«Donald Trumps revenge» gir mange treff på nettsøk.

«Donald Trumps revenge» gir mange treff på nettsøk og «revengen» er innrettet mot Biden, Harris, Nancy Pelosi, Anthony Fauci og mange flere.

Mange medier, seriøse og mindre seriøse følger med, og er opptatt av å samle og beskrive Trumps uttalelser om personer han ønsker å straffeforfølge når han på ny blir valgt til president. Det blir han ifølge ham selv, og blir han det ikke vil han straffeforfølge utro valgobservatører, givere og advokater.  I et innlegg på Twitter/X har Trump skrevet at han har engasjert advokater og juseksperter til å overvåke presidentvalget for nettopp å kunne avdekke valgjuks. Han vil også mobilisere rettsvesenet for å få straffet skyldige i innblanding i forrige presidentvalg, som han fortsatt mener han vant, og gjøre det samme med de han mener har stått bak ikke-legitime søksmål mot ham selv de siste årene. Disse har, ifølge Trump, gjort seg skyldig i «tjenesteforsømmelser», korrupsjon m.m. På listen hans over politikere og andre kjente som han antyder at han vil gå etter er Kamala Harris for manglende styring av innvandring som visepresident. Joe Biden og hans "korrupte familie" står selvsagt på listen sammen med tidligere leder av Representantenes hus Nancy Pelosi. Legen Anthony Fauci, kjent som sentral rådgiver under koronapandemien, men som falt i unåde, er på listen. Det samme er distrikts-advokat Alvin Bragg som fikk Trump dømt i den såkalte hysjpenge-saken tidligere i år. Og dette er bare toppen av en lang liste av politikere og andre som har utfordret og urettmessig forfulgt Trump. Kanskje kommer Hillary Clinton også på listen. Den planlagte hevnakten har allerede inspirert mange karikatur- og stripe-tegnere til å lage illustrasjoner som sier mer enn ord.

Trumps karakteristikker av Clinton, Biden m.fl. og amerikanske politi- og tiltale-myndigheter er en historie for seg.  Han omtalte tiltalen og rettsprosessen som ble igangsatt for å hente graderte dokumenter fra hjemmet hans i Florida som «the most evil and heinous abuse of power in the history of our country». Han beskyldte påtalemyndigheten for «threatening me with 400 years in prison for possessing my own presidential papers» og fortsatte «I did everything right and they indicted me». Han hevdet i samme slengen at Biden «would go down in history as the president who together with a band of his closest thugs, misfits and Marxists tried to destroy American democracy». Det er her verdt å nevne at det amerikanske samfunnet ikke er organisert slik at Biden, som politiker, har hatt noen som helst medvirkning i denne rettsprosessen. Trump hevdet at «other political figures had gotten away with much worse». Om Bill Clinton hevdet han: «He lost the nuclear codes». Trump hevdet også at George W. Bush's i det Hvite Hus «lost 22 million emails». «A document shredding truck was spotted on the way to Dick Cheney's house. Can you imagine?» tilføyde han. Trump omtalte også Special Counsel Jack Smith, som arbeider med saken som er reist av kongresskomiteen som gransket tumultene rundt Kongressen 6. januar. Han er ifølge Trump «a raging lunatic» som også ifølge Trump «looks like a thug (forbryter/gangster m.v.)». Stemningen var entusiastisk og publikum applauderte på Bedminster Golfklubb der talen ble holdt og uttalelsene kom som del av et valgkamp-arrangement.

 Om klima- og orkan- og ekstremværkonspirasjoner. Marjorie Taylor Green er kongressrepresentant for Georgia fra 2021 og ble velsignet av Trump som en av hans godkjente kandidater til vervet. Hun har i det siste gjort seg bemerket med påstander om at demokratene styrer været og at storm og orkaner «blir styrt» mot områder der republikanerne står sterkt. Konfrontert med det umulige i å kunne styre f.eks. en orkan svarer hun med at «folk har skjønt at de blir løyet til, og hater alle dere som forsøker å skjule det» (sitat fra Aftenposten onsdag 9. oktober). Trump selv bidrar til spredning av tankegods som dette ved å hevde at Kamela Harris har brukt penger som man nå kunne brukt til å hjelpe mennesker rammet av orkanen Milton, som nylig traff Florida. Hun skal, ifølge Trump, ha brukt pengene til husrom for illegale immigranter slik at det nå ikke er penger igjen til redningsarbeid i Florida og i andre stater som også er rammet av uvær. Påstandene blir avvist av Fema, det føderale organet som håndterer natur-katastrofer, og av republikanske guvernører i stater som er rammet. Men i Florida, der orkanen Milton altså nylig passerte, er det bare 40% av innbyggerne som mener at menneskelig aktivitet påvirker klimaet. På landsbasis i USA er det under 1/3 av republikanere som tror at menneskelig aktivitet påvirker klimaet. "Klima-skeptikere" kan man kanskje kalle dem. Vi vet at Donald Trump er helt klart blant disse. Dette er også en del av amerikansk valgkamp i 2024.

