Transaksjonsanalyse: Du er ok og Jeg er ok - Om ego-tilstander, livs-posisjoner og dypere selvforståelse.

Fra tre "ego-tilstander" til  fire "livs-posisjoner" mellom deg og meg, og JOHARI-vinduet for dypere selvforståelse. 

I 1964 utga den amerikanske psykologen Eric Berne boken Games people play presentert som The Basic Handbook of Transactional Analysis. Dette ble den første av en lang rekke bøker med transaksjonsanalyse som tema. Metoden ble etter hvert tatt i bruk i lederopplæring. Søk på Transactional Analysis gir over 23 mill. treff på Google. Her følger en kort, forenklet, og ikke autorisert fremstilling.

Tre ego tilstander: Barn, Voksen, Foreldre. I de tidligste versjonene av transaksjonsanalysen var menneskets personlighet satt sammen av tre såkalte ego-tilstander, Barn (B), Forelder (F) og Voksen (V). Disse var i beskrivelsen koplet til stadier i personlighetsutviklingen. De første inntrykkene som det lille barnet føler på dannet B-delen av personligheten. De senere møter med verdier og holdninger fanget opp fra påvirkning og samvirke med mor, far, eventuelle andre voksenpersoner og eldre søsken bidro til utvikling av F-delen. V-delen utviklet seg fra det tidspunkt barnet selv begynte å resonere og ta egne valg ut fra erfaringer og, etter hvert, tilført kunnskap. Fremstillingen ble i noen sammenhenger sammenlignet med Freuds inndeling av personligheten i Id (= B), Superego (= F) og Ego (= V). Men dette er nok å strekke det langt.

Sagt på en annen måte gir Barn-delen av personligheten rom for følelsene, Foreldre-delen har ansvar for verdier og holdninger, mens Voksen-delen er sete for kunnskap og logisk evne. Og disse tre delene av deg lever du med hele livet. De skaper og er så og si personligheten din. Hos noen er de i balanse. Hos andre er en av dem mer styrende enn de andre. Da kan noen som kjenner familien din kanskje si: «Du er sååå lik faren din». Det er ikke alltid godt ment.

Det geniale med tilnærmingen er at en god forteller i løpet av minutter kan forklare hva og hvorfor det du tumler rundt med inne i hodet ditt er som det er. Og ikke minst forklare deg hvordan personligheten din viser seg frem som dominert av B, F og V når du samhandler med andre, som «en unge» (B), som «mora di» (F) eller som det resonerende og rasjonelle mennesket du selv kanskje mener du er (V). Dette kan det både bli selskaps-moro av, og krangel. Det finnes også verktøy for å analysere deg slik at du selv kan tegne personligheten din i et diagram med store og/eller små B’er, F’er og V’er.

Mer om personlighet hva vi ønsker oss. Synes du dette blir for enkelt, at personlighet er mer komplisert enn dette, da finnes det andre «skjemaer» å arbeide med. På denne bloggen finner du en post som kort presenterer femfaktormodellen. Denne forutsetter at alle mennesker grunnleggende deler noen bestemte felles egenskaper eller personlighetstrekk som i større eller mindre grad gjør seg gjeldende hos den enkelte. Et personlighetstrekk er her en egenskap ved en selv som får en til å handle på en bestemt måte i bestemte situasjoner. Det forutsettes også at disse handlingsmønstrene er relativt stabile over lengre tid. Søker du ny jobb og ønsker å tenke gjennom hva du ønsker å få ut av arbeidslivet kan kanskje karriereankere være til nytte. Karriereankere er våre mer eller mindre bevisste forestilling om hva vi ønsker å få ut av livet og introdusert som verktøy av Edgar H. Schein. 

Fire livs-posisjoner mellom deg og meg. Transaksjonsanalysen tilbyr også et skjema for overordnet forståelse av kommunikasjon mellom mennesker. Her finnes det fire muligheter. Du kan føle deg ok og møte andre med opplevelsen av at de også er ok. Annerledes blir du om du føler deg ok, men opplever den eller de du samhandler med som ikke ok. Du kan ha en dårlig dag og føle deg ikke ok, og samtidig ikke føle deg bedre ved at de du føler at du er sammen med er ok. Virkelig trist blir det kanskje dersom du føler deg ikke ok, og samtidig opplever at de du møter også er mennesker som føler seg ikke ok.

Tre typer transaksjoner. Har vi etter dette etablert en forståelse av personlighetsutviklingens uttrykksformer og livsposisjonene, og alle tilstedeværende har omtrent samme forståelse av hvordan man er skrudd sammen, er neste trinn å se på samspill og kommunikasjon mellom mennesker i det daglige. Vi kan studere det man kaller transaksjonene, og å klassifisere disse.

Transaksjonene er av tre forskjellige typer. De kan være komplementære, det vil si at du når du henvender deg til et menneske får svar fra den egotilstanden du henvender deg til. Er du «på lekern» og møter en som forstår det og «vil leke med deg», selv om dere begge er voksne, så er transaksjonen parallell mellom to barne-ego tilstander. Det er bra og friksjonsfritt. Det er det også om du med din B gjør et utspill mot F hos en annen person, for å få trøst når du har det vanskelig, og du møtes av den medfølelsen du forventer. Dere forstår hverandre, tar rollene så å si, og kommuniserer godt.

Det er ikke like greit når transaksjonene er kryssede. Det er de når du for eksempel bruker «barnet i deg» (B) spøkefullt og møter en som avviser deg fordi vedkommende velger å møte deg med en uforstående «foreldre» (F). Du opplever at F ikke forstår en spøk. F på sin side kan ikke forstå at det går an å spøke med slikt, synes at du er udannet eller «helt på jordet», og sier det. Det går ofte ikke bra.

Transaksjonene kan også være skjulte. Den sosiale muntlige kommunikasjonen er kamuflasje for det som egentlig foregår. Flørt og sjekking kan være eksempler på slikt.

Hverdagsspillene de fleste henfaller til en gang i blant. Med forståelse av egotilstander, livsposisjoner og transaksjoner på plass har vi det vi trenger for å ta for oss hverdagslig samspill mellom mennesker. Berne skrev om prosedyrer, ritualer og spill, derav tittelen på boken Games people play. Han satte navn på en rekke grupper av spill. Spill som han mente mange mennesker er fanget i og spiller ut, om og om igjen, i sin hverdag. Noen av dem kan prege livene våre. Spillet blir slik vi er. Eksempler er livsspillet Alkoholikeren, ekteskaps-/samboerspillet Om det ikke var for deg, og fra underverdenen og kriminelle miljøer Purk og røver. Berne beskriver i alt 36 slike spill i boken sin og mener at vi med kunnskap om disse og transaksjonsanalyse som verktøy kan bryte ute av spill som er negative. Vi kan finne mer fornuftige dialoger og samværsformer å bruke tiden på. Det er over femti år siden boken ble utgitt, men mange av spillene «spilles» opplagt fortsatt selv om "scenene" har forandret seg.

