Indias Modi vant det indiske valget, opposisjonen ble styrket, men Modi har trolig fremdeles en posisjon som kan bidra til en ny verdensorden om han kan bl enig med Xi i Kina. Men først må han skape ro i Uttarakhand.
Narendra Modi vant det indiske valget, men opposisjonen ble styrket. Etter seks uker var det indiske valget over, tidlig i juni i år. Valgdeltakelse og oppslutningen om valget var mindre enn i 2019. En ekstrem hetebølge må ta noe av skylden for det. Flere titalls mennesker omkom, blant dem 33 valgmedarbeidere. Den sittende statsministeren Nareda Modi’s parti, regjeringspartiet BJP (Bharatiya Janata Party = «Indias Folkeparti» i allianse med NDA (National Democratic Alliance) tapte sitt flertall i nasjonalforsamlingen og fikk 243 av de totalt 543 mandatene/setene i nasjonalforsamlingen, mot 303 mandater/seter ved forrige valg. INDIA (India National Development Inclusive Alliance) ledet av Kongress-partiet fikk 234 mandater/seter. Kongress-partiet er partiet som i sin tid førte an i selvstendighetskampen mot britene på 1940 tallet. Her er Nehru-Gandhi-familien fortsatt aktive i politikken. Så mange som 18 mandater gikk til andre uavhengige eller lokale partier. I delstaten Maharashtra, der Mumbai er hovedstad var velgerne svært villige til å tenke nytt. I valget i 2019 fikk NDA 41 av 48 mandater. I 2024 fikk de bare 17 mandater.
Gudenes land, den indiske staten, Uttarakhand, og "Hindu-first" politikk. Uttarakhand strekker seg høyt opp i Himalaya-fjellene og huser ti-tusener av Hindu-templer og flere av de helligste møtestedene for hindu-pilgrimmer. Under Modi har Hindu-nasjonalismen blitt den dominerende politisk kraft i India. Uttarakhands hellig-dommelige status har gjort denne staten til prøve-laboratorium for noe av den mest ekstreme høyre-vridde politikken og retorikken rettet mot en muslimsk minoritet hevder korrespondenter for The GuardianWeekly i utgaven 19. april 2024. Modi's regjering anklages av menneskerettighets-grupperinger for stadig mer autoritært styresett og for å fremme en "Hindu-first"-politikk. Indias 200 millioner muslimer føler seg spesielt utsatt for dette. Påstandene om at det foreligger slike planer har sine røtter tilbake i 2021 da en gruppe Hindu-hardlinere i Uttarakhand arrangerte et såkalt religiøst parlament der også BJP-politikere deltok. Her kom Hindu-prester med trusler om å drepe muslimer i Uttarakhand. Dette var ikke første gang Hindu-prester kom med slike trusler. Ideen om at Uttarakhand er Hindu Dev Bhoomi (En hellig stat for Hinduer), og en stat der Muslimer ikke har rett til å utøve sin religion, skal ha fått et visst fotfeste i denne delen av India. Forbildet skal være Mecca og Medina der bare er tillatt for muslimer å oppholde seg. Modi hevder at det ikke finnes planer om å forandre grunnloven i retning av en "Hindi Dev Bhoomi"-politikk.
Modi lanserte i 2023 Indias G-20 visjon for verdens fremtid. Xi gjorde det samme i 2017. Han skrev at hans land ville ta oppgaven med å være katalysator for et nytt tankesett for menneskeheten, bistå verden i å bevege seg utenom grådighet og konfrontasjon, og kultivere en universell sans for enhet. Tema var "En Jord, En Familie , En fremtid". Heller enn å føre kriger og rivalisere må verden møte de stor utfordringer menneskeheten står overfor i dag, Disse er klimaendringer, terrorisme og pandemier. Dette er utfordringer som man ikke kan løse ved kjempe mot hverandre, men som vi bare kan løse ved å samhandle (her litt fritt oversatt). Kinas XI Jinping lanserte i 2017 Kinas innsats rettet mot å arbeide for å bygge samfunn med felles delt fremtid for menneskeheten. "Work to build a community with a shared future for mankind" ble lansert som hoved-overskriften for kinesisk utenrikspolitikk i 2017, da Xi Jinping innledet sin andre femårsperiode som president i Kina. Denne ambisjonen for kinesisk utenrikspolitikken ble tatt inn i parti-konstitusjonen under den nittende partikongressen i oktober samme år. Kinas daværende utenriksminister Wang Yi fremholdt at dette skulle være hovedmål for Kinas utenrikspolitikk i årene som kommer. Modi og Xi synes, litt overfladisk sett, ikke å være langt fra hverandre når det gjelder tanker om menneskehetens fremtid og å føle på ansvar for dette. De møtes også i BRIKS, som representanter Kina og India og møter her Russland og etter hvert også stadig flere andre medlemsland i denne alliansen.
India både kjøper og selger store mengder russisk olje. Aftenposten 14. juni i år forteller oss hvordan Russland henter penger fra til å føre krigen i Ukraina og samtidig hvorfor ikke vestlige sanksjoner mot Russland virker. Her er historien knyttet til et rustent tankskip utenfor den russiske kysten i Svartehavet. Skipet, Julia A, har skiftet navn seks ganger og seilt under ni forskjellige flagg. Ved hjelp av skip som dette har Russland klart å holde liv i sin oljeeksport. Det brukes som stasjonært oljelager. En tidligere post på denne bloggen beskriver hvordan russisk olje lastes videre via Lakonia-bukta sør for Hellas. Ifølge Aftenposten, igjen den 14. juni, var eksporten av russisk olje til India ubetydelig i 2021 for deretter å øke til 67% i 23 og til 72% så langt i 2024. Russland produserer rundt 10 millioner fat olje per dag og eksporterer omtrent halvparten av dette. Bare USA og Saudi Arabia er større leverandører internasjonalt. Å kutte Russlands olje-leveranser fra verdensmarkedet vil gi verden et oljepris-sjokk større enn det verden opplevde i 1973 (Owen Matthews: "Crude reality" i The Spectator 25. MAY 2024).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar