EU-valget: Ytre høyre på usikker fremmarsj.

EU-valget: Ytre høyre på usikker fremmarsj. Ursula von der Leyen fortsetter som president og Giorgia Melonis og Marine le Pens varslede kvinne-opprør lykkes bare sånn passe. 

EUs medlemsland har valgt 720 politikere som skal representere dem i EU-parlamentet. Valget foregår hvert femte år. I år foregikk valget fra 6. til 9. juni. EU-parlamentet er en av de lovgivende institusjonene i EU. Valgresultatet så langt viser at partier langt til høyre har fått flere representanter enn tidligere i alt 180 representanter. Ytre-høyre-partienes representanter utgjør altså 25% av parlamentet. Størst oppslutning fikk imidlertid sentrum-Høyrekoalisjonen EPP som ledes av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen som ser ut til å økt sin oppslutning fra 176 til 191 representanter. EPP er pro EU og støtter videre integrasjon av medlemslandene.

Ytre-høyre-partiene ønsker å begrense EU-kommisjonens rolle. De ønsker ikke videre utvidelse av EU. Mer makt og suverenitet for medlemsnasjonen. Å gjeninnføre tollkontroll og doble grenser i Europa for å redusere migrasjon. De viktigste ytre-høyre-gruppering i EU-parlamentet er ECR (European Conservative and Reformists som er konservative og reformorienterte) og ID (Identity and Democracy som er nasjonalistisk og kritisk til EU). Valget i Frankrike ga Marine Le Pen mørkeblå Nasjonal samling (RN – Rally National) som ledes av Jordan Bardella økt oppslutning i et omfang som gjorde at president Macron annonserte nyvalg og oppløste nasjonalforsamlingen i Frankrike. Macron er som president valgt for en periode ut 2027 så nyvalget berører ikke ham. EU-valget førte også til at statsministeren i Belgia, Alexander De Croo gikk av fordi ytre-høyre partiet N-VA ble størst i Belgia.

Danmark, Finland og Sverige skiller seg ut i forhold til de andre EU-landene. I Sverige fikk Sosialdemokratene flest stemmer med 24,9 % som ga dem fem seter i EU-parlamentet. Også Miljøpartiet og Venstrepartiet fikk god oppslutning. I Danmark ble SVs søsterparti SF største parti, men mange unnlot å stemme. Det høyrepopulistiske partiet Sannfinnen, i Finland, ledet av Rikka Purra, gjorde et dårlig valg, mens Vänsterförbundet som er ytterst til venstre i Finland ble nest største parti.

Giorgia Melonis og Marine le Pens kvinneopprør lykkes bare sånn passe. Før valget var det stor oppmerksomhet rundt den italienske statsministeren Giorgia Meloni og den franske partilederen Marine le Pen som ifølge avisoppslag hadde lykkes med å gjøre ytre-høyre-poltikk attraktiv for kvinner, og ikke lenger bare noe gamle menn uten utdanning var opptatt av. Valget så langt ga ikke forventet tilslutning. I Tyskland og Nederland var det ventet at Alternativ für Deutscland (AfD) og Geert Wilders Frihetsparti (PVV) skulle gjøre brakvalg. De svenske Sverigedemokratene gikk til valg for å få etablert en streng innvandringspolitikk for "å hindre at den hvite kristne befolkningen i Sverige og andre EU-land blir undertallig i forhold til ikke-vestlige innvandrere". Den ungarske statsministeren Victor Orban og hans parti Fidez gikk til valg med parolen «Stopp krig». Han hevdet at det liberale etablissementet i Brussel forbereder en storkrig mot Russland i samarbeid med USA. Hva det nå blir til med det valgresultatet som foreligger kan bare tiden vise oss. 

En gavepakning til Putin mente stabsleder og professor Tormod Heier ved Stabsskolen i et intervju med VG. Han viste her til at Putin-vennlige fra den ytre høyresiden økte sin representasjon i EU-parlamentet selv om ikke representasjonen ble som forventet for de aktuelle partiene. Han pekte særlig på at slike partier økte sin oppslutning i de tre største EU-landene Tyskland, Frankrike og Italia. Putin ser polarisering og splittelse i Europa som gunstig og noe han kan bruke i sin propaganda hjemme. Flere av de europeiske ytre høyre partiene har også vært motstandere av våpenhjelp til Ukraina og innvandring derfra. Giorgia Meloni i Italia har så langt ikke lagt seg på denne linjen, men Victor Orban i Ungarn er på linje med ytre-høyre-partiene i Tyskland, Frankrike og Sverige, minst. "Partiet hans Fidez, satte før EU-valget opp plakater i hele Budapest med slagordet "Stopp krig". Heier mener imidlertid at valget i USA om noen måneder, som kan ende med at Trump får en andre periode som president, er en større trussel for samarbeidet om støtte til Ukraina i krigen mot Putin og Russland.

