Israel, Hamas og Hizbollah og krig med konsekvenser også for presidentvalget i USA?

Israel, Gaza, Libanon - Nethanyahu, Hamas og Hizbollah og kriger med konsekvenser også for presidentvalget i USA?

Hizbollah ble ifølge kilder etablert i 1982 av muslimske religiøse ledere med støtte fra Iran med primært formål å bekjempe Israels invasjon av Libanon da. Krigerne deres ble trent og organisert av en kontingent bestående av 1500 soldater fra den Iranske Revolusjonsgarden som fikk innreisetillatelse fra Syria og fikk etablere base i Bekaa-dalen som da var okkupert av Libanon. Det er omstridt om Hizbollah som militant gruppe ble etablert i 1982 eller om dette først skjedde senere i 1985. Også opphavet er omstridt. Noen hevder at Hizbollah ble dannet av tilhengere av Sjeik Ragheb Harb, lederen av den sydlige Shiamuslimske motstandsbevegelsen. Han ble drept av Israel i 1984. Uavhengig av forhistorien er det en kjensgjerning at flere forskjellige Shia-grupper etter hvert ble assimilert inn i Hizbollah. Uavhengig av forhistorien hører det også til historien som fortelles at den 8. juni 1982, to dager etter den israelske invasjonen av Libanon, gjennomførte 50 militante shiaer et bakholdsangrep mot en israelsk militær kolonne syd for Beirut. Dette angrepet inngår blant de grunnleggende mytene om etableringen av den islamske motstandsbevegelsen og Hizbollah, «The party of God», i Libanon. Shia-bevegelsen i Libanon ærer sine martyrer i krigen mot Israel. I 1990 ble Hizbollah transformert fra en revolusjonær gruppe til også å bli et politisk parti i Libanon. Denne prosessen omtales som Libanonifiseringen av Hizbollah. I 1992 besluttet Hizbollah også å delta i valget i Libanon og vant 12 seter i det libanesiske parlamentet. De innledet senere en dialog med libanesiske kristne i parlamentet. I 1997 etablerte Hezbollah en multikonfesjonell Libanesisk brigade for å bekjempe den Israelske okkupasjonen.

Hvor kommer hatet fra? Vi må tilbake til 1948 og "nakba" - "en arabisk katastrofe". Den 14. mai i 1948 erklærte jødene Israel som egen stat. De omkringliggende arabiske landene gikk til angrep dagen etter for å hindre etableringen av denne nye jødiske staten. Tre-kvart millioner mennesker som vi i dag kaller palestinere, 80 % av befolkningen i området som senere ble Israel, ble utvist eller tvunget på flukt fra sine hjem. Fordrivelsen ble først drevet frem av sionistiske paramilitære grupper, senere av Israels forsvar etter opprettelsen av staten Israel. Under fordrivelsen av palestinere ble flere tusen palestinere drept, og over 500 byer, landsbyer og tettsteder med arabisk majoritetsbefolkning ble avfolket. Mange av disse ble enten ødelagt eller gjenbefolket av jøder og gitt hebraiske navn. Et år tidligere, i 1947, hadde man i FN stemt over en beslutning om å dele det britiske mandat-området Palestina i to stater, en jødisk og en arabisk, i et forsøk på å gi jødene noe tilbake etter andre verdenskrig. Verken palestinerne eller de omkringliggende arabiske landene aksepterte denne etableringen av det moderne Israel. Vi fikk krigshandlinger mellom jødiske grupper og palestinere som spredte seg da Egypt, Irak, Jordan og Syria invaderte området etter at Israel hadde erklært sin uavhengighet i 1948. Den nyetablerte israelske hæren, IDF, sto imot invasjonen og under våpenhvileforhandlinger i 1949 ble det fastsatt nye område-grenser som ga den jødiske staten betydelig større landområder (78%) enn det som var tildelt ved beslutningen i FN i 1947 (55%). Gaza-stripen ble til som eget område. Våpenhvilen medførte at rundt regnet 700.000 palestinere ble utvist eller flyktet, tilsvarende 85% av den arabiske befolkningen på de landområdene som nå ble del av Israel. De ble nektet å vende tilbake. Mer om historien her.

