Om avhumanisering og «nødvendige» folkemord

Avhumanisering og «nødvendig» folkemord. Aftenposten Innsikt publiserte for to år tilbake i august 2022 en oversettelse av et Essay skrevet av Anne Applebaum. Applebaum er forfatter og Pulitzer-prisvinnende skribent. Hun har skrevet for The Economist, The Spectator og er fast skribent for tidsskriftet The Atlantic der essayet først ble publisert. I essayet tar hun for seg vinteren 1932-33 da brigader av aktivister tilknyttet det sovjetrussiske kommunistpartiet fra Moskva, Kyiv og Kharkiv røvet ukrainske bønder for all mat og raserte eiendommene deres. Rundt fire millioner mennesker på den Ukrainske landsbygda døde, etter dette, av sult. Aktivistene hadde ingen skyldfølelse for det de gjorde. Sovjet-propagandaen hadde fortalt dem, gjentatte ganger at bøndene var velstående fiender som hindret det sovjetiske proletariatet i å oppnå den utopien landets ledere hadde lovet dem. Kulakene, som bøndene ble kalt, ble fremstilt som velstående, sabotører og fiender av revolusjonen. Deltakelse i revolusjonen var en revolusjonær plikt og ble oppfattet som en historisk nødvendighet for aktivistene. Essayet i Innsikt har ingressen «Først kommer avhumaniseringen. Så kommer drepingen».

En fornuftsbasert antisemittisme. Bernt Hagtveit beskriver i sin bok «Ideologienes århundre» Adolf Hitlers biologiske begreper om jøder i et brev fra 1919. I brevet står det at «jødene utjorde en «rasemessig tuberkulose blant nasjonene». «Jødene er en «rase» - de kjennetegnes ikke ved sin religion. Antisemittismen skulle ikke baseres på «følelser», men «fornuft». Den tyske nasjonens livsinteresser måtte innebære en systematisk fjerning av jødenes rettigheter» ifølge Hitler. Hagtveit siterer senere fra Hitlers Mein Kampf: «Ofringen av millioner ved fronten ville ikke blitt forgjeves», sier han med referanse til første verdenskrig, «om tolv eller femten tusen av disse hebraiske korrupte folkene var blitt tatt av dage av giftgass, det som skjedde med hundre tusener av våre beste germanske arbeidere på slagmarken». Først avhumanisering, så dreping?

Februar 2022: Forestående folkemord i Ukraina? Putin hevdet i februar 2022 at Ukraina ikke var en stat og at et folkemord var forestående der. I en tale på russisk TV begynte Putin med få ord om historien bak saken. Her ga han en lengre innføring i sitt syn på russisk historie der hovedpoenget var at Ukrania var en region i det gamle russiske Tsar-riket og at dagens moderne Ukraina ble skapt på kunstig vis av Sovjetlederen Vladimir Lenin etter den kommunistiske revolusjonen i 1917. Ukraina hadde derfor, ifølge Putin, ingen legitim rett til å opptre som egen selvstendig stat. Etter dette anerkjente han og erklærte selvstendighet til de to regionene øst i Ukraina inntil den russiske grensen, Folkerepublikken Donetsk og Folkerepublikken Luhansk. Han beskrev videre Ukraina som «historisk sett russisk landområde» stjålet fra det russiske Tsarveldet og lagt i hendene på nynazister og korrupte nikkedukker kontrollert av Vesten. Han gjentok påstanden om at noen ville iverksette folkemord i Donetsk og Luhansk. Med det åpnet han for å sende «en fredsbevarende styrke» inn i Ukraina. Den offisielle russiske versjonen av de militære styrkene som ble satt inn i Ukraina var at Russland ikke angriper Ukraina. Russland griper inn for å sikre freden og å hindre nazisters angrep på russere.  I ettertid vet vi at den fredsbevarende styrken var og er ganske brutal også mot sivile uavhengig av om disse var nazister. Det tilhører samme historie og tid at nåværende amerikanske og republikanske presidentkandidat, Donald Trump, ga uttrykk for beundring for Putins handlekraft i Ukraina og samtidig fordømte president Biden, som ifølge Trump, både hadde stjålet presidentvalget og dessuten var en udugelig president. 

