Trump ser ut til å bli Republikanernes presidentkandidat i valget til høsten. Har Spinoza svaret på hvorfor?

Trump vinner nye nominasjoner i kampen om å bli Republikanernes presidentkandidat i presidentvalget. Rettsmøtene ser ikke ut til å hindre ham. Og retorikken blir stadig mer hatefull.

Trump vinner stadig nye nominasjoner i kampen for å bli Republikanernes presidentkandidat i valget til høsten. Samtidig kommer han med uttalelser som skaper han usikkerhet om hva som venter amerikanerne og oss om han blir president for en ny periode. Han har i flere sammenhenger, også da han var president, uttrykt skepsis til USAs engasjement i NATO, særlig fordi flere NATO-land ikke har. Dette har også vært tema i valgkampmøter han har avholdt de siste månedene. I en slik sammenheng skal han ha sagt at han vil oppfordre Russland til «å gjøre hva faen de ønsker» med slike NATO-land. Etter at den russiske opposisjonslederen Alexei Navalny døde i et russisk fengsel skal han ha uttalt, ved bruk av små og store bokstaver, om hvordan han opplever det er å leve i USA: "The sudden death of Alexei Navalny has made me more and more aware of what is happening in our Country," Trump wrote on Truth Social. "It is a slow, steady progression, with CROOKED, Radical Left Politicians, Prosecutors, and Judges leading us down a path to destruction. Open Borders, Rigged Elections, and Grossly Unfair Courtroom Decisions are DESTROYING AMERICA. WE ARE A NATION IN DECLINE, A FAILING NATION! MAGA2024". Men Nikky Haley har ikke gitt seg og vant faktisk nominasjonsvalget i Washington DC.

Rettsmøtene i sakene der Trump er tiltalt eller part ruller videre. Men det er usikkert om noen av dem vil få betydning for nominasjonen og det senere presidentvalget selv om Nikki Haley mener Trump har før det Republikanske partiet fra nederlag til nederlag i mellomvalget i 2018, presidentvalget i 2020 og i mellomvalget igjen i 2022. Usikkerheten gjelder også sakene som er reist av tre delstater der dommere mener at den amerikanske grunnloven er til hinder for at Trump kan stille til valg som kandidat fordi han har brutt avlagt ed om å forsvare grunnloven og demokratiet med sin tale og deretter manglende oppfølging av stormingen av kongressbygningen under samlingen der valg av ny president skulle besluttes. 6. januar 2021. USAs høyesterett vil behandle denne saken, men flere av dommerne der har allerede uttrykt skepsis til en praksis der dommere i delstater tar slike beslutninger på egen hånd. Trump hevder fortsatt i sine valgkampmøter at han vant presidentvalget i 2020 og at valget var «rigget» slik at stemmer til hans fordel ikke ble talt opp. Disse påstandene er grundig tilbakevist i flere omganger uten at det påvirker på Donald Trumps oppfatning.

Hvorfor er Trump så populær? Kan Spinoza gi oss svar? Jeg støtter meg her tungt på en artikkel av Eirik Høyer Leivestad i tidsskriftet AGORA 2-3 i 2023 «I begynnelsen var TRUMP». Leivestad skriver her om stormingen av Kongressbygningen: «Massene på Capitol Hill var ikke representative for der 74 millioner amerikanske velgere som stemte på Trump, men den var et uttrykk for trumpismen som politisk stil. Trumpismens «masseappell» må i sin tur forstås av bakgrunn av et politisk system som i lang tid har vært preget av oligarkisering og suveren distanse til den brede befolkningens interesser og bekymringer. Identifikasjonen mellom fører og tilhengere hviler i Trumps tilfelle på hans evne til å kanalisere raseriet og hevngjerrigheten som den voksende distansen har ført med seg». «Demokratiets krise slik den har meldt seg med trumpismen og lignende bevegelser, gjenoppvekker et spørsmål som kan spores tilbake til Spinoza: Hvorfor slutter massene opp om tyrannen som om det var frelseren. Eller Hvorfor slutter så mange, og sosialt underlegne, opp om reaksjonære, dypt autoritære ledere som ikke har til hensikt å bekjempe de enorme og sosiale og økonomiske ulikhetene?» «I følge Spinoza er slike kriser kjennetegnet ved at de politiske institusjonenes korrupsjon og forfall ledsages av folkets forvandling til en rasende masse, som i de negative lidenskapenes vold ikke lenger er i stand til å gjenkjenne sine egentlige interesser». For ordens skyld: Jeg tror ikke Trump har lest Spinoza. Han er nok snarere inspirert av sin rolle i The Apprentice. Og, dessuten for samme skyld; Trump fikk 72 millioner stemmer + i 2020 mot Bidens 78 millioner stemmer.

