Våpenhvile på Gaza: Israelsk forslag til våpenhvile eller forsøk fra Biden på å vinne valget i USA?

Våpenhvile på Gaza: Israelsk forslag til våpenhvile og varig fred eller er det Biden som kjemper for gjenvalg i USA eller begge deler?

I månedsskiftet mai/juni lanserte Joe Biden en fredsplan, som han refererer til som et israelsk forslag til våpenhvile i krigen mellom Israel og Hamas. Planen skisserte tre faser frem til frigjøring av gisler og varig våpenhvile (Gjengitt i Aftenposten onsdag 5.juni, her noe forkortet).

I fase 1, som er forutsatt å gå over seks uker, skal det være våpenhvile, israelske styrker skal trekkes tilbake fra Gaza. «Et antall israelske gisler inkluderte noen døde» skal slippes fri i bytte mot hundrevis av palestinske fanger. Palestinske sivile skal få flytte hjem til hjemmene sine. Mer humanitær hjelp skal slippes inn. Midlertidig husly skal levers av det internasjonale samfunnet. Israel og Hamas skal forhandle om detaljene i fase 2.

I fase 2 skal alle gjenværende levende gisler utleveres, inkludert mannlige soldater. Israelske styrker skal trekke seg ut av Gaza. Etterlever Hamas sine løfter vil våpenhvilen bli permanent.

I fase 3 skal en større gjenoppbyggingsplan for Gaza startes opp. Levningene etter eventuelle gisler overleveres til sine familier. Gjenoppbyggingen av Gaza vil skje på en måte som hindrer Hamas å igjen bygge seg opp militært. Arabiske land skal bidra. Israel vil potensielt kunne få en historisk normaliserings-avtale med Saudi-Arabia. Holder ikke Hamas sin del av avtalen vil Israel kunne fortsette sine militære operasjoner.

Israels mål må innfris før Israel kan gå med på permanent våpenhvile. Biden satser på Sikkerhetsrådet. Israels Statsminister Benjamin Netanyahu var raskt ute å fastslå dette, som han også har gjort tidligere når noen har stilt krav om slutt på den israelske krigføringen. Finansminister Bezalel Smotrich og sikkerhetsminister Itmar Ben-Gvir truer med å trekke seg fra regjeringen om Natanyahu går med på avtalen. Begge disse statsrådene er av den oppfatning at Israel må okkupere Gaza, mens palestinerne helst må flytte ut. Religiøse partier i Israel truer for sin del å trekke seg fra regjeringen dersom ultra-ortodokse mister sitt unntak fra militær-tjeneste. Opposisjonslederen Benny Gantz truer med å trekke seg fra krigskabinettet dersom ikke Netanyahu snarest kommer opp med en strategisk langsiktig plan for Gaza. Også Biden er under press fra partifeller for å finne en løsning. De største studentprotestene siden Vietnamkrigen er ikke et positivt bidrag til hans valgkamp. Han håper nå, ifølge de som er tett på situasjonen og beslutningene, at et krav fra Sikkerhetsrådet om våpenhvile med støtte fra USA vil øke presset mot Israel.

Trumps lykkes ikke med sin fredsplan i 2020. Donald Trump prøvde seg som diplomat og fredsmekler mellom Israel og Palestinerne under sin presidentperiode. Dette fredsplan-arbeidet ble innledet i 2017 ved at USA anerkjente Israels krav på Jerusalem som «evig udelelig hovedstad» og senere flyttet sin ambassade dit. For store deler av resten av verden var Jerusalem ulovlig okkupert område. Trump anerkjente også de syriske Golanhøydene som israelsk territorium og Israels rett til bosettingene som til da var etablert i de okkuperte ca. 60% av områdene på Vestbredden inkludert Jordan-dalen som var regnet som Palestinernes kornkammer. Tostatsløsningen var ikke med i denne avtalen. De palestinske områdene skulle ikke fungere som egen stat, men som en demilitarisert sone. Velvilje for denne løsningen var «vage løfter» om Saudi-Arabiske investeringer i de palestinske områdene. Dette forsøket på å skape fred fremstår ikke i dag som et positivt freds-bidrag.

For mange som nå er pensjonister begynte denne historien kanskje i 1947. Da stemte man i FN over beslutningen om å dele det britiske mandat-området Palestina i to stater en jødisk og en arabisk. I et forsøk på å gi jødene noe tilbake etter andre verdenskrig. Verken palestinerne eller de omkringliggende arabiske landene aksepterte denne etableringen av det moderne Israel. Vi fikk krigshandlinger mellom jødiske grupper og palestinere som spredte seg da Egypt, Irak, Jordan og Syria invaderte området etter at Israel hadde erklært uavhengighet i 1948. Den nyetablerte israelske hæren sto imot invasjonen og under våpenhvileforhandlinger i 1949 ble det fastsatt nye område-grenser som ga den jødiske staten betydelig større landområder (78%) enn de som var tildelt ved beslutningen i FN i 1947 (55%). Gaza-stripen ble til den stripen den er i dag. Så fikk vi i 1993 det som senere er kalt Oslo peace-process som startet etter at den først intifadaen hadde «stilnet» i 1993. Det begynte med hemmelige samtaler mellom Israel og PLO. Israels statsminister Yitzak Rabin skrev under en avtale med Arafat rettet mot å fullbyrde palestinernes rett til selvbestemmelse, men uten at Rabin aksepterte prinsippet om en Palestinsk stat. Oslo-prosessen etablerte den Palestinske Nasjonale Myndighet som ble garantert begrenset selvstyre-myndighet over deler av Vest-bredden og Gaza stripen. Mer om i historien frem til i dag finner du her.

