Styringsrenten, sjabert grunnlag, statistisk demens eller bløff om trangere tider

Styringsrenten – Sjabert grunnlag eller statistisk demens? Eller har vi gått på en bløff om at det er trangere tider?

 

Styringsrenten – Sjabert grunnlag eller statistisk demens? Styrings-renten har styrt økonomien for mange av oss siden tidlig i 2022 og har vært tema i poster på denne bloggen både i 2022 og 2023, men ikke så langt i 2024. Nå er det tid for en kort oppsummering. Inspirasjonen til dette er hentet fra en kommentar fra Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Den 23. mars skrev han under tittelen «Sjabert grunnlag å sette renten på», at: «Renten Norges Bank styrer etter, bør skrotes. Den er rett og slett for usikker til å brukes som rettesnor». Tre dager etter er Erikstad ute igjen, denne gang på kommentarplass på andre side i samme avis. Overskriften er «Statistisk demens» og han serverer samtidig en definisjon av dette fenomenet i tre trinn:

-        Vi vet ikke hvordan det gikk økonomisk i fortiden.

-        Vi vet ikke hvordan det går i økonomien akkurat nå.

-        Vi vet ikke hvor vi ender opp økonomisk i fremtiden.

Han konkluderer etter dette med at statistisk demens er et kronisk problem som blir særlig akutt i turbulente tider. Utfordringene som følger av dette illustrerer han med en quiz der han spør om økningen i strømprisen i 2022: Var den 5,9%, 11% eller 19%? Riktig svar, ifølge Erikstad, er alle tre, avhengig av hvilke kilder du søker i.

Den 30. mars i 2022, da sentralbanksjefen fortsatt het Olsen, skrev jeg, med referanse til allerede introduserte Erikstad, på denne bloggen at Norges bank hadde lagt frem «en rente-graf» alle med gjeld burde kjenne til. Grafen viste Norges Banks planlagte rente-baner på ulike tidspunkter fra 2005 og fremover ut 2024 og også den faktiske styringsrenten fra 2008 til 2021. Figuren viste egentlig at de planlagte rente-banene hadde skutt over mål. Men kommentarene i mars 2022 var at nå var det alvor. Styringsrenten var nær null og nå måtte den opp. Renten på boliglån ville som følge av dette doble seg fra to til fire prosent eller mer innen utgangen av 2024. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea hadde regnet seg frem til at en norsk familie raskt ville få 77.000 kroner i økte kostnader i løpet av året. Finansminister Vedum uttalte at han hadde håp om at folk hadde planlagt for renteoppgang. Samtidig kom det løfter om nye skatte- og avgiftskutt. I en post i oktober 2022 var budskapet at Norges Bank økte styringsrenten med 0,5 prosentenheter til 1,75 prosent og at banken hadde lagt på til 2,25 prosent i møte 22. september og varslet ytterligere økninger senere opp til 3,0 eller 3,25 prosent ved utgangen av 2022. Senere mot slutten i 2023 skulle renten kuttes tilbake til «dagens nivå», ifølge Norges Bank. Men allerede i mars 2023 het det i meldinger fra Norges Bank at renten på boliglån som følge av økt styringsrente ville doble seg opp til fire prosent eller mer innen utgangen av 2024. Posten fra mars omtaler også forvirrende stor uenighet blant samfunnsøkonomer om økonomien og hva som styrer den. «Styringsrenten» er som kjent i dag 4,5 % fra 22. mars 2024 og bankene tar seg betalt for sine utlån med enda noen prosenter. 

