USAs gullalder starter nå skal vi tro Donald Trump

USAs gullalder starter nå. Å redusere inflasjonen står på på Trumps handlingsplan. Han vil benåde 6. januar-opprørerne, avslutte den «nye grønne svindelen», og avslutte Ukraina-krigen i løpet av to til 100 dager eller kanskje mer.....

USAs gullalder starter nå sa Donald Trump etter at han var blitt tatt i ed som president 20. januar. Han annonserte det han kalte «en revolusjon for sunn fornuft». Rundt 100 presidentordre ligger klar. Denne omfatter massedeportasjon av innvandrere, det største deportasjons-programmet i amerikansk historie for å få de kriminelle ut. Så mange som 1,4 millioner innvandrere har fått endelig nei til sin søknad om opphold. Trump vil stenge grensen for nye innvandrere trolig ved å sette inn soldater i Nasjonalgarden. Tom Homan, som er utnevnt som sjef for grensekontrollen, mener deportasjon av innvandrere som allerede er i landet vil ta tid. Og noen ar regnet på kostnadene ved å deportere mennesker i et slikt omfang som det her er snakk om og kommet frem til at deportasjon av en million mennesker i året vil koste 970 milliarder kroner per år.

Å redusere inflasjonen står på også på Trumps handlingsplan. Dette vil han gjøre ved å senke prisene fra første dag. Hvordan dette skal skje er uklart. Trump har selv snakket om økt oljeutvinning som vil gi lavere energipriser, men dette vil ikke kunne skje fra en dag til den neste. I denne sammenhengen har han tidligere annonsert at han vil være diktator for en dag. Han vil både ha mur langs grensen og flere oljeborings-tillatelser som gjør det mulig «å bore, bore, bore».

Å benåde 6. januar-opprørere er på Trumps liste. Presidenten har myndighet til å benåde personer som er dømt i føderale domstoler og Trump har i flere omganger sagt at han vil benåde deltakere i stormingen av kongressbygningen. Visepresidenten J. D. Vance har imidlertid uttalt at aksjonister som begikk vold mot politiet ikke vil slippe unna. I alt ble 1600 demonstranter tiltalt og dømt etter stormingen 6. januar. Trumps medvirkning og de som støttet opp om og medvirket til denne er dekket av flere poster fra 2021 på denne bloggen: Om Trumps oppfordring til stormingen, og  om de som støttet hans fortelling om et stjålet presidentvalg, og om Trumps egen omtale av støttespillerne.  

Avslutte den «nye grønne svindelen». Dette står også på Trumps liste og hva han mener med og om dette har han allerede sagt fra om i sine kommentarer til brannen i Los Angeles og Hollywood Hils der 130.000 mennesker har blitt tvunget til å flykte fra flammene. Trump skylder på den demokratiske guvernøren og på udugelige ledere i de lokale brannvesenene. Trump snakker om den «nye grønne svindelen» når han møter påstander om at menneske-skapte aktiviteter fører til global oppvarming, til værforandringer, orkaner, mer nedbør og oversvømmelser og branner som ikke lar seg slukke.

Avslutte Ukraina-krigen i løpet av to til 100 dager. Tidlig i valgkampen hevdet han at han skulle skape fred i Ukraina, kanskje allerede før han overtok som president. Så ble det i løpet av to dager som nå etter hvert er blitt til 100 dager eller mer. Går man mer grundig til verks, og ser på Ukraina-ledelsens forventninger, og også Putins forventninger, innser man kanskje at det i verste fall kan ta enda lengre tid. 

Kan Trump skape fred i Russland og Ukraina i løpet av 2 til 100 dager fra 20. januar?

Trump ville «tvinge» Putin og Zelensky til forhandlingsbordet. Zelensky har forventninger om gjenforening og samling av ukrainere i Ukraina etter krigen. Russland vil ikke ha et slikt Ukraina. Trump ga, før valget, seg selv to dager for å dra i land en avtale om avslutning av krigen. Nå snakkes det om 100 dager.

Trump ville «tvinge» Putin og Zelensky til forhandlingsbordet. Hevder han kjenner deres styrker og svakheter. Den 20. januar blir Trump innsatt som president i USA. Han har tidligere uttalt at han skal få slutt på krigen i Ukraina i løpet av to dager ved å tvinge partene til forhandlingsbordet rundt et forslag til løsning for å avslutte krigen som han vil legge frem. Han har i anledningen fortalt oss at han kjenner både Putin og Zelensky godt og at han kjenner deres styrker og svakheter. Etter hva noen mener å vite er hans plan at Ukraina avgir de områdene i øst som Russland nå er i ferd med å delvis erobre navnlig Donetsk og Luhansk. Kanskje omfatter dette slik Putin ser det også Kehrson og Zaporzhzhia. I områdene som nå er nevnt gjennomførte Russland valg høsten 2024. Der ble Putin «valgt til president» for disse områdene i Ukraina. Det store spørsmålet er: Er Trumps initiativ, hva enn det til slutt vil inneholde, mulig grunnlag for en fredsavtale mellom Putin og Russland og Zelensky og Ukraina?

