Om Gaza, Hamas, palestinerne og Israel i krig og store usikre dødstall.

Mandag 19. mai ble det rapportert at over hundre mennesker ble drept i israelsk angrep mot en teltleir for flyktninger på Gazastripen. Mange av de drepte skal være barn. Matmangel brer seg på grunn av Israels blokkade. Det meldes også at det ikke lenger er noen fungerende sykehus igjen i Nord-Gaza. Statsminister Benjamin Netanyahu sier det er uaktuelt å stanse krigen før Hamas er fullstendig nedkjempet.

For mange begynte denne historien i 1947. Det året stemte man i FN over beslutningen om å dele det da britiske mandat-området Palestina i to stater, en jødisk (Israel) og en arabisk (Palestina). Ønsket var å gi jødene noe tilbake etter andre verdenskrig. Verken palestinerne eller de arabiske landene aksepterte denne etableringen av det moderne Israel. Krigshandlinger mellom jødiske grupper og palestinere spredte seg da Egypt, Irak, Jordan og Syria invaderte området etter at Israel hadde erklært uavhengighet i 1948. Den nyetablerte israelske hæren sto imot invasjonen og under våpenhvileforhandlinger i 1949 ble det fastsatt nye område-grenser som ga den jødiske staten betydelig større landområder (78%) enn de som var tildelt ved beslutningen i FN i 1947 (55%). Gaza-stripen ble til den stripen den er i dag. I 1993 fikk vi det som senere er kalt Oslo peace-process. Det begynte med hemmelige samtaler mellom Israel og PLO. Israels statsminister Yitzak Rabin skrev under en avtale med PLOs Arafat rettet mot å fullbyrde palestinernes rett til selvbestemmelse, men uten at Rabin aksepterte prinsippet om en Palestinsk stat. Oslo-prosessen etablerte den Palestinske Nasjonale Myndighet som ble garantert begrenset selvstyre-myndighet over deler av Vest-bredden og Gaza stripen. Mer av i historien frem til der vi er i dag finner du her og nedenfor.

Hamas angrep Israel fra Gaza 7. oktober 2023. Hva var bakgrunnen? Simon Tisdall, som rapporterer internasjonal politikk i The Guardian Weekly. skrev tidlig at Netanyahu var den egentlig ansvarlige for den spenningen og det sinne som utløste den katastrofen vi etter hvert ble vitne til. Natanyahu skal ha uttalt offisielt u at han aldri vil akseptere en palestinsk stat. Netanyahu's, karriere har ifølge Tisdall vært preget av frykt og konfrontasjon. Tisdall uttrykte tidlig at Netanyahu, som ofte skryter av sin politiske erfaring når det gjelder sikkerhetsspørsmål, ikke klarte å se for seg de utfordringer han ledet Israel inn i ved å etablere den sterkt provoserende ytre-høyre regjeringen han valgte å bli leder for. Ved å så åpent ignorere eksistensen av palestinernes rettigheter var krigshandlingene tidlig i oktober 2023 og senere uunngåelige, ifølge Tisdall.

FNs Hovedforsamling krevde umiddelbar humanitære våpenhvile i Gaza 12. desember i 2023. FNs Hovedforsamling (United Nations General Assembly) stemte med overveldende flertall, 12. desember i 2023, for en resolusjon som krevde humanitære våpenhvile i Gaza. Blant disse var Russland og Kina. Ti nasjoner avsto fra å stemme, inkludert Israel og USA. Resolusjonen ble derfor ikke mer enn en indikasjon på hva verden mener om krigen i Gaza. Til samme tid ble det rapportert om 18 800 drepte og 50 900 skadde etter krigshandlingene så langt. Sent i september 2024 ble det rapportert 41 500 drepte, hovedsakelig kvinner og barn og 1300 drepte i Libanon, etter Israels angrep der. Dødstallene varierer og er svært usikre ikke minst fordi det trolig ligger mange døde under ruinene av utbombede bygninger i Gaza. The Economists utgave 10 mai i år oppgir 52 615 som antall døde rapportert av Gazas myndigheter, men samtidig et laveste estimat for døde på 77 000 og et høyeste estimat på 109 000 døde. Dette tilsvarer 4-5% av Gazas opprinnelige innbyggere. Israel har samtidig oppgitt at 20 000 palestinske krigere er drept. Israel oppgir å ha mistet 105 soldater under krigshandlingene.