Synes du at denne modellen bare gir mening et stykke på veg. Ofte er kanskje utfordringen å få kontakt og bli del av en samtale i det hele tatt? I en annen post på denne bloggen er temaet kontakt og «Small Talk» som virkemiddel for nettopp å få kontakt. Og vil du ha litt mer munterhet inn i livet ditt finnes det også råd for det. En god latter forlenger livet, sies det.

For selvutvikling: JOHARI-vinduet. Når vi nå har fått forståelsen av egotilstander, livsposisjoner, transaksjonstyper og hverdags-spill har vi ikke bare fått et verktøy for mer hensiktsmessig daglig kommunikasjon. Vi kan også ta i bruk verktøy for personlig utvikling. Verktøyet her heter JOHARI-vindu oppkalt etter opphavsmennene Joseph Luft og Harrington Ingham. Dette er en enkel firefelts-tabell der den ene aksen gjelder deg. Her er det to muligheter. En del av deg selv kjenner du godt og har en realistisk forståelse av. Men det finnes også sider ved deg selv du kanskje ikke helt har klart for deg, de er delvis ukjente. Den andre aksen gjelder andres opplevelse av deg, slik de kjenner deg, og sider ved deg de ikke vet noe om. Bruken av denne modellen for å etablere bedre selvforståelse er enkel. Ved å være åpen om hvem du mener du er, vil du kunne invitere fortrolige du måtte velge å ha en slik samtale med, til å fortelle om sine opplevelser av deg. Slik vil du gjennom åpen samtale med andre kunne bli bedre kjent med deg selv om du hører godt etter og er villig til å lære av det.

Transaksjonsanalyse er mye mer. Bern døde i 1970. Mange forfattere har gjennom årene gitt bidrag til utvikling av transaksjonsanalyse til bruk i egenutvikling, barneoppdragelse, lederutvikling m.v. Det er etter hvert vokst frem en hel «industri» rundt metoden som det ikke er vanskelig å finne på nettet for de som ikke alt er innvidde. Transaksjonsanalyse er en nærmest genialt enkel metode for å etablere en tilsynelatende innsiktsfull forståelse av hva som skjer i dialog og samspill mellom mennesker. Innsikten er på plass etter noen minutters innføring. Metoden var særlig flittig brukt i leder-opplæringskurs på 80- og 90-tallet og brukes fortsatt skal vi tro Google.

Hvem er jeg og hvorfor er jeg slik jeg er?

Har du stilt deg det spørsmålet og ønsker å finne noen svar, da kan Eric Bernes transaksjonsanalyse være et sted å begynne.

I 1964 utga den kanadisk fødte psykiateren Eric Berne (1910-1970) en bok med tittelen Games people play presentert som The Basic Handbook of Transactional Analysis. Dette ble den første av en lang rekke bøker med transaksjonsanalyse som tema. I de tidligste versjonene av transaksjonsanalysen var menneskets personlighet satt sammen av tre såkalte ego-tilstander, Barn (B), Forelder (F) og Voksen (V). Disse var i beskrivelsen koplet til stadier i personlighetsutviklingen. De første inntrykkene som det lille barnet føler på og erfarer dannet B-delen av personligheten. De senere møter med verdier og holdninger fanget opp fra påvirkning og samvirke med mor, far, eventuelle andre voksenpersoner og eldre søsken bidro til utvikling av F-delen. V-delen utviklet seg fra det tidspunkt barnet selv begynte å resonere og ta egne valg ut fra erfaringer og, etter hvert, tilført kunnskap. Fremstillingen er ofte sammenlignet med Freuds inndeling av personligheten i Id (= B), Superego (= F) og Ego (= V). Ideen er, enkelt fortalt, at du som voksen fortsatt har alle disse erfaringene med deg og at de hver for seg og sammen bidrar til at du er den du er i dag. Et sted å begynne for deg?

Mer om transaksjonsanalyse og noen tilknyttede verktøy for å finne ut av deg selv finner du her.

Ikke kunstig intelligens, heller ikke IQ, men emosjonell intelligens er tema her ...

Ikke kunstig intelligens, heller ikke IQ, men emosjonell intelligens er tema her - og egenskaper man kan og bør utvikle i møte med andre mennesker for å bli bedre til å være sammen om dårlige opplevelser.

Emosjonell intelligens – Å forstå egne og andres reaksjoner og følelser. Emosjonell eller sosial intelligens, forkortes EQ for skille den fra intelligens som betegnes som IQ og måles ved spesielle tester. EQ ble introdusert allerede for 34 år siden, men ble for alvor kjent da Daniel Goleman introduserte en bestselger-bok om EQ i 1995. Emosjonell intelligens er kort fortalt det å utvikle evne til å oppfatte og forstå egne og andres følelser og følelsesuttrykk. Emosjonell intelligens forutsetter at du er i stand til å kjenne på følelsene dine og samtidig forstår hva disse gjør med deg og hvordan disse og du virker på andre. Å ta tenkepauser og tenke seg om før du snakker og/eller handler er viktig. Du må kunne kontrollere følelsene dine, ikke være en slave av dem. Du må lære deg å tåle kritikk og ta lærdom av kritikk når du får den. Du må kunne gi ros og kunne gi tilbakemeldinger som oppleves meningsfulle av de som får dem. Du må være empatisk. Ha evne til å leve deg inn i andres opplevelser av sin situasjon og føle med dem på deres premisser. Du må kunne be om unnskyldning og praktisere «forgive and forget». Emosjonell, eller sosial intelligens, som det også kalles utvikler du gjennom erfaring fra møter med mennesker og ved å lære av suksess og nederlag du opplever fra slike møter. Det er slik læring som er hovedtema her.