Putins krig for å avverge folkemord og Den Russisk Ortodokse Kirkens frykt for vestlig liberale verdier.  Russerne i disse områdene risikerte, slik Putin så det før krigen brøt ut, å bli utsatt for folkemord av «nazistene» i Kiev. Dette var begrunnelsen til Putin før invasjonen. Det var behov for å sette inn såkalte fredsbevarende styrker i Ukraina. Denne "fredsbevarende styrken" fikk også med seg oppgaver fra Den Russisk Ortodokse Kirken (ROC) og dens overhode Patriark Kirill. Patriark Kirill stilte seg bak Putins felttog med sin oppfatning av at angrepet på Ukraina var del av en forsvarskrig mot at vestlig liberale verdier og dekadanse skulle få innpass i det russiske samfunnet. Kirill forsøkte med sitt initiativ å stoppe flere menigheter i Ukraina fra å erklære seg selvstendige og uavhengige av ROC. Kirill og ROC hadde over tid støttet Putin i presidentvalgene ut fra en forestilling om at han, Putin, var den eneste kandidaten som kunne stå i den verdikampen som ROC mente var nødvendig. Som kjent startet krigen med et ganske så mislykket russisk felttog rettet mot hovedstaden Kiev lenger vest i Ukraina før vi fikk invasjonen østfra mot det som i dag er «slagmarken». Mer om den Den Russisk Ortodokse kirkens støtte til Putins invasjon og krigføring finner du her og her. Putin presenterte i 2023 en ny plattform for Russlands utenrikspolitikk den er også noe å ta med seg for å forstå at fred i Ukraina ikke blir enkelt å fremforhandle. Kort sammendrag finner du her.

Zelensky har forventninger om gjenforening og samling av ukrainere i Ukraina. I Ukraina er det tradisjon for å lytte til presidentens nyttårstale. Ifølge Klassekampen 9. januar har disse talene i krigsårene hatt noen faste hovedpunkter: «Tro og takknemlighet overfor den ukrainske hæren og internasjonale partnere, forventninger om seier, hyllest til ukrainernes motstandskraft, Ukrainas EU-framtid og tanker om de ukrainere som lever under russisk okkupasjon». Nyttårstalen 2025 handlet dessuten mye om rettferdig fred som innebærer at «Russland må holdes ansvarlig for de krigsforbrytelsene og lidelsene de har påført» Ukraina og ukrainerne. Det viktigste budskapet i årets tale dreide seg imidlertid om betydningen av innsats for ikke bare å bevare, men også å gjenforene ukrainere i Ukraina. Dette omfatter også de som i dag lever som flyktninger i andre land.

Zelensky bærer nå ansvaret for at den ukrainske hæren ikke har lykkes i å stoppe Russlands invasjon. Den engelske historikeren og journalisten Owen Matthews skrev i desember-utgaven av The Spectator en artikkel med tittelen «Final chapter».  Matthews er sønn av en engelsk ekspert på Sovjet-samfunnet og en mor født og oppvokst i Ukraina. Han har vært leder for Newsweeks redaksjoner i Moskva og Istanbul. I artikkelen i The Spectator gir han en statusrapport for situasjonen i Ukraina i dag. Utgangspunktet var at Zelensky etter tusen dagers krig hadde innrømmet at gjenerobring av områder som nå er besatt av Russerne var umulig. Zelensky mente man måtte aksepteres å avgi disse i bytte mot umiddelbart NATO-medlemskap for Ukraina. Matthews mener å vite at ukrainerne nå gir Zelensky ansvaret for at man ikke har lykkes i å stoppe Russlands invasjon øst i Ukraina. Han viser til meningsmålinger som viser at bare 22% av ukrainerne vil gjenvelge Zelensky til president for en ny periode. Så mye som 60% av de spurte i undersøkelsen ga samtidig uttrykk for at de ville foretrekke at han ikke stiller til gjenvalg. I meningsmålingene leder generalen Valerii Zaluzhny som fikk sparken av Zelensky i februar i fjor og som nå er ambassadør i London. Velgerne deler historier om korrupsjon og så mye som 70% av de spurte er overbevist om at de regjerende profiterer på krigen ved å tilgodese slektninger med lukrative kontrakter på medisiner, utstyr og forsyninger. Det er også sterk misnøye knyttet til metodene som benyttes ved rekruttering av nye soldater som nå uanmeldt hentes fra konserter og nattklubber og transporteres til forlegninger. Åtti prosent av Ukrainias energi-infrastruktur er tatt ut og økonomien har kollapset med GDP ned 30%. Anslagsvis 150.000 ukrainere, hovedsakelig russisk språklige, som var fordrevet fra områder i øst har returnert til russisk okkuperte områder. Antall omkomne i krigen er hemmeligholdt, men andre kilder tett på utviklingen har dokumentert at 60,435 ukrainere, inkludert sivile, er omkommet i krigen frem til november i 2024. Total-antallet er trolig mye høyere. Og nå mobiliserer man soldater helt ned til 18 år mot tidligere aldersgrense på 25 år for slik tjeneste. Zelenzky er nå, med tanke på forhandlinger om en fredsavtale, i skvis mellom ukrainske-nasjonalister som vil klandre ham for et hvert kompromiss med Kreml og andre ukrainere som klandrer ham for at han ikke inngikk et kompromiss med Kreml før krigen startet. Den fredsavtalen som nå vil bli lagt frem av amerikanerne vil trolig være lik avtalen som ble drøftet i mars og april 2022 og innebære forslag om å fryse grensen til frontlinjen uten løfter om NATO-medlemskap. Kremls representanter under forhandlingene kunne ikke godta denne fordi den ikke inneholdt instrukser for en demilitarisering av Ukraina. Forhandlingene blir uansett ikke enkle ifølge Matthews. Meningsmålingen som det er referert til tidligere antyder at så mange som fire femtedeler av Ukrainerne ønsker seg et Ukraina som er uavhengig av Russland for å kunne utvikle demokrati etter europeisk modell.

Trump ga seg selv to dager for å dra i land en avtale om avslutning av krigen. Han omtaler seg selv som «et meget stabilt geni». Han, og hans delegasjon, kommer til å trenge bidrag fra den beste versjonen av dette geniet for å ro i land en avtale i denne konflikten. Vi andre kan bare vente og følge med.