Donald Trump undertegnet 6. februar en president-ordre om sanksjoner mot ICC, den internasjonale straffedomstolen i Haag. Her varslet han straffetiltak mot personer som jobber for domstolen og deres familiemedlemmer. Begrunnelsen er at ICC ifølge president-ordren har «iverksatt ulovlige og grunnløse handlinger mot USA og våre nære allierte Israel». USA vil iverksette konkrete og betydelige tiltak mot de som er ansvarlig for «ICCs overtredelser». USA og Israel er ikke medlem i ICC, og de to nasjonene har aldri anerkjent domstolens jurisdiksjon. Domstolen har tidligere reist sak mot Putin og det russiske barneombudet for brudd på krigens lover for handlinger begått under krigen i Ukraina etter at barn fra områder erobret av Russland i Ukraina, ble sendt til Russland for adopsjon. Russerne og Putin har siden dette snakket gjentatte ganger om internasjonale dobbel-standarder. Putin kan etter ICCs behandling av saken ikke reise til stater som har sluttet seg til domstolen uten å risikere å bli fengslet. ICC, Den internasjonale Straffedomstolen, er en av to internasjonale domstoler med sete i Haag. Den andre er ICJ, FNs domstol for avgjørelse i tvister mellom stater. Det var den siste av disse som behandlet et saksanlegg fra Sør-Afrika mot Israel for brudd på folkemord-konvensjonen i 2024.

Om politikk, bløff og løgner, Donald Trump og Jonathan Swift

 

«As the vilest writer hath his readers, so the greatest liar hath his believers: and it often happens, that if a lie be believed only for an hour, it hath done its work». Sitatet er hentet fra boken «The Art of Political Lying» utgitt av Jonathan Swift i 1710 og gjengitt av Glenn Kessler, Salvador Rizzo og Meg Kelly i boken «Donald Trump and his assault on Truth» i 2020. Inspirasjon til å hente dette frem stammer fra Jan Arild Snoens Medierevisjonen i Aftenposten nylig med overskriften «Mediene slukte Trumps historie rått».

Ifølge Snoen kunne nesten en samlet norsk presse fortelle, med Trump som kilde, at Saudi-Arabia skal investere 600 milliarder dollar i USA etter kronprinsens møte med president Donald Trump mandag 12. mai. Snoen viser til at saudiarabias Mohammed bin Salman snakket om snaue 300 milliarder når han talte på en investorkonferanse like etter møtet med Trump. Halvparten av dette var våpenkjøp fra USA som strengt sagt ikke er investeringer i USA slik Trump gjengir det. De konkrete investeringene i USA som Snoen mener man står igjen med etter kontrollen er noen få titalls millioner dollar.

Trumps milliard-dollar-besøk i Saudi-Arabia. Forrige gang Trump var president og besøkte Saudi-Arabia hevdet han å ha landet en avtale om at Saudi-Arabia skulle kjøpe varer for 450 milliarder dollar fra USA. Dette skryter han fortsatt av selv om det endelige handelsbeløpet ble 92 milliarder dollar. Dette var, igjen ifølge Snoen, betydelig mindre enn innkjøpene som ble gjennomført i Barack Obamas siste presidentperiode.

Om USAs bistand til Ukraina og mye annet. Snoen henter også frem påstanden Trump har kommet med, i flere sammenhenger, om at USA har gitt Ukraina tre ganger så mye bistand som de faktisk har gjort og at bistanden fra USA ha vært langt mer omfattende enn EUs bidrag. Trump brukte dette som argument for at Ukraina nå bør betale tilbake ved å inngå en avtale med USA om utvinning av sjeldne jordarter i Ukraina. Sammenstillinger laget av Kiel-instituttet viser snarere tvert imot av Europa samlet har bidratt med mer bistand enn USA. Også under president-valgkampen var Trump frempå. Han ga seg selv to dager til å dra i land en avtale om avslutning av krigen i Ukraina. Han skulle "tvinge" Putin og Zelenskyj til forhandlingsbordet fordi han kjente deres styrker og svakheter. Han skulle legge frem et forslag til løsning for å avslutte krigen. Men mest oppmerksomhet fikk han trolig for sine påstander om illegale migranter som slaktet og spiste kjæledyrene til innbyggerne i Springfield i Ohio. Den sør-afrikanske musikeren og produsenten Kiffness plukket opp denne påstanden og laget en låt som fikk stor oppmerksomhet.

Hvorfor "bløffer" Trump slik? Trolig for å opprettholde en slags image av "Å være Den som ordner opp". Kanskje finner vi svar i boken «Make Poetry Great Again» utgitt av Chris Felt i 2017. Boken inneholder en rekke av Trumps uttalelser om seg selv f.eks.:

My IQ is One of the highest and You all know it! Please don’t feel so stupid or insecure it’s not your fault.

When I think I’m right, Nothing bothers me.

 Skal man ta en slik egenopplevelse på alvor krever det åpenbart uhemmet løpende synlig markering.

 

Stille vår, natur-varsler, omgivelser og miljø blir politikk, bærekrafts-mål, varmerekorder. Hva blir det neste?

