Er Trump fascist, populist eller Trumpist, eller er ikke dette viktig i det hele tatt?

Tidligere Trump-medarbeidere er sikre på at Trump er fascist. Noen mener han snarere er populist sammen med mange andre nyvalgte politikere rundt om i verden. Det vi vet er at Trump har vidløftige planer for forandring av amerikansk styresett.

Trump er fascist hevdet nylig John Kelly som var stabssjef for Trump som president, Han sier han ikke er i tvil om at dette er en dekkende betegnelse. Han får støtte fra Mark Milley som var general og forsvarssjef under Trump som President, og som har latt seg intervjue av grave-journalisten Bob Woodward i en ny bok Woodward har skrevet. Woodward avdekket sammen med Carl Bernstein i sin tid Watergate-skandalen og bidro til Nixons ufrivillige avgang som president i 1974.

Flere amerikanske historikere vurderte allerede i 2017 om Trump var fascist. En norsk professor mente nei. Professor Bernt Hagtvet mente samme år, i en kronikk i Aftenposten, at Trump lignet mer på Berlusconi enn Mussolini.  Silvio Berlusconi var som kjent statsminister i Italia i tre perioder mellom 1994 og 2011. Han eide også en betydelig andel av italienske mediebedrifter og hadde opparbeidet stor innflytelse som medieeier før han ble politiker. Litt som Trump med The Apprentice. Hagtvet mente ellers i 2017 at, når det gjaldt Trump så hadde «amerikanerne valgt en primitiv, kunnskapsløs og narsissistisk bølle til president». Hagtvet reiste dette året rundt i USA og holdt forelesninger om blant annet europeisk fascisme, og konkluderte med at Trump ikke var fascist, selv om det var noen likheter i form av aggressiv stil, fordømmelse av minoriteter, volds-retorikk og nasjonalisme. Men han pekte samtidig på at den europeiske fascismen sto for en sterk stat og at massemønstringer og storm-tropper var viktige innslag. Trump for sin del ville og vil bygge ned den føderale staten og la enhver berike seg selv med minst mulig innblanding. Denne ytterliggående individualismen står i motstrid til den klassiske fascismen, mente Hagtvet i 2017. Han siterte en amerikansk professor-kollega som også mente Trump lignet mer på Berlusconi enn på Mussolini. Andre advarte mot å henge «fascist»-merkelappen på Trump. De mente at det var slikt han var ute etter for å kunne angripe sine kritikere.  Masse-mønstringer var ikke så utbredt i Trumps første valgkamp som de ble senere. Og storm-tropper samlet han først etter valgnederlaget og ved stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Noe er altså kommet til etter at Hagtvet og andre konkluderte i 2017. 

Fra «Mussolini har alltid rett» til «Trump har alltid rett?» Göran Hägg beskrev i sin bok «Mussolini – En studie i makt» hvordan Mussolini etter hvert klarte å etablere slagordet Mussolini ha sempre ragione («Mussolini har alltid rett») som ble del av en personkult rundt il Duce. Han forklarer dette med gjennombruddet av nye medier som film og billedblader. I boken «This is not propaganda», skrevet av Peter Pomerantsev og utgitt i 2019, beskriver Pomerantsev hvordan vi lever i en verden preget av massive spesielt planlagte og iverksatte påvirkningsoperasjoner. Disse fører til at våre forestillinger om demokrati og fred, hva som er fakta og/eller forvirrede fantasier røres sammen. Trump med rådgivere er aktive bidragsytere til dette. «All politics is now about creating identity» hevder en spindoktor som er sitert i boken. «Populism is not an ideology, it is a strategy», hevder han videre. Sosiale medier er effektive bidragsytere. Populisme skapes ikke lenger ved at mennesker samles som en enhet rundt felles virkelighetsoppfatning. Målet blir å samle og å lukke en sammensatt folkemengde inne bak «verbale gjerder». Fakta blir sekundært. Trumps president-kampanjer har for å oppnå dette definert svært mange målgrupper: Tilhengere av frie markedskrefter, Amerikanske preservasjonister herunder konservative kristne, anti-elite-grupperinger, «Arbeiderklassen», med flere. Også i oppbyggingen til denne valgkampen arbeider Trump og hans medarbeidere på denne måten. Mer om Trumps arbeidsmetoder og støttespillere finner du på denne posten. Og er du interessert i forberedelsen som nå gjøres for at Trump skal kunne «tørrlegge» sumpen i Washington finner du mer om i det denne posten som blant annet beskriver planene utarbeidet av America First Policy Institute.

Er Donald Trump Populist? Mari Brenna Vollan, journalist i Klassekampen mente 8. desember i fjor at Trump også er kvalifisert for å stille i populist-klassen og sammenlignet ham med Argentinas da nyvalgte president Javier Milei og valgvinner i Nederland Geert Wilders. Disse har begge samme strategi som Trump for å markere seg og fremme og underbygge sine politiske standpunkter. Vollan trekker i sitt innlegg frem hårfrisyren, som er typisk for de politikerne det her refereres til. Hun viser til den franske statsviteren Francois Hourmant som mener at utseendet til høyre-populistene bidrar til deres politiske posisjonering. Vollan tar også med tidligere britiske statsministeren Borris Johnsen som eksempel på en populist som har påfallende viltvoksende og flagrende frisyre. De har treffende slagord som Trumps "MAGA" - "Make America Great Again". Samtidig hamrer de løs på den styrende "eliten", på innvandrere og på woke-kultur. Senest i USA er det Puerto Rico som får unngjelde med omtale som en «floating island of garbage» på en av Trumps valgkamp-samlinger. Trump-kampanjen tar selvsagt avstand fra dette, men omtalen lever allerede i mediene.