Fra to dager eller 24 timer til 100 dager. Trump lovet under valgkampen i fjor at han skulle skape fred i Ukraina, "Stop the killing", som han sa han var mest opptatt av. Han antydet til og med at han kanskje kunne klare dette før han ble innsatt som president den 20. januar. Nå (i følge Aftenposten 11. januar) er det snakk om 100 dager. Generalen Keith Kellog (som i forrige presidentperiode fungerte som Trumps sikkerhetsrådgiver) er utpekt som spesialutsending til Ukraina. I følge ham er målet nå "å finne en løsning som er bærekraftig og setter en stopp for blodbadet". I følge Kellog er "Trump ikke ute etter å gi noe til Putin eller russerne, han prøver virkelig å redde Ukraina og deres suverenitet". Kanskje er dette et mer realistisk spor, men det er trolig fortsatt svært utfordrende å skape fred i Ukraina.

Trump og Musk - Hvem går lengst i å styre verden?

Stor oppslutning fra hvite menn ga Trump valgseieren. Noen spår nå "politisk blodbad" i USA etter dette. Pressen vil få unngjelde for sine påståtte korrupte handlinger. Mens Musk støtter opp om Europas ytre høyre partier.

Trump vant i valget i USA med stor oppslutning blant hvite menn også i Norge. Magnus Marsdal, som er ansvarlig redaktør i Manifest Media fortalte oss i Klassekampen 10. desember i år (2024) at 47% av unge norske menn under 30 år foretrakk Trump som president i USA ifølge en meningsmåling tatt opp i oktober 2024. Blant hvite menn uten høyere utdanning i USA vant Trump tilslutning fra 69%, mens Harris vant knepent i tilslutning fra hvite menn med høyere utdanning. Marsdal skrev dette til samme tid som FrP befant seg øverst på partimålingen av tilslutning ved inngangen til valgåret 2025. Marsdal mener at Trumps suksess skyldes at han har lykkes med å trolle «universet av skoleflinke og systemtro mennesker med usaklighet og det ukorrekte». Marsdal skrev og utga boken «Listhaugs Metode – Håndbok i høyrepopulismen» i 2021. I hans beskrivelse av Listhaugs metode er det ikke vanskelig å kjenne igjen Trumps metode som selvutnevnt uskyldig forfulgt offer.

Er vi klare for «et politisk blodbad» i USA? Sverre Lodgaard, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) skrev i Dagsavisen 10 desember at vi må gjøre oss klar «for politisk blodbad». Han mener Trump nå har forberedt seg bedre enn ved forrige tiltredelse. Han har rekruttert «meningsfeller og lojalister som vil hjelpe ham med å «drenere sumpen»». Biden-administrasjonen var pådriver for en regel-basert internasjonal orden med normer og regler som skulle gjelde for flest mulig andre. Verdier og folkerett vil ikke lenger styre den amerikanske maktutfoldelsen. «Trumps logikk er stormaktens. Hans USA skal bli som andre stormakter, bare den sterkeste blant dem. Landet skal skinne som aldri før». Trump «mener amerikanerne blir lurt og utnyttet, ikke minst av allierte og partnere som blir beskyttet uten å betale for det. Heretter blir de alliertes verdi definert som det de betaler for å få den amerikanske beskyttelsen og hvor mye de kjøper av amerikanske varer». «Nato og alliansene i Asia står på leirføtter», ifølge Lodgaard. Han mener Trump som er opptatt av å gjøre «deals» kan komme med mange overraskelser også i forhold til Ukraina og Russland. Lodgaard avslutter med å skrive: «Trump vil ta USA i en radikalt nye retninger som også vil mobilisere motkrefter. Interaksjon mellom den nye politikken og opposisjonen den rigger vil etter hvert skape nye politiske landskap som ikke lar seg overskue».

«Vår presse er svært korrupt, nesten like korrupt som valgene». Det er ikke bare politiske motstandere som kan få unngjelde når Trump tiltrer som president i januar 2025. Sitatet innledningsvis er Trumps mening om deler av mediene i USA. Utsatte medier forbereder seg på rettsprosesser, avsløring av anonyme kilder, trakassering, nedrakking i offentlighet og daglig demonisering, alt ifølge Aftenposten 23. desember. TV-kanalen ABC valgte nylig å betale 15 millioner dollar til Trumps fremtidige president-bibliotek for å løse et injuriesøksmål knyttet til påstander om Trump i relasjon til en av de mange rettssakene som før valget ble reist mot ham. Trumps kommentar i en pressekonferanse i etterkant var at USA nå trenger «en rettferdig presse». «Vi må få orden på pressen. Vår presse er svært korrupt, nesten like korrupt som valgene». Trump er aktiv også på andre områder . Han har for eksempel hevdet at USA kan komme til å kreve kontroll over Panamakanalen. I 1999 overlot USA full kontroll over kanalen til Panama. Han vil også overta Grønland. Er dette bare begynnelsen?

Musk er i farta og virksom langt utenfor USA. Elon Musk er av Trump omtalt som en aktuell leder av en effektiviseringsprosess rettet mot USAs sentrale statsadministrasjon. Politikerne i Representantenes hus har forhandlet frem en avtale for å holde «hjulene i gang». Musk har uttalt at avtalen inneholder alt for mye «flesk» av typen bevilgninger rettet mot politikeres særinteresser for å tekkes velgere. Trump bruker X for å gjøre sitt syn på denne saken og andre kjent. Trump kastet seg også på saken og det politiske kompromisset som var inngått falt sammen. Noen har stilt spørsmålet om USA nå har to presidenter. Men Musk har politiske ambisjoner ut over USA. Ambisjoner som går ut over USA. Han har blant annet gitt økonomiske bidrag til det sterkt høyreorienterte partiet AfD (Alternativ für Deutchland) i Tyskland og antydet at bare dette partiet kan redde Tyskland. Musk har tidligere omtalt den tyske kanslere, Olaf Scholz som «en narr». Musk har som kjent omfattende bilindustri i Tyskland. Også det britiske høyrepartiet Reform UK har fått oppmerksomhet fra Musk. Musk sto høsten 2024 for utdeling av en pris til Italias statsminister Giorgia Meloni. I den anledning omtalte han henne som «enda vakrere på innsiden enn på utsiden». Meloni svarte for sin del med å omtale Musk som et «verdifullt geni».

