Trumps annonserer hevnaksjon: Tidligere FBI-direktør er tiltalt og må møte i retten.

 

Tidligere FBI-direktør James Comey ble FBI-direktør under Trump da Trump ble valgt til president for sin første periode fra 2017. Comey er nå tiltalt for å ha gitt falsk forklaring i ett tilfelle og for å ha hindret etterforskning. Trump hyller tiltalen. Det er ventet at Comey kommer til å overgi seg til myndighetene en av de nærmeste dagene, ifølge CNN. President Donald Trump skrev på sin kanal Truth Social, etter at tiltalen ble kjent, at Comey er en av de verste menneskene som USA noen gang har blitt utsatt for. Comey ble til orientering utnevnt av Obama. Trump har tidligere annonsert at han som ny president vil straffeforfølge flere av sine opponenter fra den tiden han selv var president og fra tiden da presidentembetet, slik han ser det, var stjålet fra ham (2021-2024). Vi kan vel anta at tiltalen mot Comey bare er begynnelsen. Comey sa i sin første kommentar, etter at det ble tatt ut tiltale mot ham, at han er klar for en rettssak og at han er uskyldig.

Comey utga en bok med tittelen "A higher loyalty" etter at han ble avsatt som FBI-direktør. Der delte han sine erfaringer med Trump som leder og møteleder: "Hans (Trumps) påstander om at "everyone thinks" og hva som er "obviously true" skyller inn over deg uimotsagt, fordi han aldri stopper å snakke. Som et resultat av dette trekker Trump alle som er til stede inn i et tiende samtykke. Han fyller hvert minutt med en sammenhengende strøm av ord som gjør det umulig for de som er til stede å ta ordet for en samtale om saken. Jeg (Comey) kunne observere hvor enkelt alle i rommet ble til kokong-spinnende bidragsytere til hans foretrukne sett av "fakta" og/eller vrangforestillinger. Mens jeg satt der observerte jeg presidenten med sine ord spinne en kokong av alternative realiteter som han vevde rundt alle oss som var til stede". Kanskje er Trumps nylig avholdte tale for UN-forsamlingen i denne sammenheng også en språklig "illustrasjon" å lytte til når det gjelder Trump og alternative realiteter, eller kanskje denne som gir Comey støtte. 

Tiltalen er ikke knyttet til boken og uttalelser som dette. Anklagene i tiltalen retter seg mot en utspørring i Kongressen i september 2020. Comey anklages for å ha løyet og for å ha lekket informasjon til pressen. I desember 2023 forsøkte Trump også å få reist tiltale mot Comey, etter at han var avsatt. Da gjaldt tiltalen at Comey hadde henlagt saken mot Hillary Clinton. USAs nåværende justisminister, Pam Bondi, skriver i en melding på X , uten å nevne Comey ved navn, at tiltalebeslutningen viser at justisdepartementet ansvarlig-gjør de som misbruker makt og er ansvarlig for å ha villedet den amerikanske befolkningen. Vi får et rettsmøte det kan være verdt å følge med på slik jeg ser det. Og som antydet: Det kan komme både flere tiltalte og tilhørende rettsmøter når Trump skal oppnå rettferdighet slik han oppfatter denne. 

Trump har en stor tilhenger-skare, men har også utpekt mange "navngitte" fiender i sine presidentperioder. Tidligere poster på denne bloggen inneholder mange eksempler på dette. "The big lie" ble av demokrater innarbeidet som betegnelse på Trumps påstand om at han vant president valget i 2020. Trump snudde dette på hodet da han fikk "The big lie" til, å bli for hans tilhengere, en løgn om at han ikke vant dette valget fordi det var rigget. Senere samme år var han godt i gang med å sortere trofaste og ikke-trofaste republikanere ut fra oppslutningen om hans versjon av "The big lie". Her ble det blant annet tildelt lite flatterende "kallenavn" til flere fremstående partifeller som Trump ikke oppfattet som lojale. Kanskje litt utafor her, men jeg sleit lenge med å forstå Trumps fasinasjon for Putin. Helt til jeg fant ut at de to er ganske like og at det kanskje forklarer noen sider ved/av Trumps personlighet. Året 2021 var ellers et begivenhetsrikt år i Trumps karriere omtalt i langt flere poster på denne bloggen dette året for de som måtte ha interesse for det.