Er det viktig hva man kaller Trump? Kanskje ikke eller kanskje allikevel. Det som er viktig for oss uten stemmerett i USA er vel først og fremst hva vi kan vente oss når og om Trump igjen blir president. Per i dag er det flere amerikanere som tror Trump vinner enn amerikanere som tror på Harris. Meningsmålingene viser nærmest dødt løp mellom Harris og Trump, kanskje tidvis med en liten fordel Kamala Harris. Veddemålene hos veddemåls-selskapene holder Trump som favoritt. Kanskje er merkelappen man setter på Trump av betydning her. Harris advarer nå mot fascisten Trump og med det plasserer hun seg på hans debatt-nivå. Noen mener at hun heller burde snakke om egen politikk og at hun med denne fascist-kategoriseringen kan tape valget. Trump er flink til å snu på slike utsagn til egen fordel. Evangeliske kristne i USA oppfatter Trump som utpekt av Gud. Trump hevder selv at han er urettmessig forfulgt av korrupte politikere som Biden og Nancy Pelocy og utro tjeneste-menn og - kvinner i statsadministrasjonen. Han peker på seg selv som demokratiets forsvarer i USA. Tilhengerne hans tror ham på dette. Det er ikke lenge igjen til vi vet hvem velgerne foretrekker som president.

Krigsoptimisme eller kullsvart stemning i Kyiv? Zelenskyy har en seiersplan eller vil Trump bli redningen?

Ukrania var i følge Putin en region i det gamle russiske Tsar-riket derfor en del av Russland i dag. Den Russisk Ortodokse Kirken og patriark Kirill støtter opp om Russlands krig for å motvirke vestlig moralsk forfall. Nå: Krigsoptimisme eller kullsvart stemning i Kyiv? Zelenskyy har en seiers-plan for Ukraina få tror på. Kan Trump bli redningen?

Russlands krig mot og i Ukraina: Status nå og litt av historien bak.  BBC har nylig «besøkt» frontlinjen ved Pokrovsk der det foregår harde kamper og der Russerne rykker gradvis frem uten at Ukrainske styrker ser ut til å klare å stå imot. Russerne har også intensivert sine bombeangrep mot Kyiv og andre byer og mål lenger vest i Ukraina. Pokrovsk er en halvstor gruveby med tidligere 60.000 innbyggere, nå redusert til en «spøkelsesby». De ukrainske tapene er store med inntil 50 sårede soldater daglig. Pokrovsk ligger 60 kilometer nord-vest for den regionale hovedstaden Donetsk. I Donetsk med omland har det vært uroligheter og krigslignende tilstander siden starten av «Donbas-krigen» i 2014 da pro-russiske separatister gikk til angrep på Ukrainske militære styrker. Separatistene tok etter hvert kontrollen over Donetsk, og erklærte den som senter for Donetsk People's Republic (DPR). Området rundt Donetsk var kort tid i 2018 egen Sovjetrepublikk før området ble innlemmet i den Ukrainske Sovjet Republikken. Etniske russere var i flertall i dette området. Donetsk sammen med Luhansk ble begge etter hvert såkalte utbryter-republikker i Ukraina og det hersket til tider borgerkrigs-liknende tilstander i disse områdene. 

Ukrania: En region i det gamle russiske Tsar-riket? Ifølge Putins historiefortelling var hele Ukrania en region i det gamle russiske Tsar-riket. Han mener dagens moderne Ukraina ble skapt på kunstig vis av Lenin etter den kommunistiske revolusjonen i 1917. Ukraina har derfor, ifølge Putin, ingen legitim rett til å opptre som egen selvstendig stat. Putin anerkjente i tråd med dette selvstendigheten til de to regionene øst i Ukraina inntil den russiske grensen, Folke-republikken Donetsk og Folkerepublikken Luhansk. I Putins historiefortelling er Ukraina «historisk sett russisk landområde» stjålet fra det russiske Tsarveldet og lagt i hendene på nynazister og korrupte nikkedukker kontrollert av Vesten. Han bar også frem en ide om at noen ville iverksette et folkemord i Donetsk og Luhansk. Med det åpnet han for å sende «en fredsbevarende styrke» inn i disse områdene i 2022. Putins historiske fremstilling avvises som surrealistisk av historikere med innsikt i Ukrainsk og Russisk historie. Det hører også til historien nå at Russland «ensidig formelt» har annektert disse «fylkene» og at det i år ble gjennomført russiske valg i Donetsk, Luhansk, Kehrson og Zaporzhzhia som er områdene Russland til nå har delvis okkupert. 

Den Russisk Ortodokse Kirken (ROC) og patriark Kirill støtter opp om Russlands krig i Ukraina. Kirken var raskt ute med å stille seg bak krigen mot nabolandet. Ukraina har også en ortodoks kirke. Den russisk ortodokse kirkens støtte til krigen har bare vokst i styrke ettersom krigen har utviklet seg. Grunnen til dette er ikke bare at kirken er vant til å velsigne alt Russlands lederskap gjør. Patriark Kirill i Moskva, som er ROCs overhode, deler Putins oppfatning av at krigen er en forsvarskrig mot vestlige liberale verdier og dekadanse for å hindre at slike holdninger skal få innpass i det russiske samfunnet. Den russisk-ortodokse kirken har også plassert seg langt fremme når det gjelder å ta avstand fra homofili og andre former for moderne kjønnsidentitet. Kirken ser Russlands invasjon i Ukraina og krigen som et bidrag til kirkens ansvar for å forkynne og frelse befolkningen i Ukraina. Ukrainerne oppfattes som å være en befolkning som står i fare for å havne i fortapelse ved å bli utsatt for Vestens verdier, dekadanse og forfall. Kirken støttet selvsagt Putin som kandidat da han ble valgt til sin fjerde periode som president ut fra en forestilling om at han var den eneste kandidaten som kunne stå i den nødvendige verdikampen. Litt slik som kirkelederne i USA støtter og støttet Donald Trump. Ideen om Et Hellig Russisk Imperie, med ansvar for sine innbyggeres frelse, har også engasjert russiske filosofer som Ivan Ilyin som Putin har et spesielt forhold til.

