The Economist kaller det som nå skjer rundt Ukraina for "Gangster's paradise". I dag skal Trump og Putin snakke om våpenhvile på telefon. Hva kommer ut av det?
Er verden nå blitt et "gangsteres paradis"? Første mars-utgaven av The Economist
i år har tittelen «Gangster’s paradise». Her hevder skribentene at det internasjonale
handelsregimet Donald Trump nå søker å påtvinge omverdenen vil være mer til
skade enn til gavn for USA. De mener Donald Trumps fantasi om verdenshandelen
som et kort-spill ikke holder mål. Trump har sagt at siden Russiske styrker den
seneste tiden har erobret territorier så er det Russland som nå sitter med den
sterkeste korthanda (her og videre fritt oversatt). Samtidig mener Trump at Zelensky
ikke klarer å ta inn over seg at han ikke har noen kort på hånda. For Trump er
Kina, Mexico, Nord-Korea, og også Tik-Tok alle deltakere i hans kortspill. USA
har slik han ser det «den beste hånda». USA med sine militære styrke og
overlegne økonomi er garanti for seier. Det er bare svakhetene og toskeskapen
til de som nå sist styrte USA som har gjort det mulig for andre land og utnytte
USAs konsumenter, eller å søke beskyttelse under USAs sikkerhets paraply uten å
betale for seg. Dette skal det nå bli slutt på, ifølge Trump, hevder The
Economist.
Tirsdag 18.3. har Trump og Putin snakket sammen om våpenhvile i Ukraina. Zelensky var ikke invitert selv om han ifølge de siste meningsmålingene har fått styrket sin oppslutning fra Ukrainere i Ukraina. Blir møtet en kamp om hvem som har de beste «kortene». Trump mener Putins erobring av deler av Ukraina gir Putin noen sterke kort på handa. Trump har også nærmest lovet Putin at medlemskap i NATO ikke er aktuelt for Ukraina. Hva Putin mener, og «spiller» for å oppnå, kan vi lese blant annet i Russlands Nye Utenrikspolitiske plattform lansert så sent som 2023 og bekreftet i et nytt bind i historie-læreverk om Russland utgitt i år med russiske skoleelever i alderen 15-16 år som målgruppe. Putins ambisjoner i forhold til Ukraina omfatter mer enn å innlemme de fire fylkene i øst i Russland. Putins erfaringer fra tidligere kriger som i Afghanistan er at det er risiko knyttet til det å sende krigstrøtte og dels traumatiserte soldater hjem. En alternativ ide som skal sirkulere i Kreml er å sende soldater til Afrika som leiesoldater.
Trump, hadde en etter hans oppfatning positiv telefonsamtale
med Putin i går (tirsdag 18.03.25),
og mener at det nå er mulig å få til en fredsavtale som realiserer «stop the
killing» slik han uttrykker det. Det er planlagt nye fysiske møter med russerne
og Trump skal også ha samtaler med Zelensky. Parallelt foregår det drøftinger mellom
partene om betingelsene for en fredsavtale. USA stanset som kjent all militærhjelp
til Ukraina etter at Ukraina ikke ville skrive under på avtalen om at USA og
Ukraina sammen skulle utvinne mineraler, olje og gass fra Ukrainsk jord. Trump
er opptatt av å få noe tilbake for denne hjelpen som ifølge Trump langt overgår
det Europeiske stater samlet har stilt opp med. Dette er ikke riktig. Trump
overdriver trolig også dødstallene knyttet til krigen når han hevder at Ukraina
og Russland har mistet omtrent like mange soldater. Tapene på russisk side har
vært dramatisk større så langt det finnes tall man i det hele tatt kan stole
på. Zelinsky forlot som kjent et møte i Det Hvite Hus etter å ha blitt skjelt
ut av Trump (møtet er times-langt, og det er de siste minuttene som har fått størst oppmerksomhet). Både Russland og Ukraina stiller krav til innholdet i en
fredsavtale som gjør det vanskelig å se hva avtalen skal inneholde for å bli
godtatt av Russland og Ukraina sammen.
Russland har trolig omfattende krav som må innfris for
å gå med på en fredsavtale. FFI-
forsker Tor Bukkvoll mener, ifølge Dagsavisen 18. mars, at det er fem krav som
blir avgjørende for om Russland vil godta en fredsavtale med Ukraina. Fordeling
av land: Innebærer at man blir enig om hvor de nye landegrensene skal gå.
Sikkerhets-løfte 1: Størrelsen på det ukrainske forsvaret og muligheten landet
har for opprusting i fremtiden. Sikkerhets-løfte 2: Ingen fredsbevarende
styrker i Ukraina. Sikkerhets-løfte 3: Ikke NATO-medlemskap for Ukraina. Å gi det russiske
folket følelse av seier: Russland og Putin brukte «denazifisering» av Ukraina
som argument for invasjonen. Realiteten i et slikt krav er å sikre at Russland
kan bestemme over ukrainsk innenrikspolitikk og dette sitter selvsagt umulig langt
inne.