Trump er dømt for 34 skatte-unndragelser, men satser alt på en ny presidentperiode

Da skal han rydde opp i sumpen av korrupte kommunister i Washington og få reist tiltale mot Biden. 

Trump ble i forrige uke dømt for skatte-unndragelser. Han ble dømt av en enstemmig jury av 12 utvalgte New-York-borgere i en rett i New York. Dommen gjaldt 34 tilfeller av skatte-unndragelser knyttet til den såkalte «hysj-penge-saken» kamuflert i selskapsregnskapet som utgifter til inntekts erverv, som man ville betegnet det på norsk. Strafferammen er fire års fengsel, men om Trump må sone er opp til dommeren. Han kan eventuelt bare få en bot. Hva det blir til vet vi først noen dager før republikanernes landsmøte skal utpeke Trump som presidentkandidat. Trump nektet og nekter selvsagt all skyld og hevder rettssaken er «rigget», at dommeren i saken er korrupt og at det egentlig er Joe Biden som står bak en sammensvergelse for å hindre ham igjen å bli USAs president for en periode til. Trump er flink til "å dikte i hop" sammensvergelser. Nylig "avslørte" han for sine tilhengere på et valgmøte, at Biden hadde lagt planer sammen med FBI om å drepe Trump, når de tidligere i fjor søkte etter hemmelig-stemplede og graderte dokumenter i Mar-A-Lago. Mange av tilhengerne hans tror at han nå er utsatt for en ny slik sammensvergelse. Og noen av Trumps rikeste venner reagerte, etter dommen, med å donere store pengebeløp til valgkampen hans.

En svart MAGA-caps ble annonsert rett etter at dommen ble kjent. For 47 dollar kan tilhengere av Trump sikre seg en svart versjon av MAGA-capsen med ordene «Never surrender» på siden. Trumps formidlede budskap er at han nå er stemplet som skurk av «den dype staten» som jobber mot ham. Budskapet er videre at Trump kjemper en eksistensiell kamp på vegne av den jevne amerikaner. Ved å kjøpe og bære den svarte capsen kan tilhengerne vise at de står i denne «krigen» sammen med Trump. Mike Johnson som er republikansk speaker i Representantenes Hus uttalte etter dommen at «I dag er en skammens dag i amerikansk historie. Demokratene jublet da de dømte lederen av motstands-partiet basert på latterlige anklager». Noen andre av Trumps tilhengere har gått lenger. Militsgruppen Proud Boys som var aktive under stormingen av Kongressbygningen etter Trumps valgnederlag i 2021 slo kort og godt fast at «nå er det krig». Noen vil kanskje mene at det er et paradoks at litt regnskaps-juks i 2016 får så  mye oppmerksomhet, mens Trumps medvirkning til stormingen av Kongressen i 2021 ikke får oppmerksomhet. Dette var jo ganske klart en trussel mot demokratiet og mot USA som rettsstat, men altså nå utsatt til etter valget.

Omfattende planer for omskaping av styre og stell i USA. Disse er omtalt tidligere på denne bloggen. Tusenvis av sider med policydokumenter er under utarbeidelse for å sikre Trump suksess i en ny periode som president. America First Policy Institute og The Heritage Foundation er sentrale institusjoner i forberedelsene til det man der håper skal bli Trumps andre presidentperiode. Blant annet identifiserer man personer med kompetanse og politiske holdninger som vil kunne bidra til den nødvendige omskaping av det amerikanske samfunnet etter Trumps visjoner. I et intervju med magasinet Time tidligere i år, et intervju som også omfattet intervjuer med noen av hans nære rådgivere, avdekket han noen av sine planer for et "imperialt presidentskap" som også skal omskape USAs rolle i verden. Han vil deportere mer enn 11 millioner mennesker via egne migrant leire og engasjere militært personell i arbeidet med deporteringen både ved grensen og innlands. Han vil la røde stater overvåke kvinners graviditet og stille kvinner som bryter abort-forbudet for retten. Han vil gi dommere, som ikke følger hans ordre om å stille noen for retten, sparken og med det oppheve dommeres uavhengighet. Han vil vurdere å benåde de av hans supportere som ble anklaget for å angripe U.S. Capitol den 6. januar i 2021, inkludert de 800 som har erklært seg skyldige og er blitt dømt av en jury. Han vil også vurdere å ikke komme en Europeisk nasjon blant de allierte til unnsetning om landet etter hans oppfatning ikke investerer nok i eget forsvar. Han vil bruke Nasjonal Garden der han finner det nødvendig. Han vil stenge ned kontoret for pandemiberedskap i Det Hvite Hus og bemanne staben med tilhengere som støtter hans påstander om at valgseieren i 2020 ble stjålet fra ham.