Året 2024 var det varmeste året i menneskehetens historie så langt. For første gang ble det målt temperatur 1,5 °C over før-industrielle temperatur. Håpet om å kunne stoppe oppvarmingen under dette nivået, som er målet som ble fastsatt i Paris-avtalen, frykter man nå kan være uoppnåelig. Temperaturmålinger gjort forskjellige steder på jorden varierer imidlertid noe, fra middel-temperatur 1,47°C over før-industriell temperatur til middel-temperatur 1,62°C over den samme. New Scientist utgave 18 januar 2025 er kilde. Verdenshavene er sterkest berørt ved at overflatevannets temperatur har vært rekordhøy over hele året noe som påvirker de marine økosystemene. Vi har også hatt ekstrem-vær over land med hetebølger og nedsmelting av polisen, flommer i elver og vassdrag og ukontrollerbare branner. Klimaforskere mener nå at lang tids middeltemperatur vil passere 1,5°C terskelen i løpet av de neste 5 til 10 årene. Donald Trumps og USAs «utmeldelse» av Parisavtalen og planer om utvidet oljeutvinning på det amerikanske kontinentet vil ikke bidra til å senke temperaturen. Mer om dette her.

Silent Spring. Var tittelen på en bok skrevet og utgitt av den amerikanske naturforskeren Rachel Carson i 1962. Hun var økolog og orientert i retning av at vi må forstå interaksjonene mellom alt levende i de omgivelsene vi lever i. Stillheten hun beskrev var skapt av kjemikalier, fremstilt av en velmenende og eksperimenterende kjemisk industri, ment for å ta vare på menneskers helse og for å gjøre jorden mer produktiv. Det man erfarte var imidlertid at de samme stoffene tok livet av innsekter, at også fuglene ble borte fra naturen, og at naturen ble med dette ble stillere, samtidig som mennesker ble syke. Boken ble en vekker i forhold til at moderne menneskelig aktivitet kunne virke negativt på livsbetingelsene på jorden. Den gjorde tidligere publiserte bøker fra før 1950, med titler som «Road to Survival» og «Our Plundered Planet», aktuelle. Silent Spring var basert på naturstudier

Naturen ga også oss varsler. I Norge fikk vi fiskedød forårsaket av algeoppblomstring i Mjøsa på 60-tallet. Vi fikk senere fiskedød i norske elver forårsaket av langtransportert sur nedbør skapt av kullkraftverk og industri i Europa. I 1986 fikk vi oppleve radioaktivt nedfall fra eksplosjonen i atomkraftverket i Tsjernobyl i Ukraina. Fjellområdene i Gudbrandsdalen, Valdres, indre deler av Trøndelagsfylkene og sydlige deler av Nordland ble hardest rammet av det radioaktive nedfallet. Radioaktivt cesium med en halveringstid på 30 år fulgte med utslippet. Cesium tas lett opp av planter og dyr. Vilt, ferskvannsfisk, sopp og bær i forurensede områder fikk generelt høyere innhold radioaktivt cesium enn andre landbruksprodukter. Dyr som beiter på utmark i forurensede områder, inkludert sau og tamrein, fikk også høyere innhold av radioaktivt cesium i kjøttet enn husdyr på innmarksbeite. 

«The Environment som politikkområde» vokste frem som område for potensiell politikkutforming tidlig på 60-tallet. En amerikansk byplanlegger, Lynton Caldwell, lanserte i september 1963 en artikkelsamling med tittelen «Environment: A New Focus for Public Policy». Her var fokus på utfordringene som følger med når eksperter fra ulike disipliner løser «sine problemer»: Kødannelser i trafikken fant sin løsning uten at det ble tatt hensyn til luftforurensning. Avfallsmottak ble organisert og etablert uten tilstrekkelig sikring mot andre miljø-konsekvenser m.m. Listen over prosjekter for å løse enkeltproblemer uten blikk for en større helhet var lang som onde år. Ideer rundt miljø- og klima-vitenskap som tverrvitenskapelig disiplin vokste frem. I USA fikk vi profesjonaliserte offentlige etater som EPA (Environmental Protection Agency) tidlig på 70-tallet og i Norge Miljøverndepartementet fra 1072.

Fremstillingen her er inspirert av boken: The Environment – A history of the Idea av Paul Warde, Libby Robin og Sverker Sørlin fra 2018. Den anbefales.

USA, Russland og Ukraina - Deep State eller Dark State er det forskjellen?

President Donald Trump har brukt mye energi på å fortelle om konspirasjoner. Han hevdet å kunne underbygge at det i USA var organisert en undergrunnsbevegelse satt sammen av ansatte i FBI og CIA som samarbeidet med nøkkelpersoner i Finansnæringen, industrien og mediene, og som arbeidet delvis i det skjulte for å motarbeide ham som President og som presidentkandidat. Forestillingen om en slik konspiratorisk skjult makt har versert i USA langt tilbake i tid. Ideen om å sette navnet Deep State på en slik undergrunnsorganisasjon som motarbeider den valgte politiske ledelsen stammer imidlertid trolig fra Tyrkia rundt 1990. Deep State har fått fornyet aktualitet når Trump nå vurderer utrenskninger i ledelsene både i FBI og CIA for å sikre lojalitet til presidenten og hans utspill.