Er Trump nå frikjent for sin medvirkning til det mislykkede statskuppet 6. januar 2021? USAs Høyesterett bestemte i går (4. mars) at lokale rettsinstanser i statene Colorado, Illinois og Maine ikke kunne bestemme at Trump ikke fikk stille til valg som president i disse statene med henvisning til Grunnloven, slik disse statene hadde foreslått tidligere i år. Beslutningen var ikke uventet. I morgen (5. mars) er det såkalt super-tirsdag der både republikanere og demokrater i mange stater samtidig velger sin presidentkandidat blant dem Colorado og Maine. En beslutning i Høyesterett i saken måtte derfor komme senest i går. Nominasjonsvalgene og det senere presidentvalget kan nå gjennomføres. Men hva fører denne beslutningen med seg? Trump har allerede innkassert beslutningen som en seier for seg. Han har oppfordret president Biden om å avslutte den pågående heksejakten som han over lengre tid har utsatt Trump for. Denne jakten foregår som de fleste vet først og fremst i Trumps hode, men Trump føler seg opplagt frikjent for det forsøk på statskupp som svært mange mener han igangsatte 6. januar i 2021. Vi kan ikke se bort fra at han nå forsterker sine påstander om at valget i 2020 var rigget og at han egentlig skulle fortsatt som rettmessig president i 2021. Vi kan heller ikke se bort fra at utvalgte statsledere i utvalgte stater etter dette vedtaket i USAs høyeste rettsinstans vil mene at USA er ytterligere svekket som internasjonalt politisk forbilde. Mange autokrater vil kunne hente inspirasjon til videre utvikling av sitt eget styresett. Francis Fukuyamas bok fra 1992 bør kanskje få et nytt etterord om den fortsatt formidles. 

Presidentvalget i USA 2024: Noe går Trumps vei, noe ikke, og Biden er mest sympatisk eller?

På veg mot presidentvalget i USA 2024: Mye går Trumps vei, men ikke alt og det skjer ikke uten støy. Og Biden er en sympatisk, velmenende mann med dårlig hukommelse.

 

Trump i retten: Trolig seier i USAs Høyesterett, men kanskje domfellelse i New York. Dommerne i USAs høyesterett er nå samlet for å vurdere hva som skal skje etter at staten Colorados høyesterett besluttet at Trump kunne nektes å stille som kandidat til presidentvalget i denne delstaten. Retten gjorde dette med henvisning til at han oppmuntret tilhengere til å storme Kongressbygningen under opptellingen av valgmansstemmer 6. januar i 2021. Høyesteretts endelige avgjørelse vil først bli kunngjort mot slutten av måneden, men det ryktes at de foreløpige overveielsene de føderale dommerne så langt har gjort, vil ende med at utestengelsen vil bli kansellert med henvisning til at den grunnlovsbestemmelsen det er vist til ikke gir grunnlag for å konkludere slik retten i Colorado gjorde. Men Trump har de siste dagene personlig møtt fram i rettssal i New York for å forsvare seg i en annen sak som gjelder verdifastsettelse av eiendommer han eier i denne delstaten. Her kan det så langt se ut til at han vil bli dømt og pålagt å betale bot på et betydelig beløp, selv til ham å være, og samtidig miste retten til å drive forretnings-virksomhet i denne delstaten. En tredje sak som er reist mot Trump gjelder graderte dokumenter han tok med seg til Florida da han gikk av som president. Her har han problemer med å finne advokater villige til å ta på seg forsvarer-jobben.

Trump om NATO og at Russland kan gjøre «hva faen de ønsker med NATO-land» som ikke oppfyller 2% målet.  Trumps møter i og for retten får bred medieomtale. Men uttalelsen han kom med under et valgkamp-møte i Sør-Carolina har fått minst like stor oppmerksomhet. Her tok trakk han frem at det fortsatt finnes NATO-land som ikke oppfyller den avtalte forpliktelsen om å bruke 2% av sitt bruttonasjonalprodukt på militært forsvar. Her skal han ha uttalt at han vil oppfordre Russland til «å gjøre hva faen de ønsker» med slike NATO-land. Eirik Grasaas-Stavenes, utenriksjournalist i Klassekampen som har omtalt saken, mener at det er viktig at uttalelsen tolkes ut fra den sammenhengen den hører hjemme i. Uttalelsen var del av en sekvens der Trump på et valgkamp-møte skrøt av sitt arbeid for å få alle medlemslandene i NATO til å møte 2%-forpliktelsen. Slik får han anledning til å fremstille seg selv som en knallhard forhandler også internasjonalt slik han vet at hans tilhengere i USA ønsker at han skal være.

Biden er en «sympatisk eldre mann med dårlig hukommelse». Hukommelsen hans er så elendig at han ikke kan dømmes for å ha rotet med graderte dokumenter skal vi tro statsadvokat Robert Hur som er påsatt for å vurdere funnet av graderte dokumenter i Bidens garasje. Medier, som Aftenposten, har fulgt opp med historier om navne-forvekslinger under omtaler av utenlandske statsledere som Macron som ble forvekslet med avdøde Mitterand og Merkel som ble forvekslet med avdøde Kohl. Bidens kommentar til statsadvokatens rapport og navne-forvekslingene var: «Jeg er velmenende, jeg er en eldre mann – og jeg vet hva jeg gjør». Leger, som har kommentert rapporten fra statsadvokaten, mener at et to dagers intervju ikke gir grunnlag for å stille en diagnose slik det her gjøres. Men Biden har også andre utfordringer, i Gaza. Amerikanske muslimer vil boikotte Biden. Vi går spennende uker og måneder i møte.