Emosjonell erfarings-utvikling. Magasinet Psychology Today har i sin april-utgave i år (2024) emosjonell intelligens som hovedtema. Her følger et meget kort sammendrag av en lang artikkel med fokus på det å lære av erfaringer fra møter med andre mennesker. Her introduseres «emotional granularity» (som kanskje kan oversettes som «emosjonell erfarings-utveksling») som spesielt viktig i utviklingen av emosjonell intelligens. Det innebærer å lære seg å sette ord på innholdet i følelser som for eksempel «sinne», «skuffelse», «å være trist» og/eller «skamfull» i konfliktsituasjoner med en venn eller venner. Er du i stand til dette er påstanden i Psychology Today at du vil kunne håndtere slike følelser i relasjoner med andre mer effektivt enn om du bruker vage enkeltord som "jeg føler meg dårlig» eller «opprørt». Artikkelen inneholder en oversikt over «følelser» man bør lære seg å beskrive mer presist, ut fra allerede erkjent egen erfaring og som man kan øve på å beskrive i dialog med venner. Sinne, Tristhet, Lykkefølelse og Frykt er brukt som eksempler på ord der man kan utvikle ordforrådet sitt for å få bedre samtaler rundt konflikter. 

Lykke til med øvelsen.

Selvrefleksjon, meta-kognisjon, fem-faktor-modellen og transaksjonsanalyse. Synes du dette var interessant så langt kan det være at også noen andre poster på denne bloggen vil være av interesse for deg. I en post fra mai 2021 var kraften og nytten av selvrefleksjon tema. Det å kunne se seg selv slik andre ser deg/oss ved å praktisere såkalt metakognisjon. En post lagt ut september i fjor stiller spørsmål om det er mulig å forandre engen personlighet. Vitenskaps-journalisten Miriam Frankel mener at svaret er ja og trekker frem fem-faktor-modellen, som definerer fem grunnleggende personlighets-trekk som et verktøy for å drive selvstudier på egen personlighet. En post fra samme tid i fjor stiller spørsmålet «Hvem er jeg og hvorfor er jeg slik jeg er?» som en introduksjon til transaksjonsanalyse lansert av Eric Berne så langt tilbake som i 1964. Den er fortsatt aktuell for oss amatører, mener jeg.

Selvinnsikt, transaksjonanalyse, psykologiske kontrakter og sosial intelligens

Om selvinnsikt og ledelse. Thomas og Gitte Nesset Middelfart er organisasjonspsykologer og skriver om ledelse i Dagens Næringsliv. Fjerde desember i fjor var temaet lederes selvinnsikt eller mangel på slik innsikt. Introduksjonen var signert Leder 45. Thomas og Gitte svarte at selvinnsikt er viktig og at personlighetstester og tilbakemeldinger fra kolleger og medarbeidere kan være nyttige verktøy. Det er sikkert riktig. Jeg vil peke på noen andre tilnærminger som jeg har tro på og som jeg vil eksemplifisere med henvisning til noen tidligere poster på denne bloggen. Disse kan være et supplement til personlighetstester og også verktøy for å initiere tilbakemeldinger. Jeg er opptatt av at vi fortsatt kan lære noe av klassikerne innenfor ledelsesfaget. Og mine referanser er derfor til klassikere.

Transaksjonsanalyse og Joharivindu. I en post, publisert 24.1.2021, har jeg gitt en kort introduksjon til Transaksjonsanalyse som er et verktøy utviklet i årene mellom 1960 og 1980 og som etter min oppfatning og erfaring er så selvforklarende at ikke-psykologer med litt velvilje på egenhånd kan skape seg litt mer innsikt i seg selv. Hvorfor jeg er som jeg er? Hva jeg kan gjøre for å få i stand små endringer i måten jeg fremstår på? Nettsøk på transaksjonsanlyse vil gi mange treff (vel 8000 hos meg) så her er det mye inspirasjon å hente og en rik litteratur. I denne sammenheng, tilbakemelding fra kolleger og medarbeider, er JOHARI-vinduet, gjengitt nedenfor et mulig verktøy.

Karriereankere og psykologiske kontrakter. I en annen post, publisert 22.11.2021, har jeg gitt en presentasjon av karriereankere og sosiale kontrakter. Igjen knyttet til en klassiker fra 40 år tilbake. Karriereankere er våre mer eller mindre bevisste forestilling om hva vi ønsker å få ut av livet. Disse beskriver et individs forståelse av seg selv og hvilken verdi for, og rolle, vedkommende kan ha i den organisasjonen man er ansatt i. Denne «forankringen» er avgjørende for den motivasjonen en etter hvert har for å fortsette å være en del av organisasjonen. Ansettelseskontrakter er formelle og skriftlig hos seriøse arbeidsgivere. Men denne dekker ikke alle forhold som er av betydning for oss når vi tar hensyn til våre karriereankere. «Den psykologiske kontrakten», en ikke formell kontrakt som dekker forhold som ikke omtales i ansettelseskontrakten, konsentrert om de forventninger man har til f.eks. ledelse, kolleger, relasjonelt arbeidsmiljø etc. er løsningen. Bevisstgjøring om innholdet i denne er et viktig grunnlag for å forstå seg selv i forhold til den organisasjonen man arbeider i menneskene man møter der.

Emosjonell intelligens. Når jeg først er i gang vil jeg også henlede oppmerksomheten på en post, publisert 9.2.2021, som gir en kort innføring i emosjonell og sosial intelligens. Begrepene benyttes om hverandre. Emosjonell intelligens er kort fortalt evnen til å oppfatte og forstå egne og andres følelser og å kunne skille mellom dem. Emosjonell intelligens forutsetter at du tar deg tid til å kjenne på følelsene dine og samtidig forstår hva disse gjør med deg og hvordan de og du virker på andre. Å ta tenkepauser og tenke seg om før du snakker er viktig. Du må kontrollere følelsene dine, ikke være en slave av dem. Du må lære deg å tåle kritikk og ta lærdom av kritikk når du får den. Då må våge å si hva du mener, men altså tenke først. Du må kunne gi ros og kunne gi tilbakemeldinger som oppleves meningsfulle av de som får dem. Du må kunne vise medfølelse. Du må beskytte deg selv og andre mot følelsesmessige sabotasjer i form av manipulering. Du må kunne be om unnskyldning og praktisere "forgive and forget". Det finnes læreplaner for utvikling av Emosjonell intelligens. 

Andre aktuelle poster når selvinnsikt og egenutvikling er tema kan være «Om metakognisjon» og om «Å gi og ta i møte med andre mennesker».

Kraften i og nytten av selvrefleksjon

Evner vi å se oss selv gjennom andres øyne? Økt selvbevissthet er fordelaktig. Metakognisjon, det å se oss selv slik andre ser oss, er noe vi lærer fra tidlig i livet. I vår kultur er effektivitet og produktivitet sterkt fokusert. Derfor er refleksjon rundt hva vi gjør og hvem vi er spesielt viktig. 