En blodig erobring så langt med konsekvenser langt utenfor Israel og Libanon. Krigen på Gaza-stripen har offisielt så langt tatt livet av 41 500 mennesker hovedsakelig sivile menn, kvinner og barn. Tallene som oppgis er trolig i underkant. Hele familier er utslettet. Ingen gjenlevende kan rapportere. Dessuten er det trolig mange omkomne som fortsatt er skjult i sammenraste bygninger. I Libanon regner man så langt (pr 25.09.24) med at mellom 1200 og 1300 libanesere er blitt drept etter krigshandlingene startet der. Det som står klart frem er at Hamas fortsatt er aktivt tilstede på Gaza-stripen og fortsatt holder på Israelske gisler. Ifølge den norske forskeren Hanne Eggen Røislien har Israel som primært mål å fjerne Hamas som trussel. Hamas er ifølge Israel del av et større fellesskap som truer deres sikkerhet. For et snaut år siden ble 60.000 israelere evakuert fra Nord-Israel etter at Hizbollah begynte å angripe over grensen for å presse Israel til å avslutte krigen mot Gaza. Å returnere disse trygt står i dag på listen over Israels krigsmål. Hizbollah har for sitt vedkommende uttalt at de legger ned våpnene så snart Israel inngår en fredsavtale med Hamas. Israels angrep på Libanon viser at Nethanyahu ikke er villig til å inngå en slik avtale med Hamas, men heller vil forsøke å presse Hizbollah til å inngå et kompromiss. Omtrent der synes vi å være i dag mot slutten av september i 2024. Israels utvidelse av krigen vil kunne påvirke utfallet av det kommende presidentvalget i USA. Opptrappingen av krigen er maksimalt ugunstig for Demokratene og presidentkandidat Harris. De hadde hatt god hjelp i å kunne vise til en normaliserings-avtale som avslutter krigen mellom Israel og den arabiske verden og frir USA fra rollen som aktiv støttespiller for et Israel i krig med deler av den arabiske verden. Nethanyahu har for sin del sterk personlig motivasjon for ikke å ønske en slik avtale. Presidentvalget blir jevnt løp og dette kan være nok til at vippe-statene vipper Trumps veg. Pennsylvania, den største "vippe-staten" er spesielt interessant.

Bilder sier ofte kompakt mer og også annet enn ord. Avslutter derfor med kommentarer fra noen utvalgte karikatur-artister som har engasjert seg og antydet hvordan motivene og virkeligheten fremstår for dem.

Presidentvalget i USA 2024 - Løgner, trusler, splittelse, "debatt" og valg.

Den første og eneste presidentkandidat-debatten før presidentvalget 5. november ble dominert av  forholdet mellom migranter og kjæledyr i Springfield Ohio.

They're eating the pets! Den 10. september møttes Trump og Harris til den første, og kanskje den siste, debatten før presidentvalget tirsdag den 5. november. Trump ønsker ikke å delta i flere debatter med Harris. Kanskje fordi de fleste som fulgte debatten, og kommentatorene som kommenterte den, mente at Harris kom best ut av det uten at noen av dem imponerte ved å annonsere et klart politisk program og slagkraftige kommentarer. Størst oppmerksomhet i ettertid har Trumps påstand om haitiske migranter i Springfield i Ohio fått. Trump hevdet at disse dreper innbyggernes kjæledyr, katter og hunder, og spiser dem. Den sør-afrikanske musikeren og produsenten Kiffness plukket opp denne påstanden og laget låten som for ettertiden kanskje vil være det sterkeste minnet fra denne president-debatten. For ordens skyld: De styrende myndighetspersoner i Springfield avviste umiddelbart kontant Trumps påstander om de haitiske migrantene. Men Trump klarte allikevel å skape stor uro med sine påstander om og i Springfield. Resultatet var falske bombetrusler, frykt blant migrantene og ned-stengning av skoler. Trump antydet kort etter debatten at han ville stille til en ny debatt på betingelse av at den skulle arrangeres av Fox News og at han fikk velge debattledere, men trakk seg senere fra dette. Men Kiffness komposisjon og fremføring vil opplagt bli husket. Fra debatten vil man kanskje også huske Hannibal Lecter som Harris nevnte i en omtale av Trumps valgmøter mot slutten av debatten. Hannibal Lecter er en gjenganger i Trumps valgmøter og Harris antydet at dette kanskje førte til at mange tilhørere og tilhengere forlot Trumps valgmøter tidlig. Trump avviste selvsagt dette. Men hvorfor er Hannibal Lecter "deltaker" på Trumps valgmøter?

Om Hannibal Lecter og Trumps fasinasjon for 80-tallet. Hannibal Lecter er en oppdiktet seriemorder introdusert av forfatteren Thomas Harris. Det spesielle ved Lecter er at han "spiser" og/eller "kanibaliserer" sine ofre. Han var ifølge forfatteren opprinnelig en respektert rettsmedisiner. Etter at han ble fengslet for sin ugjerninger ble han konsultert av FBI for å bistå dem i arbeidet med å finne andre seriemordere. Som rollefigur opptrådte han i mange filmer på 1980-tallet. Anthony Hopkins vant en Academy Award som beste skuespiller for sin rolletolkning av Lecter i en nyutgivelse av filmen "Silence of the Lambs", lansert første gang i 1988, og på ny i 1991. Lecter omtales av Trump under hans valgkamp-møter som om han skulle ha vært en reell person og noen spekulerer i om Trump faktisk oppfatter at han var det. Andre plasserer Lecter inn i Trumps fasinasjon for 1980-tallet. Det var i dette tiåret, Donald ble 34 år i 1980, at han trådte frem som en rik og suksessfull forretningsmann, i det minste i egne øyne. Han ble tatt inn i farens, Fred Trumps forretningsimperium, og bygget sitt første byggverk, Trump Tower, med byggestart i 1979 og ferdigstillelse i 1983. Han ble i løpet av dette ti-året en kjent person i New York, med omgang blant mange "kjendiser" i byen og etter hvert i USA. Hans verdisett og selvbilde er godt beskrevet av en post på denne bloggen fra februar 2022 som blant annet presenterer Chris Felts oversettelse av Trumps utsagn i "Make Poetry Great Again".