Det finnes også andre aktuelle Stats-tilstander som inspirerer presidenter. The Economist presenterte 30. juli i 2022 det de valgte å kalle «A dark state», i dette tilfellet Russland som ifølge denne fremstillingen der og da, slik man i The Economist redaksjon så det, fremsto som en fascistisk stat. Tidsskriftet siterte her professor Timothy Snyder ved Yale University som i et innlegg i New York Times hadde hevdet at: «People disagree, often vehemently, over what constitutes fascism» og så tilføyde «but today’s Russia meets most of the criteria». Snyder er tidligere presentert på denne bloggen med kommentarer til Trumps lederskap. 

Putin’s form of fascism and Dark State. The Economist skrev også i sitt oppslag 30. juli i 2022: «Under Mr Putin’s form of fascism, Russia is set on a course that knows no turning back. Without the rhetoric of victimhood and the use of violece, Mr Putin has nothing to offer his people». Og videre: «Mr Putin’s aim is not only to take territory, but to crush a free Ukraine, but is also waging war against the best dreams of his own people». Og videre om hva russisk fascisme er: «it feeds on exceptionalisme and ressentiment, a mixture of jealousy and frustration born out of humiliation». Kanskje ikke rart at det er vanskelig å få på plass en våpenhvile.

Putins inspirasjonskilder. Hvor Putin henter sine forestillinger om seg selv og Russland har vært tema for flere poster på denne bloggen tidligere. I en post i april 2022 hentes det forklaringer fra RM-syndromet (RM = Rough Male) og fra Ivan Iljin, russisk jurist og religiøs filosof som Putin ofte referer til. Iljin mente i sin tid (1883-1954) blant annet at fascismen var fremtidens politikk. I en post fra januar samme år vises det til Putins oppsummering av Russlands historie i et essay han selv skal ha skrevet, og kritikk av dette fra den tidligere nevnte historikeren Timothy Snyder.

Trump, USA og en ny verdensorden eller vil Trump heller bli pave?

Et bilde av Trump på hans egen kanal Truth Social, der han fremstår som pave, har vakt oppsikt og også forferdelse blant katolikker. Trump hevder at han ikke vet noe om dette og at det ikke er han som står bak publiseringen. Det får vi vel tro, men når dette skaper oppsikt må Trump ta sin del av skylden.

Trump har dyrket forholdet til sine mange ortodokse kristne tilhengere. Han har latt seg avbilde med bibelen i hevet hånd og til og med utgitt sin egen utgave av bibelen for salg. Trump har også i forhold til andre kristne fanget tidsåndene. Støtten til Israel er sentral for mange evangeliske kristne i USA. De har en forestilling om Israels rolle i endetiden og en tro på at Gud vil velsigne dem som velsigner Israel. For disse troende er det derfor nødvendig at USA og Trump er Israels venn og forsvarer. Men forestillingen går også lenger enn til begeistringen for anerkjennelsen av Jerusalem som Israels hovedstad.  The Trump Prophecy er et kristenpolitisk filmdrama som ble sluppet i oktober 2018. Allerede i 2018 var det en utbredt oppfatning i visse kretser blant amerikanske kristne at Gud sto bak Trumps seier i valget i 2016. Mer om dette finner du på flere blogg-poster i denne bloggen: «Vil vi møte Trump igjen fra 2021»; «Trump og republikanerne fra 24», «Trumps kontakt med tidsånden fra samme år» og «Guds hær og Trumps USA fra februar i år».

Tollavgifter og slanking av offentlig virksomhet og «What Comes After Democratic Breakdown?». Trump har de siste ukene vært opptatt av tollavgifter og dessuten av å redusere demokratisk frihet i det USA han nå leder som president. Offentlige etater er slanket brutalt både når det gjelder budsjetter og antall ansatte. Senest har mange stilt seg spørsmål om hvilket USA Trump vil sitte igjen med når han er ferdig med sine operasjoner for å Make America Great Again. Steven Levitsky og Lucan A. Way begge amerikanske professorer, Levitsky ved Harvard og Way ved University of Toronto, står sammen som forfattere av en artikkel i mars/april utgaven av Foreign Affairs: «The Path to American Authoritarianism» med undertittel «What Comes After Democratic Breakdown». De skriver at mange politikere, forståsegpåere, mediepersonligheter og næringslivsledere som oppfattet Trump som en trussel mot demokratiet for åtte år siden nå tenker annerledes enn de gjorde da og at det å bekymre seg for Amerikansk demokrati nå er passé. Levitsky og Way mener for sin del at det nå absolutt ikke er en tid for å tenke slik. I følge disse er demokratiet nå mer i spill enn i noe tidspunkt tidligere i USAs moderne historie. De viser til at USA score på Freedom House's annual freedom index senest ble nedgradert til 83 (av 100) som er lavere rangering enn Argentina og på nivå med Romania. Årsaken til denne nedgraderingen er Trumps forsøk på å få omstøtt valget i 2020 og blokkere fredelig president-skifte. 