Fra krigsoptimisme til pessimisme til en ambisiøs seiers-plan. I januar i år mente Zelenskyy at ideer om at Putin var i ferd med å vinne krigen i Ukraina ikke hadde rot i virkeligheten. The Economist intervjuet ham i Kiev om hans syn på krigen frem til nå og om utsiktene videre. Zelenskyy mente da at Vesten var i ferd med å tape følelsen av alvor i konflikten og krigen og at Ukrainerne selv hadde tapt følelsen av å leve under en ekstensiell trussel. Han innrømmet at ukrainerne kanskje ikke hadde lykkes i 2023 slik verden håpet, at kanskje ikke alt hadde gått så raskt som noen forestilte seg. Men ideen om at Putin vinner krigen, mente han, var «ikke noe mer enn en følelse». Realiteten var at russiske soldater fortsatt ble slaktet i Avdiivka. Britisk etterretning hadde regnet seg frem til at med den utvikling av krigen de nå så, ville Russland ha lidd tap av mer enn 500.000 drepte og/eller sårede soldater ved overgangen til 2025. Han viste videre til at Putins soldater ikke hadde maktet å erobre en eneste større by i 2023, mens Ukraina hadde klart å bryte ned Russlands blokade av Svartehavet og etter det var i stand til å skipe ut millioner av tonn korn langs sin egen kystlinje. Samtidig hadde Ukraina lykkes med å uskadeliggjøre en femtedel av den russiske svartehavsflåten i løpet av de siste fire månedene av 2023. Dette var avgjørende resultater ifølge Zelenskyy som mente at Krim var og blir et viktig innsats-område for Ukraina i krigen mot Russland videre.  

Zelenskyys seiersplan for Ukraina og kullsvart stemning i Kyiv. Zelinskyy har nylig kunngjort det han kaller en seiersplan for Ukraina. Han mener denne, om den blir godtatt og fulgt, vil kunne styrke Ukraina slik at krigen kan avsluttes neste år. Alt dette ifølge BBC. Planen innebærer en formell invitasjon fra Nato til Ukraina om å tre inn i NATO-alliansen. Den forutsetter avvikling av bånd lagt på import og bruk av langdistanse-våpen inn mot Russisk territorium. Avvisning av alle krav til Ukraina om å gi fra seg områder og suverenitet til Russland. Fortsatt besittelse av erobrede russiske områder i Kursk-regionen. Zelenskyy kritiserte samtidig Kina, Iran og Nord Korea for deres støtte til Russland og omtalte de fire nasjonene som en kriminell koalisjon. Vladimir Putin ble i samme intervju med BBC omtalt som å være gal. Kreml og Russland har allerede avvist planen og hevder at det er på tide at ledelsen i Kiev blir edruelige. Sør-Korea har for sin del bedt Nord-Korea om å trekke tilbake sine tropper fra Ukraina umiddelbart. Det har vært antydet at så mye som 10.000 Nord-koreanske elite-soldater var på veg til eller allerede ved fronten i Ukraina. Kai Eide, tidligere norsk Nato-ambassadør, mener Nato har gitt Ukraina falske forhåpninger. Nato-medlemskap til Ukraina mener han, og flere med ham, står i veien som en «rød linje» som umuliggjør en avtale med Russland om våpenhvile og fred. Andre kommentatorer mener «seiersplanen» er ment som et ultimatum fra Zelenskyy til Vesten og landene som så langt har støttet Ukraina med våpen. Man ser nå at flere land har problemer med å følge opp på grunn av politisk motstand hjemme og Ungarn arbeider for å hindre EU-støtte til Ukraina. Noen rapporterer om «kullsvart stemning i Kyiv» som et resultat av at støtten delvis ser ut til å forvitre.

Blir Trump redningen? Trump har i kjent stil annonsert at når han blir president så skal han stoppe krigen i Ukraina kanskje til og med før han tiltrår embetet. Han mener seg å kjenne Putin og Zelenzkyy og deres styrker og svakheter svært godt og med dette som utgangspunkt mener han å kunne få slutt på krigen. Det gjenstår å se, om han rekker det, eller om han igjen blir elefanten i Glasshuset. Trump har også planer om å rydde opp i eget land. I en uttalelse før det kommende presidentvalget skal han ha uttalt: "Valget i 2024 er vår siste sjanse til å redde landet vårt. De samme korrupte kreftene som har kjempet mot oss hele veien, knuser nå alle demokratiske normer for å prøve å hindre oss i å beseire dem i dette siste slaget".  

