en historie om Michael Mann, The hockey stikk, global oppvarming og Donald Trump så langt.

Medvirkende også: James Lovelock, Jørgen Randers og Michael Mann....

 

Michael Mann, The hockey stick og global oppvarming. Det amerikanske forsknings-tidsskriftet Science forteller i sin utgave 16. februar i år historien om klimaforskeren Michael Mann. Den 22. april i 1998, det til da varmeste observerte år globalt sett, publiserte klimaforskeren Michael Mann, sammen med kolleger, den grafiske fremstillingen av utviklingen i global gjennomsnittstemperatur, som i ettertid er kjent som «the hockey stick». Fremstillingen var basert på studier av trærs år-ringer, is-kjerner fra breer, studier av koraller og sedimenter i innsjøer. Slik mente Mann og hans kolleger at man kunne bestemme utviklingen av gjennomsnitts-temperaturen på den nordlige halvkule de siste seks-hundre årene. Kurven viste kraftig temperaturøkning i årene etter den industrielle revolusjon og særlig fra 1900 og utover.

James Hansen varslet om det samme i 1988. Dette var ikke det første vitenskapelig begrunnede varslet om økende temperaturer globalt. I 1988 kunne den kjente klimaforskeren, NASAs James Hansen, fortelle en komite i den amerikanske Kongressen at jorda var varmere i 1988 enn noen gang tidligere i perioden med instrumentelle målinger. Den globale oppvarmingen var stor nok til at man med høy grad av sikkerhet kunne tilskrive den det man etter hvert kalte drivhuseffekten, kort fortalt at jorden og atmosfæren rundt fungerte som et drivhus. Varmen ble lukket inne. FN la i februar 2022 frem en rapport som slår fast at den menneskelige og sivilisatoriske påvirkning av klima er helt klar. At klimaendringer allerede har hatt stor negativ påvirkning både for mennesker og natur. At fortsatt utslipp av klimagasser vil gi ytterligere global oppvarming og langsiktige endringer i alle komponenter i klimasystemet, øke sannsynligheten for alvorlige, ikke reversible virkninger for menneskene og økosystemene. Tenk bare på storflommen «Hans» som var innom oss som snarest i 2023. Konklusjonen i rapporten var at et grønt skifte er nødvendig.

Varslet gjorde også Jim Lovelock og Jørgen Randers. Men varsler om disse utfordringene har også kommet tidligere. Nylig avdøde Jim Lovelock ble kjent som «far» til «Gaia hypotesen», ideen og hypotesen om at Jorden er en selvregulerende levende organisme. Ideen ble avvist av de fleste da den ble fremsatt på 1960-tallet. Lovelock var oppfinner, like mye som naturforsker. Han utviklet blant annet et instrument som kunne identifisere spor av komponenter i luft. Slik var han med på å avdekke spredningen av klor-fluor-carbon-forbindelser jorden rundt og oppbyggingen av DDT i naturen. Dette førte etter hvert til restriksjoner på bruk av slike stoffer. Norske Jørgen Randers fikk nylig fornyet oppmerksomhet fordi det var 50 år siden han sammen med andre utga boken Limits to Growth. I boken la han, sammen med andre forskere i USA, frem dokumentasjon som mer enn antydet at det finnes grenser for hvor mye menneskelig bruk og påvirkning jorda vi bor på kan bære. 