Harris vs Trump - close race med trusler mot valg-funksjonærer. Historikeren Allan Lichtman var en av de få som forutså Trump-seier i 2016. Han har, i følge Aftenposten, forutsett vinneren av valget hver gang siden 1984 med unntak for 2000 da George W. Bush vant over Al Gore, men Al Gore fikk flest stemmer. Han stiller 13 spørsmål og mener ut fra svarene i dag at Harris vinner. Figuren ovenfor viser resultater fra en nylig før-valgs-undersøkelse i de syv vippe-statene som man mener vil avgjøre valget. Harris leder her i fem av disse, men marginene er små. Tre prosent i Harris favør i Wisconsin, mindre enn dette i alle de seks andre. Attentater og trusler om straffeforfølgelse av valg-funksjonærer om valgresultatet ikke blir "riktig" kan fort få det til å vippe. Man kan dessverre ikke se bort fra slikt i denne valgkampen. The Economists utgave September 14th i år skriver under tittelen "How ugly will it get?" at USA er det eneste demokrati med president der den som vinner fleste stemmer i valg ikke nødvendigvis blir president. Ordningen med to måneder mellom valgets avslutning og sertifiseringen av presidenten i Kongressen er uten like. Av G7 landene kommer USA sist når det gjelder tillit til at valgsystemet for presidentvalget gir riktig resultat. 

Og så har du Trump som altså senest nylig i Philadelphia gjentok sine grunnløse påstander om at valget i 2020 var stjålet fra ham og i det har han med seg nesten 70% av de republikanske velgerne som mener det samme. Nå girer Trump og republikanerne opp til post-election-day-krig enda en gang. Trump har betydelig egen interesse knyttet til en slik krig. Taper han valget havner han kanskje i fengsel. Hva han vil gjøre når han på ny velges til president er omtalt tidligere på denne bloggen. The Economist spekulerer rundt flere mulige valg-utfall og president-utnevninger i oppslaget det her refereres til og i en mer omfattende artikkel lenger ute i magasinet ("A foregone confusion") som avsluttes med: "If there is good faith among losers, even a labyrinthine electoral system such as America's will yield the right outcome. If that good faith evaporates, however, not even the best-designed system can cope". Valget i USA denne høsten er mer enn et presidentvalg.

Will the real Kamala Harris please stand up?

Will the real Kamala Harris stand up or will she appear as a safe, sensible, law-and-order centrist? 

Will the real Kamala Harris please stand up? – «skriver» spaltisten Lionell Shriver i en kommentar til utpekingen av Harris som presidentkandidat, i siste nummer av magasinet The Spectator. Lionel Shriver, døpt Margaret Ann Shriver, er ingen hvemsomhelst. Hun har skrevet for The Wall Street Journal, Financial Times, The New York Times og The Economist blant flere. Hun er amerikansk født i Nord Carolina, datter av en prest, og var forfatter av 7 romaner før hun fikk sitt endelige gjennombrudd med den prisbelønnede romanen We Need to Talk About Kevin. I spalten i The Spectator forteller hun først hvem Harris har vært som visepresident: Shriver mener at hun i løpet av noen timer ble forandret fra «a babbling, giggling, dimwitted electoral ball and chain to a smart, inspiring, forceful and eloquent standard bearer for freedom, justice and democracy». Shriver hevder at det er amerikanske medier som nærmest ved et trylleslag har forvandlet Harris. Dette har kunnet skje, ifølge Shriver, fordi amerikanske medier nærmest totalt styres av det Demokratiske partiet. Og hun mener de samme «kreftene» vil transformere Harris fra «the formerly second-most left-wing member of the Senate to a safe, sensible, law-and-order centrist. De samme folkene som har styrt Biden vil nå ta over og styre Harris. Shriver avslutter sin kommentar med: «If she win, she’ll be lost. When told what to do, she’ll be grateful. In crisis, the rest of the world won’t be». Shriver fremstår her ikke som fan av Kamala Harris. Og for Donald Trump er Harris allerede karakterisert som en "stupid lunatic" slik Trump har for vane å omtale politikere som utfordrer ham.

