EU-valget: Ytre høyre på usikker fremmarsj.

EU-valget: Ytre høyre på usikker fremmarsj. Ursula von der Leyen fortsetter som president og Giorgia Melonis og Marine le Pens varslede kvinne-opprør lykkes bare sånn passe. 

EUs medlemsland har valgt 720 politikere som skal representere dem i EU-parlamentet. Valget foregår hvert femte år. I år foregikk valget fra 6. til 9. juni. EU-parlamentet er en av de lovgivende institusjonene i EU. Valgresultatet så langt viser at partier langt til høyre har fått flere representanter enn tidligere i alt 180 representanter. Ytre-høyre-partienes representanter utgjør altså 25% av parlamentet. Størst oppslutning fikk imidlertid sentrum-Høyrekoalisjonen EPP som ledes av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen som ser ut til å økt sin oppslutning fra 176 til 191 representanter. EPP er pro EU og støtter videre integrasjon av medlemslandene.

Ytre-høyre-partiene ønsker å begrense EU-kommisjonens rolle. De ønsker ikke videre utvidelse av EU. Mer makt og suverenitet for medlemsnasjonen. Å gjeninnføre tollkontroll og doble grenser i Europa for å redusere migrasjon. De viktigste ytre-høyre-gruppering i EU-parlamentet er ECR (European Conservative and Reformists som er konservative og reformorienterte) og ID (Identity and Democracy som er nasjonalistisk og kritisk til EU). Valget i Frankrike ga Marine Le Pen mørkeblå Nasjonal samling (RN – Rally National) som ledes av Jordan Bardella økt oppslutning i et omfang som gjorde at president Macron annonserte nyvalg og oppløste nasjonalforsamlingen i Frankrike. Macron er som president valgt for en periode ut 2027 så nyvalget berører ikke ham. EU-valget førte også til at statsministeren i Belgia, Alexander De Croo gikk av fordi ytre-høyre partiet N-VA ble størst i Belgia.

Danmark, Finland og Sverige skiller seg ut i forhold til de andre EU-landene. I Sverige fikk Sosialdemokratene flest stemmer med 24,9 % som ga dem fem seter i EU-parlamentet. Også Miljøpartiet og Venstrepartiet fikk god oppslutning. I Danmark ble SVs søsterparti SF største parti, men mange unnlot å stemme. Det høyrepopulistiske partiet Sannfinnen, i Finland, ledet av Rikka Purra, gjorde et dårlig valg, mens Vänsterförbundet som er ytterst til venstre i Finland ble nest største parti.

Giorgia Melonis og Marine le Pens kvinneopprør lykkes bare sånn passe. Før valget var det stor oppmerksomhet rundt den italienske statsministeren Giorgia Meloni og den franske partilederen Marine le Pen som ifølge avisoppslag hadde lykkes med å gjøre ytre-høyre-poltikk attraktiv for kvinner, og ikke lenger bare noe gamle menn uten utdanning var opptatt av. Valget så langt ga ikke forventet tilslutning. I Tyskland og Nederland var det ventet at Alternativ für Deutscland (AfD) og Geert Wilders Frihetsparti (PVV) skulle gjøre brakvalg. De svenske Sverigedemokratene gikk til valg for å få etablert en streng innvandringspolitikk for "å hindre at den hvite kristne befolkningen i Sverige og andre EU-land blir undertallig i forhold til ikke-vestlige innvandrere". Den ungarske statsministeren Victor Orban og hans parti Fidez gikk til valg med parolen «Stopp krig». Han hevdet at det liberale etablissementet i Brussel forbereder en storkrig mot Russland i samarbeid med USA. Hva det nå blir til med det valgresultatet som foreligger kan bare tiden vise oss. 

En gavepakning til Putin mente stabsleder og professor Tormod Heier ved Stabsskolen i et intervju med VG. Han viste her til at Putin-vennlige fra den ytre høyresiden økte sin representasjon i EU-parlamentet selv om ikke representasjonen ble som forventet for de aktuelle partiene. Han pekte særlig på at slike partier økte sin oppslutning i de tre største EU-landene Tyskland, Frankrike og Italia. Putin ser polarisering og splittelse i Europa som gunstig og noe han kan bruke i sin propaganda hjemme. Flere av de europeiske ytre høyre partiene har også vært motstandere av våpenhjelp til Ukraina og innvandring derfra. Giorgia Meloni i Italia har så langt ikke lagt seg på denne linjen, men Victor Orban i Ungarn er på linje med ytre-høyre-partiene i Tyskland, Frankrike og Sverige, minst. "Partiet hans Fidez, satte før EU-valget opp plakater i hele Budapest med slagordet "Stopp krig". Heier mener imidlertid at valget i USA om noen måneder, som kan ende med at Trump får en andre periode som president, er en større trussel for samarbeidet om støtte til Ukraina i krigen mot Putin og Russland.