Om krig mot mennesker og menneskelige dyr. Den 7. oktober 2023 om morgenen startet palestinere i Hamas militære fløy Izz ad-Din al-Qassam-brigaden en serie angrep mot mål i Israel. Den militante gruppen Islamsk Jihad skal også ha deltatt i krigshandlingene. Angrepet skjedde overraskende på Israel. Antall drepte er oppgitt til 1 200, mens over 200 personer ble tatt som gisler. Angrepet ble av Hamas kalt for Operasjon al-Aqsa-storm og ble innledet dagen etter 50-årsdagen for Jom Kippur-krigen, en krig i 1973 mellom Israel på den ene siden og Egypt og Syria på den andre. Fra mange land har angrepet 7. oktober blitt omtalt som et terrorangrep, og det er fra israelsk hold hevdet at de militante gikk målrettet etter sivile og utsatte mange av dem for tortur før de ble drept. Dette er det største antallet jøder drept på en dag siden holocaust. Israels militære innledet etter få dager et motangrep på Gazastripen med mål om å fjerne Hamas. Sivilbefolkningen ble oppfordret til å evakuere sørover og størsteparten samlet seg i og nær Rafah ved grensen til Egypt. Folketallet i Rafah økte med over 1 million tidlig i 2024. Den israelske forsvarsministeren skal ifølge HRW (Human Right Watch) senere ha omtalt palestinerne som "menneskelige dyr" og tilføyd at "Vi kjemper mot menneskelige dyr, og skal handle deretter. Det blir ingen strøm, ingen mat, alt blir stengt". Israels innenriksminister Itmar Ben-Gvir skal for sin del ha sagt at så lenge Hamas ikke frigir israelske gisler "vil det eneste som slipper inn på stripa, være hundrevis av tonn eksplosiver - og ikke et gram humanitær hjelp". Situasjonen blir ikke mer human av at det Israelske forsvaret bruker kunstig intelligens for å peke ut mål for sine angrep av bygninger i Gaza. Slik er det fortsatt, men det er usikkert om slik intelligens styrte Israels angrep på skolen al-Tabaieen i Gaza som fungerte som oppholdssted for internt fordrevne palestinere. Mellom 90 og 100 personer er rapportert drept blant disse 11 barn og 6 kvinner. IDF hevder at rundt 20 terrorister var på skolen og at Hamas har, eller hadde, sitt militærhovedkvarter inne på skolen. Uansett - sivile ikke militante menn, kvinner og barn blir daglig drept i denne krigen. Er de avhumaniserte?

Meninger og ord som tolkes av andre kan altså bli til handlinger som noen ganger går lenger enn meningen med de innledende ordene.

Kamela Harris er nå den mest sannsynlige presidentkandidat for demokratene og hun vinner oppslutning.

Kamela Harris er den mest sannsynlige presidentkandidat for demokratene etter at Biden trakk sitt kandidatur og utpekte visepresidenten som sin prefererte etterfølger. 

 

Trump sverter Harris og kaller henne en stupid lunatic. Trump innledet ganske umiddelbart sin valgkamp mot Harris med å stemple henne som “stupid,” a “lunatic” and “ultra-liberal”.  I sitt første valgkamp-møte etter at Kamela Harris ble lansert som presidentkandidat gikk Trump i kjent stil til massivt personlig angrep. Møtet ble arrangert i Nord-Carolina. Påstandene han kom med ble i ettertid fakta-sjekket av CNN. Blant påstandene han fremsatte som klart ikke er korrekte er at Harris betingelsesløst støtter rett til abort i åttende og niende måned av svangerskapet og også "abort" etter fødselen, som er forbudt i USA og de fleste andre land. Han hevdet at Harris vil forby omsetning av rødt kjøtt av hensyn til miljøet. Han hevdet at Harris har vært aktiv i å fremme søksmålene og rettssakene mot ham selv. Han hevdet at Harris har tillatt 20 millioner immigranter å slippe ulovlig inn i USA. Tallet på immigranter er en stor overdrivelse og det er uavklart hvilken rolle Harris faktisk har hatt i immigrant-administrasjonen. Trump hevdet også at USA har mistet 300.000 amerikanere hvert år som en følge av manglende grensekontroll og illegal import av fentanyl. Det samlede tall på overdosedødsfall årlig i USA er imidlertid 75.000 og da medregnet alle opiater. Trump hevdet at Harris er «totally against the Jewish people». Fakta er at hun har vært gift med en mann av jødisk herkomst i snart ti år og er omgitt av jøder daglig. Trump hevdet også at Harris ikke besto sin jus-eksamen til tross for at hun har fungert som statsadvokat i California i mange år. Og dette er bare et kort sammendrag av Trumps hets mot demokratenes sannsynlige presidentkandidat. Så langt ser det ut som Harris nærmer seg Trump i oppslutning frem mot presidentvalget.