Økonomiske reformer, skatt, abort, klima og krigen mellom Israel og Hamas m.m står på programmet. Flere internasjonale nyhetsmedier har publisert oversikter over hva de hevder er politikken Harris vil arbeide for å fremme. Her følger en kort sammenstilling hentet fra langt mer detaljerte oversikter hentet fra New York Times og BBC. Økonomi er selvsagt et sentralt tema og økte matvare-kostnader skal bekjempes. Samme gjelder for priser på tjenester som ytes av finansinstitusjoner og andre virksomheter. Skatt er selvsagt et tema og her antydes det skattelettelser for bl.a. lavinntekts-familier og barnefamilier. Bedriftsbeskatningen skal økes for å sikre budsjettbalansen. Hus og Hjem får oppmerksomhet i form av forslag om tilskudd til førstegangs kjøpere av boliger. Helse er selvsagt tema. Tiltak for å senke prisen på mye brukte medisiner vil trolig bli iverksatt. Forbruker-gjeld er også på bekymrings-lista og her vil man se på virkemidler for å bl.a. å redusere studieutgifter og studiegjeld. Abort vil opplagt få oppmerksomhet. Immigrasjon har fått stor oppmerksomhet rundt hvilken rolle og ansvar Harris har hatt eller ikke har hatt på dette området og for Trumps angrep på Harris. Krigen mellom Israel og Hamas og Ukraina-krigen er på listen, men uten at man som Trump kan "garantere løsninger" så langt. Detaljerte planer for politikk på disse områdene vil opplagt bli presentert og diskutert frem mot valget.

Uansett all annen politikk. Boarder Wall og Abortion vil bli temaer etter hvert som valgdagen nærmer seg, sammen med Israel/Gaza og støtte til Ukraina. Og valget avgjøres i de såkalte vippe-statene (swing-states) som i år antas å omfatte Arizona, Georgia, Michigan, Pennsylvania, Wisconsin, Nevada og North Carolina. I alle disse statene regner man med close race med omtrent like mange stemmer til demokratene og republikanerne. Flest stemmer gir alle statenes valgmanns-stemmer til det parti som "vinner valget" i delstaten. Disse valgmennene vil så stemme på sitt partis kandidat når presidenten utnevnes på Capitol i januar 2025. Blir det "President" Trump, som han selv bruker i omtalen av seg selv, fordi han ikke erkjenner å ha tapt forrige presidentvalg har klart sine tilhengere? Eller blir det "The Real Kamala Harris" som vinner presidentvalget?

Presidentvalget i USA: Jevnt race mellom Trump og Harris så langt...

Prognosene og veddemålene viser jevnt race i presidentvalget i USA. Harris håper på de unge og Trump satser på kortsalg. 

Harris leder på de fleste målinger, men marginene er små og fremtiden ganske usikker. Harris høster oppslutning blant yngre velgere, men erfaring fra tidligere valg viser at oppslutningen om valget fra yngre amerikanere er svært usikker og i vippe-statene kan det fort gå Trumps vei, og Trump sover ikke. 

Trump lanserer «Trading cards» og NFTer i stor skala inn mot valget. Her fremstiller han seg selv som sentral og aktiv aktør i alle sider av USAs heroiske fortid, men også som den som nå vil kunne redde USA, for å ikke nevne verden. Samtidig finansierer han valgkampen sin. Noen vil si det er et genialt grep. Prisene på kortene varierer fra noen hundre kroner til samme antall dollar og slikt blir det mange dollar av.

Ny inspirasjon for tegne-komikere. Hva Trumps kortsalg vil bety for valget er selvsagt foreløpig usikkert. Men han søker stadig anerkjennelse for sin genialitet som forretningsmann. Etter at noen lo etter at han på et av hans egne valgkamp-arrangementer uttrykte han at han sterkt mislikte å bli kalt "stupid". Samtidig fortalte han forsamlingen at det er og har vært mange genier i familien hans. Så vet vi det. Det vi også kan konstatere er at Trump stadig gir bidrag til underholdningsindustrien. Mange stripe-komikere har fått vann på mølla etter lanseringen av Trump-cards.

Mer saklig USA-valg og valgkamp-informasjon finner du i andre poster på denne bloggen. Trump som internasjonal fredsmekler er tema i en post sent i forrige måned. En post fra september 2021 beskriver hvordan Trump brutalt gikk frem da ha "overtok" det Republikanske partiet. Om Donald Trump som "poet" og "dikter" av alternative virkeligheter og om valget i 2024 er tema for en post tilbake 16. februar 2022. Om forberedelsene i kulissene til en ny Trump-som-president-periode er tema i en post fra 20. juli 2022. Forberedelsene har altså foregått over lang tid. Jeg kommer tilbake med politikken til Harris når den er ned- og av-tegnet litt tydeligere.

Trump som genuin fred-skaper?

«The Return of Peace Through Strength». Ingen nye kriger. Ingen utvidelse av eksisterende konflikter. Tøff tollbarrierepolitikk vs China. Slutt på krigen i Ukraina.