Krig i Ukraina, på Gazastripen - Er Trump redningen?

Det som skjer i Ukraina blir redusert til bakgrunn for det som nå foregår i Israel og på Gazastripen, men krigen der er ikke over. Victor Orban i Ungarn mener Trump har løsningen.

Victor Orban ønsker å få Trump på banen i Ukraina-krigen. Ungarns statsminister Victor Orban har latt seg intervjue av den amerikanske TV-verten Tucker Carlson som tidligere har gjort seg bemerket som støttespiller for Donald Trump og som også klippet sammen en reportasje fra stormingen av Kongressbygningen som han mente beviste at «stormingen» egentlig var en guidet omvisning av turister. Intervjuet med Orban ble filmet i Orbans kontor i Budapest. Orban hevdet her at Ukraina ikke kan vinne en krig mot Russland, som er en langt sterkere millitærmakt, og at gjenerobring av Krim-halvøya er umulig. Etter Orbans mening er gjenvalg av Trump i USA den eneste muligheten for å få slutt på krigen fordi Trump da vil avslutte den økonomiske støtten til Ukraina og på den måten redde den vestlige verden. Trump mener opplagt det samme selv, om seg selv som fredsskaper. Orbans forslag til løsning for å få avsluttet krigen i Ukraina er «en avtale med russerne om en ny sikkerhetsarkitektur som gir Ukraina sikkerhet og suverenitet, men ikke medlemskap i NATO».

Orban har vært Ungarns statsminister sammenhengende siden 2010. Orban ble født i 1963 og er nå altså 60 år. Han var Ungarns statsminister fra 1998 til 2002 og deretter igjen statsminister fra 2010. Han er utdannet jurist og grunnlegger av det nasjonalkonservative partiet Fidesz (Ungarsk borgerforbund). Den 16. juni 1989 talte Orban, som da var studentleder, på Heltenes gate i anledning ny-begravelsen av Imre Nagy og andre nasjonale martyrer fra oppstanden mot de sovjetiske okkupantene i 1956. Han forlangte frie valg og at de sovjetiske troppene ble trukket ut av landet. Talen ble møtt med stor begeistring. Sommeren 1989 deltok han i opposisjonens forhandlinger i forbindelse med en demokratisk maktovertagelse. Orban ble leder av Fidesz i 1993 og omdannet partiet til et klart høyreorientert politisk parti. Orban har uttalt at han ikke ønsker et land av blandet rase, land der slikt skjer er ikke lenger nasjoner slik han ser det. The Economist mener Orban har omskapt Ungarn til noe som ligner på en et-parti-stat. De tre statsmaktene (utøvende, lovgivende og dømmende) er «samordnet» og støtter hverandre i stedet for å være uavhengige og kontrollere hverandre. Fra 2010 har Orban fremmet det han kaller «illiberalt demokrati» som innebærer at de liberale ikke vinner valg: For Orbán gir demokrati mening bare når de «riktige» vinner frem, det vil si konservative politikere. Orban fremstiller nå Ungarn som det kristne Europas forsvarer mot en islamsk trussel. Under Russlands invasjon av Ukraina i 2023 avsto han fra ¨å kritisere Russland og motsatte seg våpenhjelp til landet med begrunnelse at dette ville gjøre en tredje verdenskrig mer sannsynlig.

Trump som internasjonalt forbilde er presentert i en tidligere post i 2021 på denne bloggen. I Tsjekkia hadde da milliardær og statsminister Andrej Babis, kalt «Europas Trump» tapt statsministervalget. Men Trump var og er inspirasjon for politikere også i andre land i Europa. I Italia gjorde Giorgia Meloni med partiet Italias Brødre det sterkt på Italienske meningsmålingene. Hun var ungdomsminister i 2008 i Silvio Berlusconis fjerde regjering. Maloni ble som kjent statsminister i Italia etter dette valget. I Frankrike har de Èric Zemmour, også kalt "France's wannabe Trump", som lå an til å få en oppslutning mellom 13 og 18 prosent i første runde i presidentvalget i 2022. Han har hevdet at Frankrike vil være halvveis islamsk i 2050 og ønsker å forby navn som Mohamed. Og da har vi ikke omtalt Santiago Abascal og partiet Vox i Spania. Og heller ikke Polen, der man har vedtatt lover som gjør at domstolene ikke lenger er uavhengige. EU har kommet med sterke reaksjoner på dette. På tidligere nevnte Freedom House rangering av demokratier får Norge toppscore 100, Tsjekkia score 91, enn så lenge, Frankrike, Spania og Italia score 90, USA score 83 og Polen score 82. Brasil er nede på 74 og Ungarn nede på 60.