Trump og Bidens debatt: Om fri fantasi, bløff og løgn

Trump og Bidens debatt 27. juni og om helse, fri fantasi, noe bløff og ren løgn

 

Trump og Bidens debatt torsdag 27 juni 2024. Torsdag 27. juni møttes Joe Biden og Donald Trump til debatt om presidentskapet på TV-kanalen CNN i USA. Frithjof Jacobsen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv, beskrev opplevelsen av debatten som et syn å bli trist av. På den ene siden: «en avkreftet president som famler med ordene. Den beklemmende følelsen av å feire bursdag på sykehjem og se noen på vei inn i glemselen». «På den andre siden en presidentkandidat som tilsynelatende lever i en verden koblet fra alt som er sant og virkelig. Som lyver og babler som en forfyllet mytoman slektning som aldri har hatt en ekte jobb, men likevel insisterer på at han er den smarteste av alle». Mange har presentert møtet mellom de to med tilsvarende utsagn. Christina Pletten i Aftenposten skriver «Han var forkjølet. Han holdt på å sovne. Det var for sent på kvelden. Bortforklaringene for Joe Bidens elendige debatt i forrige uke har vært til dels latterlige». Og videre: «Blir han gjenvalgt skal han sitte helt til januar 2029. Ingen kan med hånden på hjertet tro at det det kan gå bra».  Så langt har Biden ikke signalisert at han trekker seg og han har fortsatt støttespillere. USAs visepresident Kamala Harris er enig med Jacobsen når hun har uttalt at «Donald Trump har rett og slett ikke karakteren som skal til for å være USAs president». Mye kan tyde på det.

Om fri fantasi, bløff og løgn i debatten. Flere nyhetsmedier (factheck, bbc og Associated Press (AP) m.fl.) har i ettertid sjekket sannhets-gehalten i påstander fra både Biden og Trump. Her er et lite utdrag fra AP’s fakta sjekk:

1)     Trump uttalte om 6. januar sammenstimlingen rundt Kongress-bygningen at det her var snakk om relativt få personer som gikk til Kongressbygningen og der ble mottatt av politi for en omvisning. AP skriver motsatt at dette var det mest dødelige angrepet på en politisk institusjon i USA på over 200 år. Mange av av deltakerne i marsjen og stormingen av Kongressbygningen er i ettertid dømt.

2)     Trump påsto at han tilbød demokraten Nanci Pelosi 10.000 soldater fra nasjonalgarden under denne sammenstimlingen rundt Kongress-bygningen, men at hun avviste tilbudet. Pelosi’s versjon er at hun og republikaneren Mitch McConnel ba om militær assistanse, men at fullmakten til å tilkalle slik assistanse lå hos politiledelsen på Capitol som ønsket å avvente.

3)     Trump påsto at Biden som president vil øke skattene «by four times». Bidens planlagte skatte-regime innebærer ikke skatteøkninger for de som tjener mindre enn USD 400.000 per år, som er de fleste skattebetalere i USA. Men Biden vil øke skattene for lønnsomme virksomheter og de aller rikeste.

4)     Trump uttalte om sin egen miljøpolitikk at «I had the best environmental number ever». Dette er et stykke fra sannheten. I sin presidentperiode lettet han på reguleringen av virksomheter som utvinner kull, olje og gass. Han ønsket å trekket USA ut av Parisavtalen. Han foreslo også store kutt i budsjettet til USAs Miljødirektorat, (EPA) men ble stoppet av politikerne.

5)     Trump hevdet at abortlovgivningen vil bli endret dramatisk om Demokratene får anledning til å bestemme. De vil, i følge Trump, tillate abort i åttende og niende måned og også etter fødselen. Det siste er forbudt i USA som i de fleste andre regimer. I 2020 ble mindre enn 1% av aborter i USA utført så sent som i 21 uke eller etter dette. Demokratene har ingen planer om å endre dramatisk på dette regimet. Republikanerne vil vel helst gå motsatt vei.

Netanyahu mener krigen på Gaza snart er over og at det nå er Hezbollah som skal nedkjempes.

Om Israels tro på kortsiktige, taktiske løsninger på langsiktige, strategiske problemer. En talsperson for Israels hær sier nå at Hamas ikke kan kriges bort. For å finne grunnlaget for alt hatet må vi tilbake til 1947-48 og til "nakba".