Kjempehopp i bankenes renteinntekter og nordiske storbanker skrur kundene. Det mente, allerede mye omtalte, Terje Erikstad i Dagens Næringsliv 9. november fjor. Han viste da til resultatrapportene per tredje kvartal i 2023 i syv nordiske banker. «Driftsresultatet for disse storbankene steg med hele 58% i snitt sammenlignet med de tre første kvartalene i 2022. Økte netto-renteinntekter forklarer den høye profitten. Netto-renteinntekter er differansen mellom hva bankene mottar i renteinntekter fra blant annet boligeiere med lån og det de betaler ut i renter til blant annet boligeiere med sparekonto. Økt styringsrente er god butikk for bankene og for bankenes ansatte som er omfattet av bonusordninger. For boliglån-kunder er det dårlig nytt. Mange er avhengig av lån for finansiere leilighet eller hus å bo i. Det blir fort en dyr fornøyelse når styringsrenten stiger fra nær null til flere prosent og bankene kommer med sine påslag. Ikke alle er like berørt av dette. For noen er økende styringsrente en invitasjon til fest. DNB-sjefen, Kjerstin Braathen fikk for eksempel en samlet lønnspakke på 15.8 millioner kroner hvorav 9 millioner kroner var grunnlønn. Samme bank kunne offentliggjøre rekordsterke resultater for 2023 med et resultat før skatt og låne-tap på 12,3 milliarder kroner. Dette ga et utbytte per aksje for 2023 på 16 kroner som totalt sett ga aksjonærene utdeling på 22,85 kroner per aksje. Kjerstin Braathen fortjener sikkert lønnen for sin innsats. Lønnsnivået er heller ikke eksepsjonelt. Toppsjefen i den sveitsiske investeringsbanken UBS, Sergio Ermotti, tjente til sammenligning 14,4 millioner sveitserfranc i 2023. Det er ti-gangeren lønnen til Braathen. Poenget her er ikke at noen blir velstående. Det er lov å bli og å være velstående i Norge. Poenget er at bruken av styringsrenten i gitte tilfeller virker slik at man tar fra de som har lite og overfører verdier til de som har mye. Norges Bank antyder at 35.000 husstander kan ha betalingsproblemer på grunn av den høye renta. Tallet på inkassosaker har økt med 30% på et år. Økonomiprofessor Kalle Moene lurer i Klassekampen 24. februar i år på om vi har gått på en bløff om at det er trangere tider. Det er ikke tidene som rammer folk hevder han. Problemet er fordeling av inntektene, mener han. Poenget mitt her, slik jeg ser det, er at bruken av styringsrenten i gitte tilfeller virker slik at man tar fra de som har lite og overfører verdier til de som allerede har mye. De fattige blir fattigere og de rike rikere. Men, for ordens skyld, jeg er ikke økonom.

Tøffe tider – Krig i Ukraina, høye strøm- og matpriser, økonomer krangler om styringsrenta. Snart blir det kaldt.

Vi lever i vanskelige tider – Krig i Ukraina, punkterte gassrørledninger i Østersjøen, høye strøm- og matvarepriser, inflasjon, økonomer som krangler om styringsrenta stiger for lite eller for mye, og snart kommer vinteren. Har du kjøpt vinterdekk?

Vi lever i vanskelige tider. Russlands krig i Ukraina er ikke det eneste som truer oss. Gassrørledninger blir sprengt og sender klimagassutslipp ut over Østersjøen og vi som bor nær den og Putin spøker ikke når han snakker om å bruke atomvåpen. Inflasjon, styringsrente og dyrere banklån er andre trusler vi må forholde oss til. Noen mener at for mange er i arbeid og at noen heller bør vende tilbake til Nav.

Inflasjon gjør at lønna di og pengene du har spart opp blir mindre verdt. Inflasjon måles i Norge ved hjelp av konsumprisindeksen (KPI). Den beskriver utviklingen i priser for varer og tjenester private husholdninger i Norge kjøper. For å få frem en KPI som er et godt mål for inflasjonen korrigerer Statistisk Sentralbyrå, som er ansvarlig for å regne seg frem til denne indeksen, for en rekke forhold. Byrået regner seg blant annet frem til det man kaller kjerneinflasjon (KPI-JAE), også kalt underliggende inflasjon. Her er KPI justert for avgiftsendringer og energivarer er ikke tatt med. Noen priser som inngår i KPI varierer mye fra en periode til en annen. Dette gjelder blant annet energipriser, som kan stige mye i en periode for så å falle i neste. Slike prisendringer kan skape «støy» i bildet av den underliggende trenden i prisutviklingen. Norges Banks foretrukne indikator for prisvekst er KPI-JAE. Inflasjonen holder seg for tiden på et høyt nivå i Norge, blant annet på grunn av prisoppgangen på strøm, drivstoff og historisk høy prisøkning på matvarer. Fra august 2021 til august 2022 økte KPI fra 3.4 til 6.5. Det er mer enn man ønsker i Norges Bank og dette får konsekvenser for styringsrenten.