Er vi omgitt av idioter eller de som er verre - dumme idioter?

Føler du at du er omgitt av idioter på arbeidsplassen din? Idioter som hører det de vil høre? Eller er det enda verre "dumme idioter" rundt deg?

Føler du at du er omgitt av idioter på arbeidsplassen din? Kanskje du har lest boken til svenske Thomas Erikson som hadde «Omgitt av idioter» som tittel, først utgitt i 2014, og senere utgitt i 40 land. Eller du har kanskje møtt Erikson som foredragsholder eller kursleder. Han skrev senere en bok med tittelen «Omgitt av psykopater», men her er det idioter det dreier seg om. Erikson ble i 2018 kåret til «Årets villeder» av foreningen Vetenskap och Folkbildning (VoF) som da kåret «Årets beste kunnskapsformidler». Erikson fikk ikke denne anerkjennelsen, men ble snarere pekt ut som en person som med sine bøker og sin foredragsvirksomhet ble kåret til «Årets villeder 2018» nettopp av foreningen Vetenskap och Folkbildning (VoF). Foreningen kåret i datiden hvert år «Årets beste kunnskapsformidler». Samtidig pekte de også ut en organisasjon eller person som etter deres mening motarbeidet vitenskapelig innsikt. Foreningen skrev som begrunnelse for kåringen av Erikson at «han med boken sin og foredragsvirksomheten sin, har lykkes i å villede en stor del av det svenske folket til å tro på pseudovitenskap og grove psykologiske forenklinger».

Det er liten grunn til å tro at Erikson tok dette særlig tungt. Han fikk anerkjennelse fra et stort publikum av bok-kjøpere og kursdeltakere som var entusiastiske og følte seg opplyste av hans fire-fargede modell og beskrivelser av omgivelsene på arbeidsplasser mange følte seg hjemme i. Eriksons første forfatterskap var for ordens skyld en kriminalroman der atferds-spesialisten Alex King hadde hovedrollen. I romanen blir King delaktig i politietterforskningen av en seriemorder gjennom å analysere de forskjellige mistenkte ved å klassifisere mistenktes personlighet etter en «firefargersmodell» som altså senere førte til "Omgitt av idioter" i flere opplag.

Idioter hører det de vil høre. Et av Eriksons hovedbudskap i boken var at «Det som til slutt sitter igjen av det du har sagt til en person, etter at det er filtrert gjennom dennes referanserammer, fordommer, og forutinntatte holdninger, er det oppfattede budskap hos denne personen. Det kan være noe helt annet enn du hadde tenkt det skulle bli. Det er slik du kan komme til å oppleve at du er omgitt av idioter.  Men ved å tilpasse deg til hvordan andre ønsker å bli oppfattet, kan du bli mer effektiv i din kommunikasjon, ifølge Erikson. Og det er etter dette han introduserer og forklarer sine fire personlighetstyper, de røde, de grønne, de blå og de gule, som når du har gjort deg kjent med dem, gjør det mulig for deg å kommunisere med «idiotene» du har rundt deg.

Erikson er langt fra alene om å tenke i firefelts-modeller. JOHARIS-vindu, som et eksempel, er en firefeltmodell der den ene aksen gjelder deg og det ved din personlighet som er kjent for deg og det som ikke kjent for deg. Den andre aksen gjelder andres opplevelse av deg slik de kjenner deg og sider ved deg de ikke vet noe om. Bruken av denne modellen for å etablere bedre selvforståelse er enkel. Ved å være åpen om hvem du mener du er, vil du invitere andre til å fortelle om sine opplevelser av deg. Slik vil du gjennom åpen samtale med andre kunne bli bedre kjent med deg selv, gitt at du hører godt etter og er åpen for impulser. Management guruer som Michael Porter og Igor Ansoff har også analysert virkeligheter i firefelts-modeller.