Evnen til å se deg selv gjennom andres øyne, styrke bevisstheten om hvem du er og fremstår som i møte med andre når du ser deg selv utenfra, kan gi deg nye muligheter ifølge hjerneforskeren Stephen Fleming. Han, og teamet av forskere han arbeider sammen med, har brukt hjerne-scannere for å studere hjernene til mennesker som blir utfordret til å innta en tredjemannsposisjon og å vurdere egen personlighet, egne evner, ferdigheter og dugelighet ut fra en slik posisjon.  

Økt selvbevissthet kan være fordelaktig. Dette har vært hevdet av filosofer i tid tilbake før de kjente greske. Ikke fullt så tidlige tenkere som Descartes og Comte trodde ikke at hjernen kunne bidra til selvrefleksjon. Comte mente at ideen om at selvrefleksjon kunne være en mental prosess var nonens. Ved å scanne aktiviteter i hjernen har man nå påvist at dette ikke stemmer. Når vi tenker på og om oss selv er det spesielle deler av hjernene som er i funksjon. Det er også påvist at skader eller sykdom kan sette denne delen av hjernen ut av spill og redusere eller ødelegge evnen til metakognitiv sensitivitet. Metakognisjon er det vitenskapelige navnet på det som foregår når hjernen vår mobiliseres for å tenke rundt vår egen bevissthet.

Metakognisjon er noe vi lærer fra tidlig i livet, fra 3-4 års alder, basert på feedback fra våre foreldre, lærere og sosiale grupper vi inngår i. Evnen kan utvikles gjennom hele livet, også i et voksent liv. Evnen til metakognisjon er vesentlig for suksess i en rekke bestrebelser/anstrengelser. Er du student og vet hva du ikke vet, kan du gjøre gode valg når det gjelder innsatsen frem mot eksamen. Vel utviklet evne til metakognisjon gjør at man med større sikkerhet kan avgjøre om man tenker feil når det gjelder f.eks. politiske spørsmål eller vitenskapelige teorier. Evne til å forandre mening til noe som er bedre blir også styrket. Man faller heller ikke så lett ned på en løsning som i utgangspunktet «føles riktig», men som senere viser seg å være feil. Dette kan være aktuelt i forhold til strømmen av falske nyheter. Man har lettere for å samarbeide med andre, og for å dele informasjon, noe som igjen gjør at grupper man inngår i oppnår bedre resultater. Og vel utviklet evne til metakognisjon hjelper en til å tenke klart under stress/pressede situasjoner.

I vår kultur er effektivitet og produktivitet sterkt fokusert. Under slike forhold er det spesielt viktig å ta seg tid til å reflektere rundt hva vi gjør og hvem vi er selv om det fremstår som en slags luksus. Meditasjon, virker på evnen til metakognisjon. Regelmessige øvelser over noen uker har vist seg å øke kunne metakognitiv sensitivitet målt ved tester. Livaktige drømmer stimulerer de samme deler av hjernen som mobiliseres ved metakognisjon. Opplevelser av å komme til nye erkjennelser i våken tilstand gir tilsvarende effekt. Når vi gleder oss over lukten av nykokt kaffe eller en vakker soloppgang er vi i kontakt med de samme følelsene og deler av hjernen. Stephen Fleming er ikke tilhenger av selvhjelpsbøker med tester og sjekklister. Hvorfor kan du lese i artikkelen i New Scientist jeg har snublet meg gjennom når jeg skrev denne posten.

Metakognisjon er gir mange treff på nettsøk. Det er aktuelt i innslag i opplæring og utdanning og knyttet blant annet til studieteknikk og effektiv læring. Her er det mye inspirasjon å hente for den som vil utvikle sine metakognitive evner. Noen poster på denne bloggen kan kanskje også gi impulser. Det gjelder kanskje særlig de som presenterer Transaksjonsanalyse og JOHARI-vinduet, Aha-opplevelser og emosjonell og sosial intelligens. 

Michael Porter om konkurranseutfordringer, verdikjeder og diamanter

Michael Porter  har skrevet mer enn 20 bøker om strategi og ledelse. Haner en av de store guruene innenfor feltet. Her følger en kort presentasjon av tre av hans første bøker som handler  om konkurranse-utfordringer, verdikjeder og diamanter.

Konkurranse mellom virksomheter innenfor samme bransje. Michael Porter ble født i 1947 i Michigan i USA. Han ble i sin tid en av de yngste heltidsansatte professorer ved Harvard Business School. Han har selv beskrevet sine ambisjoner som professor som å ville gi et bidrag til å forbedre selskaper og andre organisasjoner evne til å konkurrere basert på en grundigere forståelse av hvilke prinsipper som gjelder for konkurranse. Dette har han gjort ved å tilpasse økonomens verktøy til de praktiske utfordringene virksomhetsledere møter. Porters første bok Competitive Strategy: Techniques for Analyzing Industries and Competitors, som adresserte disse utfordringene, ble utgitt i 1980. Her definerte han fem konkurransemessige utfordringer som bestemmer hvor sterkt en enkelt virksomhet står seg i konkurransen: Forhandlingsstyrken til leverandører, og til kunder, konkurransen fra eksisterende konkurrenter, utfordringer fra eventuelle nye konkurrenter eller fra nye produkter som kan erstatte de som allerede er i markedet.

Om verdikjeder i utviklingen av konkurransekraft. I 1985 utga Porter boken Competitve Advantage. Her introduserer og forklarer han verdikjeden som en samling av prosesser som en virksomhet utfører for å skape verdier for sine kunder. Å studere, evaluere og stadig utvikle verdikjedene er direkte knyttet til virksomhetens konkurransefordeler. I studier av verdikjeder skiller Porter mellom understøttende aktiviteter og primæraktiviteter. Understøttede aktiviteter er virksomhetens infrastruktur, HR-funksjoner, teknologi og innkjøpsfunksjoner. Primæraktiviteter er inngående logistikk, produksjon, utgående logistikk, markedsføring og salg og service/oppfølging av kunder.

Konkurranse mellom nasjoner. Porter utvidet etter hvert sitt arbeidsfelt til også å omfatte konkurranse mellom nasjoner. I 1990 utga han boken The Competitive Advantage of Nations. Boken var basert på studier av ti nasjoner. Her hevdet han at makroøkonomiske forhold slik som valutakurser, rentenivå og lønnskostnadsnivå er av betydning, men ikke avgjørende for å skape konkurransedyktige virksomheter. Et av hovedargumentene i boken er at nøkkelen til velstand og konkurransefordeler skapes av produktivitet i virksomheter og i arbeidsstyrken sammen. Han presenterte et diamantnettverk bestående av fire integrerte og selvforsterkende faktorer som han mente bestemmer nasjonale konkurransefordeler: Faktorbetingelser, Etterspørselsbetingelser, Relaterte og/eller understøttende virksomheter og Firma strategi, struktur og rivalisering. Informasjon, insentiver og infrastruktur er selvsagt også av betydning for produktiviteten.