Michael Mann vant frem med sin sak og ble tilkjent erstatning. Nå er alt opptil Trump, kanskje... Men tilbake til Michael Mann. Årsaken til at fikk oppmerksomhet i Science var at han vant en rettssak mot en blogger som ga uttrykk for at Mann hadde «molested og tortured data» for å få frem hockey-kølle-kurven som beskrivelse av farene for global oppvarming. Til samme tid blogget hanom en barnemisshandler og omtalte dennes handlinger med de samme ordene. Dette ble fulgt opp av en konservativ redaktør og mediepersonlighet som valgte å omtale arbeidet til Mann som «fraudulent» på en blogg tilhørende National Review. Han saksøkte også en kjent kanadisk klimaforandrings-skeptiker som også fremsatte påstander om at Manns forskning var svindel. Mann kunne vise til at han som følge av dette hadde tapt forskningsbevilgninger til sitt arbeid. Manns advokat sammenlignet under rettssaken de saksøkte med dem som fremdeles fornekter at Trump tapte presidententvalget i 2020. Retten tilkjente imidlertid Mann erstatning på USD 1000 fra bloggeren og USD 1 million fra redaktøren. Når først Trump er nevnt er det umulig å ikke minne om at Trump også er «klimaendrings-fornekter». Han vil øke oljeproduksjonen i USA slik at USA er selvforsynt med olje og bygge ned den føderale miljøvern-administrasjonen om han blir president etter valget i år. På sin blogg har "klimaforsker" Trump nylig blant annet uttalt: "NBC NEWS just called it the greatest freeze - coldest weather in years. Is the country still spending money on the GLOBAL WARMING HOAX?" Dette bare for å ha nevnt noen av de omstillingene av amerikansk styresett og politikk som nå planlegges for ham når han eventuelt tiltrer som president. Og akkurat nå ser det ut til at han kan bli president på ny fra 2025 av.

Trump ser ut til å bli Republikanernes presidentkandidat i valget til høsten. Har Spinoza svaret på hvorfor?

Trump vinner nye nominasjoner i kampen om å bli Republikanernes presidentkandidat i presidentvalget. Rettsmøtene ser ikke ut til å hindre ham. Og retorikken blir stadig mer hatefull.

Trump vinner stadig nye nominasjoner i kampen for å bli Republikanernes presidentkandidat i valget til høsten. Samtidig kommer han med uttalelser som skaper han usikkerhet om hva som venter amerikanerne og oss om han blir president for en ny periode. Han har i flere sammenhenger, også da han var president, uttrykt skepsis til USAs engasjement i NATO, særlig fordi flere NATO-land ikke har. Dette har også vært tema i valgkampmøter han har avholdt de siste månedene. I en slik sammenheng skal han ha sagt at han vil oppfordre Russland til «å gjøre hva faen de ønsker» med slike NATO-land. Etter at den russiske opposisjonslederen Alexei Navalny døde i et russisk fengsel skal han ha uttalt, ved bruk av små og store bokstaver, om hvordan han opplever det er å leve i USA: "The sudden death of Alexei Navalny has made me more and more aware of what is happening in our Country," Trump wrote on Truth Social. "It is a slow, steady progression, with CROOKED, Radical Left Politicians, Prosecutors, and Judges leading us down a path to destruction. Open Borders, Rigged Elections, and Grossly Unfair Courtroom Decisions are DESTROYING AMERICA. WE ARE A NATION IN DECLINE, A FAILING NATION! MAGA2024". Men Nikky Haley har ikke gitt seg og vant faktisk nominasjonsvalget i Washington DC.

Rettsmøtene i sakene der Trump er tiltalt eller part ruller videre. Men det er usikkert om noen av dem vil få betydning for nominasjonen og det senere presidentvalget selv om Nikki Haley mener Trump har før det Republikanske partiet fra nederlag til nederlag i mellomvalget i 2018, presidentvalget i 2020 og i mellomvalget igjen i 2022. Usikkerheten gjelder også sakene som er reist av tre delstater der dommere mener at den amerikanske grunnloven er til hinder for at Trump kan stille til valg som kandidat fordi han har brutt avlagt ed om å forsvare grunnloven og demokratiet med sin tale og deretter manglende oppfølging av stormingen av kongressbygningen under samlingen der valg av ny president skulle besluttes. 6. januar 2021. USAs høyesterett vil behandle denne saken, men flere av dommerne der har allerede uttrykt skepsis til en praksis der dommere i delstater tar slike beslutninger på egen hånd. Trump hevder fortsatt i sine valgkampmøter at han vant presidentvalget i 2020 og at valget var «rigget» slik at stemmer til hans fordel ikke ble talt opp. Disse påstandene er grundig tilbakevist i flere omganger uten at det påvirker på Donald Trumps oppfatning.