Den pågående valgkampen i USA er omtalt i flere poster på denne bloggen som: Tirsdag 30. januar 2024: Presidentvalget i USA 2024: Trump som president fra 2025 og Biden stilt for riksrett? og Fredag 19. januar 2024: Trump blir trolig gjenvalgt som president, er omstridt og utfordrer amerikansk demokrati. Trump har også før dette stimulert flere poster på denne bloggen. Den 22. september i 2022 beskrives hans krig med "Den dype staten" som han er svært opptatt av enda i dag. Den 18. august samme år inneholdt posten forskjellige avgitte "fjern-diagnoser" av Trumps personlighet. En av disse klassifiserte ham som mindreårig (ca 5 år) en annen som "Brannstifter". Og 22. mars i år var temaet presidentvalget i 2020 som han fortsatt i dag mener at han vant med klar margin. Og enda lenger tilbake til 6. januar 2021: Forsøk på statskupp eller «lovefest»?

Presidentvalget i USA 2024: Trump som president fra 2025 og Biden stilt for riksrett?

Etter seirene i primærvalgene i Iowa og New Hampshire blir trolig Trump Republikansk presidentkandidat og blir han president vil kanskje Biden bli stilt for retten anklaget for korrupsjon. Og asiatiske statsledere vil heller ha Trump enn Biden som president i USA.

Etter seirene i primærvalgene i Iowa og New Hampshire mener mange nå at det overveiende sannsynlig at Trump blir republikanernes presidentkandidat i presidentvalget til høsten. Men samtidig foregår det møter i noen delstater der tema er om Trumps anstrengelser for å få valget i 2020 omstøtt med bakgrunn i påstått valgfusk og kanskje i særdeleshet hans åpne oppfordring i tale til tilhengere om å storme Kongressbygningen 6. januar 2021 under opptellingen av valgmanns-stemmer, noe som mange oppfattet som et forsøk på statskupp. I delstaten Illinoi vurderer i skrivende stund valgstyret som har fire representanter fra hver av partiene, om de skal stenge Trump ute fra primærvalget eller om dette er en beslutning man bør overlate til USAs Høyesterett som i løpet av snau uke fra nå skal behandle en tilsvarende sak oversendt fra staten Colorados lokale høyesterett. Delstaten Maine har nå også meldt seg på med beslutning om å utestenge Trump fra primærvalget. Trump omtaler det som nå skjer i disse statene som inngrep i valget og et Demokratisk plot for å påvirke valget i november.

Trump hevder fortsatt at det presidentvalget i 2020, der han ble slått av Biden, var rigget. Slike påstander har han også kommet med tidligere i tilknytning til valget av Obama. Samtidig avslørte han at han ikke forsto hvordan presidentvalget i USA var organisert. Trump beskrev i ettertid valget av Obama slik: «Dette valget er et komplett bedrag og en parodi. Vi er ikke et demokrati». Senere etter at han selv vant valget i 2016 hadde pipen fått en annen lyd. Hillary Clinton fikk over 2,5 millioner stemmer mer en Donald Trump i valget i 2016. Nå mente Trump at «Valgmanns-systemet er faktisk helt genialt». Og her er vi ved sakens kjerne.

Når man velger president i USA er det bare indirekte velgerne som velger president. Presidenten utpekes av valgmenn fra hver enkelt stat og valgmennene utpekes av partiet til den kandidaten som vant valget i den enkelte delstat. I alt inneholder den amerikanske valgmanns-forsamlingen 538 kandidater. Det er hvordan denne forsamlingen blir til som er poenget her. Valgmanns-systemet setter 37 av 50 delstater ut av spill og med disse følger 72 % av stemmene. Når Trump har sagt og sier at valgene har vært rigget har han et stykke på veg rett i det. Men valgene er rigget på en annen måte enn han gir uttrykk for. Vi snakker ikke om avgitte stemmer som ikke er talt opp, eller velgere som avgir flere stemmer og lignende. Presidentvalget i USA er rigget historisk gjennom gamle lovparagrafer som ble til sent på 1700-tallet. Det er ikke opptellingen av stemmer som er utfordringen, men fordelingen av valgmenn. Denne bestemmes dels av hudfarge og historisk innvandrer-bakgrunn. Dette gir rare utslag. California er den staten i USA som har flest innbyggere, men under 50% er hvite. I 2016 var det ca. en valgmann per 240.000 stemmer i California. Wyoming som er den tynnest befolkede delstaten i USA der 93% av innbyggerne er hvite. Staten hadde i 2016 en valgmann per 85.000 stemmer. I Senatet har som kjent alle stater to seter eller senatorer. California har 66 ganger så mange innbyggere som Wyoming, men begge stater har to senatorer i Senatet. Fremstillingen her er en kortversjon av en artikkel i Aftenposten innsikt fra 2017. 