Er det Det Russiske Imperiet som slår tilbake i vår tid?

Er det Putins Russiske Imperium som nå slår tilbake i Ukraina? Mye tyder på det..... 

Imperiene slår tilbake i vår tid. Forsknings-magasinet Apollon som utgis av Universitetet i Oslo har i nr. 4 for i år (2024) hentet tittel til sitt hovedoppslag fra Star Wars – «Imperiene slår tilbake». Men i Apollon  gjelder det i «real life» nå. Professor Einar Wigen kan fortelle oss at mange nasjonalstater i dag ofte styres etter imperial logikk. Bare slik, kan det ifølge Wigen, som eksempel være mulig å forstå det som nå foregår i Midt-Østen og Afrika. Wigen har forsket på Det osmanske riket, et av verdens lengstlevende imperier. Mellom 1299 og 1922 kontrollerte sultanene fra sitt palass i Konstantinopel (i dag Istanbul) det meste av et område som i dag dekker 17 land. Han hersket gjennom "splitt og hersk". Imperialmakten bandt til seg mellommenn ved å distribuere makt og goder i det man kaller et Patron-klient-forhold. Patronen var den dominerende sentralmakten som styrte gjennom en rekke mellom-menn, såkalte klienter, som igjen styrte provinsene. Også disse lokale klientene brukte splitt og hersk i forhold til sine undersåtter. Klientene hadde begrenset kontakt med hverandre slik kommandolinjene var trukket opp.

 Wigen mener imperienes tid ikke er forbi. Vi snakker om nasjonalstater, men bak og under ligger den gamle styringsformen og lurer. Mange stater i dag styres etter imperial logikk. Dette er en nøkkel til å begripe dagens Midt-Østen og deler av Afrika. Hendelsene vi etter hvert ga navnet «den arabiske våren» begynte i Tunisia i desember 2010. På nyåret 2011 hadde opprøret spredt seg til Syria der Assad-familien hadde styrt og utviklet en overvåkings og angiver-stat i løpet av 40 år. President Al-Assad var opptatt av at opprørerne ikke tiltrakk seg amerikansk støtte. Han slapp derfor ekstreme islamister ut av fengslene slik at opprøret ble radikalisert. Et klassisk «splitt og herk»-grep, ifølge Wigen. President al-Assad hadde lenge hatt sine støttespillere, eller patroner, i Iran og Russland. Russerne stilte med jagerfly og bomber. De angrep først Den islamske staten (IS), men det ble raskt klart at de fokuserte angrepene mot styrker som opponerte mot al-Assad-regimet. Opprøret ble slått tilbake og Bashar al Assad var fortsatt president i Syria da dette ble skrevet. Han flyktet senere med sin familie til Russland.

Russland som patron for land i Afrika og?? Vigen har også eksempler på imperialisme av nyere dato. Iran har sine klienter i form av Houthiene i Jemen og Hizbollah i Libanon. Begge disse grupperingene har deltatt aktivt på palestinsk side av den pågående krigen. Israel har for sin del gjort det klart at de ikke ville klart seg uten sin støttespiller, USA. Også i Afrika virker imperialismen. Den kan illustreres med eksempelet Burkina Faso. Dette vestafrikanske landet er blitt kalt «Russlands afrikanske laboratorium» med en sterk tilstedeværelse av den russiske Wagner-gruppen. Britiske Royal United Services Institute publiserte i fjor en rapport der de hevdet at Russland tilbød afrikanske land «regime survival packages». I maktapparatet i Burkina Faso og noen av nabolandene er russerne populære. Wigen mener at vi nå hele tiden ser at den imperiale konfigurasjonen reproduserer seg selv, under dekke av "den suverene staten". Professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, er også bidragsyter i denne utgaven av Apollon. Han kaller Russland i dag et uformelt imperium som søker å kompensere for sin «imperiale nedgang» etter den andre verdens-krig ved å kjempe for innflytelse og kontroll over det nære utland gjennom en form for stor-russisk nasjonalisme vendt mot vestlig påvirkning. Krigen mot og i Ukraina ser han som et eksempel på dette og omtaler Russland som en imperiemakt. Kanskje er det også forsøk på "Splitt og hersk" vi nå for tiden ser i russiske randstater som Georgia og andre. At Putin har slike ambisjoner har han vært ganske åpen om.

Hovedkilde her er som nevnt UiOs forsknings-magasin Apollon som tilbyr gratis abonnement med utgivelser fire ganger i året. Siste utgave, før dette, hadde kjernekraft som tema. Apollon er med dette anbefalt. 

 

Trump vant valget, kan han drenere sumpen i Washington og få slutt på krigen i Ukraina?

Trump vant valget. Vil han ta et oppgjør med sine fiender og samtidig drenere sumpen i Washington og få slutt på krigen i Ukraina?

Trump vant valget på tross av meldinger om demokraters juks med stemmesedler. Trump proklamerte tidlig at han var sikker på at han ville samle flest stemmer ved dette presidentvalget i USA og vinne valget. Det ble allikevel påstått «avslørt» flere forsøk på juks med stemmesedler under valget også i år. Kanskje var dette først og fremst en Trump-beredskap for å sikre muligheten for å protestere på valgresultatet om det skulle skje det som skjedde med valget for fire år siden da demokratenes presidentkandidat Biden fikk flest stemmer. Nå blir det ingen protester. Men hva skjer i USA med Trump som president for en ny periode? Aftenposten har i en kort oppsummering pekt på at Trump vil:

Innføre tollsatser på all import. Kina er definert som hovedfienden og truet med antydet 100% toll på vareimport til USA. Hensikten er å redusere import fra Kina og skjerme bl.a. USAs egen bilindustri. Men økte toll-satser vil også få stor betydning for europeisk økonomi og kanskje utløse handelskrig. Det vil også påvirke valutakurser og rentenivå og trolig føre til at varslede justeringer av styringsrenten blir stilt i bero her hos oss. Det er også vanskelig å forstå hvordan slike tollsatser vil bidra til å løfte levestandarden til de som allerede sliter i USA. Importerte varer vil bli dyrere også for amerikanere. Og USA er langt fra selvforsynt med alt det et moderne samfunn har behov for.