Trump om kampen mot fascisme og korrupsjon. Trump omtaler ofte "sumpen" av byråkrater i Washington som fascistiske og korrupte. Korrupte, er slik han omtaler dem, også dommere i rettsakene som han er tiltalt i. Historikere i USA og andre steder i verden har vært opptatt av å plassere Trump selv i det historiske og internasjonale politiske landskapet. Noen amerikanske historikere vurderer nå å klassifisere Trump politisk som fascist. Det er rimelig grunn til å tro at Trump ikke har særlig innsikt i fascismen som historisk fenomen. Mussolini, som de fleste er enig om, var fascist, etablerte for sin del slagordet «Mussolini har alltid rett». Dette utsagnet dekker vel et langt stykke på veg Trumps opplevelse av seg selv i dag. Så kanskje er fascist en rimelig betegnelse? Demokrater i Senatet undersøker dessuten nå Trumps nylige avholdte møte med 20 toppsjefer for amerikanske olje- og gass-selskaper. Under møtet, som  fant sted på Trumps private klubb i Mar-a-Lago, kom Trump med tilbud om en "policies-for money-transaction". Han ba om USD 1 milliard i valgkamp-støtte til sin kampanje for å bli president på ny, ved å love at selskapene ville spare milliarder når Trump etter valget ville komme til å reversere Bidens Klimatiltakspakke som blant annet har introdusert skatter og avgifter for å redusere klimautslipp fra denne industrien. Korrupsjon er kanskje heller ikke et ord Trump er helt fortrolig med. I følge ham er det også flust opp av kommunister blant byråkratene i Washington. Det har i alle fall jeg vanskelig for å tro på.

Trump er ikke alene i verden med sine tanker om omfattende samfunns-omveltninger.

En som er langt på veg med et program, som så langt Trump bare drømmer om, er Javier Milei i Argentina. Magasinet Time hadde nylig et intervju med den nyinnsatte Milei som har vært president i Argentina siden desember i fjor. Han drev valgkamp bevæpnet med en motorsag som skulle symbolisere hans ambisjoner om å redusere statens utgifter. Opprinnelig ville han avvikle landets sentralbank, han omtalte oppmerksomhet rundt klimaendringer som en sosialistisk konspirasjonsteori, og omtalte Pave Francis, som kom fra Argentina, som en "leftist son of a bitch". Han  vant valget i november i fjor etter et valgskred. Som Trump har han lovet å avvikle en korrupsjons-befengt stat som styres av en elite som "skjuler seg i skyggen". Siden han tiltrådte har han devaluert den argentinske valutaen pesos mer enn 50% og annonsert oppsigelse av mer enn 70.000 statsansatte. Han mener selv at dette har vært en suksess. Inflasjonen har gått ned fire måneder på rad. Det internasjonale pengefondet har rost Argentina for imponerende fremskritt. Trump er tidligere på denne bloggen introdusert som et forbilde for utvalgte statsledere. Da gjaldt det frisyrer. Milei er kjent for sin uortodokse frisyre. 

Hvorfor liker ikke britene Donald Trump?

Mange har forsøkt å svare på denne utfordringen. Så langt ser det ut som forfatteren og humoristen Nate White har publisert det mest treffende innlegget. 

Nate Wade starter med å slå fast at briter liker å more seg, å le av humoristiske påfunn. Wade slår innledningsvis fast at Trump mangler noen grunnleggende kvaliteter som briter setter pris på. Trump mangler "klasse", sjarme, han er ikke cool, mangler kredibilitet, evne til å vise medlidenhet, humor, varme, klokskap, sensitivitet, selv-innsikt. Han er som person, fortsatt i følge Wade, en sterk kontrast til sin forgjenger i presidentembetet, Obama, som var særdeles rikt utrustet med alt dette. Wade mener at Trump er til å le av, men at han aldri har sagt noe ironisk, servert en vittighet eller noe som er underholdende. Wade mener faktisk at Trump ikke forstår hva en morsomhet er. Trump serverer heller en krass kommentar, eller en fornærmelse. Wade mener Trump er et troll og dette er bare begynnelsen. Hele begrunnelsen for at briter ikke liker Trump finner du her i Nate Wades originalversjon som er både tankevekkende og underholdende slik jeg forstår den. 

Trump og Hush money saken og presidenters absolutte immunitet. Som de aller fleste har fått med seg møter Trump for tiden i retten i New York i det som kalles "Hush money saken". Den dreier seg om rykter som florerte om Trumps omgang med flere navngitte kvinner og forsøket på hindre at disse ryktene fikk medieomtale som kunne påvirke Trumps valgkamp i 2016 negativt. Flere av de nevnte kvinnene ble tilbudt økonomisk vederlag for å ikke samarbeide med mediene. I seg selv er det å betale "Hush money" ikke straffbart om man betaler det selv, men når utbetalingene bokføres som utgifter til advokatbistand i et forretningsregnskap for et selskap som ikke er involvert i saken beveger man seg over i et grenseland. Og det er her man ser ut til å befinne seg i saken som nå foregår i New York. Samtidig vurderer USAs Høyesterett om retten med grunnlag i grunnloven kan gi fremtidige presidenter absolutt immunitet og straffefrihet. Trump mener at man ikke kan fungere som president uten slik absolutt immunitet. Stormingen av kongressen 6. januar i 2021 spøker i bakgrunnen. 