Porter har skrevet flere enn 20 bøker så langt i sin karriere og stopper neppe med dette. Det som her er presentert er en liten smakebit av hva han har bidratt med og tilhører vel det vi kan kalle «den klassiske delen» av hans bidrag til utvikling av den verden vi lever i. I en post på denne bloggen har jeg presentert en annen guru, Igor Ansoff, og hans multifaglige tilnærming til strategisk ledelse. Porter er en av de han refererer til for å vise bredden i tilnærminger til "ledelsesfaget". Andre poster på denne bloggen som er klassifisert som lederfagsrelevante og som samtidig er oppsøkt av mange er poster om Maslows behovspyramide, Adizes om ensomme ulver og fire lederroller, Ledelse gjennom firefeltstabeller og Transaksjonsanalyse, som også er et verktøy for egenutvikling.

Dialog rundt JOHARI-vinduet: «Vei» til personlig utvikling og bedre relasjoner til medarbeidere

 

Joseph Luft og Harrington Ingham ga navn til JOHARI-vinduet i 1955. Med dette ga de oss et verktøy for å utvikle oss som medarbeidere i samspill med andre.

Joseph Luft og Harrington Ingham var begge psykologer født i 1916. De presenterte Johari-vinduet i en rapport fra University of California i 1955. Dette «verktøyet» for personlig kommunikasjon bygger på en underliggende forståelse av at kommunikasjon og samarbeid mellom mennesker fungerer best når vi som mennesker kjenner hverandre og forstår hverandre. Johari-vinduet er et verktøy for regi av slike samtaler. Ideen bak dette verktøyet er kort fortalt at man ved å være lydhør i samtaler med andre kan få vite mer om hvordan man oppleves av andre og at dette kan være nyttig balast å ha med seg inn i et samarbeid. Og ved å være tydelig på hva man tror og mener og samtidig lyttende og lydhør kan man også få inspirasjon til å korrigere både meninger og adferd til fordel for bedre samarbeidsrelasjoner. Johari-vindu finnes i mange varianter og med mange forskjellige bruksanvisninger. Transaksjonsanalyse som verktøy for å forstå seg selv er tidligere presentert på denne bloggen. Transaksjonsanalysen og Johari-vinduet er i mange sammenhenger presentert som «verktøy» som hver på sin måte bidrar til bedre selvforståelse og bedre samarbeidsrelasjoner. Andre bidrag til vurdering og utvikling av egne samarbeidsevner finner du i poster om "hvordan du kan hacke din egen personlighet". Kanskje kan også Stephen Covey være til nytte.

Emosjonell og sosial intelligens - Hva snakker vi om?

 

Emosjonell intelligens (EQ) og sosial intelligens (SI) er egenskaper som man foreløpig ikke kan erstatte med kunstig intelligens. Er man intelligent på denne måten vil man fortsatt kunne finne arbeid i følge fremtidsstudier rundt arbeidsliv og arbeidsmarked. Men hva er det vi snakker om? 

Emosjonell intelligens, som noen ganger betegnes EQ for skille den fra IQ, ble introdusert av Daniel Goleman i en bok i 1995. Emosjonell intelligens er kort fortalt å ha evne til å oppfatte og forstå egne og andres følelser og emosjoner og å kunne skille mellom dem. Emosjonell intelligens forutsetter at du er i stand til å kjenne på følelsene dine og samtidig forstår hva disse gjør med deg og hvordan de og du virker på andre. Å ta tenkepauser og tenke seg om før du snakker og/eller handler er viktig. Du må kunne kontrollere følelsene dine, ikke være en slave av dem. Du må lære deg å tåle kritikk og ta lærdom av kritikk når du får den. Då må våge å si hva du mener, men altså tenke først. Du må kunne gi ros og kunne gi tilbakemeldinger som oppleves meningsfulle av de som får dem. Du må være empatisk. Ha evne til å leve deg inn i andres opplevelser av sin situasjon og føle med dem på deres premisser. Du må også kunne beskytte deg selv og andre mot følelsesmessige sabotasjer i form av manipulering eller såkalte gaslighter effekter. Du må kunne be om unnskyldning og praktisere "forgive and forget". Du må holde avtaler. De finnes utførlige læreplaner for utvikling av Emosjonell intelligens som kan fortelle deg mer enn dette korte sammendraget. I en annen post på denne bloggen er selvrefleksjon tema. Det er  et beslektet tema.

Om å være empatisk eller ikke. Empati er ikke noe som kommer av seg selv for noen av oss. I 1944 beskrev den østerrikske barnelegen Hans Asperger autisme som en ekstrem variant av "mannlig intelligens", mer utbredt hos menn enn hos kvinner. Asperger ga senere navn til Aspergers syndrom, men her er det altså autisme vi snakker om. Andre har senere beskrevet en slik "mannlig intelligens" som i hovedsak orientert mot å forstå å bygge systemer, orientert mot detaljer og hvordan ting virker, heller enn situasjoner. Dette i motsetning til "kvinnelige intelligens" som hovedsakelig er koplet til empati som innebærer at de viser mer sympati for andre, har større følsomhet for ansiktsuttrykk og ikke-verbal kommunikasjon. Arv og miljø kan spille inn her. Kalde og følelsesløse foreldre gir ikke positive bidrag til utvikling av "kvinnelig intelligens" hos guttebarn. Men, for de som nå blir bekymret: Dette betyr ikke at det er et rent skille mellom kjønnene, at ikke menn også kan være empatiske. Psykologen Simon Baron-Cohen har undersøkt saken gjennom eksperimenter og konkludert med at 17% av alle menn later til å ha en "empatiserende hjerne", 17 % av kvinner har en "systematiserende hjerne", mens mange har en balansert hjerne.

Sosial intelligens (SI) ble beskrevet i en bok av Karl Albrecht utgitt i 2006. Når du søker  på sosial intelligens finner du raskt også Goleman, som også bruker denne betegnelsen. Begrepene flyter til dels over i hverandre. Om det i det hele tatt er meningsfullt å snakke om sosial intelligens som noe annet enn EQ må det være i retning av: Sosial intelligens er i slektskap med det vi kaller "sunn fornuft" og det å utvikle seg til å bli "street smart". Sosial intelligens utvikles fra erfaring med mennesker du møter og læring av suksess og nederlag fra slike møter. Å utvikle deg slik at du lykkes i å etablere relasjoner og kan navigere i forskjellige sosiale miljøer er å demonstrere sosial intelligens. Også her er det hjelp å få i arbeidet med intelligensutvikling.