Israels tro på kortsiktige, taktiske løsninger på et langsiktig, strategisk problem. Den 1. november i 2023, kort tid etter Hamas angrep på NOVA-festivalen, skrev den tidligere norske forsvarssjefen Sverre Diesen et debatt-innlegg i DagensNæringsliv, med tittelen «Når taktikk blir strategi». Israels gjengjeldelses-krig mot Hamas var utgangspunkt for innlegget. Han mente krigen «illustrerer Israels forfeilede tro på kortsiktige, taktiske løsninger på et langsiktig, strategisk problem». Han mente tragedien som da utspilte seg i Gaza eksponerte «fanatismen til ekstremistene i Hamas», men også «den sviktende rasjonaliteten i Israels politikk overfor palestinerne». Hamas terroraksjon inne i Israel, mente Diesen, «skaper en stemningsbølge i Israel som tvinger regjeringen til å gå etter Hamas inne i Gaza, og det er ikke mulig uten humanitære konsekvenser som langt overstiger konsekvensene av Hamas opprinnelige angrep». Diesen mente at «Netanyahu og de ultra-ortodokse kreftene som holder ham ved makten» ikke har planer om å behandle palestinerne anstendig. For de ortodokse dreier det seg om å fordrive palestinerne fra hele området mellom Jordan-elven og Middelhavet, som de mener de har historisk rett til». Diesens budskap var at Netanyahu og hans støttespillere har satt i gang en krig uten å tenke på hvordan de skal kunne komme ut av den. Han viste til rykter om at det allerede fantes et dokument som sirkulerte i Israels statsapparat der man forutsatte at palestinerne skulle fordrives til Sinai-halvøya. Jødiske bosettere på Vestbredden var dessuten allerede i gang med å fordrive palestinerne fra Vestbredden. Han fikk støtte av flere andre.

 

IDF talsperson sa nylig at Hamas ikke kan kriges bort. Nå senest får Diesen støtte fra en fremstående representant i den israelske hæren som har uttalt at Hamas ikke kan kriges bort for så å forsvinne. Å hevde at dette er mulig er å kaste sand i øynene på publikum og Israels innbyggere. Hamas er en ideologi og en ide som har dypt rotfeste i den palestinske befolkningen på Gaza-stripen. Slik ideologi lar seg ikke utslette. Daniel Hagari har frem til dette vært talsperson for den israelske hæren IDF (Uttalelsene er her fritt oversatt). Uttalelsene fra Hagari er i ettertid kritisert av fremstående høyre-politikere i Israels regjering. Og statsminister Netanyahu, som hevder at IDF har drept minst 14 000 Hamas-krigere, og har uttalt at man ikke vil avslutte krigen før Hamas militære- og kontrollerende ambisjoner er eliminert, men at dette ikke nødvendigvis innebærer at alle medlemmer av Hamas er drept. Samtidig hevder Netanyahu på den ene side at krigshandlingene ikke vil bli avsluttet før alle gisler er løslatt, men samtidig at krigen mot Hamas går mot slutten og at Israel nå vil flytte militær oppmerksomhet til grensen i nord mot Libanon for å nedkjempe Iransk-støttede Hezbollah. Men det er altså fortsatt i dag 4. juli 2024 krig på Gaza-stripen og Israelske bosettere på Vestbredden fordriver fortsatt palestinere derfra.

                                                                                                                

Hvor kommer hatet fra? Vi må tilbake til 1948 og "nakba" - "en arabisk katastrofe". Den 14. mai i 1948 erklærte jødene Israel som egen stat. De omkringliggende arabiske land gikk til angrep dagen etter for å hindre etableringen av denne nye jødiske staten. Tre-kvart millioner mennesker som vi i dag kaller palestinere, 80 % av befolkningen i området som senere ble Israel, ble utvist eller tvunget på flukt fra sine hjem. Fordrivelsen ble først drevet frem av sionistiske paramilitære grupper, senere av Israels forsvar etter opprettelsen av staten Israel. Under fordrivelsen av palestinere ble palestinske arabere ble flere tusen palestinere drept, og over 500 byer, landsbyer og tettsteder med arabisk majoritetsbefolkning ble avfolket. Mange av disse ble enten ødelagt eller gjenbefolket av jøder og gitt hebraiske navn. Et år tidligere, i 1947, hadde man i FN stemte over en beslutning om å dele det britiske mandat-området Palestina i to stater en jødisk og en arabisk. I et forsøk på å gi jødene noe tilbake etter andre verdenskrig. Verken palestinerne eller de omkringliggende arabiske landene aksepterte denne etableringen av det moderne Israel. Vi fikk krigshandlinger mellom jødiske grupper og palestinere som spredte seg da Egypt, Irak, Jordan og Syria invaderte området etter at Israel hadde erklært sin uavhengighet i 1948. Den nyetablerte israelske hæren sto imot invasjonen og under våpenhvileforhandlinger i 1949 ble det fastsatt nye område-grenser som ga den jødiske staten betydelig større landområder (78%) enn de som var tildelt ved beslutningen i FN i 1947 (55%). Gaza-stripen ble til som eget område. Våpenhvilen medførte at rundt regnet 700.000 palestinere ble utvist eller flyktet, tilsvarende 85% av den arabiske befolkningen på de landområdene som nå ble del av Israel. De ble nektet å vende tilbake. Mer historie her.