 

Om Trumps kontakt med «tidsånden» og hans religiøse støttespillere

Trumps som redningsmann for "Make America Christian Again"

"Make America Christian Again". Donald Trump fikk ved valget i 2020 like mange stemmer som ved valget da han ble President. Biden fikk imidlertid enda flere stemmer hele USA rundt, og langt flere enn Hillary Clinton gjorde da hun stilte opp mot Trump i 2016. Dette er vel en av årsakene til at Trump mener valget i 2020 var rigget. Han forsto ikke hvor disse stemmene kunne kom fra? Hvem var og er det som stemmer på Trump og hvorfor? Det vi vet er at en rekke fremstående forkynnere, og menighetene deres, ser på Trump som utpekt av Vår Herre. Trumps støtte til Israel veier tungt i disse kretsene. Flyttingen av den amerikanske ambassaden til Jerusalem var en viktig symbolhandling for disse. Men også andre spørsmål er viktige for religiøse amerikanere. Abort-motstand og kristendommens stilling i skolen er blant disse. I grunnskoler i USA er ofte skapelsesberetningen sidestilt med evolusjonslæren. Trump oppfattes å ha bidratt ved å redusere føderale tilskudd til abortklinikker og ved utnevning av konservative dommere. For mange av disse tilhengerne er "Make America Great Again" synonymt med "Make America Christian Again". Noen av forkynnerne, som Brian Gibson grunnlegger av HIS Church, forfekter konspirasjons-teorier slik Trump gjør. Andre sentrale pro Trump kirkeledere er Samuel Rodrigues, John Hagee, og Darell Scott m.fl. Trumps valgkamp-møter nå åpnes normalt med korte religiøse møter ledet av forkynnere som disse uten at denne delen av samlingene blir filmet og overført via nyhetskanaler og andre medier.

Trump som president ledet på en måte som brakte Guds velsignelse til det religiøse USA. McKay Coppins, fast ansatt skribent i tidsskriftet The Atlantic, bidro i septemberutgaven av tidsskriftet med en artikkel skrevet etter at han fulgte med Trump rundt på hans møter og viet spesiell oppmerksomhet til pro Trump kirkelederne som innledet den religiøse delen av valgkamp-møtene. Talene og innledningene er samlet, skrevet ut og sammenstilt og budskapet konsentrert rundt hovedtemaer. Budskapet fra kirkelederne er i en henvendelse til Gud (her fritt oversatt) at «Nasjonen (USA) er i krise, rammet av avhengighet og død, ledet av gale mennesker som styrer med imperialistisk ringakt. Dag for dag kommer vi (USA) nærmere George Orwells tyranniske dystopi. Men siden Gud ser i nåde til oss er det håp i sikte. En mann er klar til å gjenvinne vårt land: Donald Trump (som nå snart entrer scenen). Vi vet hva han gjorde for oss og hvordan han strevde for å lede oss på ærefull måte gjennom sin tid som president. Han ledet på en måte som brakte Guds velsignelse til oss heller enn vanære og fordømmelse. Vi vet at endetiden er nær. Vi vet at tiden løper ut for vår frelse og gjenoppstandelse. Amen». Etter dette entrer Donald Trump scenen til «God Bless the U.S.A.». En analyse av de i alt 58 talene som er avgitt av kirkeledere som innledning under Trumps møter viser at Trumps navn er nevnt 87 ganger. Jesus Kristus til sammenligning bare 61 ganger. Analysen viser også at Trump sidestilles med bibel-helter som Esther, Solomon og David. Andre undersøkelser viser at 62% av republikanerne mener at Trump er moralsk rakrygget og at 64% mener han er religiøst troende.

 

Trump som fredsmekler, forretningsmann, "Dealer", enormous E og elefant i glasshus

Trump som selvutnevnt fredsmekler, forretningsmann, "Dealer". Som enormous E i Adizes PEAI-modell og som en Elefant i glasshus?

Trump som selvutnevnt, men uprøvet, fredsmekler. Trump hevder han kan få slutt på krigen i Ukraina så snart han igjen blir USAs president, ja kanskje til og med før han blir innsatt som president for en ny periode. Han vil invitere Putin og Zelensky til å møtes. Han mener han kjenner deres styrker og svakheter og kan lede dem frem til en løsning som gjør slutt på all drepingen, som han mener er det viktigste målet for slike forhandlinger. Han har tidligere også hevdet at Ukraina ikke ville blitt invadert av Russland om han hadde fortsatt som president i 2021. De som støtter ham i dette viser til Russlands invasjon av Krim i 2014 og mener Putin og Russland ikke fulgte opp invasjonen nettopp fordi Trump i 2016 ble valgt til USAs president. Ut over dette er det lite detaljer å hente om hvordan dette skal skje og hva Russland og Putin, Ukraina og Zelensky og resten av Europa vil sitte igjen med etter «freds-forhandlingene». Tar han kjeften for full igjen?

Trump som forretningsmann og "dealer". At Trump tar kjeften for full er ikke et nytt fenomen. I 2020, da han faktisk var President, skrøt han av den nylig inngåtte avtalen med navnet Abraham Accords, som en historisk fredsavtale i Midt Østen. Hans rådgivere i Department of Home Security advarte ham og hevdet at avtalen var langt fra å være en avtale som fremmet fred, men at den heller økte risikoen for terrorisme. The Abraham Accord, som ble fremforhandlet av Trumps egen-utnevnte rådgiver, hans svigersønn Jared Kushner, var i hovedsak en forretningsavtale som fremmet mulighetene for gjensidige investeringer mellom De Forente Arabiske Emirater, Bahrain og Israel. Det hører til saken at Jared Kushner seks måneder etter at han hadde forlatt Det Hvite Hus sikret seg en investering på to milliarder USD i sitt private equity selskap fra et fond styrt av Saudi Arabias kronprins. Per i dag vet vi at avtalen Abraham Accords ikke var en fredsavtale og at den snarere enn å fremme fred økte risikoen for terrorisme.  Men var det korrupsjon? 