Hvorfor er Trump så populær? Kan Spinoza gi oss svar? Jeg støtter meg her tungt på en artikkel av Eirik Høyer Leivestad i tidsskriftet AGORA 2-3 i 2023 «I begynnelsen var TRUMP». Leivestad skriver her om stormingen av Kongressbygningen: «Massene på Capitol Hill var ikke representative for der 74 millioner amerikanske velgere som stemte på Trump, men den var et uttrykk for trumpismen som politisk stil. Trumpismens «masseappell» må i sin tur forstås av bakgrunn av et politisk system som i lang tid har vært preget av oligarkisering og suveren distanse til den brede befolkningens interesser og bekymringer. Identifikasjonen mellom fører og tilhengere hviler i Trumps tilfelle på hans evne til å kanalisere raseriet og hevngjerrigheten som den voksende distansen har ført med seg». «Demokratiets krise slik den har meldt seg med trumpismen og lignende bevegelser, gjenoppvekker et spørsmål som kan spores tilbake til Spinoza: Hvorfor slutter massene opp om tyrannen som om det var frelseren. Eller Hvorfor slutter så mange, og sosialt underlegne, opp om reaksjonære, dypt autoritære ledere som ikke har til hensikt å bekjempe de enorme og sosiale og økonomiske ulikhetene?» «I følge Spinoza er slike kriser kjennetegnet ved at de politiske institusjonenes korrupsjon og forfall ledsages av folkets forvandling til en rasende masse, som i de negative lidenskapenes vold ikke lenger er i stand til å gjenkjenne sine egentlige interesser». For ordens skyld: Jeg tror ikke Trump har lest Spinoza. Han er nok snarere inspirert av sin rolle i The Apprentice. Og, dessuten for samme skyld; Trump fikk 72 millioner stemmer + i 2020 mot Bidens 78 millioner stemmer.

Er Trump nå frikjent for sin medvirkning til det mislykkede statskuppet 6. januar 2021? USAs Høyesterett bestemte i går (4. mars) at lokale rettsinstanser i statene Colorado, Illinois og Maine ikke kunne bestemme at Trump ikke fikk stille til valg som president i disse statene med henvisning til Grunnloven, slik disse statene hadde foreslått tidligere i år. Beslutningen var ikke uventet. I morgen (5. mars) er det såkalt super-tirsdag der både republikanere og demokrater i mange stater samtidig velger sin presidentkandidat blant dem Colorado og Maine. En beslutning i Høyesterett i saken måtte derfor komme senest i går. Nominasjonsvalgene og det senere presidentvalget kan nå gjennomføres. Men hva fører denne beslutningen med seg? Trump har allerede innkassert beslutningen som en seier for seg. Han har oppfordret president Biden om å avslutte den pågående heksejakten som han over lengre tid har utsatt Trump for. Denne jakten foregår som de fleste vet først og fremst i Trumps hode, men Trump føler seg opplagt frikjent for det forsøk på statskupp som svært mange mener han igangsatte 6. januar i 2021. Vi kan ikke se bort fra at han nå forsterker sine påstander om at valget i 2020 var rigget og at han egentlig skulle fortsatt som rettmessig president i 2021. Vi kan heller ikke se bort fra at utvalgte statsledere i utvalgte stater etter dette vedtaket i USAs høyeste rettsinstans vil mene at USA er ytterligere svekket som internasjonalt politisk forbilde. Mange autokrater vil kunne hente inspirasjon til videre utvikling av sitt eget styresett. Francis Fukuyamas bok fra 1992 bør kanskje få et nytt etterord om den fortsatt formidles. 

