Ligger det ubenyttede muligheter i negative følelser?

Ligger det ubenyttede muligheter i negative følelser? Vi utsetter oss alle nesten daglig for en hel verden av negative følelser i den verden vi lever i om vi skal vi tro Matthew Huston. Følelse av ubehag følger med disse. Men, samme Huston, hevder at de negative følelsene følges av muligheter som vi både bør og kan gjøre oss nytte av. Hva er i så fall disse? Skal vi tro Huston ligger mulighetene i å fange opp at disse negative følelsene kan få deg til å føle deg bedre i det lange løp. De negative følelsene kan du bruke til å forandre din psyke og din motivasjon og også bruke som stimulans til å gjøre nødvendige forandringer i retning av noe mer positivt i livet ditt. Matthew Hutson skrev for noen år tilbake boken «The seven Laws of Magical Thinking» om nettopp disse mulighetene for å få noe positivt ut av det som ellers er vanskelig. Her er fremstillingen basert på en artikkel i Psychology Today fra noen år tilbake (Psychology Today fra februar 2015), men på dette livsområdet ser det for meg ikke ut til at det har skjedd store endringer de siste årene.  Tar gjerne mot kommentarer til den påstanden. Men herfra og i resten av denne posten er temaet negative følelser og hvordan man kan gjøre seg nytte av å møte slike med en offensiv innstilling.

Å føle på sinne og å bli forbannet. Å bli sinna og la sinne slippe til kan fungere som en måte å unngå at man ellers blir utnyttet. Dersom du har en klar følelse av hva og hvem du kan være og er verdt, men opplever at andre rundt deg ikke anerkjenner deg kan det å bli sint og forbannet være en løsning, langt bedre enn alternativet som kan være å svelge følelse av fornedrelse som i neste omgang kan føre til depresjon og kanskje helseproblemer. Sinne kan motivere deg til å ta grep, mens negative følelser kan føre til at man unngår situasjoner som gir ubehag. Sinne bør kanskje heller omsettes til handling der du viser at du kan gjøre en forskjell med din kompetanse og dine ressurser. Kollektivt sinne og engasjement har gjennom historien gitt energi til fremskritt innenfor almene sivile rettigheter og til likestilling mellom kjønn i arbeidsliv og på andre arenaer. Hvordan kan du ta slike grep? Å snakke til seg selv kan være en måte å styrke din selv-innsikt, hukommelsen din og enda mer. Psykologen Robert N. Kraft har hevdet dette i en annen artikkel i Psychology Today fra august 2025. Kraft er professor emeritus i kognitiv psykologi ved Otterbein University i Westerville i Ohio, USA. Kraft hevder at vi alle egentlig snakker med oss selv. Vår «indre stemme» kommenterer løpende våre erfaringer, vår adferd og hva vi tror på. Denne «indre dialogen» opptar en stor del av vårt våkne liv og de fleste av oss aksepterer dette som en naturlig dominant form for tankevirksomhet. Men mange, og kanskje de fleste av oss, er forsiktige med å snakke om dette med hørbar stemme fordi vi ønsker å beholde denne dialogen som noe privat. En post på denne bloggen fra mai 2021 omhandler fordeler ved å praktisere mindfulness. Økt oppmerksomhet og mental tilstedeværelse er en påvist effekt. Man mener også at praktisering av mindfulness er effektfull når det gjelder å takle engstelse, bekymringer og negative følelser. Mindfulness kan kanskje være til støtte når man skal lære av sin egen forbannelse.

Å føle på skam og ha skyldfølelse og å ta ansvar. Å leve i kontakt med andre mennesker innebærer at man iblant må si seg enig med andre mennesker om skyld og skam når du skal reparere en relasjon for eksempel til mennesker du har fornærmet. Du kan kanskje reparere relasjonen ved å komme den fornærmede i møte ved å ta på deg skylden. Gjort på rette måten vil du kunne fremstå som forståelses-full, generøs og samarbeidsvillig. Om du etter å ha gjort deg sosialt bort og er skamfull tillater deg å tenke gjennom hva som brakte deg dit kan åpne opp for å lære av dine feil gjennom selvrefleksjon. En post på denne bloggen fra mai 2021 omhandler nettopp selvrefleksjon og kan kanskje være til støtte her.