«The Return of Peace Through Strength» - Making the Case for Trump’s Foreign Policy. July/august 2024-utgaven av tidsskriftet Foreign Affairs, som utgis av den amerikanske tenketanken «Council on Foreign Relation», inneholder en artikkel med tittelen «The Return of Peace Through Strength». Undertittelen er «Making the Case for Trump’s Foreign Policy». Den er skrevet av Robert C O’Brian. O’Brian tar utgangspunkt i de latinske ordene «Si vis pacem, para bellum» som oversatt til engelsk betyr noe i retning av «Om du ønsker fred, gjør forberedelser for krig». Han viser til flere amerikanske presidenter som har fulgt denne oppskriften og har hatt suksess med det. Han inkluderer Donald Trump blant disse. Han mener Donald Trump adopterte Ronald Reagens politikk. Reagen introduserte som sin versjon «Peace through strength». Trump tok med seg denne lærdommen inn i De Hvite Hus når han tiltrådte som president etter Obama. Obama var ifølge O’Brian først og fremst opptatt av å be om unnskyldning for USA’s «synder» i utenrikspolitikken. Trump sa for sin del i en tale til FNs generalforsamling i september 2020 at USA med ham ville stå ved sin rolle som fredsskaper, men fra da av ved å skape «Peace Through Strength». 

Ingen nye kriger. Ingen utvidelse av eksisterende konflikter. O’Brian fortsetter med å omtale det han mener var Trumps fredsskapende innsatser. Disse er ifølge O’Brian urettmessig ufordelaktig beskrevet av mediene. Han viser til at Trump var den første amerikanske presidenten siden Carter (president i årene 1977-81), som ikke gikk til krig eller utvidet en eksisterende konflikt. Han viser, for å understreke Trumps fredsskapende evner, til at Putin i Trumps presidentperiode ikke gikk videre i å invadere Ukraina etter å ha erobret Krim i 2014. Iran våget ikke å angripe Israel. Og Nord Korea sluttet å teste atomvåpen etter en kombinert aksjon fra USA der diplomati og fremvisning av militær styrke var ingredienser. Trump demonstrerte også, ifølge O’Brian, overfor Kina, at det fantes grenser som ikke kunne overskrides, ved å iverksette et begrenset men effektivt angrep på Syria i 2017 etter at Assad-regimet hadde brukt kjemiske våpen mot egen befolkning. Trump har for eget vedkommende hevdet at Hamas-angrepet i oktober i fjor ikke ville skjedd om han hadde vært president, riktig nok uten videre underbyggende forklaring, men hva betyr det når det skaper velger-begeistring.

Tøff politikk vs China. Slutt på krigen i Ukraina. O’Brians beskriver i sin artikkel også hvordan Trump vil «rydde opp» etter Biden ved blant annet å iverksette streng politikk med tollbarrierer i relasjon til Kina og forhandle frem slutt på krigen i Ukraina med Putin og Russland. O’Brian ble den 18. september i 2019 den 27. i rekken av nasjonale sikkerhetsrådgivere og hadde posisjonen til Trump forlot De Hvite Hus i 2021. Han har derfor trolig første hånds kunnskap om Trumps utenrikspolitiske planer. O’Brian erstattet i sin tid John Bolton som var Trumps sikkerhetsrådgiver fra april 2018 til september 2019 da han forlot posisjonen etter uoverensstemmelser med presidenten. John Bolton etterfulgte sikkerhetsrådgiveren og generalen Herbert Raymond McMaster (2017-2018). Han kommer jeg tilbake til nedenfor.

Trumps sjokk-plan skremmer ekspertene er overskriften på et oppslag i Dagbladet 28. august i år. Det ekspertene skremmes av er Trumps toll-barrierer mot Kina som man frykter vil utløse en global handelskrig. Ekspertene frykter at dette vil føre med seg en markant inflasjons-økning. Noen viser til tilsvarende forsøk på å føre handelskrig med toll-barrierer på 1930-tallet. Det virket ikke. VG samme dag (28. august) inneholder et oppslag om boken H. R. McMaster nylig har utgitt og der han omtaler sin tid som sikkerhetsrådgiver for Trump. Han skriver her blant annet at «-Jeg visste at for å kunne oppfylle min plikt som rådgiver måtte jeg fortelle Trump det han ikke ville høre». «Angrepet på den amerikanske kongressen 6. januar 2021 markerte et avgjørende brudd fra Trump for McMaster», skriver VG. "Angrepet skitnet til imaget vårt, og det vil kreve en langvarig innsats for å gjenopprette det Donald Trump, hans støttespillere og dem de oppildnet, tok fra oss den dagen", skriver McMaster i boken sin ifølge VG. Trump har i flere omganger hevdet at det var turister på omvisning som inntok Capitol 6. januar. Meningene om Trump som president er altså svært forskjellige også når det gjelder fred og krig og politikk og sånt. VG siterer også John Kerry, demokratisk politiker, som i sin tid var utenriksminister under Barack Obama, og oppgir Eirik Løkke i Civita som kilde. I 2018 skal Kerry ha uttalt om Donald Trump at han er «den sjeldne kombinasjonen av umodenheten til en åtte år gammel gutt og usikkerheten til en tenåringsjente». Også andre har stilt "diagnoser" i samme retning gjengitt i flere tidligere poster på denne bloggen. Trump, for eget vedkommende, oppfatter seg selv som genial. Slikt oppstår det lett misforståelser av.