Vil LLM forandre arbeidslivet og gjøre mange menneskers arbeidskraft overflødig?

Problemstillingen er reist i en artikkel i MIT Sloan Management Review

Konklusjonen i artikkelen er at LLM (Large Language Models) vil få stor utbredelse, men at tids- og kostnadsbesparelser som oppnås ved innføring og bruk av LLM i mange tilfeller vil bli beskjedne fordi innføring og bruk av LLM også vil føre med seg nye utgiftsposter. Og til tross for at man forventer stor utbredelse av LLM i bruk i mange virksomheter vil dette bare føre med seg små nominelle tap av arbeidsplasser. Forfatterne av artikkelen er Peter Capelli, Prasanna Tambe og Valery Yakubovich, alle knyttet til Wharton School ved University of Pennsylvania. Kanskje prøver jeg meg på et litt lengre sammendrag av artikkelen senere, men til så lenge nøyer jeg meg med å vise til allerede publiserte refleksjoner rundt innføring av ny teknologi, kunstig intelligens og fremtidig arbeidsmarked som trekker i samme retning.

Geoffrey Hinton revolusjonerte i sin tid datateknologien med utvikling av dyp maskin-læring og kunstig intelligens. Teknologien gjorde det mulig for maskiner å finne mønstre og løsninger gjennom å kombinere store datamengder, bilder og lyd. Hintons prosjekt ble kjøpt av Google for over ti år siden. Kappløpet som etter hvert ga oss ChatGPT, Bing, Google Bard og flere, var i gang. Hinton har brutt med Google for, som han sier, «slik at jeg kan snakke fritt om hvilken fare kunstig intelligens utgjør». Frykten for nye teknologier og forandringene disse fører med seg er ikke av ny dato. Socrates (470-399 f.Kr.) var alvorlig bekymret for at skriftspråk og at skriving som aktivitet ville svekke hukommelsen. Mange ville slutte å bruke hukommelsen når de begynte å skrive ned sine tanker, var hans bekymring. For flere klassiske bekymringer rundt ny teknologi og fremtiden se her.

Andre møter utfordringene ved å forholde seg til menneskehjernen. Den venstre halvdelen av hjernen er en slags logikk- og språk-computer, som jobber steg for steg, bit for bit, mens den høyre halvdelen oppfatter helheter. Den tolker også emosjoner og tvetydigheter bedre enn den mer autistiske venstre halvdelen. Funksjonene til venstre hjernehalvdel kan vi kopiere maskinelt ved å tilføre store datamengder. Høyre hjernehalvdels funksjoner og bidrag er det umulig å lage maskin-erstatning for, i alle fall ikke foreløpig, skal vi tro blant flere Anil Seth som er professor i «cognitive and computational neuroscience». Han mener det er viktig å skille mellom intelligens og bevissthet. Bevissthet er sterkt og grundig koplet sammen med vår natur som levende vesener, sier Seth. Han mener videre at kommende versjoner av kunstige intelligenser, ettersom algoritmene forbedres og trenes på stadig større hav av data, vil kunne være i stand til å overbevise mennesker om å tro at det er bevisste kunstige intelligenser som har utviklet seg der inne i algoritmen. Men bevissthet er altså ifølge Seth noe som er koplet sammen med vår natur som levende vesener og den kan ikke kopieres maskinelt.

