Putin og russerne har lykkes med sin krigsøkonomi i å omgå vestlige sanksjoner

Russland har revidert sin utenrikspolitikk og har lykkes med sin krigsøkonomi. The Economist har vært i en revitaliserte Vladivostok og sjekket Putins nye læreplaner.

Russlands reviderte utenrikspolitikk er presentert i en post på denne bloggen i mai 2023. Dette er en oppdatert versjon av «putinismen» som er Den russiske føderasjonens politiske ideologi. Russland omtales som «en spesiell stats-sivilisasjon», «en enorm eurasisk og euro-stillehavsmakt» og kjernen i «den russiske verden». «Det nære utlandet», i denne russiske utenrikspolitikken, omfatter medlemmene av «Samveldet av uavhengige stater» som er Armenia, Aserbajdsjan, Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan, Russland, Tadsjikistan og Usbekistan. Arktis er nevnt som del av interessesfæren. Så kommer det eurasiske kontinentet med særskilt omtale av Kina og India. Deretter omtales det som kalles «den europeiske regionen» som Norge tilhører. Statene her fører, ifølge offisiell russisk utenrikspolitikk, en aggressiv politikk som undergraver «tradisjonelle russiske åndelige og moralske verdier». EU blir omtalt som en trussel mot Russlands «trygghet, territoriale integritet, suverenitet, tradisjonelle åndelige og moralske verdier og sosioøkonomisk utvikling». Ukraina er omtalt som anti-russisk i sin reaksjon på tiltak Russland har vært tvunget til å iverksette «for å forsvare sine vitale interesser». USA er omtalt sammen med andre angelsaksiske stater. USA er ifølge denne versjonen av Russisk utenrikspolitikk «hoved-inspirator, tilrettelegger og utøver av den aggressive anti-russiske politikken til det kollektive Vesten, kilden til de viktigste risikoene for tryggheten til den russiske føderasjonen, den internasjonal verden og en balansert, rettferdig og progressiv utvikling av menneskene». Dette er en oppsummering av Putins virkelighetsoppfatning og ganske avgjørende for å forstå hvorfor han gjør som han gjør hjemme i Russland og i krigen mot Ukraina. 

Det russiske regimet har vist seg langt mer solid enn mange forventet. Vestens sanksjoner har ikke hatt forventet effekt og Russland har organisert krigsøkonomi. De Europeiske og Amerikanske sanksjonene som var ment å skulle isolere Russland økonomisk virker ikke fordi land som er mer vennligsinnet i forhold til Russland, som Tyrkia, Kazakhstan, India og Kina importerer hoved-delen av eksport fra Russland av varer som er rammet av sanksjoner. Allerede i september 2022 var russisk import målt i dollar større enn gjennomsnittet av import månedlig i 2019. De samme landene tok også imot en stor andel av Russlands råvareeksport, som før krigen gikk til Europa. Russland har også kunnet tilby utvalgte innbyggere nye muligheter til å bli rike i en fei. Europeiske og Amerikanske firmaer hadde direkte investeringer i Russland verdt 350 milliarder dollar før krigen. Russland har tilbudt eierne av disse å selge sine eiendeler til priser fastsatt av russiske myndigheter til typisk 50% av markedsverdien. Russere med penger kjøper seg inn og driver virksomhetene videre under egne varemerker. Kamerat-kapitalismen blomstrer fortsatt i Russland. 

The Economist rapporterer fra Vladivostok og mener der å ha funnet et godt eksempel på hvor motstandsdyktig russiske økonomi og samfunn fremstår under krigen i Ukraina. Vladivostok ble grunnlagt i 1860 som Russlands utpost i de store østlige landområdene i det russiske imperiet som delvis tidligere hadde vært under kinesisk kontroll. I dag anløper flere dusin skip havnen i Vladivostok hver dag og byen og havnen fremstår som synlig bevis på hvor viktig handel og import fra Asia er blitt for Russland. Kina står for tre-firedeler av importen over havnen i Vladivostok og denne importen har økt med 64% siden 2021. Og ikke nok med det, kineserne bruker også havnen som fergeterminal for frakt av varer til sine egne provinser i nord. Også selve byen Vladivostok er under utvikling. Kalina Mall, et stort shoppingsenter, ble åpnet i 2019 med IMAX-kino og vestlige motebutikker. Sanksjonene rammet i mindre grad disse. En oppstilling utarbeidet av Kyiv School of Economics viser at minst 373 store vestlige firmaer forlot Russland, men at mer enn 2000 valgte å bli. I Kalina-senteret var det opprinnelig 36 utenlandske merkevare-forretninger. Fortsatt er 26 av disse igjen i senteret. Vladivostok har også et imponerende universitet og en ikke mindre imponerende flyplass.

