Om Sverige som foregangsland og djevelen som sitter i tallene, om bistand og mer....

 

Før stortingsvalget i høst fikk forfatteren Andrè Mundal stor oppmerksomhet om en bok med tittelen «Knust av systemet» der han beskrev offentlig sektor i Norge som en koloss på leirføtter på veg mot stupet. Samtidig utga Martin Bech Holte boken «Landet som ble for rikt» som ble en bestselger. Budskapet i begge disse bøkene var at det er rom for store forbedringer i offentlig sektor gjennom mindre detaljstyring, bedre organisering av helsetjenestene og ved å kutte antallet kommuner m.m. Begge bøkene skapte debatt av typen «er det virkelig slik?». Mange meldte seg på med alternative synspunkter. Noen av disse er gjengitt i to poster på denne bloggen om henholdsvis sykepleiere og stortingsvalg fra september 2025.

Alternativt statsbudsjett. Nå har den sistnevnte av disse forfatterne utgitt en ny bok i samme sjanger: Martin Bech Holtes bok «Alternative statsbudsjett» har allerede solgt over 60 000 eksemplarer før julehandelen er begynt for alvor. Den er slik en suksess for forfatteren. Men også her har flere økonomer meldt seg på med kritiske korrigerende leserinnlegg. Dagens Næringsliv 29. november kan vi lese at «økonomer tilbakeviser Holtes krispåstander». Holte hevder at produktiviteten har gått kraftig ned. Det stemmer ikke hevder finansredaktør Terje Erikstad i denne avisen. Han viser til tall fra SSB som «viser at nivået på produktiviteten er rundt tre prosent høyere i 2024 enn i 2013.Det er ikke imponerende, men langt unna påstanden fra Martin Bech Holte om en kollaps i produktiviteten». Andre økonomer som har forsøkt å rekonstruere Bech Holtes regnestykke på produktivitetsutvikling har konkludert med at «Holte anvender modellen på en skjev måte. Dermed blir resultatet deretter. Og skaper inntrykk av at det står virkelig dårlig til i norsk økonomi».

Sverige som foregangsland. I Klassekampen 1. desember skriver samfunnsøkonomen Ali Esbati, som er en del av Klassekampens faste spaltister kommentarer til Holtes påstander Sverige vs Norge slik: «Holtes oppsummering av utviklingen er at svenskenes fornyelse av arbeidslinja har vært svært vellykket, noe som har gjort Sverige til et foregangsland. Dette sammenligner Holte med «det ambisiøsløse samfunnet Norge, der det utvikles en kultur som skaper utenforskap, særlig blant unge». Andelen unge (15-29 år) i Norge som ikke er i arbeid, går i lære eller studerer (6,2%), er det nest laveste i alle OECD-landene, lavere enn i Sverige og under halvparten av OECD-gjennomsnittet. Dette ifølge samfunnsøkonomen Esbati i Klassekampen.

Djevelen sitter i tallene. I et innlegg i Dagens Næringsliv 2. desember i år Under tittelen «Djevelen sitter i tallene, Holte» skriver samfunnsøkonomen Knut Moum, med bakgrunn fra Finansdepartementet: «Martin Bech Holte fremstår som en forkjemper for realfag i skolen, men styrer unna faglig diskusjon om sine egne regnestykker». «Det er dermed et tankekors at han styrer unna faglig diskusjon om egne regnestykker, samtidig som han også i denne boken selger inn sine forslag til politikk ved å fortelle en dramatisk historie , basert på gale tall».

Bistands-bomm. I Dagens Næringsliv 3. desember skriver Håvard Mokleiv Nygård som er kunnskapsdirektør i Norad at Martin Bech Holte i sin bok om det alternative statsbudsjettet går i den samme fellen som Trump og Musk gjorde da de kuttet amerikansk bistand. Holte påstår i sin bok at 1) Tradisjonell bistand ikke har dokumenterbar effekt, 2) at bistand ikke bidrar til velstandsutvikling og 3) at asiatiske land har hatt en oppskrift på vekst som ikke inkluderer bistand. Mokleiv hevder for sin del at alle disse påstandene er feilaktige. Mokleiv stiller deretter spørsmål rundt hvilken tradisjonell bistand Holte vil kutte når han samtidig vil fortsette å gi bistand til barn i dyp fattigdom. Mokleiv hevder for sin del at for å hjelpe barn i «dyp fattigdom» må vi hjelpe mor og far og samfunnene de lever i. Vaksine- programmer gir viktige bidrag. Mokleiv viser også til regnskog-satsingen og Verdensbankens Ukraina fond som gjør det mulig å levere velferdstjenester til krigsutsatte områder i Ukraina. 

...som fanden leser bibelen. Første amanuensis Martin B. Holm ved Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo i et innlegg i Aftenposten 6. desember at Martin Bech Holte forholder seg til data som fanden leser bibelen. Holm mener i samme oppslag at dette er synd, fordi det ødelegger det som kunne vært  en konstruktiv debatt om hvordan Norge bør se ut. Mange av Bech Holtes forslag er helt ukontroversielle, mener Holm og viser til: "For eksempel foreslår han å fjerne en del subsidieordninger. Her vil han få støtte fra nær sagt alle samfunnsøkonomer når det gjelder skipstunneler, gratis ferger, billige barnehager, elektrifisering av sokkelen, subsidier av havvind og statlige investeringsfond. Han vil også få støtte for deler av hans forslag til justeringer av skattesystemet". Men, skriver Holm avslutningsvis, "det kan jo være at prosjektet ikke egentlig handler om å fornye Norge. Kanskje handler det mest o må selge bøker og foredrag. Og man selger kanskje ikke bøker ved å gjøre ting ordentlig å være nyansert. Det er tross alt slik den uovertrufne markedsmekanismen virker" avslutter Holm.

Går Norge glipp av et viktig ordskifte? Dette er overskriften på en kommentar skrevet av Rakel Haugen Strand i Aftenposten, også 6. desember. Hun mener innledningsvis at Bech Holte har gode intensjoner, men at disse drukner i et hav av irriterte økonomer. Hun mener at ".. Holte setter fingeren på samfunnsutfordringer som fortjener ordentlig debatt. Den rekordhøye oljepengebruken kan ikke fortsette. Samtidig vil en eldrebølge føre til færre inntekter for staten og utgifter gjennom pensjon. Det er i alle fall tre  debatter Norge trenger å ta. Hun viser til at "En av fem personer i arbeidsfør alder får en helserelatert ytelse. Det er skremmende høyt. Det utgjør nå hele åtte prosent av statsbudsjettet." Og videre "Mer enn en av ti unge fullfører ikke videregående skole". Og hun fortsetter: "Med Holtes forslag om mindre skatt på arbeidsinntekt vil en helt vanlig familie med to voksne få 165.000 kroner mer å rutte med. Da er det også rom for at folk betaler mer for barnehage, kollektivtransport og strøm". Og videre: "Holte foreslår å fjerne formuesskatten og erstatte den med en progressiv eiendomsskatt. ... han vil at folk skal investere pengene sine på nyttigere måter. I dag er mye av den private kapitalen nedsyltet i hus hytter. Bør disse pengene heller gå til å skape nye arbeidsplasser? Haugen Strand avslutter med: "Boken er en tapt mulighet til et viktig ordskifte, slik Aftenposten bokanmelder skriver. Det er lett å avfeie Holtes løsninger, når han stiller feil diagnose. Debatten må tas likevel".