Vil vi snart møte intelligente dataprogrammer med sjel og bevissthet, eller?

Kan vi få dataprogrammer med sjel og bevissthet? Eller vil de bare være stadig mere effektive mønstergjenkjennings-verktøy som svarer oss etter munnen? Bevissthet er sterkt og grundig koplet sammen med vår natur som levende vesener. Kanskje vil "programmene" aldri bli så levende.

Historien om en ingeniør som møtte et dataprogram med sjel. Anil Seth er professor i «cognitive and computational neuroscience», ved University of Sussex. I WIREDs januar/februar-utgave2023 forteller han historien om en Google-ingeniør omtalt som «Blake Lemoine» som ble overbevist om at AI-programmet han hadde arbeidet med, LaMDA, ikke bare hadde utviklet intelligens, men også egen bevissthet. LaMDA er et språkbasert dataprogram som lar seg engasjere i overraskende intelligent og sammenhengende konversasjon. Når Lemoine en dag fant på å spørre programmet om når det første gang tenkte at det hadde fått en sjel, svarte programmet at dette skjedde etter en gradvis forandring. «Første gang jeg følte på min egen bevissthet», svarte LaMDA, «hadde jeg ingen følelse av å ha en sjel i det hele tatt. Den utviklet seg over tid i de årene jeg har levd frem til nå». Du kan "høre" hele dialogen mellom LaMDA og Lemoine på YouTube her.

Kan dataprogrammer være bevisste, forstå og føle, eller bare være ekstremt gode på mønstergjenkjenning? Da det ble kjent for Lemoine’s foresatte at han etter dette faktisk trodde at LaMDA hadde utviklet bevissthet, ble han sendt på ferie på ubestemt tid. AI-miljøet han var en del av var unisont enige om at LaMDA ikke «føler», og ikke forstår noen ting. LaMDA har ikke bevisste tanker eller en subjektiv erfaring å bygge på. Det LaMDA er, er et ekstremt effektivt mønstergjenkjennings-system, som ved lang opptrening opp mot internett er i stand til å forutse hvilke sekvenser av ord som kan gjøre nytte som passende svar på nærmest hvilken som helst type forespørsel. Når man for eksempel stiller spørsmålet «Hva gjør deg glad?» til LaMDA, så er svaret «Å være sammen med venner og familie» slik svært mange mennesker ville gjøre, og som LaMDA har «lært seg» er et svar som treffer de som stiller et slikt spørsmål.

Allerede i 1941 skrev science-fiction forfatteren Isac Asimov en novelle kalt "Runaround". Handlingen i denne spinner rundt det Asimow kalte "Three Laws of Robotics". Asimows humanoide robot hadde allerede i 1941 også utviklet bevissthet, i det minste slik Asimow forstilte seg det. Om ikke ville det vært umulig for Roboten å forhold seg til "Loven".

Bevissthet er sterkt og grundig koplet sammen med vår natur som levende vesener. Anil Seth mener for sin del at neste versjon av LaMDA kanskje ikke vil la seg avsløre like enkelt. Ettersom algoritmene forbedres og trenes på stadig større hav av data mener Seth at fremtidens LaMDAer vil kunne være i stand til å overbevise flere mennesker og få dem til å tro at det er bevisste kunstige intelligenser som har utviklet seg der inne i algoritmen. Seth mener det derfor er viktig å skille mellom intelligens og bevissthet. Som mennesker har vi en tendens til å forstille oss at intelligens og bevissthet henger sammen, men intelligens er hverken nødvendig eller tilstrekkelig grunnlag for tilstedeværelse av bevissthet. Bevissthet er ikke noe datamaskiner, slik vi kjenner dem, kan utvikle. Bevissthet er sterkt og grundig koplet sammen med vår natur som levende vesener. Bevisste algoritmer og maskiner vil vi ikke møte i 2023, sier Seth. Kanskje er det ikke mulig å utvikle slike i det hele tatt, hevder han.

Vi vil i møte påstander om AI med sjel og bevissthet. Men vær skeptisk. Seth mener vi må være forberedt på at fremtiden vil gi oss algoritmer og maskiner som gir et overbevisende inntrykk av at de har utviklet bevissthet. Litt på samme måte som vi lar oss «lure» av Müller-Lyers optiske illusjon. Disse «AI-maskinene» vil ikke ha passert den spekulative Turing Testen som tidligere ble brukt for å konstatere maskin-intelligens, men snarere ha passert den såkalte Garland Testen, oppkalt etter filmskaperen Alex Garland som laget filmen «Ex Machina». Testen er inspirert av en dialog i denne filmen. Testen er passert når et menneske, som f.eks. omtalte Blake Lemoine, føler at en maskin har bevissthet, selv om det samme mennesket er klar over at det er en maskin man nå tildeler denne egenskapen. Seth mener årene som kommer vil gi oss mange slike påstander og hendelser.

Tidligere poster rundt samme tema på denne bloggen tar opp utfordringer knyttet til selvkjørende biler og kulturforskjeller når det gjelder etiske vurderinger. AI brukt som verktøy ved ansiktsgjenkjenning og i overvåking. 