Noen viser til teknologihistorien og andre "historier". Andre som gjennom tidene har engasjert seg i å finne svar på om mennesket vil bli overflødig og erstattet av ny teknologi henviser til teknologihistorien. De viser til at ny teknologi trenger tid for å finne sin plass i samfunnet. Mens denne tilpasningen finner sted utvikles teknologien og nye jobber for mennesker oppstår underveis. Og langt fra alle disse blir borte under teknologiens videre utviklingen, snarere tvert imot. I 1930 mente den svært anerkjente økonomen John Maynard Keynes, som hadde sett på produktivitets-utviklingen årene etter første verdenskrig, at normalarbeidstiden ville være 15 timer i uken i år 2000. Denne påstanden om fremtiden ble inspirasjon til en studie gjennomført av den amerikanske antropologen David Graeber. Han skrev etter denne studien boken om bullshit-jobber, utgitt i 2018. Hans konklusjon var at når vi i 2018 arbeidet så mye som vi også gjorde og gjør i dag, skyldtes dette ikke at Keynes tok feil. Årsaken var fremveksten av jobber som egentlig er unødvendige og uten mening. Han antydet flere forskjellige typer av slike jobber som du kan lese mer om her om du er interessert. 

Smart cities, Intelligent cities, Green cities var buzzwords for snart  tjue år siden. Covid-19 avslørte at de smarte byene ikke var blitt særlig smarte. Fokus hadde vært feil. Det by-folk primært hadde og har behov for er sikker energiforsyning, rent vann, ordnet avløp og renovasjon. Brukermedvirkning er essensielt når man skal realisere reelle smarte byer fant man ut. Når det gjaldt utviklingen av de grønne byene var det teknologene og teknologi-optimistene som styrte uten reell brukermedvirkning. 

Produktivitets-vekst som følge av å ta i bruk AI/KI blir ca 1% i løpet av neste 10-år. Dette hevder økonomi-historikeren og professoren Daron Acemoglu ved MIT kåret til en av "the world's top thinkers". Han har regnet på hvor stor andel av gjøremål som kan automatiseres og hvor mye den gjennomsnittlige kostnadsbesparelsen vil utgjøre. Han hevder at KI så langt ikke kan erstatte flertallet av manuelle eller sosiale oppgaver. Klassekampens Bjørn Vassnes skriver mer om dette 30. mai i år.

Narendra Modi vant det indiske valget, men opposisjonen ble styrket. Kan Modi fortsatt redde verden?

Indias Modi vant det indiske valget, opposisjonen ble styrket, men Modi har trolig fremdeles en posisjon som kan bidra til en ny verdensorden om han kan bl enig med Xi i Kina. Men først må han skape ro i Uttarakhand. 

Narendra Modi vant det indiske valget, men opposisjonen ble styrket. Etter seks uker var det indiske valget over, tidlig i juni i år. Valgdeltakelse og oppslutningen om valget var mindre enn i 2019. En ekstrem hetebølge må ta noe av skylden for det. Flere titalls mennesker omkom, blant dem 33 valgmedarbeidere. Den sittende statsministeren Nareda Modi’s parti, regjeringspartiet BJP (Bharatiya Janata Party = «Indias Folkeparti» i allianse med NDA (National Democratic Alliance) tapte sitt flertall i nasjonalforsamlingen og fikk 243 av de totalt 543 mandatene/setene i nasjonalforsamlingen, mot 303 mandater/seter ved forrige valg. INDIA (India National Development Inclusive Alliance) ledet av Kongress-partiet fikk 234 mandater/seter. Kongress-partiet er partiet som i sin tid førte an i selvstendighetskampen mot britene på 1940 tallet. Her er Nehru-Gandhi-familien fortsatt aktive i politikken. Så mange som 18 mandater gikk til andre uavhengige eller lokale partier. I delstaten Maharashtra, der Mumbai er hovedstad var velgerne svært villige til å tenke nytt. I valget i 2019 fikk NDA 41 av 48 mandater. I 2024 fikk de bare 17 mandater. 