.... og som alltid bilder forteller mer enn ord.

The Weaponized State. Levitsky og Way omtaler dette som den største utfordringen for USAs demokrati. Dette er en prosess som allerede er i gang i form av nedbemanning og budsjett-nedskjæringer i offentlige etater i USA. EPA, USAs miljøvernmyndighet skal som eksempel ikke lenger engasjeres i politikk og tiltak rettet mot et grønt skifte. Slik politikk omtales nå offisielt i USA som "One of the greatest hoaxes ever played".  Trumps administrasjon arbeider etter en Schedule F, en president-ordre som er rettet mot å skifte ut offentlig ansatte som sitter i stillinger som utformer og utfører politikk som ikke lenger er godtatt av presidenten. De skal erstattes ved nyansettelser av president-lojale ansatte. The Heritage Foundation og andre høyreorienterte grupperinger har rekruttert over 50.000 lojalister som står klar til erstatte de offentlig ansatte som nå blir oppsagt. Trumps deklarerte tidlig at han som president ville "sparke" de øverste lederne både i FBI og IRS (Skatte-etaten) noe som førte til at begge disse lederne sa opp sine stillinger før deres tid var ute. Lewitsky og Way viser til dette som en mekanisme som også kan gjøres virksom når Staten skal beveges i ny president-styrt politisk retning.

Trumps toll- og kultur-regimer åpner «nye muligheter» for internasjonal business

Trumps toll- og kultur-regimer åpner «nye muligheter» for internasjonal business, men er det noen men her....

 

Trumps toll-regime og toll-politikk gir liten mening økonomisk hevder mange. Utgangspunktet for Trump er at USA har store handelsunderskudd med mange land. Trump hevder at dette skyldes urettferdig behandling av amerikanske firmaer gjennom miljøavgifter og ulike sikkerhetsstandarder, som rammer amerikanske varer. Kylling og biff er aktuelle norske eksempler. USA vil nå at EU og Norge skal oppheve forbudet mot klorvasket kylling og hormonbehandlet storfekjøtt i bytte mot en handelsavtale. EU har importforbud mot kyllinger som er blitt vasket med klor, fordi man frykter at det er en sovepute for dårlig hygiene i amerikansk fjørfeindustri. Noen hevder at det Trump forsøker å oppnå er at selskaper, bransjer og nasjoner nå må stille seg i kø for å få særbehandling.

Trump liker ikke skatt. Vil ha business. Når staten bruker penger, må disse enten komme fra skatter på egen befolkning eller egne virksomheter. Men Trump vil kutte skattene, ikke øke dem, og derfor retter han søkelyset mot det han kaller «urettferdig» handel. Trumps plan bygger på tanken om at man kan regne ut hvilke tollsatser som trengs for å utligne underskuddet med hvert enkelt land. Det han overser er at vår globale økonomi produserer gjennom verdikjeder der f.eks. stål produseres i Kina, brukes til å lage motorer som produseres i Japan som igjen sender disse videre til en bilprodusent i USA som monterer biler og eksporterer disse for salg til f.eks. Norge. Når det er slik og ofte enda mer komplisert gir det lite mening å se på enkelte land hver for seg hevder de som mener å vite hva de snakker om. Og de sier også at Trump ser bort fra handel med tjenester selv om tjenester står for en stor andel av både amerikansk eksport og import.

Toll vil ramme importerte deler som i sin tur inngår i amerikansk eksport. Økte kostnader for japanske motorer vil gjøre amerikanske biler med slike motorer dyrere, og føre til at amerikanske biler vil bli vanskeligere å selge. I dag er 45% av USAs import varer som inngår i USAs eksportindustri. Det Trump risikerer å skape er en verden der selskaper, bransjer og nasjoner må stille i kø for å be om særbehandling hjemme og ute. Kanskje er det det han ønsker seg. Tjenestene som er nødvendig for å sikre slik behandling er ikke gratis. Noen mener vi i Norge bør gå klar av Trumps toll. Det Norge selger er metaller, fisk og energi. Dette får vi solgt til andre uansett.

Men Trump er ikke bare opptatt av toll. Det er business som gjelder. Biff og kylling er allerede nevnt. Han liker ikke at EUs regler for matproduksjon og mat ekskluderer amerikanske varer som biff og kylling fra import til EU og Norge. Men Trump har videre siktemål med sine utspill. Snakker vi om salg av tjenester til USA må rådgiverfirmaene ikke ha likestillings-policy og ideer om inkluderende arbeidsliv som del av sin måte å drive på. Dessuten har Trump åpnet for kjøp og salg av oppdrag, på en måte som man tidligere ville klassifisere som korrupsjon, nå skal være tillatt. Amerikansk næringsliv skal være fritt for hindringer. Kanskje det er slik han ser det for seg?