En styringsrente på veg opp gjør det dyrere å ha lån. Styringsrenten er renten som bankene må betale for sine pliktige innskudd i Norges Bank. Den fastsettes åtte ganger i året av «Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet». Fire ganger i året utgir Norges Bank en penge-politisk rapport samtidig med offentliggjøring av styringsrentebeslutningen. Rapporten inneholder en prognose for fremtidig utvikling av styringsrenten. Denne prognosen kalles rentebanen. Styringsrenten påvirker rentenivået bankene tilbyr på innskudd og lån, men nivået her påvirkes også av bankenes markedsfinansiering i det norske og internasjonale kapitalmarkedene av penger de i neste omgang tilbyr til utlån. Bankenes finansieringskostnader danner grunnlaget for renten banken kan tilby på f.eks. boliglån. Her er pengemarkedsrenten NIBOR noe man må regne med. NIBOR har de siste årene ligget 0,25 til 0,5 % over styringsrenten og flytende boliglånsrente ca. 1,5% over dette igjen. I august i år økte Norges Bank styringsrentene med 0,5 prosentenheter til 1,75 prosent og la på til 2,25 prosent i møte 22. september og varslet ytterligere økninger senere opp til 3,0 eller 3,25 prosent ved utgangen av 2022. Senere mot slutten i 2023 skal renten kuttes tilbake til dagens nivå, ifølge Norges Bank. 

Inflasjon og resesjon er skremsler i samfunnsøkonomien. Inflasjon er bra når den er beskjeden og farlig når den er for stor. Høy inflasjon fører som nevnt til at kjøpekraften til folk flest blir lavere, i alle fall dersom ikke lønnsveksten øker tilsvarende prisstigningen. Det har ikke lønnsveksten for folk flest gjort nå. Resesjon betyr «nedgang» og oppstår når et lands BNP (bruttonasjonalprodukt) reduseres i to eller flere påfølgende kvartaler. Sentralbankene forsøker å motvirke resesjoner, ved å skru opp renten i oppgangstider, for å redusere økonomisk vekst til et nivå som er forsvarlig, og å skru ned renten i nedgangstider, for å stimulere økonomien. Det finnes flere typer resesjoner. I en V-formet resesjon vil økonomien synke mye en periode, for så å øke igjen. Det regnes som den normale typen resesjon. I en U-formet resesjon, vil økonomien være dårlig i en noe lengre periode før den øker til samme nivå. I en W-formet resesjon vil økonomien synke en periode, og deretter øke mye, før den får en ny smell. Det kalles «dobbeldip». I en L-formet resesjon synker økonomien, og stagnerer på et lavere nivå. Dette kan man vel se for seg også uten å være økonom.

Styringsrente og bankrenter på veg mot smertegrensene eller? I august i år økte Norges Bank styringsrentene med 0,5 prosentenheter til 1,75 prosent og la på til 2,25 prosent i møte 22. september og varslet ytterligere økninger senere opp til 3,0 eller 3,25 prosent ved utgangen av 2022. Senere mot slutten i 2023 skal renten kuttes tilbake til dagens nivå, ifølge Norges Bank. Norges Bank er i selskap med Riksbanken i Sverige som økte renten med en hel prosent. I USA har Federal Reserve, som det heter der, hevet renten med 0,75 prosent flere ganger.

Økonomiprofessor Steinar Holden er redd for arbeidsledighet og vil avlyse renteøkninger. Han ba ifølge Aftenposten 19. september Norges bank om å avlyse flere av de varslede renteøkningene. Han mener disse vil føre til unødvendig høy arbeidsledighet i årene som kommer, fra 3,3% ledighet i år til 4,2% i 2025. Den økonomiske veksten vil dabbe av til bare 1,3% i 2025, og dette skjer altså samtidig med at ledigheten stiger. LOs sjefsøkonom Roger Bjørnstad støtter Holden. BI-professor Hilde Bjørnland mener i Dagens Næringsliv 22. september at styringsrenten nærmer seg en smertegrense. Hun har vært enig i økningen av styringsrenten så langt, men mener at når vi nå nærmer oss 2,5% så nærmer vi oss smertegrensen. Hun viser til at inflasjonen vi nå påvirkes av er drevet av geopolitiske forhold og høyere råvare- og matvarepriser. Hun mener derfor at høyere inflasjon må aksepteres i større grad enn om prisveksten var etterspørselsdrevet.

 

NHH-professor Jan Tore Klovland vil ha høyere styringsrente og mener for sin del i Aftenposten 22. september at styringsrenten burde vært høyere, at Norges Bank har somlet utilgivelig lenge. Han får støtte av sin kollega professor Ola Honningdal Grytten, også han tilknyttet NHH. Klovland viser til rause offentlige støtteordninger under pandemien som ga et «gigantisk etterspørselssjokk». Nedstengning i Kina, brems i varelevering, økte fraktrater, og redusert tilgang på utenlandsk arbeidskraft sammen med økt etterspørsel etter varer og tjenester har skapt «en bredt basert inflatorisk situasjon». Klovland tror ikke vi er ferdig med renteøkninger enda, hverken i EU eller USA. Bremsene må på. Store infrastrukturprosjekter bør utsettes, ifølge Klovland. NTNU-professor i samfunnsøkonomi Ragnar Torvik synes at Norges Banks strategi hittil har vært fornuftig. Også Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 støtter også Norges Banks beslutninger så langt, men tilføyer at «Sentralbanken skal ikke ta livet av det norske folk, bare få noen av dem til å angre på å ha tatt opp litt for stor gjeld».