John Stuart Mill (1806-1873), som også var brite, var av den oppfatning at man måtte unngå at skadelige interesser (les: mennesker som forfølger egne interesser) får overta styringen av samfunn. John Stuart Mill var ingen hvemsomhelst. Han var en av sin tids ledende filosofer, en betydningsfull samfunnsøkonom og offentlig intellektuell. Han satt en kort periode i det britiske Underhuset og leverte bidrag til at kvinner etter hvert fikk stemmerett. I en tidligere post på denne bloggen har jeg omtalt Trumps planer dersom han blir president etter valget i høst. Biden vil bli stilt for riksrett. Trump vil skaffe seg vide fullmakter til å styre, omgi seg med jurister som "tenker riktig" slik han ser det. Immigranter vil bli deportert. Han vil føre "krig" mot narkotika-kartellene i Mexico med amerikanske soldater, bare for å ha nevnt noen av han annonserte planer. Under den pågående rettssaken underholder Trump oss med å stadig utfordre dommerens gag-orders, pålegg om ikke å komme med indirekte og direkte trusler og forulempende uttalelser mot og om vitner og ansatte i retten. Dommeren truer med bøter og fengselsopphold om Trump ikke klarer å styre seg. Var det en slik type statsleder Mill i sin tid advarte mot?

Biden stiller til presidentvalget mot en seksåring. Trump leder i oppslutning fra velgerne på de aller fleste meningsmålinger per i dag. Dagbladet 29. april i år refererer uttalelser fra den årlige korrespondent-middagen i Washington. Her skal Biden ha spøkt med sin egen alder (81 år) og samtidig sagt at han stiller som voksen til valg mot en seks-åring. Det er ingen referanse i oppslaget til hvor han har hentet forestillingen om seks-åringen fra, men i en annen tidligere post på denne bloggen er det vist til psykologen og forfatteren Noam Shpancer som med utgangspunkt i psykologen Gordon Allports liste over personlighets-trekk, som karakteriserer sunne voksne personligheter, har antydet at Trump fremstår som en fem-åring. Posten inneholder også andre vurderinger av Trump som supplement til Nate Wades vurdering.

På AI-turne i Europa med Sam Altman og OpenAI og Den store AI debatten.

På AI-turne i Europa med Sam Altman og OpenAI og Den store AI debatten. Noen har et mer pessimistisk syn på fremtiden med AI enn andre. Og hva med krigen i Gaza?

På AI-turne i Europa med Sam Altman og OpenAI. Magasinet Wired kunne sent i fjor rapportere fra en turne rundt om i verden der Sam Altman, som i sin tid startet OpenAi sammen med Elon Musk, og medarbeidere besøkte 25 byer på seks kontinenter i løpet av en måned og blant flere møtte statsledere, som Emmanuel Macron og Rishi Sunak etter invitasjoner. Tema var grovt sagt AI og fremtiden for arbeid, arbeidslivet og menneskeheten. Deler av budskapet var at OpenAI er et innovativt selskap bygget på ideen om at innovasjon er vegen frem til en fremtid som er god for alle. Målet er ubeskjedent nok å utvikle en superintelligens som kan adressere menneskehetens problemer bedre enn menneskene alene kan klare det.

Den store AI debatten – AI-pionerer er uenige om hva vi kan vente oss. Demis Hassabis, som er CEO i Google DeepMind mener han ikke tilhører den den mest pessimistiske leiren når det gjelde en fremtid med kunstig intelligens, men han skrev under på en uttalelse som inneholdt en advarsel om at kunstig intelligens representerte en samfunnsmessig risiko sammenlignbar med pandemier og kjernefysiske våpen. Samtidig slo han fast overfor The GuardianTheGuardian at han heller ikke tilhører den leiren av entusiaster som sier at der ikke er noe å bekymre seg for. Han mener dette kan gå bra og være til vår fordel, men vi må være aktivt med for å sørge for at det blir slik. Selskapet Hassabis leder står bak programmet AlphaFold som kan avdekke 3D-formen på proteiner i menneskekroppen og lage kataloger over proteiner i menneskekroppen og nesten alle andre så langt kjente proteiner. Dette gir oss innsikter som kan føre til utvikling av nye medisiner fordi vi etter hvert vil få oversikt over de biologiske byggeklossene som gjør liv mulig. Et nytt AI-program, AlphaMissense bruker sammen teknologi for å avdekke proteiner som fører til sykdommer. Men, sier ogå Hammis, AI vil også skape forstyrrelser i arbeidsmarkedet. Profesjoner innenfor lov og rett, medisin og finans er utsatte. I følge OECD vil så mye som 27% av arbeidsstokken i OECDs medlemsland bli berørt. Men den totale virkningen vil bli positiv etter hvert som økonomien og menneskene tilpasser seg den nye virkeligheten, mener Hassabis.