Det er ikke enkelt å skaffe seg oversikt over det som nå skjer og vil skje i fremtiden med internasjonal handel. Jeg har her hentet mye fra et oppslag i Dagens Næringsliv 5. april  i år basert på en kronikk av Professor Ron Davies. Anbefales.

The Economist’s leder 5. april i år hadde tittelen «Ruination Day» som kanskje litt fritt kan oversettes til «Konkursdagen». Den ble innledet med følgende tirade (som fungerer best på originalspråket):

IF YOU FAILED to spot America being «looted, pillaged, raped and plundered by nations near and far or it being crelly denied a «turn to prosper», then congretulations: You have a firmer grip on reality then the President of the United States.

Trump omtalte for sin del 2. april 2025 som «Liberation Day». Dagen da USA oppga verdens frihandels-regime og omfavnet proteksjonismen.

Economist slår fast at USAs handelsunderskudd, som Trump er nærmest hysterisk opptatt av, skyldes at amerikanerne har valgt å spare mindre enn det landet investerer – og fakta er at denne lenge levende realiteten ikke har hindret USAs økonomi fra å utkonkurrere resten av G7-landene i mer enn tre tiår. Det er heller ingen fornuftig forklaring på hvordan ekstra tollavgifter skulle kunne eliminere dette omtalte "underskuddet".

Og som vanlig. Bilder sier mer enn ord.

When I think I'm right, nothing bothers me. Dette er en av Trumps uttalelser om seg selv gjengitt i Chris Felts bok "Make poetry great again" som inneholder en samling uttalelser Trump har avgitt om seg selv og hva han tenker. Boken ble utgitt i 2017. En annen er:

My IQ is

one of the highest and

you all know it!

Please don't feel

so stupid

or insecure;

it's not your fault.

Greit å ha med seg når man forsøker å forstå Trump nå når han har utsatt sin plan om å innføre straffetoll i 90 dager for alle stater som eksporterer til USA med unntak for Kina som straffes med 145 prosent toll. En midlertidig import toll på 10% på all import til USA er innført. Trump var jo selv veldig fornøyd med at statsledere i land som var oppført på hans liste over land som ville bli utsatt for straffetoll sto i kø. I kø for å inngå avtaler med Trump om alternative for USA fordelaktige løsninger som kunne bidra til handelsbalanse slik han definerte denne. Men Trump er en mester i å spille med publikums fantasier, mener han selv. Har klart grenseløs selvtillit. Og eier absolutt sannheten uten behov for refleksjon om hva denne er. Den annonserte fredsavtalen i Ukraina i løpet av to dager og "stop the killing" er opplagt glemt. Kanskje til fordel for ideen om Trump-tower og inntekts-innbringende turisme på Gaza-stripen.

Dagbladet 12. april kan fortelle oss at tre norske psykologer og psykiatere ikke er i tvil om at Donald Trump er psykopat og narsissist. Bra de er norske for i USA har man en egen Goldwater Rule som "forbyr" profesjonelle psykiatere å stille fjern-diagnoser på denne måten. Men det har vært gjort også der borte så tidlig som i mars 2021 og der og da konkluderte med at han hadde en narsissistisk personlighetsforstyrrelse og samtidig at han led av demens. Men også andre har forsøkt seg på beskrivelser av Trumps personlighet. Leder-guru Ichak Adizes, han med PEAI-modellen for ledelse, var tidlig ute og og advarte mot Trump som han mente var en 0E00-leder, i den norske utgaven av boken hans kalt "brannstifter". Men også andre var tidlig ute. Det norske alternativ-magasinet Harmoni som presenterte seg som bidragsyter til ".. et liv fullt av mirakler" publiserte etter valget av Trump i 2016 Donald Trumps horoskop. Donald Trump ble der omtalt som født i New York 14. juni 1946 kl. 10.45. Solen var i Tvillingene, Månen i Skytten og Acedenten i Løven. "Når vi ser på det som skjedde under valgkampen, så er det som om den kosmiske sangen bar Trump fremover, for at han skal være noe annerledes"..... "Om det skjer ved at han raserer det som er og blir en stormannsgal fare for verden, eller om han klarer å endre noe av det politiske maktsystemet i USA og resten av verden på en konstruktiv måte vil fremtiden vise". Videre heter det: "Når vi ser på det som skjedde under valgkampen, så er det som om den kosmiske sangen bar Trump fremover, for at han skal være noe annerledes"..... "Om det skjer ved at han raserer det som er og blir en stormannsgal fare for verden, eller om han klarer å endre noe av det politiske maktsystemet i USA og resten av verden på en konstruktiv måte vil fremtiden vise". 

Hvem visste om Donald Trumps toll-pause? Dette spørsmålet er det noen som stiller seg samtidig som de snakker om "korrupsjon" og "innsidehandel". Børsenes oversikter viste at antallet aksjekjøp  eksploderte minuttene i forkant av Trumps annonsering av toll-pausen. Hva blir det neste?