Metakognisjon og Adaptiv intelligens er andre temaer som er tatt opp i poster på denne bloggen. Metakognisjon eller selvrefleksjon gjelder det å kunne se og oppleve seg selv gjennom andre. Adaptiv intelligens er også beskrevet i en tidligere post. Denne type intelligens, hevder noen, er viktigere enn intelligensen man måler ved IQ-tester. Det hevdes at Adaptiv intelligens er det som kreves for at vi skal kunne redde planeten fra en klimakatastrofe. Tar du på alvor for deg å utvikle din EQ, SI eller AI kan du kanskje ha nytte av Johari-vinduet, og kanskje også transaksjonsanalyse som er beskrevet i samme post.

Hvordan presenterer du deg selv? Saklig, mytisk, metaforisk eller?

Hvilken fortelling velger du når du blir bedt om å fortelle litt om deg selv? Er du faktabasert eller forteller en myte om deg selv. Livsmetaforer bygges ofte opp rundt veier, piler som peker og/eller trapper. Her følger inspirasjon til selvransakelse og utvikling av din egen livshistorie.

Hvilken fortelling velger du når du blir bedt om å fortelle litt om deg selv? Tenk deg at du skal presentere deg for nye mennesker? Du er ny på jobben, i selskapet eller denne forsamlingen. Konsentrerer du deg om fakta, som når og hvor du ble født, vokste opp, gikk på skole, tok utdanning, din nåværende sivilstatus? Eller legger du an en mer reflekterende form, forteller om hvordan det var å vokse opp der du kommer fra og hva som var avgjørende for deg i noen viktige valgsituasjoner i livet ditt? Ditt valg av form på din «livshistorie» forteller i seg selv mye om hvem du er.

Faktabasert eller en selvlaget myte. Velger du det første alternativet er du i hovedsak faktabasert, på trygg grunn, men fremstår kanskje som litt kjedelig. Velger du den andre innfallsvinkelen byr du mer på deg selv. Forteller mer om hvem du egentlig er. Men også her finnes det feller du bør unngå ifølge mine kilder. Kanskje du understreker historien med personkarakteristikker som «jeg er egentlig litt introvert» eller «jeg er egentlig en oppgaveorientert nerd» fordi du nylig har vært på en forestilling med foredragsholderen Thomas Erikson, eller har lest bøkene hans. Eller du finner en annen inspirasjon. Men hvor mye er dette egentlig deg? Forskere som har studert fenomenet mener at vi med støtte i slike forenklede skjematiske inspirasjoner er tilbøyelige til å lage oss myter om hvem vi er. Vi sier egentlig ikke så mye om hvem vi egentlig er.

Livsmetaforer: Bokser, kurver, veier, piler som peker og trapper. Bruk av livsmetaforer er en annen veg frem til å konstruere en livshistorie eller selvpresentasjon. «Livet er som en konfekteske», en slags mystisk boks. «Du vet aldri hva du får og om du liker det». Eller, «Livet er som en fruktkurv». «Du kan selv velge det du liker». Dette er to ganske åpne livsmetaforer hentet fra litteraturen, men de er lite nyttige i vår sammenheng. Mye brukte livsmetaforer beskriver livet som en vei, du kommer fra et sted og/eller en hendelse, er underveis, kanskje på vei mot et mål eller flere. Kanskje står det pekende veiskilt i vegkryss langs veien. Kanskje er veien svingete, med noen bratte bakker eller kanskje ikke. Å tenke på livet i stadier, kanskje i form av en trapp, er opp gjennom tidene benyttet av psykologer som f.eks. svenske Erik H. Eriksen i det klassiske verket «Barndommen og samfunnet». I følge Whitbourne, som er referert nedenfor, er det lite forskningsmessig belegg for generelt å dele livet inn i slike stadier. I sitt eget liv står man selvsagt fritt til å velge en slik beskrivelse.

Inspirasjon til selvransakelse og egenutvikling av din egen livshistorie. Denne posten er inspirert av «How You Shape Your Life Story» av professor og psykolog Susan Krauss Whitbourne gjengitt i desember utgaven av Psychology Today, supplert med en tidligere artikkel av Whitbourne om livsmetaforer i samme magasin. Her vil jeg rette oppmerksomhet mot noen andre poster på denne bloggen som kanskje kan være til nytte om du skulle ha behov for å arbeide litt med en egenpresentasjon. Thomas Erikson er allerede nevnt. Han er ikke den eneste som ser tilværelsen gjennom firefeltsfremstillinger. Johari-vinduet er en firefeltsfremstilling som inviterer til dialog med mennesker som kjenner deg og kanskje kan fortelle deg noe du ikke vet om deg selv. Posten om transaksjonsanalyse inneholder mulig inspirasjon til selvransakelse for de som er åpne for en slik øvelse. Samme gjelder postene om selvrefleksjon og emosjonell og sosialintelligens. Og kan du når du kort forteller hvem du er hente frem fra lommen en fysisk gjenstand som passer inn i historien du forteller blir den mer autentisk. 

Om du skryter litt av tidligere arbeidskameraters oppfinnsomhet blir ikke din historie dårligere av det. Noen av mine arbeidskamerater kom i sin tid opp med ideen om å lage en egen sangbok med viser fra studentmiljøene til ingeniørstudentene som senere ble medlemmer av NIF (som nå heter Tekna). En av dem tok enda på seg jobben å samle inn sanger og redigere boka som ble delt ut på et representantskaps-møte i foreningen. En suksess der og da. Bildet av ormen som svømmer på forsiden av tidsskriftet VANN er mitt og ble valgt av redaksjonskomiteen som forsidebilde på denne utgaven. Min eneste suksess som fotograf.

Meningskontroll, Gaslighting og Gaslighters

 

Å ta vare på egen oppfatning. Hvordan kan du ta vare på din egen oppfatning av virkeligheten når den blir bestridt av andre? Utgangspunktet er at ingen av oss ser tilværelsen akkurat som den er. Hjernen prosesserer bare deler av den informasjonen som sansene våre fanger opp. Hjernen fyller ut det som «mangler» og gjør dette hele tiden med bakgrunn i tidligere erfaringer som stadig oppdateres i lys av ny informasjon. Den tilværelsen vi opplever blir til i en dialog mellom hva vi mottar fra våre sanser kombinert med erfaringene vi har i å veve sammen en fortelling om virkeligheten som synes fornuftig for oss. Dette ifølge Mazviita Chirimuuta som forsker og underviser i persepsjon og hjernefunksjoner ved Universitetet i Edinburg..