Dumme idioter er de virkelige dumme idiotene. Den norske filosofi-professoren Lars Fr.H. Svendsen har nylig utgitt en bok med tittelen «Dumhet, idioti og dumme idioter». Hans påstander er at vi alle er dumme, «…når vi tar ting for gitt, lener oss på autoriteter og så videre». Idioter er vi når vi tenker dårlig. Han mener vi kan og må leve med de dumme og idiotene. Men dumme idioter er en skikkelig utfordring. De er fortapt i en tankeløs omfavnelse av skikkelig dårlig tenkning. De har gått helt i lås og er overhodet ikke mottakelige for motargumenter. Svendsen mener i et intervju i Dagsavisen at: «Den største bekymringen er at dumhet er vår fremtid mens vi utvikler kunstig intelligens og outsourcer stadig mer av tenkningen vår. Verktøyene blir ikke bare midler til målene, men vi lar dem definere målene for oss. Slike verktøy kan også være sosiale medier, der vi opptrer som flokkdyr. Mange forveksler det å være kontrær med å være selvstendig. Vi er blitt for slappe med individuell tenkning». Kanskje burde Erikson revidere sin bok og rette fokus mot dumme idioter som vår tids utfordring i arbeidslivet.

Den dype staten, staten i staten, karisma og konspirasjonsteorier. Fortellingen om "den dype staten" er en konspirasjonsteori opprinnelig skapt rundt sikkerhetstjenestene og det militære lederskapet i land som Egypt, Pakistan og Tyrkia. Senere er den utvidet og allmenngjort som forestilling om at det i statlig styre og stell i noen land finnes en organisert sammensvergelse av statsansatte som først og fremst arbeider for å ivareta sine egne forestillinger og interesser på tvers av de styrende politikeres gode intensjoner. Forstillingene utvikles ofte av de aktive på nettmedier som samler tilhengere blant «troende dumme idioter». Donald Trump er karismatisk i den forstand at han fremstår på lag med sine tilhengere for å fremme en felles sak. Hans «forsøk på statskupp» ved å oppfordre til storming av Kongress-bygningen i januar 2021, for som hans, å sikre at hans tilhengere fortsatt ville ha et fedreland etter valget med ham som president, er et fristende aktuelt eksempel på Trumps karisma, men også et eksempel på det å fremme en konspirasjonsteori. Trump ser per dato ut til å samle så stor tilslutning at han kan vinne presidentvalget i høst og bli utnevnt til president i januar 2025. Han har varslet bråk om han ikke blir valgt, meningsmålingene viser jevnt race, og forberedelsene til å reformere statsapparatet til støtte for Trump, og hans ambisjoner om å rydde opp i "den dype delen av staten", er allerede kommet langt.

Donald Trumps revenge gir mange treff på nettsøk for tiden. Mange medier, seriøse og mindre seriøse, er opptatt av å samle og beskrive Trumps uttalelser om personer han vil mobilisere rettsvesenet for å få straffet for innblanding i forrige presidentvalg, det han mener er ikke legitime søksmål mot ham selv, «tjenesteforsømmelser», korrupsjon m.m. På listen hans over politikere og andre kjente som han nå antyder at han vil gå etter er Kamala Harris for manglende styring av innvandring som visepresident, Joe Biden og hans "korrupte familie" står på listen sammen med tidligere leder av Representantenes hus Nancy Pelosi, legen Anthony Fauci, kjent som sentral rådgiver under koronapandemien, som falt i unåde, og senest distrikts-advokat Alvin Bragg som fikk Trump dømt i den såkalte hysjpenge-saken tidligere i år. Og dette er bare toppen av en lang liste av politikere og andre som har utfordret Trump. Samtidig har Trump i et innlegg på Twitter/X skrevet at han har engasjert advokater og juseksperter til å overvåke presidentvalget, og at han vil straffeforfølge utro valgobservatører, givere og advokater når han vinner valget. Den potensielle hevnakten har som vist over allerede inspirert mange karikatur- og stripe-tegnere til å lage tegninger som sier mer enn ord.

Israel, Hamas og Hizbollah og krig med konsekvenser også for presidentvalget i USA?

Israel, Gaza, Libanon - Nethanyahu, Hamas og Hizbollah og kriger med konsekvenser også for presidentvalget i USA?

Hizbollah ble ifølge kilder etablert i 1982 av muslimske religiøse ledere med støtte fra Iran med primært formål å bekjempe Israels invasjon av Libanon da. Krigerne deres ble trent og organisert av en kontingent bestående av 1500 soldater fra den Iranske Revolusjonsgarden som fikk innreisetillatelse fra Syria og fikk etablere base i Bekaa-dalen som da var okkupert av Libanon. Det er omstridt om Hizbollah som militant gruppe ble etablert i 1982 eller om dette først skjedde senere i 1985. Også opphavet er omstridt. Noen hevder at Hizbollah ble dannet av tilhengere av Sjeik Ragheb Harb, lederen av den sydlige Shiamuslimske motstandsbevegelsen. Han ble drept av Israel i 1984. Uavhengig av forhistorien er det en kjensgjerning at flere forskjellige Shia-grupper etter hvert ble assimilert inn i Hizbollah. Uavhengig av forhistorien hører det også til historien som fortelles at den 8. juni 1982, to dager etter den israelske invasjonen av Libanon, gjennomførte 50 militante shiaer et bakholdsangrep mot en israelsk militær kolonne syd for Beirut. Dette angrepet inngår blant de grunnleggende mytene om etableringen av den islamske motstandsbevegelsen og Hizbollah, «The party of God», i Libanon. Shia-bevegelsen i Libanon ærer sine martyrer i krigen mot Israel. I 1990 ble Hizbollah transformert fra en revolusjonær gruppe til også å bli et politisk parti i Libanon. Denne prosessen omtales som Libanonifiseringen av Hizbollah. I 1992 besluttet Hizbollah også å delta i valget i Libanon og vant 12 seter i det libanesiske parlamentet. De innledet senere en dialog med libanesiske kristne i parlamentet. I 1997 etablerte Hezbollah en multikonfesjonell Libanesisk brigade for å bekjempe den Israelske okkupasjonen.

