Ikke kunstig intelligens, heller ikke IQ, men emosjonell intelligens er tema her ...

Ikke kunstig intelligens, heller ikke IQ, men emosjonell intelligens er tema her - og egenskaper man kan og bør utvikle i møte med andre mennesker for å bli bedre til å være sammen om dårlige opplevelser.

Emosjonell intelligens – Å forstå egne og andres reaksjoner og følelser. Emosjonell eller sosial intelligens, forkortes EQ for skille den fra intelligens som betegnes som IQ og måles ved spesielle tester. EQ ble introdusert allerede for 34 år siden, men ble for alvor kjent da Daniel Goleman introduserte en bestselger-bok om EQ i 1995. Emosjonell intelligens er kort fortalt det å utvikle evne til å oppfatte og forstå egne og andres følelser og følelsesuttrykk. Emosjonell intelligens forutsetter at du er i stand til å kjenne på følelsene dine og samtidig forstår hva disse gjør med deg og hvordan disse og du virker på andre. Å ta tenkepauser og tenke seg om før du snakker og/eller handler er viktig. Du må kunne kontrollere følelsene dine, ikke være en slave av dem. Du må lære deg å tåle kritikk og ta lærdom av kritikk når du får den. Du må kunne gi ros og kunne gi tilbakemeldinger som oppleves meningsfulle av de som får dem. Du må være empatisk. Ha evne til å leve deg inn i andres opplevelser av sin situasjon og føle med dem på deres premisser. Du må kunne be om unnskyldning og praktisere «forgive and forget». Emosjonell, eller sosial intelligens, som det også kalles utvikler du gjennom erfaring fra møter med mennesker og ved å lære av suksess og nederlag du opplever fra slike møter. Det er slik læring som er hovedtema her.

Emosjonell erfarings-utvikling. Magasinet Psychology Today har i sin april-utgave i år (2024) emosjonell intelligens som hovedtema. Her følger et meget kort sammendrag av en lang artikkel med fokus på det å lære av erfaringer fra møter med andre mennesker. Her introduseres «emotional granularity» (som kanskje kan oversettes som «emosjonell erfarings-utveksling») som spesielt viktig i utviklingen av emosjonell intelligens. Det innebærer å lære seg å sette ord på innholdet i følelser som for eksempel «sinne», «skuffelse», «å være trist» og/eller «skamfull» i konfliktsituasjoner med en venn eller venner. Er du i stand til dette er påstanden i Psychology Today at du vil kunne håndtere slike følelser i relasjoner med andre mer effektivt enn om du bruker vage enkeltord som "jeg føler meg dårlig» eller «opprørt». Artikkelen inneholder en oversikt over «følelser» man bør lære seg å beskrive mer presist, ut fra allerede erkjent egen erfaring og som man kan øve på å beskrive i dialog med venner. Sinne, Tristhet, Lykkefølelse og Frykt er brukt som eksempler på ord der man kan utvikle ordforrådet sitt for å få bedre samtaler rundt konflikter. 

Lykke til med øvelsen.

Selvrefleksjon, meta-kognisjon, fem-faktor-modellen og transaksjonsanalyse. Synes du dette var interessant så langt kan det være at også noen andre poster på denne bloggen vil være av interesse for deg. I en post fra mai 2021 var kraften og nytten av selvrefleksjon tema. Det å kunne se seg selv slik andre ser deg/oss ved å praktisere såkalt metakognisjon. En post lagt ut september i fjor stiller spørsmål om det er mulig å forandre engen personlighet. Vitenskaps-journalisten Miriam Frankel mener at svaret er ja og trekker frem fem-faktor-modellen, som definerer fem grunnleggende personlighets-trekk som et verktøy for å drive selvstudier på egen personlighet. En post fra samme tid i fjor stiller spørsmålet «Hvem er jeg og hvorfor er jeg slik jeg er?» som en introduksjon til transaksjonsanalyse lansert av Eric Berne så langt tilbake som i 1964. Den er fortsatt aktuell for oss amatører, mener jeg.

Emosjonell og sosial intelligens - Hva snakker vi om?

 

Emosjonell intelligens (EQ) og sosial intelligens (SI) er egenskaper som man foreløpig ikke kan erstatte med kunstig intelligens. Er man intelligent på denne måten vil man fortsatt kunne finne arbeid i følge fremtidsstudier rundt arbeidsliv og arbeidsmarked. Men hva er det vi snakker om? 