Gi Robert Kennedy Jr. kontroll over helse og forskning. Kennedy er, foruten å være nevø av presidenten med samme etternavn, kjent vaksine-motstander og en kjent formidler av konspirasjonsteorier som at Covid-19 pandemien var bioterrorisme planlagt av "Den dype staten". Kanskje er det derfor han og Trump har funnet tonen. Trump er jo selv av den oppfatningen at for eksempel klimautfordringene er klima-hysteri satt i scene av en konspiratorisk sammensvergelse. Trump har varslet at Kennedy skal få full kontroll over USAs helse- og forsknings-myndigheter. Dette er en dårlig nyhet for forskning også andre steder enn i USA.

Bruke militæret internt i USA. Her vil Trump møte motstand og være avhengig av å få rigget forsvarsledelsen med lojalister.

Aftenpostens fremstilling dekker også flere forhold og utfordringer.

Fredsavtale mellom Russland og Ukraina. Trumps planer omfatter også å kutte støtten til Ukraina og å få slutt på krigen der. Trump har lenge hevdet at han kan få slutt på krigen i Ukraina så snart han igjen blir USAs president, ja kanskje til og med før han blir innsatt som president for en ny periode fra og med tidlig i januar. Han vil invitere Putin og Zelensky til å møtes. Han mener han kjenner deres styrker og svakheter og kan lede dem frem til en løsning som gjør slutt på all drepingen, som han mener er det viktigste målet for slike forhandlinger. Han har tidligere også hevdet at Ukraina ikke ville blitt invadert av Russland om han hadde fortsatt som president i 2021. De som støtter ham i dette viser til Russlands invasjon av Krim i 2014 og mener Putin og Russland ikke fulgte opp invasjonen nettopp fordi Trump i 2016 ble valgt til USAs president. Ut over dette er det lite detaljer å hente om hvordan denne freden skal skapes og hva Russland og Putin, Ukraina og Zelensky og resten av Europa vil sitte igjen med etter «freds-forhandlingene». Da Russland invaderte Ukraina var den Russisk Ortodokse Kirken (ROC) raskt ute med å stille seg bak Kremls krig i nabolandet. Støtten til krigen har vokst i styrke ettersom krigen har utviklet seg. Patriark Kirill i Moskva, ROCs overhode, stiller seg bak Putins våpen for å ta vare på kirken. Han deler Putins oppfatning av at dette er en forsvarskrig mot at vestlige liberale verdier og dekadanse skal få innpass i det russiske samfunnet. ROC har fortsatt som ambisjon å være patriarkat for hele området som i sin tid utgjorde Sovjetunionen. Zelensky har på sin side nylig lansert en seiers-plan, men stemningen i Kyiv er ikke den beste. Kan Trump bidra her? I flere tidligere «fredsoppdrag» har Trump snarere fremstått som en kunnskapsløs elefant i et glasshus enn som fredsskaper, eller kanskje traff leder-guruen Ichak Adizes bedre. Han introduserte "Lederens fallgruver" som ble en bestselger blant ledelseslitteratur på 1990-tallet. Allerede i 2016 plasserte han Trump i leder-kategorien Brannstifter (00E0). Regner vi med beslutningen om flyttingen av den Amerikanske ambassaden til Jerusalem og den såkalte fredsavtalen "The Abraham Accords", som ble iscenesatt av Trump, vil trolig flere være enige med  Adizes.

Fiende-oppgjør og drenering og opprydning i «Sumpen». Allerede før valgkampen for alvor var kommet i gang annonserte Trump at han ville ta et oppgjør med politikere og andre som han mente hadde stått bak urettmessige rettslige forfølgelser av ham.  Joe Biden og hans "korrupte familie" var selvsagt på listen sammen med tidligere leder av Representantenes hus Nancy Pelosi. Legen Anthony Fauci, kjent som sentral rådgiver under koronapandemien, men som falt i unåde, var med på listen. Det samme var distrikts-advokat Alvin Bragg som fikk Trump dømt i den såkalte hysjpenge-saken tidligere i år. Og dette var bare toppen av en lang liste av politikere og andre som har utfordret og "urettmessig" forfulgt Trump slik han ser det. På listen over «fiender» var også Kamala Harris som ifølge Trump hadde sviktet gjennom manglende styring av innvandringen som visepresident. En annen varslet helt nødvendig opprydning, var og er, ifølge Trump oppgjøret med byråkratiet i hovedstaden. America First Policy Institute og The Heritage Foundation har vært sentrale institusjoner i forberedelsene. Tusenvis av sider med policydokumenter er utarbeidet for å sikre at grensemuren mot Mexico blir ferdigstilt, at tolltariffene økes både for allierte og konkurrerende stater, at skattekutt gjøres permanente og at det blir slutt på at alle som er født i USA automatisk får statsborgerskap. Skepsis til NATO skal finne et uttrykk. «Krigen mot fossile utslipp» skal termineres og klimaendringene fornektes. «Den Dype Staten» som utfra Trumps og flere konservative politikeres og konspirasjonsteoretikeres forestillinger er organisert av og i det sentrale statlige byråkratiet skal ryddes bort. 50.000 offentlig ansatte skal miste stillingsvern og kunne sies opp etter en foreslått «Schedule F»-plan. Et konservativt svar på LinkedIn som kartlegger lojalitet til Trump skal ha vært under utvikling som del av forberedelsene til denne «utrenskningen». Trump har uttrykt at han ønsker at Elon Musk tar oppgaven med å rydde «sumpen» og at han henter inspirasjon fra den oppryddingen han gjorde når han overtok Twitter der han som kjent raskt kvittet seg med 75% av de ansatte. 