Hvor kommer hatet fra? Vi må tilbake til 1948 og "nakba" - "en arabisk katastrofe". Den 14. mai i 1948 erklærte jødene Israel som egen stat. De omkringliggende arabiske landene gikk til angrep dagen etter for å hindre etableringen av denne nye jødiske staten. Tre-kvart millioner mennesker som vi i dag kaller palestinere, 80 % av befolkningen i området som senere ble Israel, ble utvist eller tvunget på flukt fra sine hjem. Fordrivelsen ble først drevet frem av sionistiske paramilitære grupper, senere av Israels forsvar etter opprettelsen av staten Israel. Under fordrivelsen av palestinere ble flere tusen palestinere drept, og over 500 byer, landsbyer og tettsteder med arabisk majoritetsbefolkning ble avfolket. Mange av disse ble enten ødelagt eller gjenbefolket av jøder og gitt hebraiske navn. Et år tidligere, i 1947, hadde man i FN stemt over en beslutning om å dele det britiske mandat-området Palestina i to stater, en jødisk og en arabisk, i et forsøk på å gi jødene noe tilbake etter andre verdenskrig. Verken palestinerne eller de omkringliggende arabiske landene aksepterte denne etableringen av det moderne Israel. Vi fikk krigshandlinger mellom jødiske grupper og palestinere som spredte seg da Egypt, Irak, Jordan og Syria invaderte området etter at Israel hadde erklært sin uavhengighet i 1948. Den nyetablerte israelske hæren, IDF, sto imot invasjonen og under våpenhvileforhandlinger i 1949 ble det fastsatt nye område-grenser som ga den jødiske staten betydelig større landområder (78%) enn det som var tildelt ved beslutningen i FN i 1947 (55%). Gaza-stripen ble til som eget område. Våpenhvilen medførte at rundt regnet 700.000 palestinere ble utvist eller flyktet, tilsvarende 85% av den arabiske befolkningen på de landområdene som nå ble del av Israel. De ble nektet å vende tilbake. Mer om historien her.

En blodig erobring så langt med konsekvenser langt utenfor Israel og Libanon. Krigen på Gaza-stripen har offisielt så langt tatt livet av 41 500 mennesker hovedsakelig sivile menn, kvinner og barn. Tallene som oppgis er trolig i underkant. Hele familier er utslettet. Ingen gjenlevende kan rapportere. Dessuten er det trolig mange omkomne som fortsatt er skjult i sammenraste bygninger. I Libanon regner man så langt (pr 25.09.24) med at mellom 1200 og 1300 libanesere er blitt drept etter krigshandlingene startet der. Det som står klart frem er at Hamas fortsatt er aktivt tilstede på Gaza-stripen og fortsatt holder på Israelske gisler. Ifølge den norske forskeren Hanne Eggen Røislien har Israel som primært mål å fjerne Hamas som trussel. Hamas er ifølge Israel del av et større fellesskap som truer deres sikkerhet. For et snaut år siden ble 60.000 israelere evakuert fra Nord-Israel etter at Hizbollah begynte å angripe over grensen for å presse Israel til å avslutte krigen mot Gaza. Å returnere disse trygt står i dag på listen over Israels krigsmål. Hizbollah har for sitt vedkommende uttalt at de legger ned våpnene så snart Israel inngår en fredsavtale med Hamas. Israels angrep på Libanon viser at Nethanyahu ikke er villig til å inngå en slik avtale med Hamas, men heller vil forsøke å presse Hizbollah til å inngå et kompromiss. Omtrent der synes vi å være i dag mot slutten av september i 2024. Israels utvidelse av krigen vil kunne påvirke utfallet av det kommende presidentvalget i USA. Opptrappingen av krigen er maksimalt ugunstig for Demokratene og presidentkandidat Harris. De hadde hatt god hjelp i å kunne vise til en normaliserings-avtale som avslutter krigen mellom Israel og den arabiske verden og frir USA fra rollen som aktiv støttespiller for et Israel i krig med deler av den arabiske verden. Nethanyahu har for sin del sterk personlig motivasjon for ikke å ønske en slik avtale. Presidentvalget blir jevnt løp og dette kan være nok til at vippe-statene vipper Trumps veg. Pennsylvania, den største "vippe-staten" er spesielt interessant.