Misunnelse og sjalusi. Mye av vår suksess i livet, romantisk, finansielt, i form av omdømme avhenger av vår relative status i den omgangskretsen vi er en del av. 

Dette er bare innledningen til en potensielt lang post som jeg kanskje kommer til å skrive videre på i ledige stunder om det viser seg å være interesse for slikt blant de som leser poster på denne bloggen...

Ikke kunstig intelligens, heller ikke IQ, men emosjonell intelligens er tema her ...

Ikke kunstig intelligens, heller ikke IQ, men emosjonell intelligens er tema her - og egenskaper man kan og bør utvikle i møte med andre mennesker for å bli bedre til å være sammen om dårlige opplevelser.

Emosjonell intelligens – Å forstå egne og andres reaksjoner og følelser. Emosjonell eller sosial intelligens, forkortes EQ for skille den fra intelligens som betegnes som IQ og måles ved spesielle tester. EQ ble introdusert allerede for 34 år siden, men ble for alvor kjent da Daniel Goleman introduserte en bestselger-bok om EQ i 1995. Emosjonell intelligens er kort fortalt det å utvikle evne til å oppfatte og forstå egne og andres følelser og følelsesuttrykk. Emosjonell intelligens forutsetter at du er i stand til å kjenne på følelsene dine og samtidig forstår hva disse gjør med deg og hvordan disse og du virker på andre. Å ta tenkepauser og tenke seg om før du snakker og/eller handler er viktig. Du må kunne kontrollere følelsene dine, ikke være en slave av dem. Du må lære deg å tåle kritikk og ta lærdom av kritikk når du får den. Du må kunne gi ros og kunne gi tilbakemeldinger som oppleves meningsfulle av de som får dem. Du må være empatisk. Ha evne til å leve deg inn i andres opplevelser av sin situasjon og føle med dem på deres premisser. Du må kunne be om unnskyldning og praktisere «forgive and forget». Emosjonell, eller sosial intelligens, som det også kalles utvikler du gjennom erfaring fra møter med mennesker og ved å lære av suksess og nederlag du opplever fra slike møter. Det er slik læring som er hovedtema her.

Emosjonell erfarings-utvikling. Magasinet Psychology Today har i sin april-utgave i år (2024) emosjonell intelligens som hovedtema. Her følger et meget kort sammendrag av en lang artikkel med fokus på det å lære av erfaringer fra møter med andre mennesker. Her introduseres «emotional granularity» (som kanskje kan oversettes som «emosjonell erfarings-utveksling») som spesielt viktig i utviklingen av emosjonell intelligens. Det innebærer å lære seg å sette ord på innholdet i følelser som for eksempel «sinne», «skuffelse», «å være trist» og/eller «skamfull» i konfliktsituasjoner med en venn eller venner. Er du i stand til dette er påstanden i Psychology Today at du vil kunne håndtere slike følelser i relasjoner med andre mer effektivt enn om du bruker vage enkeltord som "jeg føler meg dårlig» eller «opprørt». Artikkelen inneholder en oversikt over «følelser» man bør lære seg å beskrive mer presist, ut fra allerede erkjent egen erfaring og som man kan øve på å beskrive i dialog med venner. Sinne, Tristhet, Lykkefølelse og Frykt er brukt som eksempler på ord der man kan utvikle ordforrådet sitt for å få bedre samtaler rundt konflikter. 

Lykke til med øvelsen.

Selvrefleksjon, meta-kognisjon, fem-faktor-modellen og transaksjonsanalyse. Synes du dette var interessant så langt kan det være at også noen andre poster på denne bloggen vil være av interesse for deg. I en post fra mai 2021 var kraften og nytten av selvrefleksjon tema. Det å kunne se seg selv slik andre ser deg/oss ved å praktisere såkalt metakognisjon. En post lagt ut september i fjor stiller spørsmål om det er mulig å forandre engen personlighet. Vitenskaps-journalisten Miriam Frankel mener at svaret er ja og trekker frem fem-faktor-modellen, som definerer fem grunnleggende personlighets-trekk som et verktøy for å drive selvstudier på egen personlighet. En post fra samme tid i fjor stiller spørsmålet «Hvem er jeg og hvorfor er jeg slik jeg er?» som en introduksjon til transaksjonsanalyse lansert av Eric Berne så langt tilbake som i 1964. Den er fortsatt aktuell for oss amatører, mener jeg.