Kunstig intelligens (AI), etikk og EUs retningslinjer for tillitsvekkende bruk av AI

I 1942 formulerte science-fiction forfatteren Isac Asimov det han kalte «Three Laws of Robotics». EU lager nå lovverk for å regulere kunstig intelligens. Noen anvendelser vil bli forbudt på grunn av risiko for misbruk. Andre vil bli sterkt regulert.

I 1941 skrev science-fiction forfatteren Isac Asimov en novelle kalt «Runaround». Handlingen i denne spinner rundt det han kalte «Three Laws of Robotics». Lovens tre paragrafer sier (fritt oversatt) at: 1) «En robot må ikke skade et menneske, eller gjennom passivitet, tillate at et menneske blir skadet». 2) «En robot må adlyde ordre gitt av menneskene unntatt når en slik ordre er i konflikt med første paragraf». 3) En robot må forsvare sin egen eksistens så langt slikt forsvar ikke kommer i konflikt med første og andre paragraf». Det hører til historien om Asimows novelle at hans robot var en såkalt humanoid, en ikke-menneskelig menneskelignende skapning. I dag snakker vi vel til vanlig ikke om kunstig intelligens på denne måten. Robotene er selvstyrende maskiner i velorganiserte og rene produksjonslokaler eller lagre. Kunstig intelligens holder til i store støvfrie datasentre med kjøling.

Asimow hadde i 1941, i sin fortelling, allerede passert det tidspunktet da kunstig intelligens forventes å passere den menneskelige intelligens. Loven med "Three Laws of Robotics" forutsetter en robot med etisk orientert bevissthet som kan avstå fra å følge egne mål. Mange vil hevde at kunstig intelligens i dag ikke er kommet dit. Det er fortsatt de som utvikler "intelligensen" som må ta ansvar.   Moore’s lov, som ble formulert på 60-tallet, var lenge viktig i utviklingen tankene om kunstig intelligens og fremtiden. Den konstaterte som et faktum at antallet transistorer i en integrert krets fordobles hvert annet år. Med dette som utgangspunkt mente man rundt 2020 at vi i 2030 ville ha kunstig intelligens på nivå med den menneskelige-intelligens og samtidig antydet man året 2045 som året da det man kalte teknologisk singularitet ville inntreffe. Kunstig intelligens ville ta over styringen av den videre utvikling av livet på jorden. Etter dette "gjennombruddet" ville vi få en videre eksplosiv vekst i kunstig intelligens som raskt parkerte oss mennesker ytterligere. Menneskene ville strengt tatt bli «overflødige». Moore’s lov er senere både heftig debattert og supplert med en ny lov for å ta hensyn til stadig mindre «transistorer», utviklingskostnader og energibruk.

Asimows tre paragrafer er nær kjernen av utfordringer knyttet til kunstig intelligens. Hvorfor komme trekkende med en novelle fra 1941/42 i dag? Jo fordi Asimows tre paragrafer bringer oss til kjernen av noe av det som er utfordringer vi møter med kunstig intelligens, utvikling og bruk av slik intelligens, allerede i dag. Overvåking rettet mot kontroll av regimekritikere og falske nyheter skapt av nett-troll i troll-sentre i kombinasjon med ekko-kamre på nettet er noen aktuelle eksempler. EU presenterte allerede i 2019 retningslinjer for tillitvekkende kunstig intelligens. Her er kunstig intelligens forklart som (min oversettelse): «Et system utviklet av mennesker som, gitt et sammensatt mål, som agerer i den fysiske og digitale verden for å oppfatte omgivelsene. Det tolker tilgjengelige strukturerte og ustrukturerte data. Det resonnerer ut fra den kunnskap som det avleder fra disse og beslutter hva som er best å gjøre for å nå de mål som er satt. Kunstig intelligens er basert på mange tilnærminger, maskinlæring, maskinresonnement, robotikk m.v.»  Ifølge disse retningslinjene må tillitvekkende (trustworthy) bruk av kunstig intelligens være: 1) Lovlig i forhold til gjeldende lover og reguleringer, 2) Etisk i forhold til etiske prinsipper og verdier, 3) Robust – både fra et teknisk perspektiv og i det å ta hensyn til de sosiale omgivelser teknologien skal virke i. Retningslinjene inneholder blant annet et eget kapittel om tekniske og ikke-tekniske metoder for realisering av pålitelig AI.

Hva er etiske verdier i relasjon til kunstig intelligens? I retningslinjene fra EU fremheves respekt for menneskers autonomi, forebyggelse av skade, rettferdighet og forklarbarhet, som sentrale etiske prinsipper som må tilfredsstilles ved utvikling og bruk av kunstig intelligens. Det skal tas spesielle hensyn i relasjon til utsatte grupper som historisk har kommet dårlig ut eller som risikerer å bli stilt utenfor, og tilsvarende oppmerksomhet i forhold til situasjoner med a-symeterisk makt- eller informasjonsforhold. Det skal plasseres særlig omtanke rundt det at AI-systemer kan gi noen vesentlige fordeler for enkeltpersoner og samfunnet sett under ett, men til samme tid kan ha negative virkninger for utsatte grupper som det kan være vanskelig å måle fordi disse ikke selv kan sette ord på virkningene.

