Toppmøte mellom Xi og Putin – Hvorfor og hva kan komme ut av det?

Får vi en ny æra med Kina i førersetet? Der Xi Jinping og Kina er initiativtakere i en verden som også omfatter Arktis og der også Norge vil bli berørt?

En ny verdens-æra med Kina i førersetet? Som trolig alle vet landet Xi Jinping, Kinas president, i Moskva mandag for å ha møter med Putin. Ifølge avisoppslag er møtet kommet i stand for å innvarsle en «ny æra». Dette snakket Putin og Xi om også da de møttes i Beijing 4. februar i 2022, rett før Russland angrep Ukraina. Hva dreier den nye æraen seg om? Ifølge fagfolk som har fulgt Kinas utvikling er det snakk om fem hovedgrep: Utvikling av et fellesskap for menneskehetens felles fremtid som ikke er bestemt og dominert av «vestlige verdier og utviklingsmodeller». Et handels-samarbeid i kinesisk regi inkludert utbygging av infrastruktur fra Kina til andre deler av verden. Kina er allerede i gang med sitt One Belt One Road (OBOR) initiativ og det er snakk om videreutvikling av dette. Utvikling av menneskehetens felles verdier som åpner for ulike tolkninger av verdibegrepet (et oppgjør med dagens universelle menneskerettigheter?). Et globalt sikkerhetsinitiativ som respekterer FN-pakten og landegrensene. Et globalt utviklingsinitiativ som kopler FNs bærekrafts-mål til utviklingen av OBOR. Sammen skal disse fem initiativene danne et «globalt sivilisasjonsinitiativ». Målet er at verdens land skal kunne utvikle seg og moderniseres uten å danse etter «Vestens pipe». Det er snakk om en ny verdensorden basert på andre verdier enn hva «Vesten» har prioritert i ti årene etter andre verdenskrig.

USAs krig mot Irak og krigen i Libya utløste demokratiske tilbakeskritt. På 1990-tallet var oppfatningen at verden gikk i demokratisk retning slik «Vesten» definerte demokrati. Målinger av demokratisk utvikling viser tilbakegang siden den gang og fortsatt nedgang fra 2006 til 2022. Det USA ledede angrepet på Irak tjue år tilbake i 2003, som ble iverksatt uten behandling i FNs sikkerhetsråd, og begrunnet med grunnløse påstander om at Irak var i ferd med å utvikle kjemiske- og biologiske-masse-ødeleggelses-våpen, ga et første bidrag til denne utviklingen. Resultatet ble en borgerkrig som spredte seg fra Irak til Syria. Bombetoktene senere i 2011 mot Libya, der også Norge deltok, var heller ikke et bidrag til å styrke demokratiutviklingen i landene sør og øst for Middelhavet. Putin var tydelig inspirert av disse krigshandlingene og de fiktive motivene når han innledningsvis skulle forklare sitt angrep på Ukraina.  Også han snakket om laboratorier som etter vestlig initiativ arbeidet med utvikling av kjemiske og biologiske våpen og som var en trussel mot russere i Ukraina og Russland.

Xi Jinping og Kina som initiativtaker i en ny verden. Xi har lansert seg selv som fredsmekler mellom Russland og Ukraina. Det kan bli en vanskelig, for ikke å si en umulig mekling å styre. Men Xi vinner uansett en posisjon som freds-orientert initiativtaker. Krigen gir også grunnlag for debatt om hvilke definisjons-fullmakter ledende verdens-stormakter som Kina, Russland og USA skal kunne hevde seg å ha. USA satte en slags ekstrem standard i 2003 som Putin tydeligvis mener han har rett til å gjøre gjeldende for seg. Så lenge Putin herjer med sine soldater i Ukraina blir det mindre oppmerksomhet rundt omskolering av minoriteter i Kina. Og Taiwan, er jo allerede en del av Kina, så det er en helt annen sak. Her har har allerede sikret seg de nødvendige grunnlovfestede rettigheter for eventuelt å ta grep. Hvor Xi reiser neste gang er av stor betydning mener seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved NUPI i intervju med Aftenposten 24. mars. Xi ser for seg reiser for å bygge relasjoner og handelspartnerskap utenfor "konfliktsonen". Konfliktsonen består, slik Xi ser det, av land knyttet til Nato. Vestlige land som fremstår som økonomisk og politisk viktige for Kina vil imidlertid fortsatt bli gjenstand for oppmerksomhet fra Kina, selv om ikke Xi besøker dem. Vi kan vel anta at Xi også følger godt med på hva som skjer i USA, som oppfattes som hovedutfordrer når det gjelder lederskap i verden. Og vi kan vel også anta at han ser gode muligheter for seg selv og sitt regime når han følger Trumps splitt-og- hersk-kampanje inn mot presidentvalget i 2024 og Trumps dagsaktuelle mobilisering av tilhengere til folkeopprør mot flere mulige rettsforfølgelser i 2023.

Også Norge vil bli berørt av det Russisk-Kinesiske samarbeidet. Samtalene mellom Xi og Putin omfattet også et fremtidig samarbeid om en sjørute nord for Russland. Skipstrafikk mellom Asia og Europa kan spare tid ved å velge denne nordlige sjøruta etter som farvannet blir mer og mer åpent. Russland vil invitere Kina inn i Arktis og selge mer gass, mot at Russland får tilgang på teknologi som det er vanskelig for Russland å få tak i på grunn av sanksjonene. Norge var frem til 2014 en samarbeidspartner for Russland rundt aktiviteter i Arktis. Kina har nå overtatt og dette åpner for at en større del av ressursene som hentes ut i form av fisk, olje, gass og mineraler blir fraktet østover heller enn via norske havner.