Da må vi tilbake til den såkalte «Trump-Ukrainaskandalen». Kort fortalt gjaldt denne at Trump holdt tilbake midler bevilget av Kongressen til Ukraina i et forsøk på å tvinge frem en korrupsjons-gransking og domfellelse av Joe Biden og hans sønn Hunter Biden for korrupsjon. Sistnevnte drev forretninger i Ukraina mens Biden var visepresident. Dette skjedde under valgkampen i forkant av presidentvalget i 2020. Det ble etter hvert fastslått i en gransking, igangsatt av Kongressen, at Biden-familien ikke var involvert i korrupsjon i Ukraina. Men hva med Trumps svigersønn?

Trump som elefant i glasshus. Trumps dømmekraft når det gjelder hva som skaper fred, og avtaler som skaper fred, er ikke spesielt velutviklet for å si det mildt. Dette så man også da Trump under sitt besøk i Israel, som USAs president, proklamerte at Jerusalem skulle være Staten Israels Hovedstad og samtidig beordret USAs ambassade flyttet til Jerusalem. Netanyahu ønsket selvsagt beslutningen velkommen. USAs utenriksminister forsøkte i ettertid å dekke over det hele ved å si at Trumps uttalelse ikke kunne tolkes dit at Jerusalem nå hadde fått ny status som hovedstad og at grensene mellom Israel og Palestina fortsatt var noe partene skulle forhandle om. I dag kjenner vi historien etter dette og advarslene om at Trumps initiativ både når det gjelder Abraham Accord og Jerusalem som Israels Hovedstad bidro til å skjerpe konfliktene i Midtøsten. Trump er ikke der. Han markerte 7. oktober ved å gi Bidens og Harris svake lederskap skylden for den pågående krigen i Midtøsten som han nå hevder ikke ville brutt ut om han hadde vært president om ikke valget i 2020 var blitt stjålet fra ham. 

Ichak Adizes om Trump som president i 2016. Ichak Adizes, han som i sin tid skrev bestselgeren "Lederens fallgruver", sa også i 2016 noe om Trumps da mulige presidentskap. I september det året kom han med følgende advarsel basert på sin PAEI-klassifisering av lederskap: "According to my (PAEI) classification of leadership styles he is an enormous (E). Here are the symptoms: He does not follow a script very well. He listens to no one unless they are applauding him. As a big ego, he likes to surround himself with people who admire him and clap their hands for his performance. He behaves like an actor on stage. He enjoys tremendously the attention he gets. He loves the limelight and the hordes of people cheering him on, and he abhors anyone who disagrees with him. Like all big (E)s, he exaggerates to the point of  being untruthful. He does not explain his policies. “Details aren’t important now,” he says He does not read in preparation for decision making. He relies on rumors to make up his mind. He even says, “It is not good to know too much." Og dette skrev Adizes i september 2016 før Trump hadde fått forsøkt seg som president. Traff Adizes med sin karakteristikk av "lærekurven"?

«Donald Trumps revenge» gir mange treff på nettsøk.

«Donald Trumps revenge» gir mange treff på nettsøk og «revengen» er innrettet mot Biden, Harris, Nancy Pelosi, Anthony Fauci og mange flere.

Mange medier, seriøse og mindre seriøse følger med, og er opptatt av å samle og beskrive Trumps uttalelser om personer han ønsker å straffeforfølge når han på ny blir valgt til president. Det blir han ifølge ham selv, og blir han det ikke vil han straffeforfølge utro valgobservatører, givere og advokater.  I et innlegg på Twitter/X har Trump skrevet at han har engasjert advokater og juseksperter til å overvåke presidentvalget for nettopp å kunne avdekke valgjuks. Han vil også mobilisere rettsvesenet for å få straffet skyldige i innblanding i forrige presidentvalg, som han fortsatt mener han vant, og gjøre det samme med de han mener har stått bak ikke-legitime søksmål mot ham selv de siste årene. Disse har, ifølge Trump, gjort seg skyldig i «tjenesteforsømmelser», korrupsjon m.m. På listen hans over politikere og andre kjente som han antyder at han vil gå etter er Kamala Harris for manglende styring av innvandring som visepresident. Joe Biden og hans "korrupte familie" står selvsagt på listen sammen med tidligere leder av Representantenes hus Nancy Pelosi. Legen Anthony Fauci, kjent som sentral rådgiver under koronapandemien, men som falt i unåde, er på listen. Det samme er distrikts-advokat Alvin Bragg som fikk Trump dømt i den såkalte hysjpenge-saken tidligere i år. Og dette er bare toppen av en lang liste av politikere og andre som har utfordret og "urettmessig" forfulgt Trump slik han ser det. Kanskje kommer Hillary Clinton også på listen. Den planlagte hevnakten har allerede inspirert mange karikatur- og stripe-tegnere til å lage illustrasjoner som sier mer enn ord.

Trumps karakteristikker av Clinton, Biden m.fl. og amerikanske politi- og tiltale-myndigheter er en historie for seg.  Han omtalte tiltalen og rettsprosessen som ble igangsatt for å hente graderte dokumenter fra hjemmet hans i Florida som «the most evil and heinous abuse of power in the history of our country». Han beskyldte påtalemyndigheten for «threatening me with 400 years in prison for possessing my own presidential papers» og fortsatte «I did everything right and they indicted me». Han hevdet i samme slengen at Biden «would go down in history as the president who together with a band of his closest thugs, misfits and Marxists tried to destroy American democracy». Det er her verdt å nevne at det amerikanske samfunnet ikke er organisert slik at Biden, som politiker, har hatt noen som helst medvirkning i denne rettsprosessen. Trump hevdet at «other political figures had gotten away with much worse». Om Bill Clinton hevdet han: «He lost the nuclear codes». Trump hevdet også at George W. Bush's i det Hvite Hus «lost 22 million emails». «A document shredding truck was spotted on the way to Dick Cheney's house. Can you imagine?» tilføyde han. Trump omtalte også Special Counsel Jack Smith, som arbeider med saken, som er reist av kongresskomiteen, og som gransket tumultene rundt Kongressen 6. januar. Han er ifølge Trump «a raging lunatic» som også ifølge Trump «looks like a thug (forbryter/gangster m.v.)». Stemningen var entusiastisk og publikum applauderte på Bedminster Golfklubb der talen ble holdt og uttalelsene kom som del av et valgkamp-arrangement.