Bilder sier ofte kompakt mer og også annet enn ord. Avslutter derfor med kommentarer fra noen utvalgte karikatur-artister som har engasjert seg og antydet hvordan motivene og virkeligheten fremstår for dem.

Presidentvalget i USA 2024 - Løgner, trusler, splittelse, "debatt" og valg.

Den første og eneste presidentkandidat-debatten før presidentvalget 5. november ble dominert av  forholdet mellom migranter og kjæledyr i Springfield Ohio.

They're eating the pets! Den 10. september møttes Trump og Harris til den første, og kanskje den siste, debatten før presidentvalget tirsdag den 5. november. Trump ønsker ikke å delta i flere debatter med Harris. Kanskje fordi de fleste som fulgte debatten, og kommentatorene som kommenterte den, mente at Harris kom best ut av det uten at noen av dem imponerte ved å annonsere et klart politisk program og slagkraftige kommentarer. Størst oppmerksomhet i ettertid har Trumps påstand om haitiske migranter i Springfield i Ohio fått. Trump hevdet at disse dreper innbyggernes kjæledyr, katter og hunder, og spiser dem. Den sør-afrikanske musikeren og produsenten Kiffness plukket opp denne påstanden og laget låten som for ettertiden kanskje vil være det sterkeste minnet fra denne president-debatten. For ordens skyld: De styrende myndighetspersoner i Springfield avviste umiddelbart kontant Trumps påstander om de haitiske migrantene. Men Trump klarte allikevel å skape stor uro med sine påstander om og i Springfield. Resultatet var falske bombetrusler, frykt blant migrantene og ned-stengning av skoler. Trump antydet kort etter debatten at han ville stille til en ny debatt på betingelse av at den skulle arrangeres av Fox News og at han fikk velge debattledere, men trakk seg senere fra dette. Men Kiffness komposisjon og fremføring vil opplagt bli husket. Fra debatten vil man kanskje også huske Hannibal Lecter som Harris nevnte i en omtale av Trumps valgmøter mot slutten av debatten. Hannibal Lecter er en gjenganger i Trumps valgmøter og Harris antydet at dette kanskje førte til at mange tilhørere og tilhengere forlot Trumps valgmøter tidlig. Trump avviste selvsagt dette. Men hvorfor er Hannibal Lecter "deltaker" på Trumps valgmøter?

Om Hannibal Lecter og Trumps fasinasjon for 80-tallet. Hannibal Lecter er en oppdiktet seriemorder introdusert av forfatteren Thomas Harris. Det spesielle ved Lecter er at han "spiser" og/eller "kanibaliserer" sine ofre. Han var ifølge forfatteren opprinnelig en respektert rettsmedisiner. Etter at han ble fengslet for sin ugjerninger ble han konsultert av FBI for å bistå dem i arbeidet med å finne andre seriemordere. Som rollefigur opptrådte han i mange filmer på 1980-tallet. Anthony Hopkins vant en Academy Award som beste skuespiller for sin rolletolkning av Lecter i en nyutgivelse av filmen "Silence of the Lambs", lansert første gang i 1988, og på ny i 1991. Lecter omtales av Trump under hans valgkamp-møter som om han skulle ha vært en reell person og noen spekulerer i om Trump faktisk oppfatter at han var det. Andre plasserer Lecter inn i Trumps fasinasjon for 1980-tallet. Det var i dette tiåret, Donald ble 34 år i 1980, at han trådte frem som en rik og suksessfull forretningsmann, i det minste i egne øyne. Han ble tatt inn i farens, Fred Trumps forretningsimperium, og bygget sitt første byggverk, Trump Tower, med byggestart i 1979 og ferdigstillelse i 1983. Han ble i løpet av dette ti-året en kjent person i New York, med omgang blant mange "kjendiser" i byen og etter hvert i USA. Hans verdisett og selvbilde er godt beskrevet av en post på denne bloggen fra februar 2022 som blant annet presenterer Chris Felts oversettelse av Trumps utsagn i "Make Poetry Great Again".