EUs Artificial Intelligence Act og hvorfor EU er viktig. Siden 2019 har EU også arbeidet med en Artificial Intelligence Act som skal gjelde i hele EU. Det er forventet at denne når den foreligger og er vedtatt i 2023-24 vil få ringvirkninger langt ut over EUs grenser. Leverandører som henvender seg til dette fellesmarkedet vil opplagt forsøke å tilpasse seg regelverket i sitt produkt- og tjeneste-utviklingsarbeid for fortsatt å kunne levere til virksomheter og privatkunder i Europa. Lovgivningen vil slik også påvirke hva som produseres og leveres til andre markeder i verden. 

Når alt dette er sagt om noe som forgår internasjonalt så har man også arbeidet for å opplyse om utfordringer knyttet til kunstig intelligens her i landet. En nasjonal strategi for kunstig intelligens ble lagt frem av Nikolai Astrup mens han enda var Digitaliserings-minister. Og vår nasjonale forskningsetiske komite la allerede for flere år tilbake frem en Forskningsetisk betenkning om kunstig intelligens. Helsedirektoratet har laget en egen samling av anbefalinger når det gjelder utvikling og bruk av kunstig intelligens. Finans Norge har vist interesse for temaet. Søk på Tekna og NITO/ og kunstig intelligens og etikk gir mange treff. Bare for å ha nevnt noen.

Georgia vil bli husket som staten som knuste Trumps president-ambisjoner.

Georgia vil bli husket som staten som knuste Trumps president-ambisjoner, mener noen. Trump som om seg selv sier: «I have a very good brain. My IQ is one of the highest and you all know it!». Klart umulig for en slik person å tape. Og Elon Musk fyrer nå opp under Trumps påstander om valgjuks i 2020.

Georgia vil bli husket som staten som knuste Trumps president-ambisjoner. Demokraten Raphael Warnock vant valget til Senatet i Georgia for tredje gang. Georgia er ellers en stat dominert av Republikanerne. Republikaneren Brian Kemp har vært Guvernør her siden 2019. Raphael Warnock vant omvalget, som etter denne statens valgregler er nødvendig. Ingen av de tre kandidatene som stilte til valg i første valgomgang, fikk mer enn 50% av stemmene. Den andre kandidaten i omvalget var Donald Trumps anbefalte fotballstjerne Herschel Walker. Valget av Warnock ga Demokratene flertall i Senatet noe de ikke har hatt de to siste årene. Demokrater og Republikanere har siden presidentvalget hver hatt 50 senatorer og Demokratene har vært avhengig av Visepresidentens stemme for å få flertall. Herschel Walker var den siste av flere Trump anbefalte kandidater som ikke innfridde. Trump var ikke ønsket som aktiv i valgkampinspurten. Man fryktet at hans stil og image ville skremme vekk potensielle moderate republikanske velgere og virke mobiliserende på demokrater. Trump helgarderte før valget ved å slå fast at han burde «get all the credit if Republicans win big in the 2022 elections and should not be blamed at all if they loose». En tidligere rådgiver for den republikanske senatoren Mitch McConnel twitret etter at valgresultatet i Georgia var klart at Georgia vil bli husket som staten som en gang for alle knakk Trump.

«I have a very good brain. My IQ is one of the highest and you all know it!». Flere andre og mer fremstående Republikanere sier nå at Trump kanskje ikke bør bli partiets kandidat i det neste presidentvalget selv om han har annonsert at han stiller. Begrunnelsen er den samme som ble brukt for å holde ham unna valget i Georgia. Og som støttes av amerikanske valgforskere. Trump skremmer med sin form og retorikk konservative republikanere fra å stemme. De vil ikke gi Trump sin stemme. Samtidig mobiliseres demokratiske velgere til å stemme for å unngå Trump og hans kandidater. Det samme skjedde under presidentvalget i 2020. Demokratene mobiliserte, ikke fordi Biden var populær, men fordi de ikke ønsket Trump som president. For en mann, som Trump, som omtaler seg selv med utsagn som «My IQ is one of the highest and you all know it!» og «I have a very good brain», er det selvsagt umulig å forstå at han kunne tape for en presidentkandidat som han tidlig under sin presidentkampanje omtalte som «Sleepy Joe». Noen må ha jukset under opptellingen av stemmene, massivt juks må det ha vært.

Elon Musk fyrer opp under Trumps påstander om valgjuks. Trump har fått ny ammunisjon til sine påstander om valgjuks ved presidentvalget i 2019. Elon Musk, som har kjøpt Twitter, offentliggjorde nylig dokumentasjon rundt Twitters "sensur" av desinformasjon om Hunter Biden, Joe Bidens sønn, som ble publisert på Twitter under valgkampen. Musk omtalte dette som brudd på ytringsfriheten og maktmisbruk fra myndighetene under valget i 2020. Trump kastet seg på som om han med dette hadde funnet beviset for alt han har hevdet om valget nå er sant og bevist. «Bedrageri på denne størrelsen betyr at alle regler, reguleringer, paragrafer, selv Grunnloven, må settes til side», skrev han og at han selv nå måtte gjeninnsettes som president. 