Trumps politiske fiender er nå identifisert i følge Aftenposten 2. oktober. Ni personer er på listen som også kanskje bare er foreløpig. James Comey, som allerede er omtalt kommer i tillegg. På listen er John Bolton som var Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver i hans forrige presidentperiode. John Brennan var CIA-sjef og bidro til at FBI startet etterforskning av Russlands eventuelle påvirkning av presidentvalget i 2016. Letitia James, statsadvokaten i New York som fikk Trump dømt for bedrageri er på listen og det er også Jack Smith som tiltalte Trump i to straffesaker. Lisa Cook, som er styremedlem i sentralbanken står på listen og anklages for låne-bedrageri. Chris Christie, tidligere guvernør i New Jersey etterforskes i tilknytning til en bro-skandale i 2013. Adam Schiff var sentral under den første riksrettssaken mot Trump i 2019 og skal nå etterforskes for mulig forsikrings-svindel. På listen er også George Soros og hans Open Society Foundation. Trump har gitt utrykk for at han bør fengsles. Trump har tidligere hevdet at Hillary Clinton og Bidens sønn Hunter Biden bør tiltales, men disse er ikke på listen så langt. Allerede i oktober i fjor hadde Trump en liste klar som navnga personer som skulle etterforskes. Det var til dels andre enn de som nå er i søkelyset.

Leder Trump USA mot Autokrati og Enevelde?

 

Hva slags politiker og statsleder er Trump? Jeg har tidligere i en post på denne bloggen i flere omganger tatt opp Trumps valg av styreform blant politikere som er organisert som Republikanere og Demokrater i Senatet og Representantenes Hus der Republikanerne nå har flertall. Det finnes også andre politiske partier i USA. Communist Party USA, stiftet i 1919 inspirert av revolusjonen i Russland, er et av disse med noen tusen medlemmer. USA har også et Conservative Party som er aktivt i noen delstater uten å stille til valg på USA-nivå. Det finnes også andre lokale politiske initiativer, men for USA som helhet er det Republikanerne og Demokratene som gjelder. Republikanerne regnes hjemme i USA som høyreorienterte og Demokratene som venstreorienterte uten at disse «politiske retningene» kan overføres direkte til vårt politiske landskap i Norge. Republikanerne har nå politisk flertall i USA og har valgt Trump som president.

Er Trump fascist som Mussolini eller ligner han mer på Berlusconi? Her er det presidenten og hans ståsted som statsleder som gjelder. Da holder det ikke i dag å snakke om enten republikaner eller demokrat. Trump passer ikke inn i noen av de tradisjonelle oppfatningene av hva det betyr å være republikaner eller demokrat. Vi må ty til andre kategorier enn «Venstre» og «Høyre», demokrat eller republikaner. John Kelly som var stabssjef for Trump som president i forrige periode var ikke i tvil om at Trump egentlig var fascist. Han fikk støtte fra Mark Milley som var general og forsvarssjef, også under Trump som President i denne perioden. Flere amerikanske historikere vurderte seg allerede i 2017 frem til at Trump var fascist. Fascister har tradisjonelt lagt vekt på nyordning og revolusjon, sterk ledelse og styring gjennom lov og orden. Nasjonalisme og nasjonalfølelse er viktig. Liberal oppløsning skal bekjempes og storhet skal gjenskapes, kort fortalt ifølge Statsvitenskapelig leksikon. Dette ligner jo litt på Trumps program. Den norske professoren Bernt Hagtvet mente derimot til samme tid, i en kronikk i Aftenposten, at Trump lignet mer på Berlusconi enn Mussolini. Mussolini leder for det spanske fascistpartiet, Partito Nazionale Facistas, og statsminister i Spania fra 31. oktober 1922 frem til 8. september 1943. Silvio Berlusconi var statsminister i Italia i tre perioder mellom 1994 og 2011. Han eide også flere italienske mediebedrifter og hadde opparbeidet stor innflytelse som medieeier før han ble politiker. Litt slik Trump gjorde med sitt TV-program The Apprentice.