Presidentvalget i USA 2024: Noe går Trumps vei, noe ikke, og Biden er mest sympatisk eller?

På veg mot presidentvalget i USA 2024: Mye går Trumps vei, men ikke alt og det skjer ikke uten støy. Og Biden er en sympatisk, velmenende mann med dårlig hukommelse.

 

Trump i retten: Trolig seier i USAs Høyesterett, men kanskje domfellelse i New York. Dommerne i USAs høyesterett er nå samlet for å vurdere hva som skal skje etter at staten Colorados høyesterett besluttet at Trump kunne nektes å stille som kandidat til presidentvalget i denne delstaten. Retten gjorde dette med henvisning til at han oppmuntret tilhengere til å storme Kongressbygningen under opptellingen av valgmansstemmer 6. januar i 2021. Høyesteretts endelige avgjørelse vil først bli kunngjort mot slutten av måneden, men det ryktes at de foreløpige overveielsene de føderale dommerne så langt har gjort, vil ende med at utestengelsen vil bli kansellert med henvisning til at den grunnlovsbestemmelsen det er vist til ikke gir grunnlag for å konkludere slik retten i Colorado gjorde. Men Trump har de siste dagene personlig møtt fram i rettssal i New York for å forsvare seg i en annen sak som gjelder verdifastsettelse av eiendommer han eier i denne delstaten. Her kan det så langt se ut til at han vil bli dømt og pålagt å betale bot på et betydelig beløp, selv til ham å være, og samtidig miste retten til å drive forretnings-virksomhet i denne delstaten. En tredje sak som er reist mot Trump gjelder graderte dokumenter han tok med seg til Florida da han gikk av som president. Her har han problemer med å finne advokater villige til å ta på seg forsvarer-jobben.

Trump om NATO og at Russland kan gjøre «hva faen de ønsker med NATO-land» som ikke oppfyller 2% målet.  Trumps møter i og for retten får bred medieomtale. Men uttalelsen han kom med under et valgkamp-møte i Sør-Carolina har fått minst like stor oppmerksomhet. Her tok trakk han frem at det fortsatt finnes NATO-land som ikke oppfyller den avtalte forpliktelsen om å bruke 2% av sitt bruttonasjonalprodukt på militært forsvar. Her skal han ha uttalt at han vil oppfordre Russland til «å gjøre hva faen de ønsker» med slike NATO-land. Eirik Grasaas-Stavenes, utenriksjournalist i Klassekampen som har omtalt saken, mener at det er viktig at uttalelsen tolkes ut fra den sammenhengen den hører hjemme i. Uttalelsen var del av en sekvens der Trump på et valgkamp-møte skrøt av sitt arbeid for å få alle medlemslandene i NATO til å møte 2%-forpliktelsen. Slik får han anledning til å fremstille seg selv som en knallhard forhandler også internasjonalt slik han vet at hans tilhengere i USA ønsker at han skal være.

Biden er en «sympatisk eldre mann med dårlig hukommelse». Hukommelsen hans er så elendig at han ikke kan dømmes for å ha rotet med graderte dokumenter skal vi tro statsadvokat Robert Hur som er påsatt for å vurdere funnet av graderte dokumenter i Bidens garasje. Medier, som Aftenposten, har fulgt opp med historier om navne-forvekslinger under omtaler av utenlandske statsledere som Macron som ble forvekslet med avdøde Mitterand og Merkel som ble forvekslet med avdøde Kohl. Bidens kommentar til statsadvokatens rapport og navne-forvekslingene var: «Jeg er velmenende, jeg er en eldre mann – og jeg vet hva jeg gjør». Leger, som har kommentert rapporten fra statsadvokaten, mener at et to dagers intervju ikke gir grunnlag for å stille en diagnose slik det her gjøres. Men Biden har også andre utfordringer, i Gaza. Amerikanske muslimer vil boikotte Biden. Vi går spennende uker og måneder i møte.