Noen har et mer pessimistisk syn på fremtiden med AI. Britiske Geoffrey Hinton, blir ofte omtalt som en av gudfedrene til moderne AI. Han sa opp sin jobb i Google i år for å kunne fremstå mer fritt med sine advarsler rundt AI-teknologien. Hans engstelse er knyttet til mulighetene enkelte AI-selskaper kan søke i retning av å utvikle intelligens uten å ta hensyn til menneskeheten. Etter hans oppfatning er biologisk intelligens og digitalintelligens svært forskjellig og digital intelligens er trolig glupest på flere områder. Stuart Russel, en annen britisk AI-forsker har advart mot et scenario der FN ber et AI-system til å utvikle en selv-multipliserende katalysator som kan rense verdens-havene gitt begrensningene at resultatet skal være avgiftning med den begrensning at at sjødyr ikke skal bli skadelidende. Dette kan være mulig, men kan fører med seg forbruk av oksygen tilsvarende 25% av det som i dag finnes i atmosfæren, og som fører med seg at menneskeheten dør ut. Nevnte Hassabis peker for sin del på tre kategorier av risiko som man bør arbeide mot og med parallelt. For det første deepfakes og bias rettet mot å påvirke valg av politikere og styresett noe vil allerede i dag møter i betydelig grad. For det andre er aktører som ved hjelp av AI skaffer seg kontroll over private og offentlige datasystemer for så å kreve løsepenger for ikke å skade eller ødelegge disse. For det tredje peker Hassabis på AGI (Artificial General Intelligence) som kanskje fortsatt er noen år frem i tid, men som kommer og der man bør sikre kontroll med utviklingen allerede fra i dag. Vi snakker om systemer som er utviklet til et nivå der de kan kopiere seg selv og slik vi ikke lenger har kontroll.

AI og krigen i Israel og Gaza og utfordringer nå. I Klassekampen16. april i år kan vi lese at FN er bekymret over Israels bruk av AI i sin krigføring på Gaza. Klassekampen viser igjen til den israelske nettavisen +972 Magazine. Fire eksperter fra FN påstår at Israel bruker kunstig intelligens for å identifisere mål i form av boliger og infrastruktur for sivile tjenester. Slik har Israel identifisert titusener av innbyggere på Gazastripen som mulige drapsmål. Et system kalt Habsora, som støttes av kunstig intelligens, blir brukt for å identifisere boliger der det angivelig bor Hamas-medlemmer. Angrepene skjer vanligvis om natten når folk sover i sine hjem, og med lite hensyn til «sivile» som da oppholder seg i eller rundt hjemmene sine. De nevnte ekspertene peker også på bombingen av «kraftmål», store og høye bygninger med boliger eller offentlige funksjoner som bombes med den hensikt å sjokkere befolkningen og øke presset på Hamas.

Mer om AI på denne bloggen. Det finnes allerede flere poster på denne bloggen som tar opp muligheter og problemstillinger rundt bruk av AI og eller Kunstig intelligens. De kan avdekkes ved søk på bloggen, men her er adressene til noen av de mest relevante KI og AI og dystopiske fremtidsutsikter, eller? Vil vi snart møte intelligente dataprogrammer med sjel og bevissthet, eller? Kunstig intelligens (AI), etikk og EUs retningslinjer for tillitsvekkende bruk av AI.

 

Putin og russerne har lykkes med sin krigsøkonomi i å omgå vestlige sanksjoner

Russland har revidert sin utenrikspolitikk og har lykkes med sin krigsøkonomi. The Economist har vært i en revitaliserte Vladivostok og sjekket Putins nye læreplaner.

Russlands reviderte utenrikspolitikk er presentert i en post på denne bloggen i mai 2023. Dette er en oppdatert versjon av «putinismen» som er Den russiske føderasjonens politiske ideologi. Russland omtales som «en spesiell stats-sivilisasjon», «en enorm eurasisk og euro-stillehavsmakt» og kjernen i «den russiske verden». «Det nære utlandet», i denne russiske utenrikspolitikken, omfatter medlemmene av «Samveldet av uavhengige stater» som er Armenia, Aserbajdsjan, Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan, Russland, Tadsjikistan og Usbekistan. Arktis er nevnt som del av interessesfæren. Så kommer det eurasiske kontinentet med særskilt omtale av Kina og India. Deretter omtales det som kalles «den europeiske regionen» som Norge tilhører. Statene her fører, ifølge offisiell russisk utenrikspolitikk, en aggressiv politikk som undergraver «tradisjonelle russiske åndelige og moralske verdier». EU blir omtalt som en trussel mot Russlands «trygghet, territoriale integritet, suverenitet, tradisjonelle åndelige og moralske verdier og sosioøkonomisk utvikling». Ukraina er omtalt som anti-russisk i sin reaksjon på tiltak Russland har vært tvunget til å iverksette «for å forsvare sine vitale interesser». USA er omtalt sammen med andre angelsaksiske stater. USA er ifølge denne versjonen av Russisk utenrikspolitikk «hoved-inspirator, tilrettelegger og utøver av den aggressive anti-russiske politikken til det kollektive Vesten, kilden til de viktigste risikoene for tryggheten til den russiske føderasjonen, den internasjonal verden og en balansert, rettferdig og progressiv utvikling av menneskene». Dette er en oppsummering av Putins virkelighetsoppfatning og ganske avgjørende for å forstå hvorfor han gjør som han gjør hjemme i Russland og i krigen mot Ukraina. 