Er Trump høyrepopulist? Noen mener han han er på linje med Marine Le Pen i Front National som nå heter, Rassemblement National i Frankrike, Jimmie Åkesson og Sverigedemokratene i Sverige, Salvini og Lega per Salvini i Italia, Alternativ for Tyskland og det norske Fremskrittspartiet ledet av Sylvi Listhaug. Listhaug var i unge år i USA og arbeidet blant Republikanerne. Nei Trump er ikke høyrepopulist mener Professor emeritus i Statsvitenskap og jus ved Vanderbilt University i Nashville i Tennessee i USA. Han mener populistbølgen ikke er reell, men skapt av journalister og medier. Bartels påstand er fritt oversatt og kort fortalt at opplevelsen av en såkalt «populist-bølge» i Europa og USA blir skapt av journalister i mediene. Det hele startet med en folkeavstemning i 2016 i Storbritannia, som igjen førte til at Storbritannia gikk ut av EU fire år senere. Trumps valgseier, også i 2016, ble tolket inn i en felles forestilling av et grunnleggende politisk stemnings-skifte forårsaket av at globalisering og teknologisk-utvikling og -endring smadret livsstandarden til arbeiderklassen i de berørte nasjonene. Dette skapte igjen en bølge av utilfredshet og sinne, som igjen førte til en populistisk avvisning av status quo og det regjerende etablissement. I ettertid har disse observatørene som arbeidet under dette skiftet, vært raske til å finne ytterligere bevis for en likeartet populistisk utvikling i stadig flere land som for eksempel Brazil, Ungarn, India, Italia og Sverige. Denne medieskapte formidlingen av «virkeligheten» har igjen ført til etablering av populistisk orienterte partier og velger- oppslutning om disse i stadig flere land i følge denne professoren. Mer om dette her.

Leder Trump USA mot Autokrati? Stadig flere mener det. Blant dem er Kyrre Lekve som mener dette under Meninger i Aftenposten 22. september. Han omtaler innføring av autokrati som en prosess i fire faser. Fase en  er at autokrater vinner valget. Dette i motsetning til tidligere tider der statskupp var mer vanlig. Trump prøvde seg også først med et statskupp da han oppmuntret sine tilhengere til å storme Kongressbygningen for å hindre gjennomføring av prosessen for å peke ut Biden som president etter valget i 2019. Deretter konsentrerer autokraten den utøvende makten, svekker sivilsamfunnet og søker i neste omgang å sikre seg evigvarende kontroll. Trump er godt på veg i alle disse fasene. Han har angrepet utdanningsinstitusjoner som han opplever motarbeider hans agenda. Bygget ned offentlige administrasjon som hadde oppgaver som ikke står på hans agenda som f.eks. miljø-tilsynet i EPA. Trump mener som kjent at behovet for "Det grønne skiftet" er hoax/svindel. I følge Lekve skjer "...den endelige innføringen av autokratiet ved at valgreglene endres så mye at det ikke er nødvendig å gi fra seg makten igjen. Innskrenkning i hvem som kan stille til valg, er et nøkkel-grep, slik vi har sett i Russland, Tyrkia og Ungarn". Trumps tilnærming til dette er å organisere justering av valgkretser og valgordningen.