Den pågående valgkampen i USA er omtalt i flere poster på denne bloggen som: Tirsdag 30. januar 2024: Presidentvalget i USA 2024: Trump som president fra 2025 og Biden stilt for riksrett? og Fredag 19. januar 2024: Trump blir trolig gjenvalgt som president, er omstridt og utfordrer amerikansk demokrati. Trump har også før dette stimulert flere poster på denne bloggen. Den 22. september i 2022 beskrives hans krig med "Den dype staten" som han er svært opptatt av enda i dag. Den 18. august samme år inneholdt posten forskjellige avgitte "fjern-diagnoser" av Trumps personlighet. En av disse klassifiserte ham som mindreårig (ca 5 år) en annen som "Brannstifter". Og 22. mars i år var temaet presidentvalget i 2020 som han fortsatt i dag mener at han vant med klar margin. Og enda lenger tilbake til 6. januar 2021: Forsøk på statskupp eller «lovefest»?

Presidentvalget i USA 2024: Trump som president fra 2025 og Biden stilt for riksrett?

Etter seirene i primærvalgene i Iowa og New Hampshire blir trolig Trump Republikansk presidentkandidat og blir han president vil kanskje Biden bli stilt for retten anklaget for korrupsjon. Og asiatiske statsledere vil heller ha Trump enn Biden som president i USA.

Etter seirene i primærvalgene i Iowa og New Hampshire mener mange nå at det overveiende sannsynlig at Trump blir republikanernes presidentkandidat i presidentvalget til høsten. Men samtidig foregår det møter i noen delstater der tema er om Trumps anstrengelser for å få valget i 2020 omstøtt med bakgrunn i påstått valgfusk og kanskje i særdeleshet hans åpne oppfordring i tale til tilhengere om å storme Kongressbygningen 6. januar 2021 under opptellingen av valgmanns-stemmer, noe som mange oppfattet som et forsøk på statskupp. I delstaten Illinoi vurderer i skrivende stund valgstyret som har fire representanter fra hver av partiene, om de skal stenge Trump ute fra primærvalget eller om dette er en beslutning man bør overlate til USAs Høyesterett som i løpet av snau uke fra nå skal behandle en tilsvarende sak oversendt fra staten Colorados lokale høyesterett. Delstaten Maine har nå også meldt seg på med beslutning om å utestenge Trump fra primærvalget. Trump omtaler det som nå skjer i disse statene som inngrep i valget og et Demokratisk plot for å påvirke valget i november.

Trump hevder fortsatt at det presidentvalget i 2020, der han ble slått av Biden, var rigget. Slike påstander har han også kommet med tidligere i tilknytning til valget av Obama. Samtidig avslørte han at han ikke forsto hvordan presidentvalget i USA var organisert. Trump beskrev i ettertid valget av Obama slik: «Dette valget er et komplett bedrag og en parodi. Vi er ikke et demokrati». Senere etter at han selv vant valget i 2016 hadde pipen fått en annen lyd. Hillary Clinton fikk over 2,5 millioner stemmer mer en Donald Trump i valget i 2016. Nå mente Trump at «Valgmanns-systemet er faktisk helt genialt». Og her er vi ved sakens kjerne.