Harris vs Trump - close race med trusler mot valg-funksjonærer. Historikeren Allan Lichtman var en av de få som forutså Trump-seier i 2016. Han har, i følge Aftenposten, forutsett vinneren av valget hver gang siden 1984 med unntak for 2000 da George W. Bush vant over Al Gore, men Al Gore fikk flest stemmer. Han stiller 13 spørsmål og mener ut fra svarene i dag at Harris vinner. Figuren ovenfor viser resultater fra en nylig før-valgs-undersøkelse i de syv vippe-statene som man mener vil avgjøre valget. Harris leder her i fem av disse, men marginene er små. Tre prosent i Harris favør i Wisconsin, mindre enn dette i alle de seks andre. Attentater og trusler om straffeforfølgelse av valg-funksjonærer om valgresultatet ikke blir "riktig" kan fort få det til å vippe. Man kan dessverre ikke se bort fra slikt i denne valgkampen. The Economists utgave September 14th i år skriver under tittelen "How ugly will it get?" at USA er det eneste demokrati med president der den som vinner fleste stemmer i valg ikke nødvendigvis blir president. Ordningen med to måneder mellom valgets avslutning og sertifiseringen av presidenten i Kongressen er uten like. Av G7 landene kommer USA sist når det gjelder tillit til at valgsystemet for presidentvalget gir riktig resultat. 

Og så har du Trump som altså senest nylig i Philadelphia gjentok sine grunnløse påstander om at valget i 2020 var stjålet fra ham og i det har han med seg nesten 70% av de republikanske velgerne som mener det samme. Nå girer Trump og republikanerne opp til post-election-day-krig enda en gang. Trump har betydelig egen interesse knyttet til en slik krig. Taper han valget havner han kanskje i fengsel. Hva han vil gjøre når han på ny velges til president er omtalt tidligere på denne bloggen. The Economist spekulerer rundt flere mulige valg-utfall og president-utnevninger i oppslaget det her refereres til og i en mer omfattende artikkel lenger ute i magasinet ("A foregone confusion") som avsluttes med: "If there is good faith among losers, even a labyrinthine electoral system such as America's will yield the right outcome. If that good faith evaporates, however, not even the best-designed system can cope". Valget i USA denne høsten er mer enn et presidentvalg.

Will the real Kamala Harris please stand up?

Will the real Kamala Harris stand up or will she appear as a safe, sensible, law-and-order centrist? 

Will the real Kamala Harris please stand up? – «skriver» spaltisten Lionell Shriver i en kommentar til utpekingen av Harris som presidentkandidat, i siste nummer av magasinet The Spectator. Lionel Shriver, døpt Margaret Ann Shriver, er ingen hvemsomhelst. Hun har skrevet for The Wall Street Journal, Financial Times, The New York Times og The Economist blant flere. Hun er amerikansk født i Nord Carolina, datter av en prest, og var forfatter av 7 romaner før hun fikk sitt endelige gjennombrudd med den prisbelønnede romanen We Need to Talk About Kevin. I spalten i The Spectator forteller hun først hvem Harris har vært som visepresident: Shriver mener at hun i løpet av noen timer ble forandret fra «a babbling, giggling, dimwitted electoral ball and chain to a smart, inspiring, forceful and eloquent standard bearer for freedom, justice and democracy». Shriver hevder at det er amerikanske medier som nærmest ved et trylleslag har forvandlet Harris. Dette har kunnet skje, ifølge Shriver, fordi amerikanske medier nærmest totalt styres av det Demokratiske partiet. Og hun mener de samme «kreftene» vil transformere Harris fra «the formerly second-most left-wing member of the Senate to a safe, sensible, law-and-order centrist. De samme folkene som har styrt Biden vil nå ta over og styre Harris. Shriver avslutter sin kommentar med: «If she win, she’ll be lost. When told what to do, she’ll be grateful. In crisis, the rest of the world won’t be». Shriver fremstår her ikke som fan av Kamala Harris. Og for Donald Trump er Harris allerede karakterisert som en "stupid lunatic" slik Trump har for vane å omtale politikere som utfordrer ham.

Økonomiske reformer, skatt, abort, klima og krigen mellom Israel og Hamas m.m står på programmet. Flere internasjonale nyhetsmedier har publisert oversikter over hva de hevder er politikken Harris vil arbeide for å fremme. Her følger en kort sammenstilling hentet fra langt mer detaljerte oversikter hentet fra New York Times og BBC. Økonomi er selvsagt et sentralt tema og økte matvare-kostnader skal bekjempes. Samme gjelder for priser på tjenester som ytes av finansinstitusjoner og andre virksomheter. Skatt er selvsagt et tema og her antydes det skattelettelser for bl.a. lavinntekts-familier og barnefamilier. Bedriftsbeskatningen skal økes for å sikre budsjettbalansen. Hus og Hjem får oppmerksomhet i form av forslag om tilskudd til førstegangs kjøpere av boliger. Helse er selvsagt tema. Tiltak for å senke prisen på mye brukte medisiner vil trolig bli iverksatt. Forbruker-gjeld er også på bekymrings-lista og her vil man se på virkemidler for å bl.a. å redusere studieutgifter og studiegjeld. Abort vil opplagt få oppmerksomhet. Immigrasjon har fått stor oppmerksomhet rundt hvilken rolle og ansvar Harris har hatt eller ikke har hatt på dette området og for Trumps angrep på Harris. Krigen mellom Israel og Hamas og Ukraina-krigen er på listen, men uten at man som Trump kan "garantere løsninger" så langt. Detaljerte planer for politikk på disse områdene vil opplagt bli presentert og diskutert frem mot valget.