Det russiske regimet har vist seg langt mer solid enn mange forventet. Vestens sanksjoner har ikke hatt forventet effekt og Russland har organisert krigsøkonomi. De Europeiske og Amerikanske sanksjonene som var ment å skulle isolere Russland økonomisk virker ikke fordi land som er mer vennligsinnet i forhold til Russland, som Tyrkia, Kazakhstan, India og Kina importerer hoved-delen av eksport fra Russland av varer som er rammet av sanksjoner. Allerede i september 2022 var russisk import målt i dollar større enn gjennomsnittet av import månedlig i 2019. De samme landene tok også imot en stor andel av Russlands råvareeksport, som før krigen gikk til Europa. Russland har også kunnet tilby utvalgte innbyggere nye muligheter til å bli rike i en fei. Europeiske og Amerikanske firmaer hadde direkte investeringer i Russland verdt 350 milliarder dollar før krigen. Russland har tilbudt eierne av disse å selge sine eiendeler til priser fastsatt av russiske myndigheter til typisk 50% av markedsverdien. Russere med penger kjøper seg inn og driver virksomhetene videre under egne varemerker. Kamerat-kapitalismen blomstrer fortsatt i Russland. 

The Economist rapporterer fra Vladivostok og mener der å ha funnet et godt eksempel på hvor motstandsdyktig russiske økonomi og samfunn fremstår under krigen i Ukraina. Vladivostok ble grunnlagt i 1860 som Russlands utpost i de store østlige landområdene i det russiske imperiet som delvis tidligere hadde vært under kinesisk kontroll. I dag anløper flere dusin skip havnen i Vladivostok hver dag og byen og havnen fremstår som synlig bevis på hvor viktig handel og import fra Asia er blitt for Russland. Kina står for tre-firedeler av importen over havnen i Vladivostok og denne importen har økt med 64% siden 2021. Og ikke nok med det, kineserne bruker også havnen som fergeterminal for frakt av varer til sine egne provinser i nord. Også selve byen Vladivostok er under utvikling. Kalina Mall, et stort shoppingsenter, ble åpnet i 2019 med IMAX-kino og vestlige motebutikker. Sanksjonene rammet i mindre grad disse. En oppstilling utarbeidet av Kyiv School of Economics viser at minst 373 store vestlige firmaer forlot Russland, men at mer enn 2000 valgte å bli. I Kalina-senteret var det opprinnelig 36 utenlandske merkevare-forretninger. Fortsatt er 26 av disse igjen i senteret. Vladivostok har også et imponerende universitet og en ikke mindre imponerende flyplass.

Et Russland rikt på naturressurser og avansert teknologi. The Guardian Weekly slo allerede sommeren 2023 fast at Russland klarer seg bedre i møte med vestens sanksjoner enn det G7-landene i utgangspunktet regnet med. Der viste man til at historisk tidligst kjente sanksjoner hører hjemme i gresk historie fra før vår tidsregning og at erfaringen med sanksjoner bare har vært sånn passe gjennom hele sanksjonshistorien. Sanksjoner mot Russland er tema for en tidligere post på denne bloggen. The Guardian peker på Russlands rike naturressurser og høye teknologiske nivå som viktige årsaker til at sanksjoner ikke virker slik man ønsket at de skulle blant landene i vesten. Spådommer om fall i den russiske  økonomien på henimot 10% i 2022 er grundig gjort til skamme. Resultatet var 2,5%. Nå ser man vekst i russisk økonomi samtidig som inflasjonen er lavere enn i USA og eurosonen. Det utvidede BRIKS-samarbeidet er også nevnt som årsak til at Russland klarer seg så bra økonomisk.

Putins historie-timer. Alle skoler i Russland er nå pålagt å ha på timeplanen en mandags-morgen-time der man presenterer og øver med elevene på betydningen av tradisjonelle verdier, som patriotisme, det å verve seg til tjeneste i de militære styrkene mv... For videregående skoler er det utarbeidet nye historiebøker som fremstiller Russland som konstant truet av vestlige sammensvergelser som er fiendtlig innstilt overfor Russland i tråd med virkelighetsbeskrivelsen i den nye reviderte utenrikspolitikken. Krigen i Ukraina fremstilles som en defensiv forsvarskrig. De nye lærebøkene ble feiret når de ankom. Den 9. april fikk Ola Tunander, som er professor emeritus knyttet til PRIO, fredsforsknings-instituttet, publisert en kronikk i Dagsavisen. Han viser til at Russland allerede fra 1990-tallet hadde som hovedkrav at Ukraina måtte forbli nøytralt. Russland ville ikke akseptere en vestlig trussel med utgangspunkt i ukrainsk territorium. Han anklager vestlige politikere og medier for overdrivelser av Putins ambisjoner om å erobre hele Ukraina, og mener samtidig at Ukraina ikke kan vinne en krig mot Russland som har større befolkning og langt flere soldater å sette inn enn det Ukraina har og dessuten en omfattende våpenindustri som nå arbeider på høygir.

Styringsrenten, sjabert grunnlag, statistisk demens eller bløff om trangere tider

Styringsrenten – Sjabert grunnlag eller statistisk demens? Eller har vi gått på en bløff om at det er trangere tider?