The Economist bruker tittelen "Gangster's paradise" om det som nå skjer rundt Ukraina

The Economist kaller det som nå skjer rundt Ukraina for "Gangster's paradise". I dag skal Trump og Putin snakke om våpenhvile på telefon. Hva kommer ut av det?

Er verden nå blitt et "gangsteres paradis"? Første mars-utgaven av The Economist i år har tittelen «Gangster’s paradise». Her hevder skribentene at det internasjonale handelsregimet Donald Trump nå søker å påtvinge omverdenen vil være mer til skade enn til gavn for USA. De mener Donald Trumps fantasi om verdenshandelen som et kort-spill ikke holder mål. Trump har sagt at siden Russiske styrker den seneste tiden har erobret territorier så er det Russland som nå sitter med den sterkeste korthanda (her og videre fritt oversatt). Samtidig mener Trump at Zelensky ikke klarer å ta inn over seg at han ikke har noen kort på hånda. For Trump er Kina, Mexico, Nord-Korea, og også Tik-Tok alle deltakere i hans kortspill. USA har slik han ser det «den beste hånda». USA med sine militære styrke og overlegne økonomi er garanti for seier. Det er bare svakhetene og toskeskapen til de som nå sist styrte USA som har gjort det mulig for andre land og utnytte USAs konsumenter, eller å søke beskyttelse under USAs sikkerhets paraply uten å betale for seg. Dette skal det nå bli slutt på, ifølge Trump, hevder The Economist.

Tirsdag 18.3. har Trump og Putin snakket sammen om våpenhvile i Ukraina. Zelensky var ikke invitert selv om han ifølge de siste meningsmålingene har fått styrket sin oppslutning fra Ukrainere i Ukraina. Blir møtet en kamp om hvem som har de beste «kortene». Trump mener Putins erobring av deler av Ukraina gir Putin noen sterke kort på handa. Trump har også nærmest lovet Putin at medlemskap i NATO ikke er aktuelt for Ukraina. Hva Putin mener, og «spiller» for å oppnå, kan vi lese blant annet i Russlands Nye Utenrikspolitiske plattform lansert så sent som 2023 og bekreftet i et nytt bind i historie-læreverk om Russland utgitt i år med russiske skoleelever i alderen 15-16 år som målgruppe. Putins ambisjoner i forhold til Ukraina omfatter mer enn å innlemme de fire fylkene i øst i Russland. Putins erfaringer fra tidligere kriger som i Afghanistan er at det er risiko knyttet til det å sende krigstrøtte og dels traumatiserte soldater hjem. En alternativ ide som skal sirkulere i Kreml er å sende soldater til Afrika som leiesoldater. 

Trump, hadde en etter hans oppfatning positiv telefonsamtale med Putin i går (tirsdag 18.03.25), og mener at det nå er mulig å få til en fredsavtale som realiserer «stop the killing» slik han uttrykker det. Det er planlagt nye fysiske møter med russerne og Trump skal også ha samtaler med Zelensky. Parallelt foregår det drøftinger mellom partene om betingelsene for en fredsavtale. USA stanset som kjent all militærhjelp til Ukraina etter at Ukraina ikke ville skrive under på avtalen om at USA og Ukraina sammen skulle utvinne mineraler, olje og gass fra Ukrainsk jord. Trump er opptatt av å få noe tilbake for denne hjelpen som ifølge Trump langt overgår det Europeiske stater samlet har stilt opp med. Dette er ikke riktig. Trump overdriver trolig også dødstallene knyttet til krigen når han hevder at Ukraina og Russland har mistet omtrent like mange soldater. Tapene på russisk side har vært dramatisk større så langt det finnes tall man i det hele tatt kan stole på. Zelinsky forlot som kjent et møte i Det Hvite Hus etter å ha blitt skjelt ut av Trump (møtet er times-langt, og det er de siste minuttene som har fått størst oppmerksomhet). Både Russland og Ukraina stiller krav til innholdet i en fredsavtale som gjør det vanskelig å se hva avtalen skal inneholde for å bli godtatt av Russland og Ukraina sammen.

Russland har trolig omfattende krav som må innfris for å gå med på en fredsavtale. FFI- forsker Tor Bukkvoll mener, ifølge Dagsavisen 18. mars, at det er fem krav som blir avgjørende for om Russland vil godta en fredsavtale med Ukraina. Fordeling av land: Innebærer at man blir enig om hvor de nye landegrensene skal gå. Sikkerhets-løfte 1: Størrelsen på det ukrainske forsvaret og muligheten landet har for opprusting i fremtiden. Sikkerhets-løfte 2: Ingen fredsbevarende styrker i Ukraina. Sikkerhets-løfte 3: Ikke NATO-medlemskap for Ukraina. Å gi det russiske folket følelse av seier: Russland og Putin brukte «denazifisering» av Ukraina som argument for invasjonen. Realiteten i et slikt krav er å sikre at Russland kan bestemme over ukrainsk innenrikspolitikk og dette sitter selvsagt umulig langt inne. 