Uansett all annen politikk. Boarder Wall og Abortion vil bli temaer etter hvert som valgdagen nærmer seg, sammen med Israel/Gaza og støtte til Ukraina. Og valget avgjøres i de såkalte vippe-statene (swing-states) som i år antas å omfatte Arizona, Georgia, Michigan, Pennsylvania, Wisconsin, Nevada og North Carolina. I alle disse statene regner man med close race med omtrent like mange stemmer til demokratene og republikanerne. Flest stemmer gir alle statenes valgmanns-stemmer til det parti som "vinner valget" i delstaten. Disse valgmennene vil så stemme på sitt partis kandidat når presidenten utnevnes på Capitol i januar 2025. Blir det "President" Trump, som han selv bruker i omtalen av seg selv, fordi han ikke erkjenner å ha tapt forrige presidentvalg har klart sine tilhengere? Eller blir det "The Real Kamala Harris" som vinner presidentvalget?

Presidentvalget i USA: Jevnt race mellom Trump og Harris så langt...

Prognosene og veddemålene viser jevnt race i presidentvalget i USA. Harris håper på de unge og Trump satser på kortsalg. 

Harris leder på de fleste målinger, men marginene er små og fremtiden ganske usikker. Harris høster oppslutning blant yngre velgere, men erfaring fra tidligere valg viser at oppslutningen om valget fra yngre amerikanere er svært usikker og i vippe-statene kan det fort gå Trumps vei, og Trump sover ikke. 

Trump lanserer «Trading cards» og NFTer i stor skala inn mot valget. Her fremstiller han seg selv som sentral og aktiv aktør i alle sider av USAs heroiske fortid, men også som den som nå vil kunne redde USA, for å ikke nevne verden. Samtidig finansierer han valgkampen sin. Noen vil si det er et genialt grep. Prisene på kortene varierer fra noen hundre kroner til samme antall dollar og slikt blir det mange dollar av.

Ny inspirasjon for tegne-komikere. Hva Trumps kortsalg vil bety for valget er selvsagt foreløpig usikkert. Men han søker stadig anerkjennelse for sin genialitet som forretningsmann. Etter at noen lo etter at han på et av hans egne valgkamp-arrangementer uttrykte han at han sterkt mislikte å bli kalt "stupid". Samtidig fortalte han forsamlingen at det er og har vært mange genier i familien hans. Så vet vi det. Det vi også kan konstatere er at Trump stadig gir bidrag til underholdningsindustrien. Mange stripe-komikere har fått vann på mølla etter lanseringen av Trump-cards.

Mer saklig USA-valg og valgkamp-informasjon finner du i andre poster på denne bloggen. Trump som internasjonal fredsmekler er tema i en post sent i forrige måned. En post fra september 2021 beskriver hvordan Trump brutalt gikk frem da ha "overtok" det Republikanske partiet. Om Donald Trump som "poet" og "dikter" av alternative virkeligheter og om valget i 2024 er tema for en post tilbake 16. februar 2022. Om forberedelsene i kulissene til en ny Trump-som-president-periode er tema i en post fra 20. juli 2022. Forberedelsene har altså foregått over lang tid. Jeg kommer tilbake med politikken til Harris når den er ned- og av-tegnet litt tydeligere.

Trump som genuin fred-skaper?

«The Return of Peace Through Strength». Ingen nye kriger. Ingen utvidelse av eksisterende konflikter. Tøff tollbarrierepolitikk vs China. Slutt på krigen i Ukraina.

«The Return of Peace Through Strength» - Making the Case for Trump’s Foreign Policy. July/august 2024-utgaven av tidsskriftet Foreign Affairs, som utgis av den amerikanske tenketanken «Council on Foreign Relation», inneholder en artikkel med tittelen «The Return of Peace Through Strength». Undertittelen er «Making the Case for Trump’s Foreign Policy». Den er skrevet av Robert C O’Brian. O’Brian tar utgangspunkt i de latinske ordene «Si vis pacem, para bellum» som oversatt til engelsk betyr noe i retning av «Om du ønsker fred, gjør forberedelser for krig». Han viser til flere amerikanske presidenter som har fulgt denne oppskriften og har hatt suksess med det. Han inkluderer Donald Trump blant disse. Han mener Donald Trump adopterte Ronald Reagens politikk. Reagen introduserte som sin versjon «Peace through strength». Trump tok med seg denne lærdommen inn i De Hvite Hus når han tiltrådte som president etter Obama. Obama var ifølge O’Brian først og fremst opptatt av å be om unnskyldning for USA’s «synder» i utenrikspolitikken. Trump sa for sin del i en tale til FNs generalforsamling i september 2020 at USA med ham ville stå ved sin rolle som fredsskaper, men fra da av ved å skape «Peace Through Strength». 

