Ikke kunstig intelligens, heller ikke IQ, men emosjonell intelligens er tema her ...

Ikke kunstig intelligens, heller ikke IQ, men emosjonell intelligens er tema her - og egenskaper man kan og bør utvikle i møte med andre mennesker for å bli bedre til å være sammen om dårlige opplevelser.

Emosjonell intelligens – Å forstå egne og andres reaksjoner og følelser. Emosjonell eller sosial intelligens, forkortes EQ for skille den fra intelligens som betegnes som IQ og måles ved spesielle tester. EQ ble introdusert allerede for 34 år siden, men ble for alvor kjent da Daniel Goleman introduserte en bestselger-bok om EQ i 1995. Emosjonell intelligens er kort fortalt det å utvikle evne til å oppfatte og forstå egne og andres følelser og følelsesuttrykk. Emosjonell intelligens forutsetter at du er i stand til å kjenne på følelsene dine og samtidig forstår hva disse gjør med deg og hvordan disse og du virker på andre. Å ta tenkepauser og tenke seg om før du snakker og/eller handler er viktig. Du må kunne kontrollere følelsene dine, ikke være en slave av dem. Du må lære deg å tåle kritikk og ta lærdom av kritikk når du får den. Du må kunne gi ros og kunne gi tilbakemeldinger som oppleves meningsfulle av de som får dem. Du må være empatisk. Ha evne til å leve deg inn i andres opplevelser av sin situasjon og føle med dem på deres premisser. Du må kunne be om unnskyldning og praktisere «forgive and forget». Emosjonell, eller sosial intelligens, som det også kalles utvikler du gjennom erfaring fra møter med mennesker og ved å lære av suksess og nederlag du opplever fra slike møter. Det er slik læring som er hovedtema her.

Emosjonell erfarings-utvikling. Magasinet Psychology Today har i sin april-utgave i år (2024) emosjonell intelligens som hovedtema. Her følger et meget kort sammendrag av en lang artikkel med fokus på det å lære av erfaringer fra møter med andre mennesker. Her introduseres «emotional granularity» (som kanskje kan oversettes som «emosjonell erfarings-utveksling») som spesielt viktig i utviklingen av emosjonell intelligens. Det innebærer å lære seg å sette ord på innholdet i følelser som for eksempel «sinne», «skuffelse», «å være trist» og/eller «skamfull» i konfliktsituasjoner med en venn eller venner. Er du i stand til dette er påstanden i Psychology Today at du vil kunne håndtere slike følelser i relasjoner med andre mer effektivt enn om du bruker vage enkeltord som "jeg føler meg dårlig» eller «opprørt». Artikkelen inneholder en oversikt over «følelser» man bør lære seg å beskrive mer presist, ut fra allerede erkjent egen erfaring og som man kan øve på å beskrive i dialog med venner. Sinne, Tristhet, Lykkefølelse og Frykt er brukt som eksempler på ord der man kan utvikle ordforrådet sitt for å få bedre samtaler rundt konflikter. 

Lykke til med øvelsen.

Selvrefleksjon, meta-kognisjon, fem-faktor-modellen og transaksjonsanalyse. Synes du dette var interessant så langt kan det være at også noen andre poster på denne bloggen vil være av interesse for deg. I en post fra mai 2021 var kraften og nytten av selvrefleksjon tema. Det å kunne se seg selv slik andre ser deg/oss ved å praktisere såkalt metakognisjon. En post lagt ut september i fjor stiller spørsmål om det er mulig å forandre engen personlighet. Vitenskaps-journalisten Miriam Frankel mener at svaret er ja og trekker frem fem-faktor-modellen, som definerer fem grunnleggende personlighets-trekk som et verktøy for å drive selvstudier på egen personlighet. En post fra samme tid i fjor stiller spørsmålet «Hvem er jeg og hvorfor er jeg slik jeg er?» som en introduksjon til transaksjonsanalyse lansert av Eric Berne så langt tilbake som i 1964. Den er fortsatt aktuell for oss amatører, mener jeg.