Emosjonell intelligens, som noen ganger betegnes EQ for skille den fra IQ, ble introdusert av Daniel Goleman i en bok i 1995. Emosjonell intelligens er kort fortalt å ha evne til å oppfatte og forstå egne og andres følelser og emosjoner og å kunne skille mellom dem. Emosjonell intelligens forutsetter at du er i stand til å kjenne på følelsene dine og samtidig forstår hva disse gjør med deg og hvordan de og du virker på andre. Å ta tenkepauser og tenke seg om før du snakker og/eller handler er viktig. Du må kunne kontrollere følelsene dine, ikke være en slave av dem. Du må lære deg å tåle kritikk og ta lærdom av kritikk når du får den. Då må våge å si hva du mener, men altså tenke først. Du må kunne gi ros og kunne gi tilbakemeldinger som oppleves meningsfulle av de som får dem. Du må være empatisk. Ha evne til å leve deg inn i andres opplevelser av sin situasjon og føle med dem på deres premisser. Du må også kunne beskytte deg selv og andre mot følelsesmessige sabotasjer i form av manipulering eller såkalte gaslighter effekter. Du må kunne be om unnskyldning og praktisere "forgive and forget". Du må holde avtaler. De finnes utførlige læreplaner for utvikling av Emosjonell intelligens som kan fortelle deg mer enn dette korte sammendraget. I en annen post på denne bloggen er selvrefleksjon tema. Det er  et beslektet tema.

Om å være empatisk eller ikke. Empati er ikke noe som kommer av seg selv for noen av oss. I 1944 beskrev den østerrikske barnelegen Hans Asperger autisme som en ekstrem variant av "mannlig intelligens", mer utbredt hos menn enn hos kvinner. Asperger ga senere navn til Aspergers syndrom, men her er det altså autisme vi snakker om. Andre har senere beskrevet en slik "mannlig intelligens" som i hovedsak orientert mot å forstå å bygge systemer, orientert mot detaljer og hvordan ting virker, heller enn situasjoner. Dette i motsetning til "kvinnelige intelligens" som hovedsakelig er koplet til empati som innebærer at de viser mer sympati for andre, har større følsomhet for ansiktsuttrykk og ikke-verbal kommunikasjon. Arv og miljø kan spille inn her. Kalde og følelsesløse foreldre gir ikke positive bidrag til utvikling av "kvinnelig intelligens" hos guttebarn. Men, for de som nå blir bekymret: Dette betyr ikke at det er et rent skille mellom kjønnene, at ikke menn også kan være empatiske. Psykologen Simon Baron-Cohen har undersøkt saken gjennom eksperimenter og konkludert med at 17% av alle menn later til å ha en "empatiserende hjerne", 17 % av kvinner har en "systematiserende hjerne", mens mange har en balansert hjerne.

Sosial intelligens (SI) ble beskrevet i en bok av Karl Albrecht utgitt i 2006. Når du søker  på sosial intelligens finner du raskt også Goleman, som også bruker denne betegnelsen. Begrepene flyter til dels over i hverandre. Om det i det hele tatt er meningsfullt å snakke om sosial intelligens som noe annet enn EQ må det være i retning av: Sosial intelligens er i slektskap med det vi kaller "sunn fornuft" og det å utvikle seg til å bli "street smart". Sosial intelligens utvikles fra erfaring med mennesker du møter og læring av suksess og nederlag fra slike møter. Å utvikle deg slik at du lykkes i å etablere relasjoner og kan navigere i forskjellige sosiale miljøer er å demonstrere sosial intelligens. Også her er det hjelp å få i arbeidet med intelligensutvikling.

Metakognisjon og Adaptiv intelligens er andre temaer som er tatt opp i poster på denne bloggen. Metakognisjon eller selvrefleksjon gjelder det å kunne se og oppleve seg selv gjennom andre. Adaptiv intelligens er også beskrevet i en tidligere post. Denne type intelligens, hevder noen, er viktigere enn intelligensen man måler ved IQ-tester. Det hevdes at Adaptiv intelligens er det som kreves for at vi skal kunne redde planeten fra en klimakatastrofe. Tar du på alvor for deg å utvikle din EQ, SI eller AI kan du kanskje ha nytte av Johari-vinduet, og kanskje også transaksjonsanalyse som er beskrevet i samme post.