Når man velger president i USA er det bare indirekte velgerne som velger president. Presidenten utpekes av valgmenn fra hver enkelt stat og valgmennene utpekes av partiet til den kandidaten som vant valget i den enkelte delstat. I alt inneholder den amerikanske valgmanns-forsamlingen 538 kandidater. Det er hvordan denne forsamlingen blir til som er poenget her. Valgmanns-systemet setter 37 av 50 delstater ut av spill og med disse følger 72 % av stemmene. Når Trump har sagt og sier at valgene har vært rigget har han et stykke på veg rett i det. Men valgene er rigget på en annen måte enn han gir uttrykk for. Vi snakker ikke om avgitte stemmer som ikke er talt opp, eller velgere som avgir flere stemmer og lignende. Presidentvalget i USA er rigget historisk gjennom gamle lovparagrafer som ble til sent på 1700-tallet. Det er ikke opptellingen av stemmer som er utfordringen, men fordelingen av valgmenn. Denne bestemmes dels av hudfarge og historisk innvandrer-bakgrunn. Dette gir rare utslag. California er den staten i USA som har flest innbyggere, men under 50% er hvite. I 2016 var det ca. en valgmann per 240.000 stemmer i California. Wyoming som er den tynnest befolkede delstaten i USA der 93% av innbyggerne er hvite. Staten hadde i 2016 en valgmann per 85.000 stemmer. I Senatet har som kjent alle stater to seter eller senatorer. California har 66 ganger så mange innbyggere som Wyoming, men begge stater har to senatorer i Senatet. Fremstillingen her er en kortversjon av en artikkel i Aftenposten innsikt fra 2017. 

Trump skiftet etter valget i 2016 syn på valgmanns-ordningen. Den var nå blitt genial. Men i valget i 2020 opplevde han igjen at noen måtte ha jukset med stemmesedlene, latt være å telle dem eller godtatt og talt stemmesedler som var falske. Men han forsøkte også påvirke utpekingen av valgmenn slik at et flertall av disse skulle godkjenne ham som vinner av valget. Som vi nå vet fikk Biden 81.283.381 stemmer i valget og 306 valgmenns stemmer mot Trumps 74.222.980 stemmer i valget og 232 valgmenn. Med Trump som president fra 2025 vil USA trolig møte en president som vil skaffe seg vide fullmakter til å styre, som omgir seg med jurister som «tenker riktig», deportere immigranter og føre «krig» mot narkotika-kartellene i Mexico med amerikanske soldater. Og Biden vil kanskje bli stilt for retten anklaget for korrupsjon knyttet til påstått forretningssamarbeid med sønnen Hunter Biden under perioden som visepresident. Republikanerne i Kongressen har allerede igangsatt undersøkelser som forberedelse til en slik sak. Om ikke den nye presidenten da innrømmer Biden immunitet.

Asiatiske statsledere vil heller ha Trump enn Biden som president i USA. Erik Solheim, tidligere leder av UN Environment hevder dette i en kronikk i Dagens Næringsliv 26. januar i år. Her adresserer han den dobbeltmoralen som ligger i USAs så langt kontante standpunkt til Russlands krig mot Ukraina som uakseptabel og veto mot kritikk av det han kaller 57 års okkupasjon av arabisk land. "USA er mot drap av hvite barn, men virker ikke like bekymret for drap på brune barn". Solheim mener det er slik hele verden utenfor Vesten oppfatter budskapet fra Washington. Han mener det amerikanske imperiet har nådd solnedgangen slik det britiske imperiet gjorde for 100 år siden. Han referer avslutningsvis til en middag han deltok i, i et av Asias mest demokratiske land og der man diskuterte det kommende amerikanske presidentvalget. Solheim oppdaget under middagen at han var alene om å fortrekke Biden som USAs president. Alle andre mente Trump ville være bedre for Asia og for verden.

Russisk språk og litteratur som våpen for russisk imperialisme i Ukraina

Russiske forfattere, litteratur, og russisk språk som virkemiddel for spredning av russisk ny-imperialistisk ideologi. 

Russisk språk og ny-imperialistisk ideologi. Den polsk fødte professoren i statsvitenskap Tomasz Kamusella stiller, i en artikkel i tidsskriftet New Eastern Europe sin utgave fra november-desember i fjor, spørsmålet: «Are Russian language and literature really so great?». Hovedbudskapet i artikkelen er at det russiske språket spiller en aktiv rolle i det han kaller det nåværende russiske regimets fascist-influerte ny-imperialistiske ideologi.  Dette står i kontrast til engelsk-språklige land og regjeringer som overlater språket og språkbruken til sine borgere og der språkpolitikk i beskjeden grad er eget tema. I Sentral- og Øst-Europa er det slik Kamusella ser det motsatt. Språk-politikk benyttes aktivt for å fremme en felles etno-lingvistisk nasjonalisme blant innbyggerne, ved å samle dem rundt samme språk, under "Den store russiske litteraturen".