«Gaslighting» og «gaslighters». Begrepet «gaslighting» er inspirert av et skuespill med tittelen «Gaslight» tilbake fra 1938, med Ingrid Bergman i en hovedrolle. Skuespillet ble senere til film med Diana Wynyard og etter det ny film med Ingrid Bergman. Denne forteller om en mann som overbeviser sin kone om at hun er i ferd med å bli gal. Han dimmer lyset i leiligheten, det var gasslamper den gang, og flytter rundt på inventaret samtidig som han hevder at hun innbiller seg skifter i lyssettingen og har glemt at hun selv har flyttet gjenstandene i leiligheten. Filmens handling dekker mer enn dette, men det er mindre vesentlig her. Rollen mannen spiller er senere blitt til betegnelsen «Gaslighter», en som med spekulative hensikter søker å påvirke deg til å oppfatte og mene noe annet enn det du i utgangspunktet har som oppfatning. Det han søker å gjøre kalles i dette universet gaslighting.

Trump som gaslighter eller? Komiker og programvert John Oliver uttalte etter en opplevelse noen tid tilbake at han var på nippet til å måtte erkjenne at: «Jeg vet at du tar feil, men du er mer selvtrygg i din løgn enn jeg er i sannheten (fritt oversatt)». Han hadde hatt en dialog med daværende President Trump på Twitter der Trump (eller en av hans Twittrere) i utgangspunktet hevdet at han, Trump, hadde avvist en invitasjon til å delta i showet til Oliver som han samtidig karakteriserte som «very boring and low-rated». Oliver mente selv at han aldri hadde invitert Trump. Men Trump på sin side hevdet at han var blitt invitert flere ganger og alle ganger hadde sagt nei. Oliver begynte, etter eget utsagn, til slutt å lure på om han selv hadde glemt noe.

The Gaslight Effect. Robin Stern ved The Yale Center for Emotional Intelligence har skrevet boken The Gaslight Effect. Hun sier at det er vanskelig å forholde seg til utsagn av typen: Det må være noe galt med deg når du tenker som du gjør!». Du vil kunne komme til å stille deg spørsmålet: «er det noe galt med meg?». Men dette spørsmålet, er det ifølge Stern, ytterst vanskelig å svare på selv, på egne vegne. «Gaslightere» bryr seg ikke om hva de de ønsker å manipulere mener, hevder Stern. De er sikre på at de vet hva som er rett og galt og holder fast ved det.

Hvorfor er dette viktig? Vi har nylig vært igjennom en amerikansk valgkamp der begge sider beskyldte «de andre» for å lyve for å vinne politisk. I slike situasjoner vil mange finne det vanskelig å vite hvem man skal tro på. Fake news er blitt en vanlig betegnelse. Det sås tvil om klimaendringene er reelle, om smittetallene og dødstallene som følge av den pågående pandemien er pyntet på eller overdrevne. «When you feel like there’s something wrong in the conversation, it’s usually because there is», sier Stern. En annen rådgiver på feltet, Andrew Spear, gir følgende råd om å stå i det når du møter Gaslightere: Ta vare på din egen selvtillit og innsikt. Forlang sterke beviser før du endrer mening. Tviler du, konferer med mer enn en, du stoler på. Ikke la deg forlede av følelser av underlegenhet.

Denne posten er en sterkt forkortet og fritt oversatt gjengivelse av en artikkel i New Scientist fra 30. januar i år. Andre poster på denne bloggen, som kan være av interesse, tar opp emosjonell intelligens, adaptiv intelligens, transaksjonsanalyse. Dette kan være nyttige i studiet av seg selv og motstandskraft mot gaslightning. Se også behovshierarki som kanskje styrer noen av oss mer enn vi liker å tenke på.

En god latter forlenger livet sies det. Kanskje er det ikke slik, eller?

Humor og latter – Det er tvilsomt om en god latter forlenger livet, men latter er bra for oss allikevel. Her følger to eksperters råd om hvordan man kan sikre seg en god latter i hverdagen.

 

Latter forlenger ikke livet, men er bra for oss allikevel. Robert R. Provine og et kapittel i boken hans «Laughter» var utgangspunkt for en tidligere post på denne bloggen. I et senere kapittel i samme bok søker han å finne dekning for utsagn som «Latter er den beste medisin», «Le deg til en god helse» m.v. uten å finne at det er belegg for å hevde dette. Mange har på mer eller mindre vitenskapelig vis forsøkt å påvise slike effekter. Men i følge Provine er det vanskelig å se at noen av disse forsøkene gjør det mulig å konkludere med klare positive helseeffekter. Han konkluderer med «Given our present state of knowledge, laughter would deservedly be banned from the marketplace if it were a drug with side effects». Men han tilføyer: «However, the advantageous cost/benefit ratio of laughter is such that there is no need to await FDA approval before giving laugh programs a try». FDA er USAs Food and Drug Administration som godkjenner legemidler. Provine tilbyr ti tips for å skape mer latter.

Provines ti tips for mer latter i tilværelsen. Dette er en oversatt og sterkt forkortet versjon. Boken hans gir detaljer og tips i bøtter og spann: 1) Oppsøk en venn eller en vennlig fremmed. Den kritiske masse for å produsere latter er heldigvis bare to, men det skader ikke om man er flere. Og mennesker er mer effektive latterfremkallere enn skjermer. 2) Jo flere jo mere moro. Flere mennesker ler mer sammen enn få. 3) Søk personlig kontakt ansikt til ansikt. Øye til øye kontakt i en gruppe maksimerer latter. Er du vert for samlingen? Introduser de som er til stede for hverandre. 4) Bidra til en uformell atmosfære, trygg og uten tidspress. 5) Legg deg til en klar-til-latter holdning. Senk terskelen din for å le. 6) Gjør deg nytte av den «smittsomme latter» - effekten. Latter er årsak til latter. Kaste deg på. Le med. 7) Bidra med egne humoristiske innslag. Husk at latter kommer lettere ut av relasjoner enn av vitser. Prøv deg frem. Ikke alle slags vitser passer alle. 8) Overvinn egne sosiale hemninger, men respekter andres. 9) Ta initiativ til og ansvar for sosiale samlinger. 10) Det er mulig å kile noen for å fremkalle latter, men velg nøye når, hvem, hvordan du kiler slik at du er sikker på at du får frem den latteren du ønsker.