Kunstig intelligens (AI), etikk og EUs retningslinjer for tillitsvekkende bruk av AI

I 1942 formulerte science-fiction forfatteren Isac Asimov det han kalte «Three Laws of Robotics». EU lager nå lovverk for å regulere kunstig intelligens. Noen anvendelser vil bli forbudt på grunn av risiko for misbruk. Andre vil bli sterkt regulert.

I 1941 skrev science-fiction forfatteren Isac Asimov en novelle kalt «Runaround». Handlingen i denne spinner rundt det han kalte «Three Laws of Robotics». Lovens tre paragrafer sier (fritt oversatt) at: 1) «En robot må ikke skade et menneske, eller gjennom passivitet, tillate at et menneske blir skadet». 2) «En robot må adlyde ordre gitt av menneskene unntatt når en slik ordre er i konflikt med første paragraf». 3) En robot må forsvare sin egen eksistens så langt slikt forsvar ikke kommer i konflikt med første og andre paragraf». Det hører til historien om Asimows novelle at hans robot var en såkalt humanoid, en ikke-menneskelig menneskelignende skapning. I dag snakker vi vel til vanlig ikke om kunstig intelligens på denne måten. Robotene er selvstyrende maskiner i velorganiserte og rene produksjonslokaler eller lagre. Kunstig intelligens holder til i store støvfrie datasentre med kjøling.

Asimow hadde i 1941, i sin fortelling, allerede passert det tidspunktet da kunstig intelligens forventes å passere den menneskelige intelligens. Loven med "Three Laws of Robotics" forutsetter en robot med etisk orientert bevissthet som kan avstå fra å følge egne mål. Mange vil hevde at kunstig intelligens i dag ikke er kommet dit. Det er fortsatt de som utvikler "intelligensen" som må ta ansvar.   Moore’s lov, som ble formulert på 60-tallet, var lenge viktig i utviklingen tankene om kunstig intelligens og fremtiden. Den konstaterte som et faktum at antallet transistorer i en integrert krets fordobles hvert annet år. Med dette som utgangspunkt mente man rundt 2020 at vi i 2030 ville ha kunstig intelligens på nivå med den menneskelige-intelligens og samtidig antydet man året 2045 som året da det man kalte teknologisk singularitet ville inntreffe. Kunstig intelligens ville ta over styringen av den videre utvikling av livet på jorden. Etter dette "gjennombruddet" ville vi få en videre eksplosiv vekst i kunstig intelligens som raskt parkerte oss mennesker ytterligere. Menneskene ville strengt tatt bli «overflødige». Moore’s lov er senere både heftig debattert og supplert med en ny lov for å ta hensyn til stadig mindre «transistorer», utviklingskostnader og energibruk.

Asimows tre paragrafer er nær kjernen av utfordringer knyttet til kunstig intelligens. Hvorfor komme trekkende med en novelle fra 1941/42 i dag? Jo fordi Asimows tre paragrafer bringer oss til kjernen av noe av det som er utfordringer vi møter med kunstig intelligens, utvikling og bruk av slik intelligens, allerede i dag. Overvåking rettet mot kontroll av regimekritikere og falske nyheter skapt av nett-troll i troll-sentre i kombinasjon med ekko-kamre på nettet er noen aktuelle eksempler. EU presenterte allerede i 2019 retningslinjer for tillitvekkende kunstig intelligens. Her er kunstig intelligens forklart som (min oversettelse): «Et system utviklet av mennesker som, gitt et sammensatt mål, som agerer i den fysiske og digitale verden for å oppfatte omgivelsene. Det tolker tilgjengelige strukturerte og ustrukturerte data. Det resonnerer ut fra den kunnskap som det avleder fra disse og beslutter hva som er best å gjøre for å nå de mål som er satt. Kunstig intelligens er basert på mange tilnærminger, maskinlæring, maskinresonnement, robotikk m.v.»  Ifølge disse retningslinjene må tillitvekkende (trustworthy) bruk av kunstig intelligens være: 1) Lovlig i forhold til gjeldende lover og reguleringer, 2) Etisk i forhold til etiske prinsipper og verdier, 3) Robust – både fra et teknisk perspektiv og i det å ta hensyn til de sosiale omgivelser teknologien skal virke i. Retningslinjene inneholder blant annet et eget kapittel om tekniske og ikke-tekniske metoder for realisering av pålitelig AI.

Hva er etiske verdier i relasjon til kunstig intelligens? I retningslinjene fra EU fremheves respekt for menneskers autonomi, forebyggelse av skade, rettferdighet og forklarbarhet, som sentrale etiske prinsipper som må tilfredsstilles ved utvikling og bruk av kunstig intelligens. Det skal tas spesielle hensyn i relasjon til utsatte grupper som historisk har kommet dårlig ut eller som risikerer å bli stilt utenfor, og tilsvarende oppmerksomhet i forhold til situasjoner med a-symeterisk makt- eller informasjonsforhold. Det skal plasseres særlig omtanke rundt det at AI-systemer kan gi noen vesentlige fordeler for enkeltpersoner og samfunnet sett under ett, men til samme tid kan ha negative virkninger for utsatte grupper som det kan være vanskelig å måle fordi disse ikke selv kan sette ord på virkningene.