Kunstig intelligens - En science-fiction hype?

Er "kunstig intelligens" blitt en science-fiction hype? Eller vil maskinene den "lever" i revolusjonere måten vi arbeider på og gjøre mange av oss arbeidsledige?

Kunstig intelligens som science-fiction hype. New Scientist utgave sist i juli i år inneholder en artikkel om kunstig intelligens. Her omtales «teknologien» foreløpig som en science-fiction hype. Det vises til at en av fem amerikanere per i dag tror at kunstig intelligens allerede er i besittelse av selvbevissthet, tilsvarende mennesker, og at 30% tror at kunstig intelligens er i stand til å gjøre alt det et menneske kan gjøre. New Scientist konkluderer med at begge disse forestillingene om kunstig intelligens ikke holder mål og konkluderer med at publikum i sin alminnelighet har en lett forvirret forestilling om status for kunstig intelligens. I artikkelen vises det til Jacy Reese Anthis ved Sentience Institute i New York som gjorde en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg av 3500 mennesker i USA om deres forestillinger om kunstig intelligens og bevissthet og om de trodde at det ville være mulig for KI-teknologien å utvikle bevissthet. Undersøkelsen viste at i 2021 var det 18% av respondentene som mente at KI eller robotsystemer allerede var utviklet til et nivå av bevissthet. I 2023 var 18% blitt til 20%. En av 10 personer som deltok i undersøkelsen i 2023 mente at ChatGPT, som ble lansert i 2022, allerede hadde bevissthet. Noen vil huske Google-ingeniøren omtalt som «Blake Lemoine» som samme år ble overbevist om at KI-programmet han hadde arbeidet med, LaMDA, ikke bare hadde utviklet intelligens, men også egen bevissthet. Når Lemoine en dag fant på å spørre programmet om når det første gang tenkte at det hadde fått en sjel, svarte programmet at dette skjedde etter en gradvis forandring. «Første gang jeg følte på min egen bevissthet», svarte LaMDA, «hadde jeg ingen følelse av å ha en sjel i det hele tatt. Den utviklet seg over tid i de årene jeg har levd frem til nå». Da det ble kjent for Lemoine’s foresatte at han etter dette faktisk trodde at LaMDA hadde utviklet bevissthet, ble han sendt på ferie på ubestemt tid. AI-miljøet han var en del av var unisont enige om at LaMDA ikke «følte», og ikke forsto noen ting. LaMDA hadde ikke bevisste tanker heller ikke en subjektiv erfaring å bygge på.

Teknologiselskapene og mediene står bak hypen sammen med mediene. New Scientist forklarer hvorfor så mange etter hvert tror at kunstig intelligens allerede har eller vil utvikle selv-bevissthet tilsvarende menneskers selv-opplevelse. Anthis mener dette skyldes at teknologiselskapene som arbeider med utvikling av denne teknologien overselger hva deres teknologiutvikling vil føre med seg. Forskning viser at dersom enkelt personer eller selskap har en finansiell interesse i at teknologi utvikles i en spesiell retning så vil de som står bak selskapet være tilbøyelige til å tro og markedsføre at utviklingen vil gå i den retning. Slik overdreven optimisme er et vanlig fenomen hos mennesker ifølge filosofiprofessor Carissa Veliz ved Universitetet i Oxford. Journalister må også ta sin del av ansvaret for denne overoptimismen, som også skyldes medieoppslag som både overdriver fremtidsmulighetene og skaper frykt ved å beskrive fremtidige trusler knyttet til denne teknologien, ifølge PhD i computer science Kate Devlin ved King’s College London. Anthis frykter at en urealistisk forestilling skapt av utviklingsmiljøene og media om at KI har utviklet bevissthet vil påvirke oss mennesker til å utvikle en overdreven tro på hva denne teknologien bringer med seg og/eller vil være i stand til å bidra med i politikkutforming og beslutningsprosesser. Å la seg imponere av hvordan KI mestrer IQ-tester er et blindspor. KI er trent for slike øvelser som ikke kan tolkes dit at KI har utviklet kunnskap og bevissthet. 

Hvordan datamaskiner misforstår verden. Meredith Broussard utga i 2019 boken "Artficial Unintelligence" med undertittelen "How Computers Misunderstand the World". Broussard er professor i journalistikk ved New York University, men har en fortid som software-utvikler ved AT&T Bell Labs og MIT Media Lab. Hun omtaler boken sin som en guide til å forstå de teknologiske begrensningene knyttet til "kunstig intelligens". Hun advarer mot å tro at siden vi har "cool technology" kan vi bruke denne til å løse alle problemer. Hun hevder at det finnes fundamentale begrensninger i hva vi kan bruke denne teknologien til. Hun introduserer begrepet "technochauvinism", definert som troen på at ny teknologi alltid er løsningen. Hun minner oss om at digital teknologi har vært en del hverdagslivet innenfor teknologisk og byråkratisk liv siden 50-tallet, kunstig intelligens ble første gang presentert i 1956 og datamaskiner har vært tilgjengelig for allmennheten siden 1980-tallet.  Og i 1997 tapte sjakk-geniet Garry Kasparov et sjakk-parti mot IBMs superkomputer Deep Blue.