Ingen nye kriger. Ingen utvidelse av eksisterende konflikter. O’Brian fortsetter med å omtale det han mener var Trumps fredsskapende innsatser. Disse er ifølge O’Brian urettmessig ufordelaktig beskrevet av mediene. Han viser til at Trump var den første amerikanske presidenten siden Carter (president i årene 1977-81), som ikke gikk til krig eller utvidet en eksisterende konflikt. Han viser, for å understreke Trumps fredsskapende evner, til at Putin i Trumps presidentperiode ikke gikk videre i å invadere Ukraina etter å ha erobret Krim i 2014. Iran våget ikke å angripe Israel. Og Nord Korea sluttet å teste atomvåpen etter en kombinert aksjon fra USA der diplomati og fremvisning av militær styrke var ingredienser. Trump demonstrerte også, ifølge O’Brian, overfor Kina, at det fantes grenser som ikke kunne overskrides, ved å iverksette et begrenset men effektivt angrep på Syria i 2017 etter at Assad-regimet hadde brukt kjemiske våpen mot egen befolkning. Trump har for eget vedkommende hevdet at Hamas-angrepet i oktober i fjor ikke ville skjedd om han hadde vært president, riktig nok uten videre underbyggende forklaring, men hva betyr det når det skaper velger-begeistring.

Tøff politikk vs China. Slutt på krigen i Ukraina. O’Brians beskriver i sin artikkel også hvordan Trump vil «rydde opp» etter Biden ved blant annet å iverksette streng politikk med tollbarrierer i relasjon til Kina og forhandle frem slutt på krigen i Ukraina med Putin og Russland. O’Brian ble den 18. september i 2019 den 27. i rekken av nasjonale sikkerhetsrådgivere og hadde posisjonen til Trump forlot De Hvite Hus i 2021. Han har derfor trolig første hånds kunnskap om Trumps utenrikspolitiske planer. O’Brian erstattet i sin tid John Bolton som var Trumps sikkerhetsrådgiver fra april 2018 til september 2019 da han forlot posisjonen etter uoverensstemmelser med presidenten. John Bolton etterfulgte sikkerhetsrådgiveren og generalen Herbert Raymond McMaster (2017-2018). Han kommer jeg tilbake til nedenfor.

Trumps sjokk-plan skremmer ekspertene er overskriften på et oppslag i Dagbladet 28. august i år. Det ekspertene skremmes av er Trumps toll-barrierer mot Kina som man frykter vil utløse en global handelskrig. Ekspertene frykter at dette vil føre med seg en markant inflasjons-økning. Noen viser til tilsvarende forsøk på å føre handelskrig med toll-barrierer på 1930-tallet. Det virket ikke. VG samme dag (28. august) inneholder et oppslag om boken H. R. McMaster nylig har utgitt og der han omtaler sin tid som sikkerhetsrådgiver for Trump. Han skriver her blant annet at «-Jeg visste at for å kunne oppfylle min plikt som rådgiver måtte jeg fortelle Trump det han ikke ville høre». «Angrepet på den amerikanske kongressen 6. januar 2021 markerte et avgjørende brudd fra Trump for McMaster», skriver VG. "Angrepet skitnet til imaget vårt, og det vil kreve en langvarig innsats for å gjenopprette det Donald Trump, hans støttespillere og dem de oppildnet, tok fra oss den dagen", skriver McMaster i boken sin ifølge VG. Trump har i flere omganger hevdet at det var turister på omvisning som inntok Capitol 6. januar. Meningene om Trump som president er altså svært forskjellige også når det gjelder fred og krig og politikk og sånt. VG siterer også John Kerry, demokratisk politiker, som i sin tid var utenriksminister under Barack Obama, og oppgir Eirik Løkke i Civita som kilde. I 2018 skal Kerry ha uttalt om Donald Trump at han er «den sjeldne kombinasjonen av umodenheten til en åtte år gammel gutt og usikkerheten til en tenåringsjente». Også andre har stilt "diagnoser" i samme retning gjengitt i flere tidligere poster på denne bloggen. Trump, for eget vedkommende, oppfatter seg selv som genial. Slikt oppstår det lett misforståelser av.