Ukraina har også stilt krav og å innfri disse og samtidig få Russland med blir en utfordring. Ifølge Bukkvoll krever Ukraina en sikkerhetsgaranti for at freden forblir "fred". Zelenskyj har hele tiden stått på at Ukraina må få tilbake sine gamle landegrenser, inkludert Krim-halvøya. Her mener Bukkvoll at det kan være mulig å lande på kompromiss. Trump-administrasjonen har tidligere sagt at Ukraina ikke kan regne med å få tilbake territorier som nå er erobret av Russland. Ukraina har for sin del trukket opp flere røde linjer som forutsetninger for en fredsavtale. Nåværende frontlinjer kan fryses midlertidig, men ellers ingen utvidede territorielle innrømmelser overfor Russland. En langvarig fred og våpenhvile er nødvendig. Tusenvis (anslagsvis 20 000) av ukrainske barn som er bortført til Russland må returneres. Tusenvis av sivile (anslagsvis 8000) som holdes i russiske interneringsleirer må frigis. Frankrike og Storbritannia har planer om en fredstyrke som kan utplasseres i Ukraina. President Macron har bestemt at det er Kyiv, ikke Russland som skal bestemme om denne skal utplasseres i Ukraina.

USAs utenriksminister Marco Rubio har sagt at både Russland og Ukraina må gjøre innrømmelser for å få på plass en fredsavtale. Samme Rubio har også sagt tidligere at mange i Vesten fortsatt ikke har forstått at Putin er en ekspert på løgner. Han bryr seg ikke om humanitær hjelp. Om det blir våpenhvile er det fordi han ser en strategisk eller taktisk fordel knyttet til denne. Putin later som han er den voksne i rommet, en som er åpen for forhandlinger. Men målet på sikt er uansett for Trump «Et demilitarisert Ukraina med russiskvennlig leder». Bukkvoll mener for sin del at det viktigste for Trump og hans administrasjon nå er å la Trump få skinne selv, som den freds-skaperen han så gjerne ønsker å fremstå som. Så gjenstår det som ganske usikkert hva man står igjen med etter dette.

Hvorfor svikter USA Ukraina? Sylo Taraku i Tankesmien Agenda mener i en kronikk i aftenposten 17. mars at svaret finnes i en bok fra 1987 skrevet av historikeren Paul Kennedy «The Rise and Fall of the Great Powers». Kennedy advarte i boken mot «imperial overreach» som oppstår når stormakter overforplikter seg militært og økonomisk i utenlandske konflikter, noe som til slutt fører til deres undergang. Et eksempel er det britiske imperiet på 1800-tallet. Tross global dominans begynte imperiet å svekkes fordi dets forpliktelser rundt om i verden var blitt for omfattende. USA utsending til Ukraina general Keith Kellogg viste til denne boken for å forklare USAs nedtrapping i Europa som også berører avslutningen av krigen i Ukraina. Taruku mener at Kellogg tilbyr en dypere og mer strategisk forståelse av hvordan USA ser på krigen i Ukraina, mens Trumps retorikk preges av slagord og provokasjoner. Kellogg kopler det som nå skjer til Trumps «Amerika First»-politikk og mener at USA nå vil prioritere egne interesser på bekostning av militær involvering utenlands. Krigen i Ukraina inngår i en større global maktkamp. Russland har styrket båndene til Kina, Iran og Nord Korea m.fl. noe som representerer en sikkerhetstrussel for USA. Krigen i Ukraina kan ikke ende med vinnere og tapere, men må avsluttes nå. En endeløs krig tjener ingen. Kellogg hevder at det USA ønsker for Ukraina er en sterk hær som kan fungere som et avskrekkende «piggsvin» mot Russland. Europa må bidra til å sikre Ukraina ved å trappe opp sine egne forsvar og sin støtte til Ukraina.

Siste nytt: En ukrainsk by ble mørklagt tirsdag kveld da en russisk bombe rammet byens energi-infrastruktur - bare timer etter at Vladimir Putin forsikret Donald Trump om at han ville stanse slike angrep i 30 dager. Angrepet, som ble rapportert i Slovjansk, skjedde etter en to og en halv time lang telefonsamtale mellom de to lederne, der Putin tilsynelatende gikk med på en midlertidig våpenhvile mot energi-mål, dvs kraftforsyning.

Til tross for Kremls påstand om at Putin umiddelbart hadde gitt det russiske militæret de nødvendige kommandoer, reiser angrepet ny tvil om Moskvas forpliktelse til deeskalering. Det hvite hus, som hadde fremhevet avtalen som et skritt i retning av bredere freds-samtaler, har ennå ikke reagert på det tilsynelatende bruddet. Foreløpig gjenstår det å se hvordan situasjonen vil utvikle seg.