Gudenes land, den indiske staten, Uttarakhand, og "Hindu-first" politikk.  Uttarakhand strekker seg høyt opp i Himalaya-fjellene og huser ti-tusener av Hindu-templer og flere av de helligste møtestedene for hindu-pilgrimmer. Under Modi har Hindu-nasjonalismen blitt den dominerende politisk kraft i India. Uttarakhands hellig-dommelige status har gjort denne staten til prøve-laboratorium for noe av den mest ekstreme høyre-vridde politikken og retorikken rettet mot en muslimsk minoritet hevder korrespondenter for The GuardianWeekly i utgaven 19. april 2024. Modi's regjering anklages av menneskerettighets-grupperinger for stadig mer autoritært styresett og for å fremme en "Hindu-first"-politikk. Indias 200 millioner muslimer føler seg spesielt utsatt for dette. Påstandene om at det foreligger slike planer har sine røtter tilbake i 2021 da en gruppe Hindu-hardlinere i Uttarakhand arrangerte et såkalt religiøst parlament der også BJP-politikere deltok. Her kom Hindu-prester med trusler om å drepe muslimer i Uttarakhand. Dette var ikke første gang Hindu-prester kom med slike trusler. Ideen om at Uttarakhand er Hindu Dev Bhoomi (En hellig stat for Hinduer), og en stat der Muslimer ikke har rett til å utøve sin religion, skal ha fått et visst fotfeste i denne delen av India. Forbildet skal være Mecca og Medina der bare er tillatt for muslimer å oppholde seg. Modi hevder at det ikke finnes planer om å forandre grunnloven i retning av en "Hindi Dev Bhoomi"-politikk.

Modi lanserte i 2023 Indias G-20 visjon for verdens fremtid. Xi gjorde det samme i 2017. Han skrev at hans land ville ta oppgaven med å være katalysator for et nytt tankesett for menneskeheten, bistå verden i å bevege seg utenom grådighet og konfrontasjon, og kultivere en universell sans for enhet. Tema var "En Jord, En Familie , En fremtid". Heller enn å føre kriger og rivalisere må verden møte de stor utfordringer menneskeheten står overfor i dag, Disse er klimaendringer, terrorisme og pandemier. Dette er utfordringer som man ikke kan løse ved kjempe mot hverandre, men som vi bare kan løse ved å samhandle (her litt fritt oversatt). Kinas XI Jinping lanserte i 2017 Kinas innsats rettet mot å arbeide for å bygge samfunn med felles delt fremtid for menneskeheten. "Work to build a community with a shared future for mankind" ble lansert som hoved-overskriften for kinesisk utenrikspolitikk i 2017, da Xi Jinping innledet sin andre femårsperiode som president i Kina. Denne ambisjonen for kinesisk utenrikspolitikken ble tatt inn i parti-konstitusjonen under den nittende partikongressen i oktober samme år. Kinas daværende utenriksminister Wang Yi fremholdt at dette skulle være hovedmål for Kinas utenrikspolitikk i årene som kommer. Modi og Xi synes, litt overfladisk sett, ikke å være langt fra hverandre når det gjelder tanker om menneskehetens fremtid og å føle på ansvar for dette. De møtes også i BRIKS, som representanter Kina og India og møter her Russland og etter hvert også stadig flere andre medlemsland i denne alliansen. 

India både kjøper og selger store mengder russisk olje. Aftenposten 14. juni i år forteller oss hvordan Russland henter penger fra til å føre krigen i Ukraina og samtidig hvorfor ikke vestlige sanksjoner mot Russland virker. Her er historien knyttet til et rustent tankskip utenfor den russiske kysten i Svartehavet. Skipet, Julia A, har skiftet navn seks ganger og seilt under ni forskjellige flagg. Ved hjelp av skip som dette har Russland klart å holde liv i sin oljeeksport. Det brukes som stasjonært oljelager. En tidligere post på denne bloggen beskriver hvordan russisk olje lastes videre via Lakonia-bukta sør for Hellas. Ifølge Aftenposten, igjen den 14. juni, var eksporten av russisk olje til India ubetydelig i 2021 for deretter å øke til 67% i 23 og til 72% så langt i 2024. Russland produserer rundt 10 millioner fat olje per dag og eksporterer omtrent halvparten av dette. Bare USA og Saudi Arabia er større leverandører internasjonalt. Å kutte Russlands olje-leveranser fra verdensmarkedet vil gi verden et oljepris-sjokk større enn det verden opplevde i 1973 (Owen Matthews: "Crude reality" i The Spectator 25. MAY 2024).

EU-valget: Ytre høyre på usikker fremmarsj.

EU-valget: Ytre høyre på usikker fremmarsj. Ursula von der Leyen fortsetter som president og Giorgia Melonis og Marine le Pens varslede kvinne-opprør lykkes bare sånn passe. 