Et Russland rikt på naturressurser og avansert teknologi. The Guardian Weekly slo allerede sommeren 2023 fast at Russland klarer seg bedre i møte med vestens sanksjoner enn det G7-landene i utgangspunktet regnet med. Der viste man til at historisk tidligst kjente sanksjoner hører hjemme i gresk historie fra før vår tidsregning og at erfaringen med sanksjoner bare har vært sånn passe gjennom hele sanksjonshistorien. Sanksjoner mot Russland er tema for en tidligere post på denne bloggen. The Guardian peker på Russlands rike naturressurser og høye teknologiske nivå som viktige årsaker til at sanksjoner ikke virker slik man ønsket at de skulle blant landene i vesten. Spådommer om fall i den russiske  økonomien på henimot 10% i 2022 er grundig gjort til skamme. Resultatet var 2,5%. Nå ser man vekst i russisk økonomi samtidig som inflasjonen er lavere enn i USA og eurosonen. Det utvidede BRIKS-samarbeidet er også nevnt som årsak til at Russland klarer seg så bra økonomisk.

Putins historie-timer. Alle skoler i Russland er nå pålagt å ha på timeplanen en mandags-morgen-time der man presenterer og øver med elevene på betydningen av tradisjonelle verdier, som patriotisme, det å verve seg til tjeneste i de militære styrkene mv... For videregående skoler er det utarbeidet nye historiebøker som fremstiller Russland som konstant truet av vestlige sammensvergelser som er fiendtlig innstilt overfor Russland i tråd med virkelighetsbeskrivelsen i den nye reviderte utenrikspolitikken. Krigen i Ukraina fremstilles som en defensiv forsvarskrig. De nye lærebøkene ble feiret når de ankom. Den 9. april fikk Ola Tunander, som er professor emeritus knyttet til PRIO, fredsforsknings-instituttet, publisert en kronikk i Dagsavisen. Han viser til at Russland allerede fra 1990-tallet hadde som hovedkrav at Ukraina måtte forbli nøytralt. Russland ville ikke akseptere en vestlig trussel med utgangspunkt i ukrainsk territorium. Han anklager vestlige politikere og medier for overdrivelser av Putins ambisjoner om å erobre hele Ukraina, og mener samtidig at Ukraina ikke kan vinne en krig mot Russland som har større befolkning og langt flere soldater å sette inn enn det Ukraina har og dessuten en omfattende våpenindustri som nå arbeider på høygir.

Kina: «Work to build a community with a shared future for mankind».

«Work to build a community with a shared future for mankind». Mener de kinesiske lederne det de sier og vil de gjøre som de sier?

«Work to build a community with a shared future for mankind». Dette ble hoved-overskriften for kinesisk utenrikspolitikk i 2017, da Xi Jinping innledet sin andre femårsperiode som president i Kina. «Overskriften» for utenrikspolitikken ble tatt inn i partikonstitusjonen under den nittende partikongressen i oktober dette året. Kinas daværende utenriksminister Wang Yi fremholdt at dette skulle være hovedmål for Kinas utenrikspolitikk i årene som kommer. Men hva innebærer det?

Fra BRI-entusiasme til gjeldskrise. Kina er i dag verdens nest største økonomi, kanskje på veg mot å passere USA. Belt and Road Initiativet (BRI) har frem til nå bidratt til å styrke Kinas innflytelse i 149 land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa. Samtidig har Kina økt kapasiteten til sin militære marine til nivå lik USAs. Er Kina virkelig innstilt på å bygge et verdens-samfunn med felles fremtid for alle. Eller er målet å øke egen påvirkning og innflytelse. BRI-initiativet sies å være i krise. Byggeprosesser har stoppet opp og land som alt har fått store lån, for å delta, «drukner i gjeld» skal vi tro Foreign Policy som peker mot COVID 19-pandemien og Kinas ned-stengning som en av årsakene. Kina har imidlertid opprettet et globalt system for kriselån til land i gjeldskrise. Et samlet dollarbeløp tilsvarende 2500 milliarder kroner er utbetalt som lån siden år 2000. Krise til tross, BRI-initiativet har så langt skapt 420.000 arbeidsplasser for landene langs handelsrutene og løftet nesten 40 millioner mennesker ut av fattigdom, ifølge kinesiske kilder.