Trump skiftet etter valget i 2016 syn på valgmanns-ordningen. Den var nå blitt genial. Men i valget i 2020 opplevde han igjen at noen måtte ha jukset med stemmesedlene, latt være å telle dem eller godtatt og talt stemmesedler som var falske. Men han forsøkte også påvirke utpekingen av valgmenn slik at et flertall av disse skulle godkjenne ham som vinner av valget. Som vi nå vet fikk Biden 81.283.381 stemmer i valget og 306 valgmenns stemmer mot Trumps 74.222.980 stemmer i valget og 232 valgmenn. Med Trump som president fra 2025 vil USA trolig møte en president som vil skaffe seg vide fullmakter til å styre, som omgir seg med jurister som «tenker riktig», deportere immigranter og føre «krig» mot narkotika-kartellene i Mexico med amerikanske soldater. Og Biden vil kanskje bli stilt for retten anklaget for korrupsjon knyttet til påstått forretningssamarbeid med sønnen Hunter Biden under perioden som visepresident. Republikanerne i Kongressen har allerede igangsatt undersøkelser som forberedelse til en slik sak. Om ikke den nye presidenten da innrømmer Biden immunitet.

Asiatiske statsledere vil heller ha Trump enn Biden som president i USA. Erik Solheim, tidligere leder av UN Environment hevder dette i en kronikk i Dagens Næringsliv 26. januar i år. Her adresserer han den dobbeltmoralen som ligger i USAs så langt kontante standpunkt til Russlands krig mot Ukraina som uakseptabel og veto mot kritikk av det han kaller 57 års okkupasjon av arabisk land. "USA er mot drap av hvite barn, men virker ikke like bekymret for drap på brune barn". Solheim mener det er slik hele verden utenfor Vesten oppfatter budskapet fra Washington. Han mener det amerikanske imperiet har nådd solnedgangen slik det britiske imperiet gjorde for 100 år siden. Han referer avslutningsvis til en middag han deltok i, i et av Asias mest demokratiske land og der man diskuterte det kommende amerikanske presidentvalget. Solheim oppdaget under middagen at han var alene om å fortrekke Biden som USAs president. Alle andre mente Trump ville være bedre for Asia og for verden.

Russisk språk og litteratur som våpen for russisk imperialisme i Ukraina

Russiske forfattere, litteratur, og russisk språk som virkemiddel for spredning av russisk ny-imperialistisk ideologi. 

Russisk språk og ny-imperialistisk ideologi. Den polsk fødte professoren i statsvitenskap Tomasz Kamusella stiller, i en artikkel i tidsskriftet New Eastern Europe sin utgave fra november-desember i fjor, spørsmålet: «Are Russian language and literature really so great?». Hovedbudskapet i artikkelen er at det russiske språket spiller en aktiv rolle i det han kaller det nåværende russiske regimets fascist-influerte ny-imperialistiske ideologi.  Dette står i kontrast til engelsk-språklige land og regjeringer som overlater språket og språkbruken til sine borgere og der språkpolitikk i beskjeden grad er eget tema. I Sentral- og Øst-Europa er det slik Kamusella ser det motsatt. Språk-politikk benyttes aktivt for å fremme en felles etno-lingvistisk nasjonalisme blant innbyggerne, ved å samle dem rundt samme språk, under "Den store russiske litteraturen".

Språk-kultur som våpen og Russiske forfattere som bidragsytere. Han mener vesten og vestens språkforskere med russisk som spesialområde ikke forsto hvordan Moskva brukte kultur og språk som våpen Praksis i Sovjetunionen var at man ikke publiserte fiksjonslitteratur som ble skrevet på andre språk enn russisk før det forelå en russisk oversettelse og selv da ble den originale teksten justert slik at den passet til den russiske versjonen som også alltid ble lagt til grunn ved oversettelser til europeiske språk. Kamusella trekker i artikkelen frem tre store og kjente russiske forfattere, Leo Tolstoy, Joseph Brodsky og Aleksandr Solzhenitsyn (Nobels litteraturpris i 1970). De to første fremmet begge i sin litteratur, ifølge Kamusella, russisk imperialistisk tankegods. Brodsky erklærte seg så sent som i 1998 som motstander av retten til frigjøring og selvstendighet for landene i det da allerede avviklede Sovjetunionen. Dette markerte han ved å omtale disse landene samlet under betegnelsen «Vest-Asia» for å understreke deres tilknytning til Russland. Kamusella mener Solzhenitsyn, som avslørte folkemord i de sovjetiske fangeleirene også hører med blant støttespillerne for en slik imperialisme og viser til at han i en refleksjon rundt Russlands fremtid etter Sovjetunionens sammenbrudd skal ha uttalt: «Should someone ask me wether I would indicate about West such as it is today as a model to may country, frankly I would have to answer negatively… The next war (which does not have to be an atomic one and I do not believe it will) may well bury western civilisation forever».