EUs medlemsland har valgt 720 politikere som skal representere dem i EU-parlamentet. Valget foregår hvert femte år. I år foregikk valget fra 6. til 9. juni. EU-parlamentet er en av de lovgivende institusjonene i EU. Valgresultatet så langt viser at partier langt til høyre har fått flere representanter enn tidligere i alt 180 representanter. Ytre-høyre-partienes representanter utgjør altså 25% av parlamentet. Størst oppslutning fikk imidlertid sentrum-Høyrekoalisjonen EPP som ledes av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen som ser ut til å økt sin oppslutning fra 176 til 191 representanter. EPP er pro EU og støtter videre integrasjon av medlemslandene.

Ytre-høyre-partiene ønsker å begrense EU-kommisjonens rolle. De ønsker ikke videre utvidelse av EU. Mer makt og suverenitet for medlemsnasjonen. Å gjeninnføre tollkontroll og doble grenser i Europa for å redusere migrasjon. De viktigste ytre-høyre-gruppering i EU-parlamentet er ECR (European Conservative and Reformists som er konservative og reformorienterte) og ID (Identity and Democracy som er nasjonalistisk og kritisk til EU). Valget i Frankrike ga Marine Le Pen mørkeblå Nasjonal samling (RN – Rally National) som ledes av Jordan Bardella økt oppslutning i et omfang som gjorde at president Macron annonserte nyvalg og oppløste nasjonalforsamlingen i Frankrike. Macron er som president valgt for en periode ut 2027 så nyvalget berører ikke ham. EU-valget førte også til at statsministeren i Belgia, Alexander De Croo gikk av fordi ytre-høyre partiet N-VA ble størst i Belgia.

Danmark, Finland og Sverige skiller seg ut i forhold til de andre EU-landene. I Sverige fikk Sosialdemokratene flest stemmer med 24,9 % som ga dem fem seter i EU-parlamentet. Også Miljøpartiet og Venstrepartiet fikk god oppslutning. I Danmark ble SVs søsterparti SF største parti, men mange unnlot å stemme. Det høyrepopulistiske partiet Sannfinnen, i Finland, ledet av Rikka Purra, gjorde et dårlig valg, mens Vänsterförbundet som er ytterst til venstre i Finland ble nest største parti.

Giorgia Melonis og Marine le Pens kvinneopprør lykkes bare sånn passe. Før valget var det stor oppmerksomhet rundt den italienske statsministeren Giorgia Meloni og den franske partilederen Marine le Pen som ifølge avisoppslag hadde lykkes med å gjøre ytre-høyre-poltikk attraktiv for kvinner, og ikke lenger bare noe gamle menn uten utdanning var opptatt av. Valget så langt ga ikke forventet tilslutning. I Tyskland og Nederland var det ventet at Alternativ für Deutscland (AfD) og Geert Wilders Frihetsparti (PVV) skulle gjøre brakvalg. De svenske Sverigedemokratene gikk til valg for å få etablert en streng innvandringspolitikk for "å hindre at den hvite kristne befolkningen i Sverige og andre EU-land blir undertallig i forhold til ikke-vestlige innvandrere". Den ungarske statsministeren Victor Orban og hans parti Fidez gikk til valg med parolen «Stopp krig». Han hevdet at det liberale etablissementet i Brussel forbereder en storkrig mot Russland i samarbeid med USA. Hva det nå blir til med det valgresultatet som foreligger kan bare tiden vise oss. 

En gavepakning til Putin mente stabsleder og professor Tormod Heier ved Stabsskolen i et intervju med VG. Han viste her til at Putin-vennlige fra den ytre høyresiden økte sin representasjon i EU-parlamentet selv om ikke representasjonen ble som forventet for de aktuelle partiene. Han pekte særlig på at slike partier økte sin oppslutning i de tre største EU-landene Tyskland, Frankrike og Italia. Putin ser polarisering og splittelse i Europa som gunstig og noe han kan bruke i sin propaganda hjemme. Flere av de europeiske ytre høyre partiene har også vært motstandere av våpenhjelp til Ukraina og innvandring derfra. Giorgia Meloni i Italia har så langt ikke lagt seg på denne linjen, men Victor Orban i Ungarn er på linje med ytre-høyre-partiene i Tyskland, Frankrike og Sverige, minst. "Partiet hans Fidez, satte før EU-valget opp plakater i hele Budapest med slagordet "Stopp krig". Heier mener imidlertid at valget i USA om noen måneder, som kan ende med at Trump får en andre periode som president, er en større trussel for samarbeidet om støtte til Ukraina i krigen mot Putin og Russland.