Kraften i og nytten av selvrefleksjon

Evner vi å se oss selv gjennom andres øyne? Økt selvbevissthet er fordelaktig. Metakognisjon, det å se oss selv slik andre ser oss, er noe vi lærer fra tidlig i livet. I vår kultur er effektivitet og produktivitet sterkt fokusert. Derfor er refleksjon rundt hva vi gjør og hvem vi er spesielt viktig. 

Evnen til å se deg selv gjennom andres øyne, styrke bevisstheten om hvem du er og fremstår som i møte med andre når du ser deg selv utenfra, kan gi deg nye muligheter ifølge hjerneforskeren Stephen Fleming. Han, og teamet av forskere han arbeider sammen med, har brukt hjerne-scannere for å studere hjernene til mennesker som blir utfordret til å innta en tredjemannsposisjon og å vurdere egen personlighet, egne evner, ferdigheter og dugelighet ut fra en slik posisjon.  

Økt selvbevissthet kan være fordelaktig. Dette har vært hevdet av filosofer i tid tilbake før de kjente greske. Ikke fullt så tidlige tenkere som Descartes og Comte trodde ikke at hjernen kunne bidra til selvrefleksjon. Comte mente at ideen om at selvrefleksjon kunne være en mental prosess var nonens. Ved å scanne aktiviteter i hjernen har man nå påvist at dette ikke stemmer. Når vi tenker på og om oss selv er det spesielle deler av hjernene som er i funksjon. Det er også påvist at skader eller sykdom kan sette denne delen av hjernen ut av spill og redusere eller ødelegge evnen til metakognitiv sensitivitet. Metakognisjon er det vitenskapelige navnet på det som foregår når hjernen vår mobiliseres for å tenke rundt vår egen bevissthet.

Metakognisjon er noe vi lærer fra tidlig i livet, fra 3-4 års alder, basert på feedback fra våre foreldre, lærere og sosiale grupper vi inngår i. Evnen kan utvikles gjennom hele livet, også i et voksent liv. Evnen til metakognisjon er vesentlig for suksess i en rekke bestrebelser/anstrengelser. Er du student og vet hva du ikke vet, kan du gjøre gode valg når det gjelder innsatsen frem mot eksamen. Vel utviklet evne til metakognisjon gjør at man med større sikkerhet kan avgjøre om man tenker feil når det gjelder f.eks. politiske spørsmål eller vitenskapelige teorier. Evne til å forandre mening til noe som er bedre blir også styrket. Man faller heller ikke så lett ned på en løsning som i utgangspunktet «føles riktig», men som senere viser seg å være feil. Dette kan være aktuelt i forhold til strømmen av falske nyheter. Man har lettere for å samarbeide med andre, og for å dele informasjon, noe som igjen gjør at grupper man inngår i oppnår bedre resultater. Og vel utviklet evne til metakognisjon hjelper en til å tenke klart under stress/pressede situasjoner.

I vår kultur er effektivitet og produktivitet sterkt fokusert. Under slike forhold er det spesielt viktig å ta seg tid til å reflektere rundt hva vi gjør og hvem vi er selv om det fremstår som en slags luksus. Meditasjon, virker på evnen til metakognisjon. Regelmessige øvelser over noen uker har vist seg å øke kunne metakognitiv sensitivitet målt ved tester. Livaktige drømmer stimulerer de samme deler av hjernen som mobiliseres ved metakognisjon. Opplevelser av å komme til nye erkjennelser i våken tilstand gir tilsvarende effekt. Når vi gleder oss over lukten av nykokt kaffe eller en vakker soloppgang er vi i kontakt med de samme følelsene og deler av hjernen. Stephen Fleming er ikke tilhenger av selvhjelpsbøker med tester og sjekklister. Hvorfor kan du lese i artikkelen i New Scientist jeg har snublet meg gjennom når jeg skrev denne posten.

Metakognisjon er gir mange treff på nettsøk. Det er aktuelt i innslag i opplæring og utdanning og knyttet blant annet til studieteknikk og effektiv læring. Her er det mye inspirasjon å hente for den som vil utvikle sine metakognitive evner. Noen poster på denne bloggen kan kanskje også gi impulser. Det gjelder kanskje særlig de som presenterer Transaksjonsanalyse og JOHARI-vinduet, Aha-opplevelser og emosjonell og sosial intelligens.