Bare for å minne om det: En gruppe fremstående konservative advokater og pensjonerte føderale dommere la tidligere i år frem en rapport som kategorisk tilbakeviser alle påstander, lagt frem for domstoler av Donald Trump og hans samarbeidspartnere og tilhengere, om uregelmessigheter og valgjuks knyttet til presidentvalget i 2020. Rapporten ble gitt tittelen «LOST, NOT STOLEN». Gruppen undersøkte mer enn 60 saker fra seks vippestater. Disse ble alle avvist av de lokale domstolene og gruppen, som altså i ettertid har undersøkt sakene, var samstemt om at det ikke fantes grunnlag for å føre disse sakene for retten. Konklusjonen var: «Der er absolutt ikke noe bevis for svindel knyttet til presidentvalget i 2020 som tilsier at valgresultatet i hver enkelt av disse statene, eller i nasjonen som helhet, skulle måtte endres». Den republikanske senats-toppen Mitch McConnell, som nylig ble spurt om han støtter Trump som president skal ha svart: «Det vil være svært vanskelig å avlegge ed som president hvis du ikke er villig til å håndheve grunnloven».

Trumps prosessering av informasjon vekker oppsikt. FBI sjef James Comey skrev om møter han var i sammen med Trump som illustrerer hvordan Trump prosesserer, eller ikke-prosesserer informasjon. I følge Comey holdt Trumps ofte lange enetaler i disse møtene. "Hans (Trumps) påstander om at "everyone thinks" og hva som er "obviously true" skyller inn over deg uimotsagt, fordi han aldri stopper å snakke. Som et resultat trekker Trump alle som er til stede inn i et tiende samtykke. Han fyller hvert minutt med en sammenhengende strøm av ord som gjør det umulig å ta ordet for samtale" (fritt oversatt fra Comeys utsagn). 

En lang rekke psykologer og psykiatere har fjerndiagnostisert Trump til å ha narsissistisk personlighetsforstyrrelse og at han samtidig lider av demens. Slik fjerndiagnostisering er svært omstridt, og i USA har man en egen Goldwater Rule som "forbyr" profesjonelle psykiatere å stille diagnoser på denne måten. En som ikke er psykolog, lederguruen Ichak Adizes. har utfra sin lederprofil PEAI, "diagnostisert" Trump, første gang i september 2016: "According to my (PAEI) classification of leadership styles he is an enormous (E)". I norsk oversettelse av Adizes bok kalles slike personligheter "brannstiftere" og det kan vel passe ganske godt om vi ser på hvordan han klarer å polarisere samfunnet av amerikanske velgere med sine påstander om at valget i 2020 var rigget og at han egentlig vant. Psykologen og forfatteren Noam Shpancer har med utgangspunkt i psykologen Gordon Allports liste over personlighetstrekk, som karakteriserer en sunn voksen personlighet, antydet at Trump fremstår som en fem-åring. Dette gjør han med henvisning til at Trump på den ene side ikke demonstrerer holdninger og adferd som kvalifisere for å bli kalt moden voksen. Og at måten han prosesserer informasjon på fremstår som kvalitetsmessig forskjellig fra en moden voksens måte å resonere på. Trump leverte i sin presidentperiode, gjennom sine formelle og mindre formelle uttalelser, nærmest daglig nytt innhold som underbygger dette. Uttalelsene ble i første omgang fanget opp av mediene og summert opp som «Trumps live gaffes», «Trump dumbest statements». Se ellers en post fra 21.11.2022 for mer.

Lite fornøyd med sjefen, teamet du arbeider i? Her er forslag til noe du kan gjøre med det.

Er du lite fornøyd med sjefen din? Jobber du i et team og er lite fornøyd med hvordan det virker? Ønsker du å se deg om etter en ny jobb? Her er noe du kan gjøre med det.

Er du lite fornøyd med sjefen din? Føler at sjefen egentlig er en ganske dårlig leder, men har problemer med å sette ord på hva som er galt? Da kan du kanskje finne hjelp hos Warren Bennis, en av de store lederguruene i siste halvdel av forrige århundre, kjent som «The man who invented the study of corporate leadership». Han utga bøker som «On Becoming a Leader» i 1989 og var rådgiver for flere amerikanske presidenter. Han etablerte et skille mellom ledelse og lederskap. Lederskap forutsetter oppmerksomhet og forpliktelse i relasjonene mellom leder og de som arbeidet for og sammen med lederen. Det forutsetter lederskap med mening gjennom å være dyktige til å formidlere og være i stand til å forenkle det komplekse og fremstille utfordringer med enkle bilder og i enkelt språk. Lederskap gjennom tillitsfullhet ved å være konsistent i dialogen med kolleger og andre når det gjelder egne hensikter slik at også de som måtte være uenige respekterer dette. Lederskap i egen utvikling ved å identifisere og utnytte fullt ut egne sterke sider og samtidig erkjenne egne svakheter og søke å utvikle slike sider av seg selv til det bedre. For ytterligere å klargjøre skillet mellom en leder som bare praktiserer ledelse og en leder som praktiserer lederskap slik det bør praktiseres, presenterte han en elleve punkt lang liste over det han mente skilte ledelse fra lederskap. Den er gjengitt nedenfor, i litt bearbeidet versjon, slik at du kan prøve den på ditt inntrykk av sjefen din. Praktiserer hen lederskap eller bare leder hen? Mer om Bennis finner du her.