Det russiske språket og russisk imperialisme. Kamusella for sin del mener at det vi nå ser i Ukraina er et forsøk på å virkeliggjøre Solzhenitsyns spådom. Demokrati, menneskerettigheter og basal politisk frihet er under sterkt press. Han mener å oppfatte at noen intellektuelle europeere kanskje er ferd med å ta dette inn over seg: «Den store Russiske litteratur-arven» er del av og faktisk også et våpen i den konfrontasjonen med «Vesten og vestens verdier» som Europa nå opplever. Sovjetunionen ble avviklet for tre ti-år siden, men Sovjets kultur- og språkimperialisme lever videre. Kreml krever med dette som bakgrunn sine rettigheter til post-Sovjet-landene som del av en Russisk verden fordi de ikke har noen egen kultur verdt å nevne ut over det Russiske språket. I følge Kamusella er et helt kontinent av Sovjet og post-Sovjet litteratur på rundt 50 språk fortsatt skjult for lesere i vesten bak den ugjennomtrengelige jern-gardinen skapt av "Den store russiske litteraturen" der det ikke er plass til kritikk av sovjetisk og russisk imperialisme og totalitære styresett.

Falske aviser og konstruerte demonstrasjoner. Dette er overskriften på et oppslag i Dagsavisen 20. januar i år basert på et intervju med spesialrådgiver Eskil Grendahl Sivertsen ved Forsvarets Forskningsinstitutt. Han viser til at russerne ikke bare holder intern opposisjon skjult, men at de også bruker ny informasjonsteknologi til å spre enorme mengder med falske nyheter over hele verden for å svekke Vesten og styrke russiske interesser. De kloner kjente nyhets-nettsider for å spre falske nyheter og bruker AI genererte bilder som de gjorde da de presenterte som gate-kunst bilder av Zelensky som sluker penger angivelig malt på vegger i europeiske storbyer for å illustrere fiktiv intern motstand mot vestlige lands bidrag til Ukraina. 

Trump blir trolig gjenvalgt som president, er omstridt og utfordrer amerikanske demokrati.

Trump ligger an til å bli gjenvalgt som president, men er en omstridt kandidat som også utfordrer amerikanske demokrati.

Trump ligger an til å bli gjenvalgt som president. Donald Trump vant det første republikanske primærvalget som skulle peke ut partiets presidentkandidat. Dette skjedde i staten Iowa og Trump fikk over 50% oppslutning og er etter dette allerede stor favoritt til å bli republikanernes presidentkandidat. Få tror at Nikky HaIey vil kunne utfordre Trump slik det nå ser ut og at heller ikke Floridas guvernør Ron DeSantis vil kunne gi Trump kamp om nominasjonen. I meningsmålinger der Trump måles som kandidat til presidentvervet, mot Biden, leder han med 2,3 prosentpoeng. Ved forrige valg, valget Trump tapte var han på tilsvarende tidspunkt i valgkampen 5 poeng bak. Alderen fremstår som Bidens største handicap. Han var allerede når han tiltrådte som president i 2021 den eldste fungerende amerikanske presidenten. Presidentvalgkampanjene denne gang vil ifølge The Economist bli konsentrert om seks stater der utfallet er usikkert. Det er per i dag statene Arizona, Georgia, Michigan, Nevada, Pennsylvania og Winsconsin. Tidlige målinger fra disse statene viser at Biden ligger noen poeng bak Trump i alle stater. Velgerne i USA er i bevegelse. Hvite arbeiderklassevelgere sikret Trump seieren i valget 2016. Siden har også ikke-hvite velgere i samme gruppe flyttet seg i retning republikanerne. Spansk-amerikanere som tidligere var demokrater er på vandring samme vei. Samme gjelder fargede mannlige velgere. Eneste klare voksende velgergruppe for demokratene er de universitetsutdannede. Alt dette ifølge The Economist utgave 6-12 januar 2024 som bekymrer seg over at Demokratene ikke har en alternativ kandidat til Biden.