 

Styringsrenten – Sjabert grunnlag eller statistisk demens? Styrings-renten har styrt økonomien for mange av oss siden tidlig i 2022 og har vært tema i poster på denne bloggen både i 2022 og 2023, men ikke så langt i 2024. Nå er det tid for en kort oppsummering. Inspirasjonen til dette er hentet fra en kommentar fra Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Den 23. mars skrev han under tittelen «Sjabert grunnlag å sette renten på», at: «Renten Norges Bank styrer etter, bør skrotes. Den er rett og slett for usikker til å brukes som rettesnor». Tre dager etter er Erikstad ute igjen, denne gang på kommentarplass på andre side i samme avis. Overskriften er «Statistisk demens» og han serverer samtidig en definisjon av dette fenomenet i tre trinn:

-        Vi vet ikke hvordan det gikk økonomisk i fortiden.

-        Vi vet ikke hvordan det går i økonomien akkurat nå.

-        Vi vet ikke hvor vi ender opp økonomisk i fremtiden.

Han konkluderer etter dette med at statistisk demens er et kronisk problem som blir særlig akutt i turbulente tider. Utfordringene som følger av dette illustrerer han med en quiz der han spør om økningen i strømprisen i 2022: Var den 5,9%, 11% eller 19%? Riktig svar, ifølge Erikstad, er alle tre, avhengig av hvilke kilder du søker i.

Den 30. mars i 2022, da sentralbanksjefen fortsatt het Olsen, skrev jeg, med referanse til allerede introduserte Erikstad, på denne bloggen at Norges bank hadde lagt frem «en rente-graf» alle med gjeld burde kjenne til. Grafen viste Norges Banks planlagte rente-baner på ulike tidspunkter fra 2005 og fremover ut 2024 og også den faktiske styringsrenten fra 2008 til 2021. Figuren viste egentlig at de planlagte rente-banene hadde skutt over mål. Men kommentarene i mars 2022 var at nå var det alvor. Styringsrenten var nær null og nå måtte den opp. Renten på boliglån ville som følge av dette doble seg fra to til fire prosent eller mer innen utgangen av 2024. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea hadde regnet seg frem til at en norsk familie raskt ville få 77.000 kroner i økte kostnader i løpet av året. Finansminister Vedum uttalte at han hadde håp om at folk hadde planlagt for renteoppgang. Samtidig kom det løfter om nye skatte- og avgiftskutt. I en post i oktober 2022 var budskapet at Norges Bank økte styringsrenten med 0,5 prosentenheter til 1,75 prosent og at banken hadde lagt på til 2,25 prosent i møte 22. september og varslet ytterligere økninger senere opp til 3,0 eller 3,25 prosent ved utgangen av 2022. Senere mot slutten i 2023 skulle renten kuttes tilbake til «dagens nivå», ifølge Norges Bank. Men allerede i mars 2023 het det i meldinger fra Norges Bank at renten på boliglån som følge av økt styringsrente ville doble seg opp til fire prosent eller mer innen utgangen av 2024. Posten fra mars omtaler også forvirrende stor uenighet blant samfunnsøkonomer om økonomien og hva som styrer den. «Styringsrenten» er som kjent i dag 4,5 % fra 22. mars 2024 og bankene tar seg betalt for sine utlån med enda noen prosenter. 

Kjempehopp i bankenes renteinntekter og nordiske storbanker skrur kundene. Det mente, allerede mye omtalte, Terje Erikstad i Dagens Næringsliv 9. november fjor. Han viste da til resultatrapportene per tredje kvartal i 2023 i syv nordiske banker. «Driftsresultatet for disse storbankene steg med hele 58% i snitt sammenlignet med de tre første kvartalene i 2022. Økte netto-renteinntekter forklarer den høye profitten. Netto-renteinntekter er differansen mellom hva bankene mottar i renteinntekter fra blant annet boligeiere med lån og det de betaler ut i renter til blant annet boligeiere med sparekonto. Økt styringsrente er god butikk for bankene og for bankenes ansatte som er omfattet av bonusordninger. For boliglån-kunder er det dårlig nytt. Mange er avhengig av lån for finansiere leilighet eller hus å bo i. Det blir fort en dyr fornøyelse når styringsrenten stiger fra nær null til flere prosent og bankene kommer med sine påslag. Ikke alle er like berørt av dette. For noen er økende styringsrente en invitasjon til fest. DNB-sjefen, Kjerstin Braathen fikk for eksempel en samlet lønnspakke på 15.8 millioner kroner hvorav 9 millioner kroner var grunnlønn. Samme bank kunne offentliggjøre rekordsterke resultater for 2023 med et resultat før skatt og låne-tap på 12,3 milliarder kroner. Dette ga et utbytte per aksje for 2023 på 16 kroner som totalt sett ga aksjonærene utdeling på 22,85 kroner per aksje. Kjerstin Braathen fortjener sikkert lønnen for sin innsats. Lønnsnivået er heller ikke eksepsjonelt. Toppsjefen i den sveitsiske investeringsbanken UBS, Sergio Ermotti, tjente til sammenligning 14,4 millioner sveitserfranc i 2023. Det er ti-gangeren lønnen til Braathen. Poenget her er ikke at noen blir velstående. Det er lov å bli og å være velstående i Norge. Poenget er at bruken av styringsrenten i gitte tilfeller virker slik at man tar fra de som har lite og overfører verdier til de som har mye. Norges Bank antyder at 35.000 husstander kan ha betalingsproblemer på grunn av den høye renta. Tallet på inkassosaker har økt med 30% på et år. Økonomiprofessor Kalle Moene lurer i Klassekampen 24. februar i år på om vi har gått på en bløff om at det er trangere tider. Det er ikke tidene som rammer folk hevder han. Problemet er fordeling av inntektene, mener han. Poenget mitt her, slik jeg ser det, er at bruken av styringsrenten i gitte tilfeller virker slik at man tar fra de som har lite og overfører verdier til de som allerede har mye. De fattige blir fattigere og de rike rikere. Men, for ordens skyld, jeg er ikke økonom.