Ukraina har også stilt krav og å innfri disse og samtidig
få Russland med blir en
utfordring. Ifølge Bukkvoll krever Ukraina en sikkerhetsgaranti for at freden
forblir "fred". Zelenskyj har hele tiden stått på at Ukraina må få tilbake sine
gamle landegrenser, inkludert Krim-halvøya. Her mener Bukkvoll at det kan være
mulig å lande på kompromiss. Trump-administrasjonen har tidligere sagt at
Ukraina ikke kan regne med å få tilbake territorier som nå er erobret av
Russland. Ukraina har for sin del trukket opp flere røde linjer som forutsetninger
for en fredsavtale. Nåværende frontlinjer kan fryses midlertidig, men ellers ingen
utvidede territorielle innrømmelser overfor Russland. En langvarig fred og
våpenhvile er nødvendig. Tusenvis (anslagsvis 20 000) av ukrainske barn
som er bortført til Russland må returneres. Tusenvis av sivile (anslagsvis
8000) som holdes i russiske interneringsleirer må frigis. Frankrike og
Storbritannia har planer om en fredstyrke som kan utplasseres i Ukraina. President
Macron har bestemt at det er Kyiv, ikke Russland som skal bestemme om denne
skal utplasseres i Ukraina.
USAs utenriksminister Marco Rubio har sagt at både
Russland og Ukraina må gjøre innrømmelser for å få på plass en fredsavtale. Samme Rubio har også sagt tidligere
at mange i Vesten fortsatt ikke har forstått at Putin er en ekspert på løgner.
Han bryr seg ikke om humanitær hjelp. Om det blir våpenhvile er det fordi han
ser en strategisk eller taktisk fordel knyttet til denne. Putin later som han
er den voksne i rommet, en som er åpen for forhandlinger. Men målet på sikt er
uansett for Trump «Et demilitarisert Ukraina med russiskvennlig leder». Bukkvoll
mener for sin del at det viktigste for Trump og hans administrasjon nå er å la
Trump få skinne selv, som den freds-skaperen han så gjerne ønsker å fremstå
som. Så gjenstår det som ganske usikkert hva man står igjen med etter dette.
Hvorfor svikter USA Ukraina? Sylo Taraku i Tankesmien Agenda mener i en kronikk i aftenposten 17. mars at svaret finnes i en bok fra 1987 skrevet av historikeren Paul Kennedy «The Rise and Fall of the Great Powers». Kennedy advarte i boken mot «imperial overreach» som oppstår når stormakter overforplikter seg militært og økonomisk i utenlandske konflikter, noe som til slutt fører til deres undergang. Et eksempel er det britiske imperiet på 1800-tallet. Tross global dominans begynte imperiet å svekkes fordi dets forpliktelser rundt om i verden var blitt for omfattende. USA utsending til Ukraina general Keith Kellogg viste til denne boken for å forklare USAs nedtrapping i Europa som også berører avslutningen av krigen i Ukraina. Taruku mener at Kellogg tilbyr en dypere og mer strategisk forståelse av hvordan USA ser på krigen i Ukraina, mens Trumps retorikk preges av slagord og provokasjoner. Kellogg kopler det som nå skjer til Trumps «Amerika First»-politikk og mener at USA nå vil prioritere egne interesser på bekostning av militær involvering utenlands. Krigen i Ukraina inngår i en større global maktkamp. Russland har styrket båndene til Kina, Iran og Nord Korea m.fl. noe som representerer en sikkerhetstrussel for USA. Krigen i Ukraina kan ikke ende med vinnere og tapere, men må avsluttes nå. En endeløs krig tjener ingen. Kellogg hevder at det USA ønsker for Ukraina er en sterk hær som kan fungere som et avskrekkende «piggsvin» mot Russland. Europa må bidra til å sikre Ukraina ved å trappe opp sine egne forsvar og sin støtte til Ukraina.
Siste nytt: En ukrainsk by ble mørklagt tirsdag kveld da en russisk bombe rammet byens energi-infrastruktur - bare timer etter at Vladimir Putin forsikret Donald Trump om at han ville stanse slike angrep i 30 dager. Angrepet, som ble rapportert i Slovjansk, skjedde etter en to og en halv time lang telefonsamtale mellom de to lederne, der Putin tilsynelatende gikk med på en midlertidig våpenhvile mot energi-mål, dvs kraftforsyning.
Til tross for Kremls påstand om at Putin umiddelbart hadde gitt det russiske militæret de nødvendige kommandoer, reiser angrepet ny tvil om Moskvas forpliktelse til deeskalering. Det hvite hus, som hadde fremhevet avtalen som et skritt i retning av bredere freds-samtaler, har ennå ikke reagert på det tilsynelatende bruddet. Foreløpig gjenstår det å se hvordan situasjonen vil utvikle seg.