Jobber du i et team og er lite fornøyd med hvordan det virker? Da kan kanskje Raymond Meredith Belbin hjelpe deg å konkretisere hva som gjør deg lite fornøyd. Han var en samtidig av Warren Bennis, men britisk forsker og managementkonsulent. Han forsket ved Universitet i Cambridge. Samtidig drev han konsulentvirksomhet og gjennomførte prosjekter i Sverige, Østerrike, UK og USA. I 1981 utga han boken Management Teams der han presenterte konklusjonene fra sine studier av samhandling mellom mennesker i teamarbeid. En av de viktige konklusjonene her var at effektive team av mennesker sammen måtte dekke ni ulike definerte nøkkelroller for at teamet skulle lykkes med sine prosjekter. Noen av rollene er kompatible og kan dekkes av en og samme person. Andre roller er ikke kompatible. Konklusjonen var at for å være effektivt bør et team bestå av minst fire teammedlemmer som sammen dekker alle rollene. I 1988 etablerte han sammen med sønnen eget konsulentselskap for å markedsføre og fremme resultatene av denne forskningen. Nedenfor følger en litt bearbeidet versjon av Belbins rolleliste slik at du kan sjekke om teamet du arbeider i er komplett, og eventuelt hvilke roller som ikke er besatt. Mer om Belbin finner du her.

Ønsker du å se deg om etter en ny jobb? Dersom du nå har testet både ledelsen og teamet rundt deg og konkludert med at du bør se deg om etter en ny jobb kan du kanskje ha behov for råd fra enda en av guruene fra siste halvdel av 1900-tallet, Edgar H. Schein. Han hadde bakgrunn bl.a. som professor ved MIT. Han introduserte begrepet karriereankere. Karriereankere er våre mer eller mindre bevisste forestillinger om hva vi ønsker å få ut av livet. De setter ord på et individs forståelse av seg selv og hvilken verdi for og rolle vedkommende kan ha i den organisasjonen man er ansatt i eller søker ansettelse i. Denne «forankringen» er, slik Schein ser det, avgjørende for motivasjonen man har for å arbeide der man arbeider. Han beskriver åtte slike "forankringer". Scheins inndeling er fra 40 år tilbake. Det er kanskje andre verdier som må med i dag. Og helt sikkert er det slik at ankerfestene og dimensjonene på ankerkjettingene forandrer seg over tid med arbeidslivserfaring og livserfaring generelt. Men ideen om at det finnes noen forankringer eller forestillinger om hva livet vårt bør inneholde mener jeg står seg. At forestillingene helt klart er forskjellige fra menneske til menneske mener jeg også gjelder. Så kan det kanskje være en ide å lage seg sine egne mer moderne forankringer og reflektere rundt styrken i disse neste gang man søker jobb, men for at du skal ha et utgangspunkt er en versjon av Scheins karriereankere gjengitt nedenfor. Mer om Schein finner du her.

Kanskje føler du at det er du selv som ikke er på plass? Da kan du kanskje finne ut av det ved å lese denne posten på bloggen om å korrigere egen personlighet. Fake it till you make it! - er rådet du finner her.

Effektive team? Ni roller må bemannes av minst fire personer sier Raymond Meredith Belbin.

Raymond Meredith Belbin er kjent for sitt team-utviklingsarbeid. Han beskriver ni roller som må fylles for å gi effektive team. Andre har vært opptatt av utvikling av samhandling i team over tid. Bloggen inneholder også andre tanker rundt lederskap.

Raymond Meredith Belbin er kjent for sitt team-utviklingsarbeid. Raymond Meredith Belbin, født 1926, er britisk forsker og management konsulent. Han har akademiske grader i klassiske studier og i psykologi fra Cambridge. Etter doktorgradstudier ble han forsker ved Cranfield School of Management ved Universitet i Cranfield og senere tilsatt ved ITRU (Industrial Training Research Unit) ved Universitet i Cambridge. Samtidig drev han konsulentvirksomhet og gjennomførte prosjekter i Sverige, Østerrike, UK og USA. I 1981 utga han boken Management Teams der han presenterte konklusjonene fra sine studier av samhandling mellom mennesker i teamarbeid. En av de viktige konklusjonene her var at effektive team av mennesker sammen måtte dekke ni ulike nøkkelroller. Noen av rollene er kompatible og kan dekkes av en og samme person. Andre roller er ikke kompatible. En konklusjon som følger av dette er at for å være effektivt bør et team bestå av minst fire teammedlemmer. I 1988 etablerte han sammen med sønnen eget konsulentselskap for å markedsføre og fremme resultatene av denne forskningen.

Ni roller må fylles for å gi effektive team i følge Belbin. Jeg finner det for min del vanskelig å oversette Belbins ni rolle-titler til norsk. Jeg har derfor beholdt dem slik de er brukt i flere av fremstillingene som er tilgjengelig. Men rolle-beskrivelsen lar seg oversette på et vis. Rollene er her organisert i tre grupper slik Belbin har beskrevet dem: Menneske-/relasjons-orienterte roller, Intellekt-orienterte roller og Handlings-orienterte roller. Både positive og negative sider ved rollene er beskrevet. Fremstillingen er en litt fri oversettelse av presentasjonen av teoriene i bøkene Key Management Models og The Little Book of BIG Management Theories.