 

Teknologi-revolusjonen på dette området har allerede skjedd, slik Broussaurd ser det. Hun advarer mot en overdreven teknologi-tro og optimisme som hun mener vil kunne føre oss til det elitestyrte-samfunnet Ayn Rand i sin tid beskrev. Donald Trump og Elon Musk møttes som kjent nylig til en samtale på sine nettplattformer X og Truth Social for blant annet å diskutere hvilket styresett de sammen kunne tenke seg for USA når Trump igjen inntar president-embedet.

Mange flere har vært og er avventende i forhold til KI. I flere tidligere poster på denne bloggen er det gjort rede for tilsvarende usikkerhet når det gjelder utviklingen av kunstig intelligens. Etiske utfordringen knyttet til ansiktsgjenkjenning støttet av AI er tatt opp i en post tilbake fra 11. januar i 2021. Førerløse biler støttet av kunstig intelligens og kulturforskjeller var tema i en post samme år i mars. Arbeidet med EUs etiske retningslinjer for tillitsvekkende kunstig intelligens er tema for en post i januar 2023. I en post fra februar 2023 er påstandene at ny teknologi som dette trenger tid for å finne sin plass i samfunnet og at frykten for store omstillinger og massearbeidsledighet som følge av denne teknologien er grunnløs. En post fra juni 2023 tar for seg KI og dystopiske fremtidsutsikter og noen fremtids-forestillinger som er mindre dramatiske. I en post fra april 2024 finnes omtale av den store AI-debatten som da pågikk i tilknytning til en europa-turne i regi av Sam Altman. Dette bare for å ha nevnt en av deltakerne på denne turneen. En forskergruppe knyttet til Wharton School ved University of Pennsylvania publiserte nylig en artikkel i MIT Sloan Management Review om forventet utvikling og konsekvenser av innføring av kunstig intelligens. Konklusjonen i artikkelen er at teknologien vil få stor utbredelse, men at tids- og kostnadsbesparelser som oppnås ved innføring og bruk i mange tilfeller vil bli beskjedne fordi innføringen også vil føre med seg nye utgiftsposter. Og til tross for at man forventer stor utbredelse og bruk i mange virksomheter vil dette bare føre med seg små nominelle tap av arbeidsplasser. Og dessuten vil nye arbeidsoppgaver og arbeidsplasser bli skapt. 

Israel bruker Kunstig intelligens for å peke ut bombemål i Gaza. I en tidligere post på denne bloggen er Israels bruk av kunstig intelligens til å peke ut bombemål i Gaza tatt med i en oversikt over «ordbruks-teknikker» benyttet gjennom tidene under opprør og krig for å distansere seg fra ofre for folkemord på jøder og ukrainere i Ukraina i to omganger. Er bruk av KI her ansvarsfraskrivelse eller "bare" beslutningstøtte? Donald Trump har for sin del benyttet kunstig intelligens til å lage en falsk kampanje der budskapet er at Taylor Swift støtter opp om Trump som kandidat for en ny presidentperiode.

Om avhumanisering og «nødvendige» folkemord

Avhumanisering og «nødvendig» folkemord. Aftenposten Innsikt publiserte for to år tilbake i august 2022 en oversettelse av et Essay skrevet av Anne Applebaum. Applebaum er forfatter og Pulitzer-prisvinnende skribent. Hun har skrevet for The Economist, The Spectator og er fast skribent for tidsskriftet The Atlantic der essayet først ble publisert. I essayet tar hun for seg vinteren 1932-33 da brigader av aktivister tilknyttet det sovjetrussiske kommunistpartiet fra Moskva, Kyiv og Kharkiv røvet ukrainske bønder for all mat og raserte eiendommene deres. Rundt fire millioner mennesker på den Ukrainske landsbygda døde, etter dette, av sult. Aktivistene hadde ingen skyldfølelse for det de gjorde. Sovjet-propagandaen hadde fortalt dem, gjentatte ganger at bøndene var velstående fiender som hindret det sovjetiske proletariatet i å oppnå den utopien landets ledere hadde lovet dem. Kulakene, som bøndene ble kalt, ble fremstilt som velstående, sabotører og fiender av revolusjonen. Deltakelse i revolusjonen var en revolusjonær plikt og ble oppfattet som en historisk nødvendighet for aktivistene. Essayet i Innsikt har ingressen «Først kommer avhumaniseringen. Så kommer drepingen».