You won’t have to vote anymore. I flere omganger under valgkampen har Trump understreket at om hans entusiaster av religiøse kristne tilhengere stemmer på ham ved valget, og han vinner det valget han nå altså faktisk har vunnet, så vil disse velgerne slippe unna neste valg: «You won’t have to vote anymore». Det er uklart hva han har ment med dette. Men forrige gang han flyttet inn i Det Hvite Hus tok han med seg flere familiemedlemmer som rådgivere. The Abraham Accords, den såkalte fredsavtalen for Midt-Østen, ble som eksempel fremforhandlet av hans svigersønn. Det var en lukrativ avtale for svigersønnen. Vil han gjøre det samme nå for å forberede en eller flere av familien til å ta over som president når han ikke selv kan gjenvelges? Eller kan vi på spøk tolke ham dit hen at han ønsker å åpne for muligheten for at han selv forblir president på livstid med en arve-rekkefølge han har organisert selv. Eller vil Elon Musk overta som president etter at han har høstet ære for å ha drenert og ryddet «sumpen i Washington». Dette er selvsagt rene spekulasjoner. Men med Trump som president i USA er det ikke godt å vite noe sikkert.

Er Trump fascist, populist eller Trumpist, eller er ikke dette viktig i det hele tatt?

Tidligere Trump-medarbeidere er sikre på at Trump er fascist. Noen mener han snarere er populist sammen med mange andre nyvalgte politikere rundt om i verden. Det vi vet er at Trump har vidløftige planer for forandring av amerikansk styresett.

Trump er fascist hevdet nylig John Kelly som var stabssjef for Trump som president, Han sier han ikke er i tvil om at dette er en dekkende betegnelse. Han får støtte fra Mark Milley som var general og forsvarssjef under Trump som President, og som har latt seg intervjue av grave-journalisten Bob Woodward i en ny bok Woodward har skrevet. Woodward avdekket sammen med Carl Bernstein i sin tid Watergate-skandalen og bidro til Nixons ufrivillige avgang som president i 1974.

Flere amerikanske historikere vurderte allerede i 2017 om Trump var fascist. En norsk professor mente nei. Professor Bernt Hagtvet mente samme år, i en kronikk i Aftenposten, at Trump lignet mer på Berlusconi enn Mussolini.  Silvio Berlusconi var som kjent statsminister i Italia i tre perioder mellom 1994 og 2011. Han eide også en betydelig andel av italienske mediebedrifter og hadde opparbeidet stor innflytelse som medieeier før han ble politiker. Litt som Trump med The Apprentice. Hagtvet mente ellers i 2017 at, når det gjaldt Trump så hadde «amerikanerne valgt en primitiv, kunnskapsløs og narsissistisk bølle til president». Hagtvet reiste dette året rundt i USA og holdt forelesninger om blant annet europeisk fascisme, og konkluderte med at Trump ikke var fascist, selv om det var noen likheter i form av aggressiv stil, fordømmelse av minoriteter, volds-retorikk og nasjonalisme. Men han pekte samtidig på at den europeiske fascismen sto for en sterk stat og at massemønstringer og storm-tropper var viktige innslag. Trump for sin del ville og vil bygge ned den føderale staten og la enhver berike seg selv med minst mulig innblanding. Denne ytterliggående individualismen står i motstrid til den klassiske fascismen, mente Hagtvet i 2017. Han siterte en amerikansk professor-kollega som også mente Trump lignet mer på Berlusconi enn på Mussolini. Andre advarte mot å henge «fascist»-merkelappen på Trump. De mente at det var slikt han var ute etter for å kunne angripe sine kritikere.  Masse-mønstringer var ikke så utbredt i Trumps første valgkamp som de ble senere. Og storm-tropper samlet han først etter valgnederlaget og ved stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Noe er altså kommet til etter at Hagtvet og andre konkluderte i 2017. 

Fra «Mussolini har alltid rett» til «Trump har alltid rett?» Göran Hägg beskrev i sin bok «Mussolini – En studie i makt» hvordan Mussolini etter hvert klarte å etablere slagordet Mussolini ha sempre ragione («Mussolini har alltid rett») som ble del av en personkult rundt il Duce. Han forklarer dette med gjennombruddet av nye medier som film og billedblader. I boken «This is not propaganda», skrevet av Peter Pomerantsev og utgitt i 2019, beskriver Pomerantsev hvordan vi lever i en verden preget av massive spesielt planlagte og iverksatte påvirkningsoperasjoner. Disse fører til at våre forestillinger om demokrati og fred, hva som er fakta og/eller forvirrede fantasier røres sammen. Trump med rådgivere er aktive bidragsytere til dette. «All politics is now about creating identity» hevder en spindoktor som er sitert i boken. «Populism is not an ideology, it is a strategy», hevder han videre. Sosiale medier er effektive bidragsytere. Populisme skapes ikke lenger ved at mennesker samles som en enhet rundt felles virkelighetsoppfatning. Målet blir å samle og å lukke en sammensatt folkemengde inne bak «verbale gjerder». Fakta blir sekundært. Trumps president-kampanjer har for å oppnå dette definert svært mange målgrupper: Tilhengere av frie markedskrefter, Amerikanske preservasjonister herunder konservative kristne, anti-elite-grupperinger, «Arbeiderklassen», med flere. Også i oppbyggingen til denne valgkampen arbeider Trump og hans medarbeidere på denne måten. Mer om Trumps arbeidsmetoder og støttespillere finner du på denne posten. Og er du interessert i forberedelsen som nå gjøres for at Trump skal kunne «tørrlegge» sumpen i Washington finner du mer om i det denne posten som blant annet beskriver planene utarbeidet av America First Policy Institute.