 Om klima- og orkan- og ekstremværkonspirasjoner. Marjorie Taylor Green er kongressrepresentant for Georgia fra 2021 og ble velsignet av Trump som en av hans godkjente kandidater til vervet. Hun har i det siste gjort seg bemerket med påstander om at demokratene styrer været og at storm og orkaner «blir styrt» mot områder der republikanerne står sterkt. Konfrontert med det umulige i å kunne styre f.eks. en orkan svarer hun med at «folk har skjønt at de blir løyet til, og hater alle dere som forsøker å skjule det» (sitat fra Aftenposten onsdag 9. oktober). Trump selv bidrar til spredning av tankegods som dette ved å hevde at Kamela Harris har brukt penger som man nå kunne brukt til å hjelpe mennesker rammet av orkanen Milton, som nylig traff Florida. Hun skal, ifølge Trump, ha brukt pengene til husrom for illegale immigranter slik at det nå ikke er penger igjen til redningsarbeid i Florida og i andre stater som også er rammet av uvær. Påstandene blir avvist av Fema, det føderale organet som håndterer natur-katastrofer, og av republikanske guvernører i stater som er rammet. Men i Florida, der orkanen Milton altså nylig passerte, er det bare 40% av innbyggerne som mener at menneskelig aktivitet påvirker klimaet negativt. På landsbasis i USA er det under 1/3 av republikanere som tror at menneskelig aktivitet påvirker klimaet. "Klima-skeptikere" vil man kanskje kalle dem. Vi vet at Donald Trump er helt klart blant disse skeptikerne når han oppfordrer til "Drill, drill, drill" og forteller om "grønn svindel". Dette er også en del av amerikansk valgkamp i 2024.

Er vi omgitt av idioter eller de som er verre - dumme idioter?

Føler du at du er omgitt av idioter på arbeidsplassen din? Idioter som hører det de vil høre? Eller er det enda verre "dumme idioter" rundt deg?

Føler du at du er omgitt av idioter på arbeidsplassen din? Kanskje du har lest boken til svenske Thomas Erikson som hadde «Omgitt av idioter» som tittel, først utgitt i 2014, og senere utgitt i 40 land. Eller du har kanskje møtt Erikson som foredragsholder eller kursleder. Han skrev senere en bok med tittelen «Omgitt av psykopater», men her er det idioter det dreier seg om. Erikson ble i 2018 kåret til «Årets villeder» av foreningen Vetenskap och Folkbildning (VoF) som da kåret «Årets beste kunnskapsformidler». Erikson fikk ikke denne anerkjennelsen, men ble snarere pekt ut som en person som med sine bøker og sin foredragsvirksomhet ble kåret til «Årets villeder 2018» nettopp av foreningen Vetenskap och Folkbildning (VoF). Foreningen kåret i datiden hvert år «Årets beste kunnskapsformidler». Samtidig pekte de også ut en organisasjon eller person som etter deres mening motarbeidet vitenskapelig innsikt. Foreningen skrev som begrunnelse for kåringen av Erikson at «han med boken sin og foredragsvirksomheten sin, har lykkes i å villede en stor del av det svenske folket til å tro på pseudovitenskap og grove psykologiske forenklinger».

Det er liten grunn til å tro at Erikson tok dette særlig tungt. Han fikk anerkjennelse fra et stort publikum av bok-kjøpere og kursdeltakere som var entusiastiske og følte seg opplyste av hans fire-fargede modell og beskrivelser av omgivelsene på arbeidsplasser mange følte seg hjemme i. Eriksons første forfatterskap var for ordens skyld en kriminalroman der atferds-spesialisten Alex King hadde hovedrollen. I romanen blir King delaktig i politietterforskningen av en seriemorder gjennom å analysere de forskjellige mistenkte ved å klassifisere mistenktes personlighet etter en «firefargersmodell» som altså senere førte til "Omgitt av idioter" i flere opplag.

Idioter hører det de vil høre. Et av Eriksons hovedbudskap i boken var at «Det som til slutt sitter igjen av det du har sagt til en person, etter at det er filtrert gjennom dennes referanserammer, fordommer, og forutinntatte holdninger, er det oppfattede budskap hos denne personen. Det kan være noe helt annet enn du hadde tenkt det skulle bli. Det er slik du kan komme til å oppleve at du er omgitt av idioter.  Men ved å tilpasse deg til hvordan andre ønsker å bli oppfattet, kan du bli mer effektiv i din kommunikasjon, ifølge Erikson. Og det er etter dette han introduserer og forklarer sine fire personlighetstyper, de røde, de grønne, de blå og de gule, som når du har gjort deg kjent med dem, gjør det mulig for deg å kommunisere med «idiotene» du har rundt deg.