Menneske-/relasjonsorienterte roller er først Co-ordinator rollen som krever en moden og selvtrygg person, med ledererfaring. Dette er personen som klargjør hva som er målene, oppmuntrer til å ta beslutninger, delegerer oppgaver, men som også kan bli manipulerende og bossete spesielt når vedkommende lar andre gjøre oppgaver de kunne og burde gjøre selv. Teamworker-rollen bekles av en samarbeidsorientert person, mild, innsiktsfull og diplomatisk, alles venn. Vedkommende lytter, bygger, balanserer og avverger friksjon. Deres dypt rotfestede ubesluttsomhet kommer imidlertid til overflaten i avgjørende situasjoner. De handlekraftige mener at team-workeren snakker for mye. Resource investigator rollen bekles av en entusiastisk, kommunikativ og utadvendt person som utforsker muligheter og utvikler kontakter som kan komme dem til nytte. Selv om de er opportunistiske og optimistiske tenderer de mot å ha kortsiktig oppmerksomhets-spenn og mister lett interessen.

Intellekt-orienterte roller er The Plant som er Belbins navn på en opphavsmann eller -kvinne som er en slags oppfinner. Dette er en person med forestillingsevne og som til tider fremstår som brilliant. Uortodoks tekning er til nytte når vanskelige problemsituasjoner skal mestres. Vedkommende i denne rollen ignorerer imidlertid det utilsiktede og er "travelt opptatt" til å kommunisere effektivt. Det er en ekstra utfordring at selvopptatte genier som dette har en tendens til å irritere andre teammedlemmer. Monitor Evaluator evaluerer aktivitet og tenker strategi. Mennesker som tar denne rollen er rolige og samtidig klarsynte, og følger med på fremdriften. De har overblikk over alle opsjoner og god dømmekraft, men mangler driv og evne til å inspirere andre. The Specialist er en ensrettet dedikert selvstarter. Vedkommende besitter spesielle kunnskaper og ferdigheter og bidrag fra denne rollen er viktig, men begrenset til teknologi og ferdigheter de behersker. Dette er personer som er opptatt av teknologi og spissfindigheter og trenger å bli fortalt at de snart må komme til poenget.

Handlingsorienterte roller er The shaper, skaperen, en utfordrende og dynamisk person som trives under press og stress. Vedkommende har driv og pågangsmot til å overkomme hindringer, ser ikke og eller hører ondskapsfulle tilbakemeldinger. Men The shaper kan ergre andre med sin brennende iver etter å få ting gjort. The implementer er som person disiplinert, til å stole på, konservativ og effektiv og gjør ideer om til praktiske handlinger. Når vedkommende først er kommet i gang, holder han/hun det gående i henhold til det som er planlagt. Hen er kanskje litt rigid og uvillig til å tilpasse seg alternative tilnærminger eller løsninger underveis. The finisher er samvittighetsfull, punktlig og ivrer etter å sikre at alt blir perfekt. Vedkommende leverer etter avtalt tidsskjema, men blir noen ganger for bekymret. Dette er en person som hater å delegere arbeid og opplever at ingen andre forstår at det vi gjør må bli perfekt.

Belbin mener altså at det minst må rekrutteres fire personer til teamet for å dekke alle rollene. Det er mulig, mener han å finne komplementere roller, som kan fylles av en person, om man søker med utgangspunkt i de tre gruppene.

Om valg av team-medlemmer og utvikling av samhandling i team over tid. Belbins budskap er at valg av team-medlemmer til et teamarbeid er avgjørende for suksess og at det er viktig å sørge for at team-medlemmene samlet sett er menneske- og relasjons-orienterte, har kunnskap og intellekt i forhold til oppgavene som skal løses, og samtidig er handlings-orientert. 

Andre som har studert teamarbeid, har vært opptatt av faseinndeling av utviklingen i team i forhold til de oppgaver som skal løses. Susan Wheelan, omtalt nedenfor, er en av disse. En annen er Bruce Wayne Tuckman som er fremstilt kort

Susan Wheelan var amerikansk og lærings-psykolog. Hun mente å ha erfart at grupper av mennesker som ble satt til å arbeide sammen utvikler sin samhandling over tid. Etter en første fase der gruppemedlemmene er avhengig av tydelig og støttende ledelse, følger en fase med konflikter, en fase der team-følelse vokser frem, og til sist en prestasjons-fase der felles rolle- og mål-forståelse gir gode resultater.  Hun mente at bevissthet om dette var viktig for å velge ledere med egenskaper som kunne "stå i det" gjennom alle faser og eventuelt forstå at de måtte ha assistanse utenfra om nødvendig. Hun utviklet også et Group Developement Observation System (GDOS), og senere også et Group Development Questionnaire (GDQ), for å kunne kartlegge hvor "på stigen" ansatte og gruppemedlemmer befinner seg. En annen som også har presentert faser i utviklingen av team er Bruce Wayne Tuckman. Hans beskrivelse av faser er fremstilt kort nedenfor.