Men Trump er en omstridt presidentkandidat. To delstater forsøker å hindre ham fra å stille som presidentkandidat. Det vises til brudd på eden om å beskytte konstitusjonen som han ga da han tiltrådte som president i 2017. Bakgrunnen er hans spredning av konspirasjonsteorier om at valget i 2020 var rigget, at han egentlig vant valget, og oppfordringen til å storme Kongressbygningen som på mange vis fremsto som et forsøk på statskupp. I oktober 2023 valgte en dommer å gi Trump rettslig forbud mot å fremme trusler i offentlighet mot påtalemyndigheter, dommere og vitner i saken som er reist mot ham etter stormingen av Kongressbygningen. I november 2023 proklamerte Trump seg utsatt for heksejakt, enda en gang. Her gjaldt saken i New York der han er tiltalt for å ha manipulert verdiene av sine eiendommer for å få gunstige lånebetingelser. I desember erklærte han at når han igjen blir president vil sørge for at Joe Biden, ogfamilien hans, blir stilt for retten. Trump vil skaffe seg vide fullmakter til å styre, omgi seg med jurister som tenker riktig, slik han ser det. Han vil deportere immigranter og føre «krig» mot narkotika-kartellene i Mexico med amerikanske soldater. The GuardianWeekly hevder i et nylig oppslag (12. januar 2024) at Trump under sin presidentperiode mottok minst 8 millioner dollar i inntekter gjennom sine egne selskaper fra land som scorer høyt på korrupsjons-indeksen. Med dette brøt han både egne valgløfter og kanskje også regler som gjelder for sittende presidenter. Flere amerikanske historikere mener å kunne slå fast at Trump etter hvert nå er i ferd med å kvalifisere seg politisk som fascist.

Trump utfordrer, men kan ikke avvikle demokratiet alene. Alt oppsummert er det mange, ikke bare historieprofessorer, som mener at Trump som president for en ny periode vil være en trussel mot det amerikanske demokratiet. Noen mener valget er et spørsmål om liv eller død for demokratiet. Samfunnsforskeren Daniel Ziblatt som sammen med Steven Levitsky har skrevet boken «Tyranny of the minority» der de blant annet drøfter problematiske sider ved USAs valgordning som f.eks. at alle stater uavhengig av folketall velger to senatorer til senatet. California med 40 millioner innbyggere velger to senatorer. Det samme gjør Rhode Island med 1 million innbyggere. I et intervju med det danske Dagbladet Information, oversatt og gjengitt i Klassekampen 18. januar i år hevder han at et Demokrati ikke har en knapp man kan skru av om du får makt. Makten er spredt i ulike sentre som ingen president styrer alene. «Samfunnsvitenskapen har samlet inn data fra hele verden de siste 100 årene, og det er to helt klare lovmessigheter. Det ene er at demokratier som er veldig rike ikke får problemer. Det finnes ikke noe demokrati med BNP per innbygger over 17.000 USD per år som har blitt avviklet. Det andre er at gamle demokratier ikke dør. Ingen demokratier som er mer enn 50 år gamle, har kollapset». Men Ziblatt sier også at «Den amerikanske kapitalismen har de siste tiårene skapt en økonomisk ulikhet som er uforenelig md politisk likhet, og den nye kapitalismens ikoniske selskaper som Facebook og Google ødelegger forutsetningene for en demokratisk infrastruktur. Det setter hele det politiske systemet under press fordi milliardærene har mye mer å si en gjennomsnitts-velgeren». Så da så.

Biden tar igjen. Trump bruker mye energi på å flippe sine problemer med påtalemyndighetene over til å bli en politisk fordel for ham selv. Fortellingen han deler er at han er offer for en Demokratisk dyp-stat-konspirasjon. Han forteller sine tilhengere at det ikke er ham konspiratorene er ute etter, men de som er hans tilhengere. "De vil ikke at dere skal få velge den presidenten dere vil ha", er ofte sluttreplikken i dette resonnementet. Nå møter Biden disse fortellingene med tøffere språk enn tidligere. Han har startet sin gjenvalgs-kampanje. I en nylig avholdt tale fortalte han at Trump hadde tapt 60 rettsaker der han bestred valgresultatene fra høsten 2019. Dette utsatte han for å måtte ta inn over seg sannheten om at det var jeg, Biden, som vant valget og at han var taperen. Å bli kalt "taper" er blant det verste Trump vet. Han fortalte også om Trumps fremstilling av hendelsene i Kongressbygningen 6. januar  i 2020 der Trump i ettertid fortalte om god stemning, møte med patrioter og "a lot of love", mens resten av nasjonen sammen med sikkerhets-personalet i bygningen, i følge Biden først og fremst så "mye hat og vold". Trump har også laget en morsomhet av at en inntrenger som var sterkt påvirket av hans løgn om valg-juks angrep ektefellen til Nancy Pelosi med hammer. Bidens kommentar var "And he thinks that's funny. He laughed about it. What a sick - ". Biden unnlot å komme med personlighets-beskrivelsen, men overlot den til tilhørerne. Kanskje er ikke valget avgjort, men valgkampen kan uansett bli stygg.

 

Sør-Afrika har reist sak mot Israel i Haag. Israelske myndigheter bryr seg ikke, men prøver kanskje å gjenta en historisk tragedie.

Planlegger noen i Israel å gjenta en historisk tragedie uten å bry seg om Sør-Afrika og Den Internasjonale Domstolen i Haag. Og hva om man planlegger å gjenta en historisk tragedie? 