Erikson er langt fra alene om å tenke i firefelts-modeller. JOHARIS-vindu, som et eksempel, er en firefeltmodell der den ene aksen gjelder deg og det ved din personlighet som er kjent for deg og det som ikke kjent for deg. Den andre aksen gjelder andres opplevelse av deg slik de kjenner deg og sider ved deg de ikke vet noe om. Bruken av denne modellen for å etablere bedre selvforståelse er enkel. Ved å være åpen om hvem du mener du er, vil du invitere andre til å fortelle om sine opplevelser av deg. Slik vil du gjennom åpen samtale med andre kunne bli bedre kjent med deg selv, gitt at du hører godt etter og er åpen for impulser. Management guruer som Michael Porter og Igor Ansoff har også analysert virkeligheter i firefelts-modeller.

Dumminger og de virkelige "dumme idiotene". Den norske filosofi-professoren Lars Fr.H. Svendsen har nylig utgitt en bok med tittelen «Dumhet, idioti og dumme idioter». Hans påstander er at vi alle er dumme, «…når vi tar ting for gitt, lener oss på autoriteter og så videre». Idioter er vi når vi tenker dårlig. Han mener vi kan og må leve med de dumme og idiotene. Men dumme idioter er en skikkelig utfordring. De er fortapt i en tankeløs omfavnelse av skikkelig dårlig tenkning. De har gått helt i lås og er overhodet ikke mottakelige for motargumenter. Svendsen mener i et intervju i Dagsavisen at: «Den største bekymringen er at dumhet er vår fremtid mens vi utvikler kunstig intelligens og outsourcer stadig mer av tenkningen vår. Verktøyene blir ikke bare midler til målene, men vi lar dem definere målene for oss. Slike verktøy kan også være sosiale medier, der vi opptrer som flokkdyr. Mange forveksler det å være kontrær med å være selvstendig. Vi er blitt for slappe med individuell tenkning». Kanskje burde Erikson revidere sin bok og rette fokus mot dumme idioter som vår tids virkelige utfordring hverdagen og i arbeidslivet.

Den dype staten, staten i staten, karisma og konspirasjonsteorier. Fortellingen om "den dype staten" er en konspirasjonsteori opprinnelig skapt rundt sikkerhetstjenestene og det militære lederskapet i land som Egypt, Pakistan og Tyrkia. Senere er den utvidet og allmenngjort som forestilling om at det i statlig styre og stell i noen land finnes en organisert sammensvergelse av statsansatte som først og fremst arbeider for å ivareta sine egne forestillinger og interesser på tvers av de styrende politikeres gode intensjoner. Forstillingene utvikles ofte av de aktive på nettmedier som samler tilhengere blant «troende dumme idioter». Donald Trump er karismatisk i den forstand at han fremstår på lag med sine tilhengere for å fremme en felles sak. Hans «forsøk på statskupp» ved å oppfordre til storming av Kongress-bygningen i januar 2021, for som han har uttalt, å sikre at hans tilhengere fortsatt ville ha et fedreland etter valget, dersom han ble president. Dette er et fristende aktuelt eksempel på Trumps karisma, men også et eksempel på det å fremme en konspirasjonsteori. Trump ser per dato ut til å samle så stor tilslutning at han kan vinne presidentvalget i høst og bli utnevnt til president i januar 2025. Han har varslet bråk om han ikke blir valgt, meningsmålingene viser jevnt race, og forberedelsene til å reformere statsapparatet til støtte for Trump, og hans ambisjoner om å rydde opp i "den dype delen av staten", er allerede kommet langt.

Donald Trumps revenge gir mange treff på nettsøk for tiden. Mange medier, seriøse og mindre seriøse, er opptatt av å samle og beskrive Trumps uttalelser om personer han vil mobilisere rettsvesenet mot for å få straffet dem for innblanding i forrige presidentvalg. Straffes skal de også for det han mener er ikke legitime søksmål mot ham selv, «tjenesteforsømmelser», korrupsjon m.m. På listen hans over politikere og andre kjente som han nå antyder at han vil gå etter er Kamala Harris, for manglende styring av innvandring som visepresident. Joe Biden og hans "korrupte familie" står på listen sammen med tidligere leder av Representantenes hus Nancy Pelosi. Legen Anthony Fauci, kjent som sentral rådgiver under koronapandemien, men som falt i unåde hos Trump. Og senest distrikts-advokat Alvin Bragg som fikk Trump dømt i den såkalte hysjpenge-saken tidligere i år. Og dette er bare toppen av en lang liste av politikere, offentlig ansatte og andre som har utfordret Trump. Samtidig har Trump i et innlegg på Twitter/X skrevet at han har engasjert advokater og juseksperter til å overvåke presidentvalget, og at han vil straffeforfølge utro valgobservatører, givere og advokater når han vinner valget. Den potensielle hevnakten har som vist over allerede inspirert mange karikatur- og stripe-tegnere til å lage tegninger som sier mer enn ord.

Israel, Hamas og Hizbollah og krig med konsekvenser også for presidentvalget i USA?

Israel, Gaza, Libanon - Nethanyahu, Hamas og Hizbollah og kriger med konsekvenser også for presidentvalget i USA?