EUs Artificial Intelligence Act og hvorfor EU er viktig. Siden 2019 har EU også arbeidet med en Artificial Intelligence Act som skal gjelde i hele EU. Det er forventet at denne når den foreligger og er vedtatt i 2023-24 vil få ringvirkninger langt ut over EUs grenser. Leverandører som henvender seg til dette fellesmarkedet vil opplagt forsøke å tilpasse seg regelverket i sitt produkt- og tjeneste-utviklingsarbeid for fortsatt å kunne levere til virksomheter og privatkunder i Europa. Lovgivningen vil slik også påvirke hva som produseres og leveres til andre markeder i verden. 

Når alt dette er sagt om noe som forgår internasjonalt så har man også arbeidet for å opplyse om utfordringer knyttet til kunstig intelligens her i landet. En nasjonal strategi for kunstig intelligens ble lagt frem av Nikolai Astrup mens han enda var Digitaliserings-minister. Og vår nasjonale forskningsetiske komite la allerede for flere år tilbake frem en Forskningsetisk betenkning om kunstig intelligens. Helsedirektoratet har laget en egen samling av anbefalinger når det gjelder utvikling og bruk av kunstig intelligens. Finans Norge har vist interesse for temaet. Søk på Tekna og NITO/ og kunstig intelligens og etikk gir mange treff. Bare for å ha nevnt noen.

EU tar grep om kunstig intelligens (AI)

 

I 1942 formulerte science-fiction forfatteren Isac Asimov det han kalte «Three Laws of Robotics». Nå vil EU lovregulere kunstig intelligens. Noen anvendelser vil bli forbudt på grunn av risiko for misbruk.

EU vil lovregulere kunstig intelligens. Allerede i 1942 formulerte science-fiction forfatteren Isac Asimov det han kalte «Three Laws of Robotics» i novellen «Runaround». Denne hadde tre paragrafer der den første var: «En robot må ikke skade et menneske, eller gjennom passivitet, tillate at et menneske blir skadet». Denne gir fortsatt mening i forhold til forsøk på å regulere kunstig intelligens. Men når EU nå har satt seg fore å lage lovregler for å styre utvikling og bruk av kunstig intelligens vil regelverket bli klart mer omfattende og kanskje langt på veg allmengyldige. De fleste lover er nasjonale, men på IT-området er det annerledes. Når EU arbeider frem sine lovregler for kunstig intelligens kan de raskt bli regler som gjelder world wide. De store globale selskapene vil tilpasse seg i håp om å slippe å forholde seg til nasjonale regimer med ulike krav. Lovmakere i andre land vil hente regler fra EU-lovgivningen helt eller delvis.

EU har allerede etiske retningslinjer for utvikling og bruk av AI, eller kunstig intelligens. Disse ble lagt frem i 2019 etter et omfattende forarbeid. Her er kunstig intelligens forklart som (min oversettelse): «Et system utviklet av mennesker som, gitt et sammensatt mål, agerer i den fysiske og digitale verden for å oppfatte omgivelsene. Det tolker tilgjengelige strukturerte og ustrukturerte data. Det resonnerer ut fra den kunnskap som det avleder fra disse og beslutter hva som er best å gjøre for å nå de mål som er satt. Kunstig intelligens er basert på mange tilnærminger, maskinlæring, maskinresonnement, robotikk m.v.» Som i Azimovs novelle inneholder også disse retningslinjene krav om å legge til grunn som et etiske prinsipp om «å vise respekt for det autonome menneske».

Lovarbeidet konsentreres om det mest risikable. Noen anvendelser vil bli forbudt. Dette gjelder for eksempel tjenester som bruker såkalte sublimale teknikker innrettet mot å manipulere mennesker. Andre teknikker slik som ansiktsgjenkjenning og tildeling av sosiale eller politiske «kredittscore» av ulike typer, slik man f.eks. gjør i Kina, er ansett som høy-risiko-anvendelser. Disse vil bli strengt regulert med hensyn til innsyn og datakvalitet og tungt bøtlagt ved overskridelser slik det i dag skjer ved overskridelser av GDPR. For ikke å hindre at regelverket hemmer utvikling av AI-løsninger som har stor positiv nytteverdi oppfordres EU-landene til å etablere «sandkasser» der virksomheter kan få prøvet ut sine nye tjenester uten å risikere bøter. Mange interessenter har meldt seg på prosessen med innspill til det som nå foreligger som konsekvensanalyse, lovforslag og omfattende vedleggsdokumenter. Det kan ta tid før dette regelverket er på plass.