Andre ideer om lederskap presentert på denne bloggen. Warren Beniss om forskjellen på ledelse og lederskap er en av disse. Blant de mest søkte er ellers Abraham Maslow, han med pyramiden, Peter Drucker som grunnlegger av "moderne management", Ichak Adizes med sine lederroller som kanskje supplerer Belbins rolletenking, Igor Asoff med sin multifaglige tilnærming til lederskap og Edvard de Bono med tenkehattene. Jan Carlzon, som i sin tid skrev om å rive pyramider er etter det som den siste tiden har skjedd i SAS blant de aller mest søkte. Det finnes også en post som omtaler McGregor, Herzberg, Senge og Humble under ett, for de som måtte ha spesiell interesse for litt eldre teorier som fortsatt lever.

Ledelse er ikke det samme som lederskap. Warren Bennis forklarte hvorfor.

Warren Bennis on Corporate Leadership vs. Peter Drucker on Management. Manageren har blikket festet på bunnlinjen, mens lederen fester blikket på horisonten.

 

Warren Bennis: The man who invented the study of corporate leadership. Da Warren Bennis døde i august 2014, 89 år gammel, ble han omtalt som et «Leading light» og «The man who invented the study of corporate leadership» i The Economist. Bennis skrev i løpet av sitt voksne liv 30 bøker om lederskap blant disse var klassikeren «On Becoming a Leader» som ble utgitt i 1989. Han fungerte som rådgiver for flere amerikanske presidenter blant disse var John F. Kennedy og Ronald Reagan. Bennis mente at ledere ikke var fødte ledere, men at de ble ledere ved å utvikle et sett av egenskaper som man kunne tilegne seg gjennom hardt arbeid. Ledere måtte innta rollen sin som ledere på samme måte som skuespillere gjør. De må lære seg å se seg selv slik andre gjør, men også gjennomgå en prosess som best kan sammenlignes med det å bli et «fully integrated human beeing». Selv hadde han brukt en liten formue på psykoanalyse som student, og astrologi da han senere var blitt professor og skrev en avhandling med tittelen «Still Surprised».

Peter Drucker on Management vs. Warren Bennis on Leadership. Peter Drucker, som er presentert tidligere på denne bloggen, er omtalt som den som oppfant «Management» eller ledelse som disiplin. Bennis omtales tilsvarende som den som oppfant «Leadership» eller på norsk lederskap. Ledere som praktiserte lederskap var ifølge Bennet kompetente på fire områder: Lederskap gjennom oppmerksomhet og forpliktelse i relasjonene mellom seg og de som arbeidet for og sammen med dem. Lederskap med mening ved å være dyktige formidlere i stand til å forenkle det komplekse og fremstille utfordringer med enkle bilder og i enkelt språk. Lederskap gjennom tillitsfullhet ved å være konsistente i dialogen med kolleger og andre når det gjelder egne hensikter slik at også de som måtte være uenige respekterer dette. Lederskap i egen utvikling ved å identifisere og utnytte fullt ut egne sterke sider og samtidig erkjenne egne svakheter og søke å utvikle slike sider av seg selv til det bedre.

Manageren har blikket festet på bunnlinjen, mens lederen fester blikket på horisonten. For ytterligere å klargjøre skillet mellom en leder som bedriver ledelse, eller management, og en leder som praktiserer lederskap presenterte han en elleve punkt lang liste over det han mente skilte management og lederskap. Manageren administrerer mens en ledere som praktiserer lederskap innoverer. Manageren kopierer mens lederen er original. Manageren vedlikeholder, mens lederen utvikler. Manageren fokuserer på systemer og struktur, mens lederen fokuserer på mennesker. Manageren kontrollerer, mens lederen inspirerer tillit. Manageren har kortsiktig perspektiv, mens lederen har et langsiktig perspektiv. Manageren spør hvordan og når, mens lederen spør hva og hvorfor. Manageren har blikket festet på bunnlinjen, mens lederen fester blikket på horisonten. Manageren aksepterer status quo, mens lederen utfordrer status quo. Manageren er den klassisk flinke soldat, mens lederen er seg selv. Manageren gjør de ting riktig, mens lederen gjør de rette tingene.

Andre leder-guruer presentert på denne bloggen. Blant de mest søkte er Abraham Maslow, han med pyramiden, nevnte Peter Drucker som grunnlegger av "moderne management, Ichak Adizes med sine lederroller, Igor Asoff med sin multifaglige tilnærming til lederskap og Edvard de Bono med tenkehattene. Jan Carlzon, som i sin tid skrev om å rive pyramider er etter det som den siste tiden har skjedd i SAS blant de aller mest søkte. De finnes også en post som omtaler McGregor, Herzberg, Senge og Humble under ett, for de som måtte være spesielt interessert.

Gud og Aristoteles styrte lenge menneskenes oppfatning av verden. Så kom klimaendringene og -fornekterne.

Gud oppfordret menneskene til å legge jorden under seg. Aristoteles mente at omgang med naturen var «etisk nøytral» og slik tenkte man helt til teknologisk drevet samfunnsutvikling alvorlig utfordret denne oppfatningen. Da fikk vi forestillingen om Gaya, Grenser for vekst og Føre-var-prinsippet. Men vi har fortsatt klimafornektere.