Planlegger noen i Israel å gjenta en historisk tragedie? Professor Bernt Hagtvedt skriver i Aftenposten 16. januar at avisen The Daily Telegraph har meldt at dette nå er en plan som diskuteres av regjeringen i Israel. Gaza skal ifølge samme nyhet av-befolkes og så re-befolkes av israelere. Statsminister Netanyahu skal til partifeller i Likud ha sagt at man nå arbeider med slike planer, men at det er en utfordring å finne land som faktisk er villige til å absorbere palestinere. De religiøst-fundamentalistiske partienes ledere, Betzalel Smotrich og Itmar Ben-Gvir skal allerede ha uttalt sin støtte til planen. Hagtvedt minner oss i sitt debattinnlegg om at man i 1937 i Polen arbeidet med tilsvarende planer for folke-forflytting av polske jøder til Madagaskar. Hagtvedt oppfordrer UD i Norge til å kalle inn den israelske ambassadøren i Oslo for å bringe klarhet i om dette er noe man faktisk har planer om i Israel. Med dette må vi anta at den opprinnelige ideen om å et "nytt hjem" for palestinerne på Sinaihalvøya er skrinlagt. Meningsmålinger viser at så mange som 70% av israelerne støtter en ide om "å oppmuntre til frivillig emigrasjon". Men hva så med Gaza-stripen? Yossi Dagan, leder og talsperson for 35 ulovlige bosettinger på Vestbredden oppfordrer sin partifelle Netanyahu til å støtte etablering av jødiske bosettinger på hele Gazastripen.  

Sør-Afrika har reist sak mot Israel i Den Internasjonale Domstolen i Haag. Det som er helt sikkert er at Den Internasjonale Domstolen (ICJ) i Haag (FNs domstol for avgjørelse i tvister mellom stater) for tiden behandler et saksanlegg Fra Sør-Afrika mot Israel for brudd på folkemord-konvensjonen. Tidligere har man reist spørsmål om Den Internasjonale Straffedomstolen (ICC), som også ligger i Haag, ville ta ut tiltale mot ledere i Israel og Hamas for brudd på krigens lover, slik den har gjort med Putin og det russiske barneombudet for handlinger begått under krigen i Ukraina. Russerne og Putin snakker om internasjonale dobbel-standarder og at en ny verdensorden er på veg. Med bakgrunn i at Putin ikke kan reise til stater som har sluttet seg til domstolen uten å risikere å bli fengslet. Her er det viktig å ikke snuble i bokstav-kombinasjonene og funksjoner. ICC er opprettet for å straffeforfølge enkeltindivider for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord (også kalt genocid).

Netanyahu har sagt fra at israelske myndigheter ikke vil bøye av.  Professor Geir Ulstein skrev en kronikk i Klassekampen 17. januar om saken Sør-Afrika vs. Israel der Sør-Afrika opptrer på vegne av Palestina og på vegne av verdenssamfunnets interesse, for å hindre folkemord. Israel hevder prosessuelle argumenter for å få avvist saken, blant annet om at de ikke ble varslet i forkant. Det som gjør saken vanskelig er, ifølge Ulstein, at det er nødvendig å bevise at hensikten med krigshandlingen og blokaden av humanitær hjelp faktisk var helt eller delvis ødeleggelse av en nasjonal, etnisk eller religiøs gruppe. Israel hevder at de fører krig mot Hamas etter selv å blitt angrepet. Men, hevder Ulstein i sin kronikk: «folkemord-konvensjonen forplikter stater til å hindre folkemord og å straffe oppfordringer til slike handlinger». Sør-Afrika har i sin sak for ICJ fremsatt krav om at domstolen pålegger Israel å stoppe krigshandlingene, hindre oppfordringer til folkemord og at det gis tilgang for internasjonale undersøkelseskommisjoner. Her mener Ulstein at Sør-Afrika kan ha en sterkere sak. En utfordring er at det ikke finnes noe sanksjons-apparat som kan tvinge gjennom det ICJ bestemmer. Netanyahu har allerede uttalt at israelske myndigheter ikke vil bøye seg. Avgjørelsen fra ICJ er ventet i løpet av noen uker. 

Ukraina og Gaza, internasjonale dobbel-standarder og en ny verdensorden

Det er ikke alltid mulig å føre en konsistent utenrikspolitikk. Den såkalte «International rule-based order» er ikke helt i orden. Noen viser til doble standarder eller dobbel-moral. Andre til viser til en ny verdensorden og våpenhvile i Ukraina.

Ikke alltid mulig å føre en konsistent utenrikspolitikk. «Å være konsistent i utenrikspolitikken er en luksus politiske ledere ikke alltid finner mulig. Richard Haas skal engang ha sagt omtrent dette (her fritt oversatt). Haas har et langt liv bak seg som rådgiver for presidenter og generaler i USA og var også en periode utenriksminister. Utsagnet ble hentet frem av det The GuardianWeakly i et oppslag om president Joe Bidens forsvar av Israels invasjon av og krigføring på Gaza-stripen nesten samtidig som han fordømmer Russlands invasjon og krigføring i Ukraina. USA og Israel stemte like før årsskiftet sammen med åtte andre land mot en resolusjon i FN som krevde våpenhvile i Gaza. 