En fornuftsbasert antisemittisme. Bernt Hagtveit beskriver i sin bok «Ideologienes århundre» Adolf Hitlers biologiske begreper om jøder i et brev fra 1919. I brevet står det at «jødene utjorde en «rasemessig tuberkulose blant nasjonene». «Jødene er en «rase» - de kjennetegnes ikke ved sin religion. Antisemittismen skulle ikke baseres på «følelser», men «fornuft». Den tyske nasjonens livsinteresser måtte innebære en systematisk fjerning av jødenes rettigheter» ifølge Hitler. Hagtveit siterer senere fra Hitlers Mein Kampf: «Ofringen av millioner ved fronten ville ikke blitt forgjeves», sier han med referanse til første verdenskrig, «om tolv eller femten tusen av disse hebraiske korrupte folkene var blitt tatt av dage av giftgass, det som skjedde med hundre tusener av våre beste germanske arbeidere på slagmarken». Først avhumanisering, så dreping?

Februar 2022: Forestående folkemord i Ukraina? Putin hevdet i februar 2022 at Ukraina ikke var en stat og at et folkemord var forestående der. I en tale på russisk TV begynte Putin med få ord om historien bak saken. Her ga han en lengre innføring i sitt syn på russisk historie der hovedpoenget var at Ukrania var en region i det gamle russiske Tsar-riket og at dagens moderne Ukraina ble skapt på kunstig vis av Sovjetlederen Vladimir Lenin etter den kommunistiske revolusjonen i 1917. Ukraina hadde derfor, ifølge Putin, ingen legitim rett til å opptre som egen selvstendig stat. Etter dette anerkjente han og erklærte selvstendighet til de to regionene øst i Ukraina inntil den russiske grensen, Folkerepublikken Donetsk og Folkerepublikken Luhansk. Han beskrev videre Ukraina som «historisk sett russisk landområde» stjålet fra det russiske Tsarveldet og lagt i hendene på nynazister og korrupte nikkedukker kontrollert av Vesten. Han gjentok påstanden om at noen ville iverksette folkemord i Donetsk og Luhansk. Med det åpnet han for å sende «en fredsbevarende styrke» inn i Ukraina. Den offisielle russiske versjonen av de militære styrkene som ble satt inn i Ukraina var at Russland ikke angriper Ukraina. Russland griper inn for å sikre freden og å hindre nazisters angrep på russere.  I ettertid vet vi at den fredsbevarende styrken var og er ganske brutal også mot sivile uavhengig av om disse var nazister. Det tilhører samme historie og tid at nåværende amerikanske og republikanske presidentkandidat, Donald Trump, ga uttrykk for beundring for Putins handlekraft i Ukraina og samtidig fordømte president Biden, som ifølge Trump, både hadde stjålet presidentvalget og dessuten var en udugelig president. 

Om krig mot mennesker og menneskelige dyr. Den 7. oktober 2023 om morgenen startet palestinere i Hamas militære fløy Izz ad-Din al-Qassam-brigaden en serie angrep mot mål i Israel. Den militante gruppen Islamsk Jihad skal også ha deltatt i krigshandlingene. Angrepet skjedde overraskende på Israel. Antall drepte er oppgitt til 1 200, mens over 200 personer ble tatt som gisler. Angrepet ble av Hamas kalt for Operasjon al-Aqsa-storm og ble innledet dagen etter 50-årsdagen for Jom Kippur-krigen, en krig i 1973 mellom Israel på den ene siden og Egypt og Syria på den andre. Fra mange land har angrepet 7. oktober blitt omtalt som et terrorangrep, og det er fra israelsk hold hevdet at de militante gikk målrettet etter sivile og utsatte mange av dem for tortur før de ble drept. Dette er det største antallet jøder drept på en dag siden holocaust. Israels militære innledet etter få dager et motangrep på Gazastripen med mål om å fjerne Hamas. Sivilbefolkningen ble oppfordret til å evakuere sørover og størsteparten samlet seg i og nær Rafah ved grensen til Egypt. Folketallet i Rafah økte med over 1 million tidlig i 2024. Den israelske forsvarsministeren skal ifølge HRW (Human Right Watch) senere ha omtalt palestinerne som "menneskelige dyr" og tilføyd at "Vi kjemper mot menneskelige dyr, og skal handle deretter. Det blir ingen strøm, ingen mat, alt blir stengt". Israels innenriksminister Itmar Ben-Gvir skal for sin del ha sagt at så lenge Hamas ikke frigir israelske gisler "vil det eneste som slipper inn på stripa, være hundrevis av tonn eksplosiver - og ikke et gram humanitær hjelp". Situasjonen blir ikke mer human av at det Israelske forsvaret bruker kunstig intelligens for å peke ut mål for sine angrep av bygninger i Gaza. Slik er det fortsatt, men det er usikkert om slik intelligens styrte Israels angrep på skolen al-Tabaieen i Gaza som fungerte som oppholdssted for internt fordrevne palestinere. Mellom 90 og 100 personer er rapportert drept blant disse 11 barn og 6 kvinner. IDF hevder at rundt 20 terrorister var på skolen og at Hamas har, eller hadde, sitt militærhovedkvarter inne på skolen. Uansett - sivile ikke militante menn, kvinner og barn blir daglig drept i denne krigen. Er de avhumaniserte?

Meninger og ord som tolkes av andre kan altså bli til handlinger som noen ganger går lenger enn meningen med de innledende ordene.