The Philosophy of LAUGHTER and HUMOR. Dette er tittelen på en bok redigert av John Morreal utgitt i 1987. John Morreal er amerikaner med doktorgrad i filosofi og har vært professor ved flere amerikanske universiteter. Han har skrevet bøker om humor og komedier. Hans tilnærming til latter er filosofens mens Provines tilnærming er preget av hans bakgrunn som psykolog og av innretningen av hans spesielle forskningsprosjekt.  Morreal presenterer en teori om latter som også inneholder tips til hvordan man kan gi bidrag til mer latter rundt seg. Den er enklere, men også her gjengitt i oversatt kortform. Han tar utgangspunkt i det han kaller de tre tradisjonelle latter-teoriene. 1) Overlegenhets-teorien: Fortell og le av din egen tidligere uvitenhet og tabber du har gjort. Men aldri av andres. 2) Inkongruens-teorien: Fortell og le av manglende samsvarighet mellom det vi vanligvis forventer skal skje i en gitt situasjon, men der det skjer noe helt annet. Når vi klarer å overraske i forhold til forventninger kan vi fremkalle latter. De fleste gode historier og vitser bygger på dette. 3) Lettelse og lindringsteorien: Latter er en forløsning av energi. Denne energien frigjøres når det er bygget opp noen, kanskje ubehagelige, følelser som vi plutselig kan frigjøre oss fra fordi de ikke er nødvendig å føle på disse lenger. Dramatiske historier eller «forestillinger» som ender uventet godt kan ha denne effekten.

Om dette har gitt deg bidrag til egenutvikling kan det være du også vil få noe ut av andre poster på denne bloggen: Om møter med mennesker – Kontakt, Small Talk og Nettverksbygging. Er det mulig å forandre sin egen personlighet? "Intelligensfella" og andre feller som lurer oss når vi skal ta beslutninger. Om å gi og ta i møte med mennesker. Om emosjonell og sosial intelligens. Og om Transaksjonsanalyse som verktøy for å forstå seg selv og andre. Bare for å ha nevnt noen.

Er det mulig å forandre egen personlighet?

Er det mulig å forandre sin egen personlighet? Hva er egentlig personlighet og hvordan kan vi ta tak i den den? Å gi å ta mer i møter med mennesker er et sted å begynne.

I New Scientist utgave 15. januar i år hevder vitenskapsjournalisten Miriam Frankel at dette et stykke på veg er mulig i en artikkel med tittelen «How to hack your personality». Siden jeg ikke alltid er helt fornøyd med meg selv og/eller ser at jeg klart noen ganger gjerne skulle vært en bedre utgave av meg selv, har jeg lest artikkelen og forsøker her å dele noen impulser fra Miriam. 

Hva er personlighet og hvordan kan vi «kartlegge» den? Frankel viser i artikkelen til «The Big Five model» eller på norsk «Femfaktormodellen». Femfaktormodellen forutsetter at alle mennesker grunnleggende deler noen bestemte felles egenskaper eller personlighetstrekk som i større eller mindre grad gjør seg gjeldende hos den enkelte. Et personlighetstrekk er en egenskap ved en selv som får en til å handle på en bestemt måte i bestemte situasjoner. Det forutsettes også at disse handlingsmønstrene er relativt stabile over lengre tid. Men forskning, med utgangspunkt i denne modellen, har vist at personlighetstrekkene blir stadig tydeligere mellom 20- og 40-års alder, for så å stabilisere seg mellom 40- og 60-års alder. Vi blir mere åpne etter 50 og mer ekstroverte etter 60. Forskning på tvillinger har vist at gener kan forklare mye av forskjellene i personlighet. Behandling for depresjon, angst og spiseforstyrrelser har vist seg å ha innvirkning på personlighetstrekk målt etter denne modellen. Det hører til saken at femfaktormodellen er omstridt som mye ellers innenfor områder som dette.

Åpenhet, Planmessighet, Ekstraversjon, Medmenneskelighet og Nevrosisme. Hva er innholdet i disse begrepene? Åpenhet forutsetter fantasi, estetisk sans, nærhet til egne følelser, ideer og verdier og evne til handling. Planmessighet er karakterisert ved kompetanse, orden, plikttroskap, presentasjons-streben, selvdisiplin og betenksomhet. Altså temmelig tett på Superwoman når det blir ekstremt. Ekstroversjon eller ekstraversjon som personlighetstrekk er knyttet til evnen til å utstråle sosial varme, selvmarkering, sosial aktivitet, spenningssøking og positive følelser. Medmenneskelighet gir utslag om du er tillitsfull, rett frem, altruistisk, føyelig, kan være beskjeden og dessuten følsom og/eller empatisk overfor andre menneskers følelser. Nevrotisisme, som det siste, scorer du på om du har angst eller er engstelig, fiendtlig innstilt, deprimert, selvbevisst, impulsiv og sårbar. Totalt er det mye å holde styr på, og å forholde seg til, om man vil gå dypere inn i det å forstå seg selv etter dette skjemaet. Men hva så når du har funnet ut av deg selv og vil endre på noe av det du er minst fornøyd med?

Fake it till you make it! Dette er i hovedsak Frankels oppskrift for å endre personlighet. Våre tanker og handlinger kan påvirke vår personlighet og i noen grad endre den. Setter du deg fore å bli systematisk flinkere til å innlede samtaler med mennesker du treffer vil dette gjøre deg mer ekstrovert. Du kan begynne med å si hei til og snakke med menneskene i butikken der du kjøper maten din. Invitere en gammel bekjent på en kopp kaffe i byen og forberede deg til en samtale om gamle dager og hva som har skjedd siden sist. Slik kan du bli mer ekstrovert. Skriver du samvittighetsfullt ned fødselsdagene til mennesker du bryr deg om i kalenderen din er du på veg til å utvikle din evne til å vise medmenneskelighet gitt at du følger opp med å sende dem en hilsen på dagen. Vil du føle deg bedre kan du begynne med å notere det du har glede av å tenke på i livet du lever, daglig. Kanskje må du lete litt for å finne det, og øve deg på å glede deg? Å smile til mennesker du møter. Og skrive en post om noe du gjerne vil forstå og prøve å se det fra minst to sider vil gjøre deg mer åpen etter hvert. Frankel har flere gode råd.

Om å gi å ta i møter med mennesker, selvrefleksjon, emosjonell og sosial intelligens. Denne bloggen er del av mitt lett introverte personlige prosjekt for å forstå verden, bedrive egenutvikling og forstå meg selv bedre og kanskje bli et bedre menneske. Derfor har jeg tidligere «forsket litt» rundt det å gi og ta i møter med mennesker, selvrefleksjon, emosjonell og sosial intelligens, hva som kan gi impulser til å tenke nytt, og også transaksjonsanalyse som jeg en gang for mange år siden ble fasinert av. Jeg deler dette gjerne med deg.