 

Anita Hoemsnes i DN sier høyere arbeidsledighet er "ønsket" og konkluderer sin kommentar 22. september med at uenigheten mellom økonomene henger sammen med «at for sterk renteoppgang gjør at mange av dem som har fått foten innenfor arbeidsmarkedet, må ta den tunge veien tilbake til Nav-køen igjen. En rask og sterk renteøkning vil dempe aktiviteten i økonomien. Det er jo nettopp det som er meningen. Ulempen er at flere kommer til å miste jobben. Det vil ingen si høyt, men det er også ønsket".

 

På Stortinget er SV bekymret for folks private økonomi. Nye rentehevninger vil sammen med høye strøm og matpriser, bidra til at det blir en tøff høst og vinter for vanlige familier, sier SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til Dagsavisen 23. september. Han viser til at styringsrenta nå er på sitt høyeste nivå siden 2011. Han mener man i statsbudsjettet som nå skal legges frem ikke må sende regningen til folk flest. Han peker mot en målrettet omfordeling som reduserer behovet for flere rentehevninger. Han vil redusere temperaturen i økonomien ved å øke skattene for de aller rikeste, kutte i dyre og gigantiske motorveiprosjekter og endre oljeskattepakken. Tina Bru fra Høyre mener at «Vi skal bruke mindre penger og prioritere hardere slik at folk og bedrifter ikke må plukke opp regningen for dårlige politiske prioriteringer». Arbeiderpartiets Frode Jakobsen sier «at det viktigste politikerne på Stortinget må gjøre nå er å vedta et statsbudsjett som ikke bidrar til å øke inflasjonen og renta ytterligere».

 

En folkelig versjon av samfunnsøkonomien. Opp i alle meningene om det som er vanskelig både å forstå og forholde seg til kan det kanskje være rom for en litt humoristisk og mer folkelig vinkling. I Dagsavisen 26. september gir Forbrukerøkonom Silje Sandmæl noen bidrag. «..økt styringsrente skal fungere som en slags Paracet for å få ned prisene. Og prisene vil forhåpentligvis gå ned når folk bruker mindre penger». «Grunnen til at det nå for tredje gang på rad er blitt en dobbelt renteheving, er fordi det er så viktig å få slukket brannen på de høye prisene». «Når folk begynner å bremse mer på forbrukerpedalen så er det klart at flere bransjer vil merke det. Utelivsbransjen som fikk seg en stor knekk under koronaen kan komme til å oppleve en ny knekk fremover». «Det aller viktigste, både for privatøkonomien og landets økonomi er at folk fortsatt er i arbeid». Det kan vi vel være enige om.

Tidligere sentralbanksjef Øistein Olsen var spesialist i bruk av fysiske metaforer når han beskrev sitt håndverk som sentralbanksjef. Han var både "hard i klypa" og "tråkket på bremsen" når han bedrev dette håndverket sitt. Silje Sandmæl, ovenfor, løfter metaforbruken enda et hakk slik jeg ser det. Alle som har luftet bladene i en lærebok i fysikk og samtidig åpnet en lærebok i samfunnsøkonomi innser at samfunnsøkonomi ikke er et del-emne i fysikk-faget, men heller hører sammen med psykologi og sosiologi. Hoemsnes treffer spikeren på hodet når hun skriver at: "Ulempen er at flere kommer til å miste jobben". Der er hun og Sandmæl nær ved "å treffe spikeren på hodet".

Kulda kommer, vinteren er på vei og prisene på vinterdekk er opp 20%. Hvorfor? Jo fordi vinterdekk som er brukbare i Norge i hovedsak produseres i Russland. EU-sanksjoner gjør at det ikke er lov å importere dekk til Norge som er produsert i Russland etter 1.7.2022. Ligger dekkene allerede på lager andre steder i Europa var fristen 1.8.2022. Dekk1 opplyser at de har fått inn 60-70% av de dekkene de har bestilt. Løp og kjøp.

Styringsrenten: Hånden på rattet, foten på gassen eller Festbrems?

Styringsrenten er aktuell om dagen. Prisveksten skyter fart og man advarer mot friskt lønnsoppgjør. Styringsrenten pakkes inn i økonomspråkets metaforer, men er «bare» styringsrente og langt fra en festbrems.