Språk-kultur som våpen og Russiske forfattere som bidragsytere. Han mener vesten og vestens språkforskere med russisk som spesialområde ikke forsto hvordan Moskva brukte kultur og språk som våpen Praksis i Sovjetunionen var at man ikke publiserte fiksjonslitteratur som ble skrevet på andre språk enn russisk før det forelå en russisk oversettelse og selv da ble den originale teksten justert slik at den passet til den russiske versjonen som også alltid ble lagt til grunn ved oversettelser til europeiske språk. Kamusella trekker i artikkelen frem tre store og kjente russiske forfattere, Leo Tolstoy, Joseph Brodsky og Aleksandr Solzhenitsyn (Nobels litteraturpris i 1970). De to første fremmet begge i sin litteratur, ifølge Kamusella, russisk imperialistisk tankegods. Brodsky erklærte seg så sent som i 1998 som motstander av retten til frigjøring og selvstendighet for landene i det da allerede avviklede Sovjetunionen. Dette markerte han ved å omtale disse landene samlet under betegnelsen «Vest-Asia» for å understreke deres tilknytning til Russland. Kamusella mener Solzhenitsyn, som avslørte folkemord i de sovjetiske fangeleirene også hører med blant støttespillerne for en slik imperialisme og viser til at han i en refleksjon rundt Russlands fremtid etter Sovjetunionens sammenbrudd skal ha uttalt: «Should someone ask me wether I would indicate about West such as it is today as a model to may country, frankly I would have to answer negatively… The next war (which does not have to be an atomic one and I do not believe it will) may well bury western civilisation forever».

Det russiske språket og russisk imperialisme. Kamusella for sin del mener at det vi nå ser i Ukraina er et forsøk på å virkeliggjøre Solzhenitsyns spådom. Demokrati, menneskerettigheter og basal politisk frihet er under sterkt press. Han mener å oppfatte at noen intellektuelle europeere kanskje er ferd med å ta dette inn over seg: «Den store Russiske litteratur-arven» er del av og faktisk også et våpen i den konfrontasjonen med «Vesten og vestens verdier» som Europa nå opplever. Sovjetunionen ble avviklet for tre ti-år siden, men Sovjets kultur- og språkimperialisme lever videre. Kreml krever med dette som bakgrunn sine rettigheter til post-Sovjet-landene som del av en Russisk verden fordi de ikke har noen egen kultur verdt å nevne ut over det Russiske språket. I følge Kamusella er et helt kontinent av Sovjet og post-Sovjet litteratur på rundt 50 språk fortsatt skjult for lesere i vesten bak den ugjennomtrengelige jern-gardinen skapt av "Den store russiske litteraturen" der det ikke er plass til kritikk av sovjetisk og russisk imperialisme og totalitære styresett.

Falske aviser og konstruerte demonstrasjoner. Dette er overskriften på et oppslag i Dagsavisen 20. januar i år basert på et intervju med spesialrådgiver Eskil Grendahl Sivertsen ved Forsvarets Forskningsinstitutt. Han viser til at russerne ikke bare holder intern opposisjon skjult, men at de også bruker ny informasjonsteknologi til å spre enorme mengder med falske nyheter over hele verden for å svekke Vesten og styrke russiske interesser. De kloner kjente nyhets-nettsider for å spre falske nyheter og bruker AI genererte bilder som de gjorde da de presenterte som gate-kunst bilder av Zelensky som sluker penger angivelig malt på vegger i europeiske storbyer for å illustrere fiktiv intern motstand mot vestlige lands bidrag til Ukraina.