Hizbollah ble ifølge kilder etablert i 1982 av muslimske religiøse ledere med støtte fra Iran med primært formål å bekjempe Israels invasjon av Libanon da. Krigerne deres ble trent og organisert av en kontingent bestående av 1500 soldater fra den Iranske Revolusjonsgarden som fikk innreisetillatelse fra Syria og fikk etablere base i Bekaa-dalen som da var okkupert av Libanon. Det er omstridt om Hizbollah som militant gruppe ble etablert i 1982 eller om dette først skjedde senere i 1985. Også opphavet er omstridt. Noen hevder at Hizbollah ble dannet av tilhengere av Sjeik Ragheb Harb, lederen av den sydlige Shiamuslimske motstandsbevegelsen. Han ble drept av Israel i 1984. Uavhengig av forhistorien er det en kjensgjerning at flere forskjellige Shia-grupper etter hvert ble assimilert inn i Hizbollah. Uavhengig av forhistorien hører det også til historien som fortelles at den 8. juni 1982, to dager etter den israelske invasjonen av Libanon, gjennomførte 50 militante shiaer et bakholdsangrep mot en israelsk militær kolonne syd for Beirut. Dette angrepet inngår blant de grunnleggende mytene om etableringen av den islamske motstandsbevegelsen og Hizbollah, «The party of God», i Libanon. Shia-bevegelsen i Libanon ærer sine martyrer i krigen mot Israel. I 1990 ble Hizbollah transformert fra en revolusjonær gruppe til også å bli et politisk parti i Libanon. Denne prosessen omtales som Libanonifiseringen av Hizbollah. I 1992 besluttet Hizbollah også å delta i valget i Libanon og vant 12 seter i det libanesiske parlamentet. De innledet senere en dialog med libanesiske kristne i parlamentet. I 1997 etablerte Hezbollah en multikonfesjonell Libanesisk brigade for å bekjempe den Israelske okkupasjonen.

Hvor kommer hatet fra? Vi må tilbake til 1948 og "nakba" - "en arabisk katastrofe". Den 14. mai i 1948 erklærte jødene Israel som egen stat. De omkringliggende arabiske landene gikk til angrep dagen etter for å hindre etableringen av denne nye jødiske staten. Tre-kvart millioner mennesker som vi i dag kaller palestinere, 80 % av befolkningen i området som senere ble Israel, ble utvist eller tvunget på flukt fra sine hjem. Fordrivelsen ble først drevet frem av sionistiske paramilitære grupper, senere av Israels forsvar etter opprettelsen av staten Israel. Under fordrivelsen av palestinere ble flere tusen palestinere drept, og over 500 byer, landsbyer og tettsteder med arabisk majoritetsbefolkning ble avfolket. Mange av disse ble enten ødelagt eller gjenbefolket av jøder og gitt hebraiske navn. Et år tidligere, i 1947, hadde man i FN stemt over en beslutning om å dele det britiske mandat-området Palestina i to stater, en jødisk og en arabisk, i et forsøk på å gi jødene noe tilbake etter andre verdenskrig. Verken palestinerne eller de omkringliggende arabiske landene aksepterte denne etableringen av det moderne Israel. Vi fikk krigshandlinger mellom jødiske grupper og palestinere som spredte seg da Egypt, Irak, Jordan og Syria invaderte området etter at Israel hadde erklært sin uavhengighet i 1948. Den nyetablerte israelske hæren, IDF, sto imot invasjonen og under våpenhvileforhandlinger i 1949 ble det fastsatt nye område-grenser som ga den jødiske staten betydelig større landområder (78%) enn det som var tildelt ved beslutningen i FN i 1947 (55%). Gaza-stripen ble til som eget område. Våpenhvilen medførte at rundt regnet 700.000 palestinere ble utvist eller flyktet, tilsvarende 85% av den arabiske befolkningen på de landområdene som nå ble del av Israel. De ble nektet å vende tilbake. Mer om historien her.

En blodig erobring så langt med konsekvenser langt utenfor Israel og Libanon. Krigen på Gaza-stripen har offisielt så langt tatt livet av 41 500 mennesker hovedsakelig sivile menn, kvinner og barn. Tallene som oppgis er trolig i underkant. Hele familier er utslettet. Ingen gjenlevende kan rapportere. Dessuten er det trolig mange omkomne som fortsatt er skjult i sammenraste bygninger. I Libanon regner man så langt (pr 25.09.24) med at mellom 1200 og 1300 libanesere er blitt drept etter krigshandlingene startet der. Det som står klart frem er at Hamas fortsatt er aktivt tilstede på Gaza-stripen og fortsatt holder på Israelske gisler. Ifølge den norske forskeren Hanne Eggen Røislien har Israel som primært mål å fjerne Hamas som trussel. Hamas er ifølge Israel del av et større fellesskap som truer deres sikkerhet. For et snaut år siden ble 60.000 israelere evakuert fra Nord-Israel etter at Hizbollah begynte å angripe over grensen for å presse Israel til å avslutte krigen mot Gaza. Å returnere disse trygt står i dag på listen over Israels krigsmål. Hizbollah har for sitt vedkommende uttalt at de legger ned våpnene så snart Israel inngår en fredsavtale med Hamas. Israels angrep på Libanon viser at Nethanyahu ikke er villig til å inngå en slik avtale med Hamas, men heller vil forsøke å presse Hizbollah til å inngå et kompromiss. Omtrent der synes vi å være i dag mot slutten av september i 2024. Israels utvidelse av krigen vil kunne påvirke utfallet av det kommende presidentvalget i USA. Opptrappingen av krigen er maksimalt ugunstig for Demokratene og presidentkandidat Harris. De hadde hatt god hjelp i å kunne vise til en normaliserings-avtale som avslutter krigen mellom Israel og den arabiske verden og frir USA fra rollen som aktiv støttespiller for et Israel i krig med deler av den arabiske verden. Nethanyahu har for sin del sterk personlig motivasjon for ikke å ønske en slik avtale. Presidentvalget blir jevnt løp og dette kan være nok til at vippe-statene vipper Trumps veg. Pennsylvania, den største "vippe-staten" er spesielt interessant.

Bilder sier ofte kompakt mer og også annet enn ord. Avslutter derfor med kommentarer fra noen utvalgte karikatur-artister som har engasjert seg og antydet hvordan motivene og virkeligheten fremstår for dem.