 

Styringsrenten er aktuell om dagen. Terje Erikstad publiserte i sin kommentar i Dagens Næringsliv 25. mars en rentegraf alle med gjeld bør kjenne til. Grafen viste Norges Banks planlagte rentebaner på ulike tidspunkter fra 2005 og fremover ut 2024 og også den faktiske styringsrenten fra 2008 til 2021. Figuren viser egentlig at de planlagte rentebanene «skyter over mål». Men nå er det alvor. Styringsrenten har vært nær null og nå må den opp. Renten på boliglån vil som følge av dette doble seg fra to til fire prosent eller mer innen utgangen av 2024 ifølge Erikstad kort og brutalt fortalt. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea har regnet seg frem til at en norsk familie raskt får 77.000 kroner i økte kostnader i år. Vedum, finansministeren, håper at folk har planlagt for renteoppgang og lover nye skatte- og avgiftskutt. 

Prisveksten skyter fart. Advarer mot friskt oppgjør. Tidligere i år kunne vi lese følgende advarsler fra sentralbanksjef Olsen (Her gjengitt i sammendrag). «Noe kan være i ferd med å skje». «Prisveksten skyter fart». Olsen «Advarer mot friskt oppgjør». Dette vil ifølge Olsen bare føre til økte renter dersom både lønnstakere og prissettere krever kompensasjon for økte kostnader. Da kan inflasjonen skyte fart. Da må pengepolitikken strammes inn. Det betyr å sette opp renten. Men i den situasjonen vi er nå må vi være tålmodige med å heve renten slik at man ikke bremser en oppgang for tidlig. Så å finne den perfekte balansen mellom å kvele oppgangen, og samtidig ikke la prisveksten løpe løpsk blir en viktig oppgave fremover.

Styringsrenten og økonomspråkets metaforer. Økonom-språket er metaforisk, et «billedspråk» om man vil. Dette skyldes, tror jeg, at økonomer, gjerne skulle sett at økonomi var et naturfag med naturlover. Pris og inflasjon «skyter fart». Man «bremser» oppgang. Prisveksten kan «løpe løpsk» som en hest? Men det var ikke lettere å forstå stammespråket tidligere. Om den tidligere sentralbanksjefen Svein Gjedrem ble det i 2003 skrevet at han «Kjører norsk økonomi fra grøft til grøft. I fjor holdt han på bremsene, nå tråkker han gassen i bånn». Sentralbanksjef Olsen har tidligere i år uttalt at «Norsk økonomi gir gass», men samtidig minnet om «at bremseklossene må settes på om lønnen din øker kraftig». Han har vist frem «rentepisken» for det tilfelle at lønnen vår blir for høy. Det han snakker om, tror jeg, er styringsrenta, i alle fall når det gjelder «bremseklossene» og «rentepisken», men vi vet vel også at denne kan brukes til «å gi gass». Fint da at Norges Bank har eget faktablad omstyringsrenten. Her kan vi lese at «Styringsrenten er Norges Banks viktigste virkemiddel for å stabilisere prisveksten og utviklingen i norsk økonomi. Styringsrenten er renten bankene får på sine innskudd i Norges Bank opp til et fastsatt beløp». Styringsrenten påvirker hvilket rentenivå bankene tilbyr på innskudd og utlån til sine kunder. DNB har besluttet å justere renten på boliglån med inntil 0,25 prosentpoeng (Har du boliglånerente på 2% i dag vil den snart være på 2,25%). Dette gjør banken fordi Norges Bank økte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Det er dette som kan gjøre styringsrenta til en potensiell festbrems de nærmeste årene.

Festbremsen som allikevel ikke hindrer festen. Banksjef Olsen har holdt sin siste årstale nå i februar. Dette er en 100 år gammel tradisjon som etter hvert avsluttes med en felles påkostet middag for sist 350 inviterte gjester. «Gjestene representerer ulike institusjonar og verksemder i samfunnet: det politiske livet, forvaltninga, domstolane, akademia, arbeids- og organisasjonslivet, den finansielle sektoren, bransjeorganisasjonane i næringslivet og større enkeltbedrifter og kulturlivet». Det blir mye fint folk ut av dette. Er du ikke invitert er det fordi du ikke er en man regner med i disse kretsene. Du tilhører trolig "folk flest". Om du ikke får invitasjon til denne begivenheten, men allikevel synes at du hører med blant de betydningsfulle i dette landet, ville jeg siktet meg inn mot NHOs årskonferanse i 2023. Der samles 1300 sentrale personer i norsk samfunns- og næringsliv. Serveringen er bra også der og nettverkspotensialet er altså større, men også der er det dessverre invitasjon før påmelding som gjelder.