Er Donald Trump Populist? Mari Brenna Vollan, journalist i Klassekampen mente 8. desember i fjor at Trump også er kvalifisert for å stille i populist-klassen og sammenlignet ham med Argentinas da nyvalgte president Javier Milei og valgvinner i Nederland Geert Wilders. Disse har begge samme strategi som Trump for å markere seg og fremme og underbygge sine politiske standpunkter. Vollan trekker i sitt innlegg frem hårfrisyren, som er typisk for de politikerne det her refereres til. Hun viser til den franske statsviteren Francois Hourmant som mener at utseendet til høyre-populistene bidrar til deres politiske posisjonering. Vollan tar også med tidligere britiske statsministeren Borris Johnsen som eksempel på en populist som har påfallende viltvoksende og flagrende frisyre. De har treffende slagord som Trumps "MAGA" - "Make America Great Again". Samtidig hamrer de løs på den styrende "eliten", på innvandrere og på woke-kultur. Senest i USA er det Puerto Rico som får unngjelde med omtale som en «floating island of garbage» på en av Trumps valgkamp-samlinger. Trump-kampanjen tar selvsagt avstand fra dette, men omtalen lever allerede i mediene.

Er det viktig hva man kaller Trump? Kanskje ikke eller kanskje allikevel. Det som er viktig for oss uten stemmerett i USA er vel først og fremst hva vi kan vente oss når og om Trump igjen blir president. Per i dag er det flere amerikanere som tror Trump vinner enn amerikanere som tror på Harris. Meningsmålingene viser nærmest dødt løp mellom Harris og Trump, kanskje tidvis med en liten fordel Kamala Harris. Veddemålene hos veddemåls-selskapene holder Trump som favoritt. Kanskje er merkelappen man setter på Trump av betydning her. Harris advarer nå mot fascisten Trump og med det plasserer hun seg på hans debatt-nivå. Noen mener at hun heller burde snakke om egen politikk og at hun med denne fascist-kategoriseringen kan tape valget. Trump er flink til å snu på slike utsagn til egen fordel. Evangeliske kristne i USA oppfatter Trump som utpekt av Gud. Trump hevder selv at han er urettmessig forfulgt av korrupte politikere som Biden og Nancy Pelocy og utro tjeneste-menn og - kvinner i statsadministrasjonen. Han peker på seg selv som demokratiets forsvarer i USA. Tilhengerne hans tror ham på dette. Det er ikke lenge igjen til vi vet hvem velgerne foretrekker som president.

Krigsoptimisme eller kullsvart stemning i Kyiv? Zelenskyy har en seiersplan eller vil Trump bli redningen?

Ukrania var i følge Putin en region i det gamle russiske Tsar-riket derfor en del av Russland i dag. Den Russisk Ortodokse Kirken og patriark Kirill støtter opp om Russlands krig for å motvirke vestlig moralsk forfall. Nå: Krigsoptimisme eller kullsvart stemning i Kyiv? Zelenskyy har en seiers-plan for Ukraina få tror på. Kan Trump bli redningen?

Russlands krig mot og i Ukraina: Status nå og litt av historien bak.  BBC har nylig «besøkt» frontlinjen ved Pokrovsk der det foregår harde kamper og der Russerne rykker gradvis frem uten at Ukrainske styrker ser ut til å klare å stå imot. Russerne har også intensivert sine bombeangrep mot Kyiv og andre byer og mål lenger vest i Ukraina. Pokrovsk er en halvstor gruveby med tidligere 60.000 innbyggere, nå redusert til en «spøkelsesby». De ukrainske tapene er store med inntil 50 sårede soldater daglig. Pokrovsk ligger 60 kilometer nord-vest for den regionale hovedstaden Donetsk. I Donetsk med omland har det vært uroligheter og krigslignende tilstander siden starten av «Donbas-krigen» i 2014 da pro-russiske separatister gikk til angrep på Ukrainske militære styrker. Separatistene tok etter hvert kontrollen over Donetsk, og erklærte den som senter for Donetsk People's Republic (DPR). Området rundt Donetsk var kort tid i 2018 egen Sovjetrepublikk før området ble innlemmet i den Ukrainske Sovjet Republikken. Etniske russere var i flertall i dette området. Donetsk sammen med Luhansk ble begge etter hvert såkalte utbryter-republikker i Ukraina og det hersket til tider borgerkrigs-liknende tilstander i disse områdene. 

Ukrania: En region i det gamle russiske Tsar-riket? Ifølge Putins historiefortelling var hele Ukrania en region i det gamle russiske Tsar-riket. Han mener dagens moderne Ukraina ble skapt på kunstig vis av Lenin etter den kommunistiske revolusjonen i 1917. Ukraina har derfor, ifølge Putin, ingen legitim rett til å opptre som egen selvstendig stat. Putin anerkjente i tråd med dette selvstendigheten til de to regionene øst i Ukraina inntil den russiske grensen, Folke-republikken Donetsk og Folkerepublikken Luhansk. I Putins historiefortelling er Ukraina «historisk sett russisk landområde» stjålet fra det russiske Tsarveldet og lagt i hendene på nynazister og korrupte nikkedukker kontrollert av Vesten. Han bar også frem en ide om at noen ville iverksette et folkemord i Donetsk og Luhansk. Med det åpnet han for å sende «en fredsbevarende styrke» inn i disse områdene i 2022. Putins historiske fremstilling avvises som surrealistisk av historikere med innsikt i Ukrainsk og Russisk historie. Det hører også til historien nå at Russland «ensidig formelt» har annektert disse «fylkene» og at det i år ble gjennomført russiske valg i Donetsk, Luhansk, Kehrson og Zaporzhzhia som er områdene Russland til nå har delvis okkupert. 