Verdiformidling som politisk virkemiddel. I en artikkel i Journal of Contemporary China fra mai 2021 tar forfatterne Andrew J. Nathan og Boshu Zhang for seg Retorikk og Realitet i kinesisk utenrikspolitikk under Xi Jinping. De tar utgangspunkt i den bredt annonserte intensjonen for fremtidig kinesisk utenrikspolitikk: «Work to build a community with a shared future for mankind» og sammenholder denne med verdi-debatten som ellers foregår der kinesisk utenrikspolitikk og/eller der utenrikspolitisk innflytelse kommer til utrykk eller praktiseres. De mener kort fortalt at Kinas utenrikspolitiske diskurs formidler verdier som logisk sett er uforenelige. Som eksempler nevnes at det snakkes om likhet og til samme tid hierarki i det internasjonale samfunn. Og Kinas klart erklærte kulturelle superioritet i forhold til andre land, gjør Kinas erklærte respekt for andre land lite troverdig.

Han Dynastiet, Konfusianisme og altruistisk maktbruk. Kina i dag har en etnisk majoritet, etterkommere etter Han-folket, som utgjør 92% av befolkningen. I tillegg har landet 55 minoriteter hvorav 18 har folketall over 1 million mennesker. Uigurene er en av disse, men også andre grupper blant kineserne møter lite respekt fra myndighetene. Han-folket brakte med seg Konfucianismen som kineserne oppfattet og oppfatter som det mest avanserte av etiske systemer. Oppfatningen i Kina var historisk at utlendinger kunne bli siviliserte ved å tilegne seg disse kinesiske verdiene. Kinesiske diplomater hevder at altruistisk bruk av makt har sine røtter i Kinas kultur. Den klassiske Konfusianismen var imidlertid hierarkisk underordnende. Konfusius hevdet lojalitet fra de styrte til den styrende, fra sønn til far, fra kone til husbond, fra yngre bror til eldre bror. Den eneste likestillende relasjon var «venn til venn». Xi hevder at Kinas posisjon er at «Alle menneskeskapte sivilisasjoner er like når det gjelder verdier». Og at «Ingen sivilisasjon kan vurderes som overlegen en annen». Kinas spredning av Konfusianismen gjennom etablering av Confucius Institutes rundt om i verden, flere hundre er etablert, gjør at mange stiller spørsmål ved utsagnet om «likestilte sivilisasjoner». 

Moralsk moralisme og human autoritet. Yan Xuetong er professor i Internasjonale relasjoner ved Tsinghua University i Kina og en prominent bidragsyter til kinesisk teori rundt slike relasjoner. Han mener Kina bør legge «Moral-realisme» til grunn for sin utenrikspolitikk. «Moral-realisme» stammer fra klassisk kinesisk filosofi (wangdao) rundt temaet «human autoritet». Ved å la rettferdighet, rimelighet og forekommenhet være ledende prinsipper i sin utenrikspolitikk kan Kina forbedre sitt internasjonale omdømme og etablere en ny internasjonal orden med rettigheter og ansvar som er tilpasset Kinas rettmessige posisjon i verden. Yan mener fra et politisk-etisk perspektiv at rettferdighet, rimelighet og forekommenhet er overordnet likhet, demokrati og frihet som Vesten hevder som sine verdier. Yan har også gjort seg til talsperson for bruk av straff i forhold til fiender i internasjonale relasjoner. Bare ved å straffe fiender kan man vise frem sin moral og sine dyder ifølge Yan. En annen innflytelsesrik kinesisk professor Yao Zhongqiu mener at Konfusianske verdier har universell appell og må fremmes som del av Kinas historiske tid. Han hevder at vi lever i en tid med dårlig etikette og sosial uorden samtidig som vi er på vei inn i en tid for rituell fornyelse. Slik fornyelse vil bli hoved-agendaen i de neste to til tre generasjoner, hevder han. Bare grunnleggende fullstendig rituell rekonstruksjon vil kunne sikre stabilisering av den sosiale orden og først da vil man kunne snakke om en renessanse for Den Kinesiske Sivilisasjon, ifølge professor Yao. Også flere andre fremstående kinesiske intellektuelle har engasjert seg i debatten rundt hvilken rolle og plass Kina bør ta i en ny verdensorden og hvilke verdier som bør legges til grunn for utforming av denne rollen. Om tanker som dette vil føre oss til et samfunn med en delt fremtid for menneskeheten gjenstår å se. 

Mer om Kina? Kinafra Mao til Xi. Om Kina og Taiwan. Om samarbeidet mellom Kina og Russland. Et demokratisk Kina?