BRIKS ble dannet i 2009 av Kina, India, Brasil, Russland. Tretti nye medlemsland er på veg inn.

BRIKS, eller BRICS som er den internasjonale betegnelsen, ble dannet for å gi medlemslandene økt internasjonal innflytelse. Nå bidrar organisasjonen til at Russland omgår sanksjoner.

BRIKS, eller BRICS, ble dannet i 2009 av China, India, Brasil, Russland og senere Sør-Afrika, som kom med i 2011. Representanter for gruppen har møttes årlig på toppnivå siden 2009. De opprinnelige ambisjonene var å etablere en sterkere koordinering av politiske posisjoner og økt innflytelse i multilaterale fora sammen med økt grad av praktisk samarbeid landene imellom. Sergey Lavrov, Russlands nåværende utenriksminister fremstilte etableringen av BRICS som en av de mest betydningsfulle geopolitiske begivenheter så langt i vårt århundre. Vestlige kommentatorer mente imidlertid, i 2009, at BRICS-landene var for forskjellige til å representere noen reell og kollektiv politisk vekt.

Kina i førersetet. Med Kina på laget er innflytelse sikret. Allerede i 2013 konkluderte Rasmus Reinvang i en artikkel i tidsskriftet Internasjonal Politikk med at BRICS-landene hadde det til felles at de opplevde sterk økonomisk vekst og at de var interessert i å utnytte dette til å få økende innflytelse over rammevilkår som bestemmes i internasjonale fora. BRICS-landene forenes først og fremst i en generell motstand mot dominans fra G7/OECD-landene. BRICS-landene koordinerer stadig mer aktivt og har voksende innflytelse på en rekke internasjonale prosesser og institusjoner. De fremstår stadig oftere som et effektivt blokkerende mindretall i WTO og i klimaforhandlingene. Kina er i stor grad en nøkkel til å forstå BRICS, rett og slett fordi Kina stiller i en annen politisk vektklasse enn de andre BRICS-landene. Enhver gruppering av fremvoksende økonomier med Kina på laget vil være en meget viktig internasjonal aktør mente artikkelforfatteren i 2013.

Tretti nye medlemsland på veg inn i BRICS. Vel ti år senere, I februar i år, kunne samme Sergey Lavrov melde at 30 land har gitt uttrykk for ønske om å etablere partnerskap med bånd til BRICS. Lavrov forventet at en rekke partnerskapsløsninger vil bli utviklet før medlemslandene igjen møtes i den russiske byen Kazan i oktober neste år. Han mener at denne interessen for medlemskap i BRICS skyldes at BRICS som organisasjon opererer genuint demokratisk og gjensidig respektfull. Argentina, Egypt, Etiopia, Iran, Saudi Arabia og De Forente Arabiske Emirater er allerede nye medlemmer fra 1. januar 2024. Et møte av utenriksministere fra BRICS-gruppen av nasjoner har allerede bedt om en rebalansering av den «Den globale orden» bort den som er etablert av vestlige nasjoner. BRIKS-landene har nå en samlet befolkning på 3.2 milliarder innbyggere omtrent 40% av verdens befolkning. Lavrov har pekt på BRICS som en av årsakene til at de iverksatte sanksjonsregimene som er etablert for å hindre handel med Russland ikke virker.eli år senere, I februar i år, kunne samme Sergey Lavrov melde at 30 land har gitt uttrykk for å etablere partnerskap med band til BRICS. Lavrov forventet at en rekke partnerskapsløsninger vil bli utviklet før det neste medlemslandene igjen møtes i den russiske byen Kazan i oktober neste år. Han mener at denne interessen for medlemskap i BRICS skyldes at BRICS som organisasjon opererer genuint demokratisk og gjensidig respektfull. Argentina, Egypt, Etiopia, Iran, Saudi Arabia og De Forente Arabiske Emirater er allerede nye medlemmer fra 1. januar 2024. Et møte av utenriksministere fra BRICS-gruppen av nasjoner har allerede bedt om en rebalansering av den «Den globale orden» bort den som er etablert av vestlige nasjoner. BRICS-landene har nå en samlet befolkning på 3.2 milliarder innbyggere omtrent 40% av verdens befolkning. Lavrov har pekt på BRICS som en av årsakene til at de iverksatte sanksjons-regimene som er etablert for å hindre handel med Russland ikke virker. Den verden vi har levd i kommer ikke tilbake. Gir amerikanerne oss Donald Trump som president en gang til kan vi være helt sikre på det.