Den Russisk Ortodokse Kirken (ROC) og patriark Kirill støtter opp om Russlands krig i Ukraina. Kirken var raskt ute med å stille seg bak krigen mot nabolandet. Ukraina har også en ortodoks kirke. Den russisk ortodokse kirkens støtte til krigen har bare vokst i styrke ettersom krigen har utviklet seg. Grunnen til dette er ikke bare at kirken er vant til å velsigne alt Russlands lederskap gjør. Patriark Kirill i Moskva, som er ROCs overhode, deler Putins oppfatning av at krigen er en forsvarskrig mot vestlige liberale verdier og dekadanse for å hindre at slike holdninger skal få innpass i det russiske samfunnet. Den russisk-ortodokse kirken har også plassert seg langt fremme når det gjelder å ta avstand fra homofili og andre former for moderne kjønnsidentitet. Kirken ser Russlands invasjon i Ukraina og krigen som et bidrag til kirkens ansvar for å forkynne og frelse befolkningen i Ukraina. Ukrainerne oppfattes som å være en befolkning som står i fare for å havne i fortapelse ved å bli utsatt for Vestens verdier, dekadanse og forfall. Kirken støttet selvsagt Putin som kandidat da han ble valgt til sin fjerde periode som president ut fra en forestilling om at han var den eneste kandidaten som kunne stå i den nødvendige verdikampen. Litt slik som kirkelederne i USA støtter og støttet Donald Trump. Ideen om Et Hellig Russisk Imperie, med ansvar for sine innbyggeres frelse, har også engasjert russiske filosofer som Ivan Ilyin som Putin har et spesielt forhold til.

Fra krigsoptimisme til pessimisme til en ambisiøs seiers-plan. I januar i år mente Zelenskyy at ideer om at Putin var i ferd med å vinne krigen i Ukraina ikke hadde rot i virkeligheten. The Economist intervjuet ham i Kiev om hans syn på krigen frem til nå og om utsiktene videre. Zelenskyy mente da at Vesten var i ferd med å tape følelsen av alvor i konflikten og krigen og at Ukrainerne selv hadde tapt følelsen av å leve under en ekstensiell trussel. Han innrømmet at ukrainerne kanskje ikke hadde lykkes i 2023 slik verden håpet, at kanskje ikke alt hadde gått så raskt som noen forestilte seg. Men ideen om at Putin vinner krigen, mente han, var «ikke noe mer enn en følelse». Realiteten var at russiske soldater fortsatt ble slaktet i Avdiivka. Britisk etterretning hadde regnet seg frem til at med den utvikling av krigen de nå så, ville Russland ha lidd tap av mer enn 500.000 drepte og/eller sårede soldater ved overgangen til 2025. Han viste videre til at Putins soldater ikke hadde maktet å erobre en eneste større by i 2023, mens Ukraina hadde klart å bryte ned Russlands blokade av Svartehavet og etter det var i stand til å skipe ut millioner av tonn korn langs sin egen kystlinje. Samtidig hadde Ukraina lykkes med å uskadeliggjøre en femtedel av den russiske svartehavsflåten i løpet av de siste fire månedene av 2023. Dette var avgjørende resultater ifølge Zelenskyy som mente at Krim var og blir et viktig innsats-område for Ukraina i krigen mot Russland videre.  

Zelenskyys seiersplan for Ukraina og kullsvart stemning i Kyiv. Zelinskyy har nylig kunngjort det han kaller en seiersplan for Ukraina. Han mener denne, om den blir godtatt og fulgt, vil kunne styrke Ukraina slik at krigen kan avsluttes neste år. Alt dette ifølge BBC. Planen innebærer en formell invitasjon fra Nato til Ukraina om å tre inn i NATO-alliansen. Den forutsetter avvikling av bånd lagt på import og bruk av langdistanse-våpen inn mot Russisk territorium. Avvisning av alle krav til Ukraina om å gi fra seg områder og suverenitet til Russland. Fortsatt besittelse av erobrede russiske områder i Kursk-regionen. Zelenskyy kritiserte samtidig Kina, Iran og Nord Korea for deres støtte til Russland og omtalte de fire nasjonene som en kriminell koalisjon. Vladimir Putin ble i samme intervju med BBC omtalt som å være gal. Kreml og Russland har allerede avvist planen og hevder at det er på tide at ledelsen i Kiev blir edruelige. Sør-Korea har for sin del bedt Nord-Korea om å trekke tilbake sine tropper fra Ukraina umiddelbart. Det har vært antydet at så mye som 10.000 Nord-koreanske elite-soldater var på veg til eller allerede ved fronten i Ukraina. Kai Eide, tidligere norsk Nato-ambassadør, mener Nato har gitt Ukraina falske forhåpninger. Nato-medlemskap til Ukraina mener han, og flere med ham, står i veien som en «rød linje» som umuliggjør en avtale med Russland om våpenhvile og fred. Andre kommentatorer mener «seiersplanen» er ment som et ultimatum fra Zelenskyy til Vesten og landene som så langt har støttet Ukraina med våpen. Man ser nå at flere land har problemer med å følge opp på grunn av politisk motstand hjemme og Ungarn arbeider for å hindre EU-støtte til Ukraina. Noen rapporterer om «kullsvart stemning i Kyiv» som et resultat av at støtten delvis ser ut til å forvitre.

Blir Trump redningen? Trump har i kjent stil annonsert at når han blir president så skal han stoppe krigen i Ukraina kanskje til og med før han tiltrår embetet. Han mener seg å kjenne Putin og Zelenzkyy og deres styrker og svakheter svært godt og med dette som utgangspunkt mener han å kunne få slutt på krigen. Det gjenstår å se, om han rekker det, eller om han igjen blir elefanten i Glasshuset. Trump har også planer om å rydde opp i eget land. I en uttalelse før det kommende presidentvalget skal han ha uttalt: "Valget i 2024 er vår siste sjanse til å redde landet vårt. De samme korrupte kreftene som har kjempet mot oss hele veien, knuser nå alle demokratiske normer for å prøve å hindre oss i å beseire dem i dette siste slaget".