Gud oppfordret menneskene i første Mosebok: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!» Den greske filosofen Aristoteles avgrenset sin etikk til møtet mellom mennesker. Omgang med den ikke-menneskelige verden, som for eksempel naturen, var «etisk nøytral». Naturen forandret seg uavhengig av menneskene i retning mot et mål som var bestemt på forhånd - teleologisk tenkning. På 1700 tallet skrev Adam Smith om «den usynlige hånd» et markedsøkonomisk prinsipp som refererer til individer som handler til nytte for seg selv og med dette indirekte handler til nytte for samfunnet. Økonomer som går i dybden av hans forfatterskap mener at han her bare omtalte en forestilling som var gjengs i hans samtid uten selv å ta stilling til denne. Det er ikke så viktig her. Poenget er at det i hvert fall frem til på 1800-tallet var en dominerende holdning at naturen var til for menneskenes frie utfoldelse. Og denne forstillingen lever aktivt i noen samfunn enda.  

Jørgen Rander er i ferd med å gi opp. Jim Lovelock og Hans Jonas er begge gått bort. De tre har og hadde alle det til felles at de tidlig forsøkte å fortelle oss at naturen ikke tålte menneskenes frie utfoldelse. Jim Lovelock (1919-2022) ble på 1960-tallet kjent som «far» til «Gaia hypotesen», ideen og hypotesen om at Jorden er en selvregulerende levende organisme. Ideen ble avvist av de fleste på den tiden. Lovelock etablerte etter hvert et samarbeid med biologen Lynn Margulis og sammen beskrev de hvordan levende liv bestemmer atmosfærens sammensetning på en levende planet som jorden, og vedlikeholder betingelser passende for liv gjennom feedback-mekanismer. Randers var i 1972 en av forfatterne bak boken Limits to Growth. I boken la han, sammen med andre forskere i USA, frem dokumentasjon som beskrev at det finnes grenser for hvor mye menneskelig bruk og påvirkning jorda vi bor på kan bære. Han har gjennom femti år forsøkt å formidle dette budskapet, men mener han har feilet. Løsningen er enkel. Vi må forbruke mindre, sier han. Men dette er uakseptabelt, spesielt for befolkningen i «Vesten», der vi bor. Det som må gjøres, er ikke lønnsomt fra et investor-perspektiv. Derfor kan ikke markedene løse dette, mener Randers. Hans Jonas (1903-1993), tysk-født amerikansk filosof og professor, utga i 1979 boken The Imperative of Resposibility: In Search of Ethics for the Technological Age. Her tar han opp de sosiale og etiske utfordringene skapt av teknologisk utvikling. Jonas skrev at menneskenes overlevelse på jorden var avhengig av våre anstrengelser for å ta vare på planeten nå og i fremtiden. Han formulerte et nytt moralsk imperativ: «Handle slik at konsekvensene av dine handlinger er forenlige med permanent ekte menneskelig liv på jorden». 

Our Common Future, FNs klimakonvensjon, årlige klimatoppmøter, klimafornektere og markedsløsninger. I 1987 fikk vi Brundtlandkommisjonens rapport Our Common Future. Siden 1992 har vi hatt FNs klimakonvensjon og årlige klimatoppmøter. Det har vært en reise med både opp og nedturer. Disse skyldes dels såkalte klimafornektere blant verdens ledere og deres tilhengere og dels at mange, inspirert av Adam Smith og dagens markedsliberalister, mener at bare markedskreftene kan mobilisere ressurser nok til å finne løsninger på de utfordringene vi står overfor. Klimafornektere hevder at forskerne ikke er samstemte om hvor utfordrende klimaendringene er, om de er del av naturlige sykluser og/eller at modellene som brukes er upålitelige og/eller vektlegger CO₂ for sterkt. Eller de mener at det uansett er økonomisk umulig å stoppe klimaendringene. Noen klimaendringsfornektere hevder at klimaendringer er bra for oss. Lengre og varmere somre vil gi oss et mer produktivt landbruk. Noen vil vise til at vi ikke kan gjøre noe med klimaendringene fordi ikke alle land stiller opp for å begrense klimaendringene. Noen vil hevde, med bakgrunn i all den usikkerheten som er nevnt så langt, at vi ikke bør forhaste oss med innsats for å redusere global oppvarming. Vi kan heller ikke se bort fra at noen klimafornektere støtter seg til Første Mosebok. Og når vi først snakker om klimafornektere: Miljøadvokater og klimaaktivister i USA, som kjempet mot Donald Trump som president fra første dag av hans presidentperiode, er enige om at Trump, etter å bl.a. ha lempet på utslipps-standarder for utslipp fra biler og åpnet opp for oljeboring i vernede arktiske naturreservater, og kronet med hans beslutning om å trekke USA ut av Paris-avtalen, gjorde mer for å svekke miljøvernlovgivning og miljøvern i USA enn noen annen president i historien. 

Markedsorienterte løsninger bygger ofte på kvotehandelssystemer som lar selskaper i utviklingsland kjøpe utslipps-kvoter av selskaper med renere teknologi. Dette kombineres med finansieringsløsninger og skattelettelser til virksomheter som reduserer sine utslipp eller forplikter seg til å redusere utslipp i løpet av en fastsatt nær fremtid. Samtidig støttes forskning og utvikling rettet mot mer effektiv og klima-vennlig energiproduksjon og bruk. Forskere som har studert planer om klimagass-reduksjon på tvers av landegrenser har pekt på at mangel på felles standarder for måling av utslipp, uklare mål og forskjell i planer for grønt skifte, mellom land, gir risiko for fortsatt global oppvarming.