Kraften i og nytten av selvrefleksjon

Evner vi å se oss selv gjennom andres øyne? Økt selvbevissthet er fordelaktig. Metakognisjon, det å se oss selv slik andre ser oss, er noe vi lærer fra tidlig i livet. I vår kultur er effektivitet og produktivitet sterkt fokusert. Derfor er refleksjon rundt hva vi gjør og hvem vi er spesielt viktig. 

Evnen til å se deg selv gjennom andres øyne, styrke bevisstheten om hvem du er og fremstår som i møte med andre når du ser deg selv utenfra, kan gi deg nye muligheter ifølge hjerneforskeren Stephen Fleming. Han, og teamet av forskere han arbeider sammen med, har brukt hjerne-scannere for å studere hjernene til mennesker som blir utfordret til å innta en tredjemannsposisjon og å vurdere egen personlighet, egne evner, ferdigheter og dugelighet ut fra en slik posisjon.  

Økt selvbevissthet kan være fordelaktig. Dette har vært hevdet av filosofer i tid tilbake før de kjente greske. Ikke fullt så tidlige tenkere som Descartes og Comte trodde ikke at hjernen kunne bidra til selvrefleksjon. Comte mente at ideen om at selvrefleksjon kunne være en mental prosess var nonens. Ved å scanne aktiviteter i hjernen har man nå påvist at dette ikke stemmer. Når vi tenker på og om oss selv er det spesielle deler av hjernene som er i funksjon. Det er også påvist at skader eller sykdom kan sette denne delen av hjernen ut av spill og redusere eller ødelegge evnen til metakognitiv sensitivitet. Metakognisjon er det vitenskapelige navnet på det som foregår når hjernen vår mobiliseres for å tenke rundt vår egen bevissthet.

Metakognisjon er noe vi lærer fra tidlig i livet, fra 3-4 års alder, basert på feedback fra våre foreldre, lærere og sosiale grupper vi inngår i. Evnen kan utvikles gjennom hele livet, også i et voksent liv. Evnen til metakognisjon er vesentlig for suksess i en rekke bestrebelser/anstrengelser. Er du student og vet hva du ikke vet, kan du gjøre gode valg når det gjelder innsatsen frem mot eksamen. Vel utviklet evne til metakognisjon gjør at man med større sikkerhet kan avgjøre om man tenker feil når det gjelder f.eks. politiske spørsmål eller vitenskapelige teorier. Evne til å forandre mening til noe som er bedre blir også styrket. Man faller heller ikke så lett ned på en løsning som i utgangspunktet «føles riktig», men som senere viser seg å være feil. Dette kan være aktuelt i forhold til strømmen av falske nyheter. Man har lettere for å samarbeide med andre, og for å dele informasjon, noe som igjen gjør at grupper man inngår i oppnår bedre resultater. Og vel utviklet evne til metakognisjon hjelper en til å tenke klart under stress/pressede situasjoner.

I vår kultur er effektivitet og produktivitet sterkt fokusert. Under slike forhold er det spesielt viktig å ta seg tid til å reflektere rundt hva vi gjør og hvem vi er selv om det fremstår som en slags luksus. Meditasjon, virker på evnen til metakognisjon. Regelmessige øvelser over noen uker har vist seg å øke kunne metakognitiv sensitivitet målt ved tester. Livaktige drømmer stimulerer de samme deler av hjernen som mobiliseres ved metakognisjon. Opplevelser av å komme til nye erkjennelser i våken tilstand gir tilsvarende effekt. Når vi gleder oss over lukten av nykokt kaffe eller en vakker soloppgang er vi i kontakt med de samme følelsene og deler av hjernen. Stephen Fleming er ikke tilhenger av selvhjelpsbøker med tester og sjekklister. Hvorfor kan du lese i artikkelen i New Scientist jeg har snublet meg gjennom når jeg skrev denne posten.

Metakognisjon er gir mange treff på nettsøk. Det er aktuelt i innslag i opplæring og utdanning og knyttet blant annet til studieteknikk og effektiv læring. Her er det mye inspirasjon å hente for den som vil utvikle sine metakognitive evner. Noen poster på denne bloggen kan kanskje også gi impulser. Det gjelder kanskje særlig de som presenterer Transaksjonsanalyse og JOHARI-vinduet, Aha-opplevelser og emosjonell og sosial intelligens.