International rule-based order uten orden. Fjorårets siste utgave av The GuardianWeekly tar for seg dobbelstandarder i USA fordømmelse av Russland i Ukraina vs Israel i Gaza. Magasinet viser til at det er langt flere sivile drept etter to måneder Israelsk bombing av Gaza enn det er sivile drept etter to års krigføring i Ukraina.  Magasinet siterer også den russiske utenriksministeren Sergei Lavrov som i en tale nylig kommenterte det som omtales som «International rule-based order» som amerikanerne viser til som referanse for sin utenrikspolitikk. «The rules were never published, were never even announced by anyone to anyone, and they are being applied depending on what exactly the west needs at a particular moment in modern history». En annen amerikansk utenrikspolitisk rådgiver med  Russland som spesialfelt, Fiona Hill, mener at Putin for tiden nok tenker at trenden i utviklingen er i hans favør særlig når han kan konstatere at fortsatt amerikansk støtte til Ukraina er blitt et stridsspørsmål blant amerikanske politikere.

Double standards? The GuardianWeekly har også hentet frem en uttalelse fra John Kerry, Secretary of State, under president Obama, som i 2016 kommenterte Russlands rolle i bombingen av Aleppo i Syria med «It is inappropriate to be bombing the way they are. It is completely against the laws of war, it is against any common morality, and it is costing enormously». De har også hentet frem en uttalelse fra Joe Biden i Polen i forbindelse med et-års dagen for den russiske invasjonen av Ukraina: «They have committed depravity, crimes against humanity, without shame or compunction. They’ve targeted civilians with death and destruction….». Senere uttalte amerikanske myndighetspersoner at «..the US government assessed that members of Russia’s forces had commited war crimes i Ukraine». Magasinet konkluderer med at «The US risks becoming synonymous with double standards».

En ny verdensorden og Ukraina. Putin har, igjen ifølge The GuardianWeekly, nylig holdt en tale for nye diplomater. Her sa han at verden nå gjennomgår det han kaller en kardinal transformasjon. Den grunnleggende forandringen består i at den tidligere unipolare verdensorden nå erstattes av en multipolar verdensorden. Jeg tror dette allerede er blitt opplagt for de aller fleste. Naturlig nok vil ikke en slik omstilling skje silkeglatt, men den er en realitet og omstillingen, vil jeg understreke, er ikke reversibel (her fritt oversatt). The GuardianWeekly mener at Putin nå ser frem til 5. november 2024, dagen for presidentvalget i USA, og at Donald Trump blir valgt som president. Trump ar skrytt av at han vil få slutt på krigen i Ukraina i løpet av 24 timer noe som Putin trolig forutsetter innebærer at Ukraina må avstå betydelige landområder til Russland. Trump har erklært Putin genial etter invasjonen i Ukraina, så vi kan vel ikke se bort fra at de sammen finner en løsning.

Russlands nylig reviderte utenrikspolitikk. Den antyder noe om hvilke utfordringer Putin ser for seg å møte når verden skal gjennomgå "en kardinal transformasjon". Statsviter og tidligere diplomat, Tore Nedrebø, skrev i Aftenposten 2. mai i fjor om Russlands nye utenrikspolitiske konsept. Han omtaler dette som en oppdatert og offisiell versjon av «putinismen» som er Den russiske føderasjonens politiske ideologi slik han ser det. Her er Russland «en spesiell stats-sivilisasjon», «en enorm eurasisk og euro-stillehavsmakt» og kjernen i «den russiske verden». «Det nære utlandet» omfatter medlemmene av «Samveldet av uavhengige stater». Disse er Armenia, Aserbajdsjan, Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan, Russland, Tadsjikistan og Usbekistan. Senere omtales det som kalles «den europeiske regionen» som Norge tilhører. Statene her fører, ifølge offisiell russisk utenrikspolitikk, en aggressiv politikk som undergraver «tradisjonelle russiske åndelige og moralske verdier». EU blir omtalt som en trussel mot Russlands «trygghet, territoriale integritet, suverenitet, tradisjonelle åndelige og moralske verdier og sosioøkonomisk utvikling». Ukraina er omtalt som antirussisk i sin reaksjon på tiltak Russland har vært tvunget til å iverksette «for å forsvare sine vitale interesser». USA er ifølge denne versjonen av Russisk utenrikspolitikk «hoved-inspirator, tilrettelegger og utøver av den aggressive antirussiske politikken til det kollektive Vesten, kilde til de viktigste risikoene for tryggheten til den russiske føderasjonen, den internasjonal verden og en balansert, rettferdig og progressiv utvikling av menneskene». Mer om dette og andre dystopiske samfunns-beskrivelser finner du på en post på denne bloggen fra mai i fjor.