Trump er opptatt av å fremme opplevelsen av pågående konspirasjoner og sitt eget omdømme.  Trump har lenge bidratt til forestillinger om sammensvergelser der demokrater er i hovedrollene  som fiender av det amerikanske samfunn. For ytterligere å sikre sitt eget omdømme har innført noe som ligner straff for "majestetsfornærmelser" for uttalelser der han selv mener seg å være den fornærmede. Journalister og mediepersonligheter som omtaler Trump på måter han ikke liker blir oppsagt etter trusler fra Trump mot medie-kanalene. Senest ga NBC News  korrespondent og nyhets-anker Terry Moran fyken etter at han omtalte Trump og andre i hans nære krets som "World Class haters".  Moran er ikke alene. Jimmy Kimmel, også han tilknyttet NBC, uttalte seg om Charlie Kirk på en måte Trump ikke likte. NBC ble utsatt for press for å ta ham av som programleder. Det hører til "denne saken" at Disney som eier ABC har besluttet å gjenoppta sendingene med Kimmel, "Jimmy Kimmel Live!" 25. september. Trump reagerte på dette med å omtale de som hadde tatt beslutningen som"- En gjeng med tapere, rett og slett! La Jimmy Kimmel råtne i sine dårlige seertall..." Trump skal videre ha uttalt at han vurderer å saksøke ABC. 

Innblanding i andre lands politikk og styre. Trump har ambisjoner som strekker seg langt utenfor USA. Trusler om endring av toll-regimer på import til USA er et av virkemidlene han har brukt for å påvirke andre lands politikk. Han har blandet seg inn og forsøkt å styre den internasjonale domstolen i Haag og Brasils rettsforfølgelse av tidligere president Bolsonaro.  Trump undertegnet 6. februar i år det han kaller en president-ordre om sanksjoner mot ICC, den internasjonale straffedomstolen i Haag. Her varslet han straffetiltak mot personer som jobber for domstolen og deres familiemedlemmer. Begrunnelsen var at ICC ifølge president-ordren har «iverksatt ulovlige og grunnløse handlinger mot USA og våre nære allierte Israel». Når det gjelder Bolsonaro vil Trump ha tiltalen mot ham, for hans forsøk på statskupp, lagt bort. Trump har jo selv erfart å bli frikjent for et forsøk på statskupp i 2021. Bolsonaros sønn lever i USA og er tett koplet til MAGA-bevegelsen og har bidratt til at Trump har truet Brasil med 50% toll om ikke tiltalen blir frafalt. 

En som tidlig så hva som ville komme om Trump på ny kom til presidentmakten i USA var den amerikanske historikeren Timothy Snyder som utga en bok i 2017 "On Tyrrany" der han advarte mot det vi nå opplever. 

Fra AI til AGI? Hva skjer når vi kommer dit?

 

AI Beyond human control? Magasinet TIME inneholder i sin utgave datert 8. september i år en «AI SPECIAL REPORT» med tittel «Beyond human control» der de beskriver kappløpet om å utvikle Artificial General Intelligence (AGI) og den risiko forfatteren mener AGI vil påføre en allerede ustabil verden. Utgangspunktet er en forestilling om at AGI snart vil bli utviklet til et nivå der AGI kan gjøre alle oppgaver bedre, billigere og raskere enn mennesker. Open AI, Google, Microsoft, Amazon og Meta bruker nå hundrevis av milliarder USD for å bygge datasentre for å understøtte en slik utvikling. Donald Trump står bak følgende uttalelse i sakens anledning: «As our global competitors race to exploit these technologies, it is a national security imperative for the United States to achieve and maintain unquestioned and unchallenged global technological dominance». Noen av AI-utviklerne som arbeider i de aktuelle utviklingsmiljøene mener at det ikke er mulig å konstatere på forhånd at computere som er smartere enn mennesker vil bli vennligsinnede eller fiendtlige. De fleste i disse miljøene er også enige om at AI i fremtiden ikke vil kunne kontrolleres av menneskeskapte håndskrevne regler om sikkerhet. President Trump har som sitt svar på disse utfordringene presentert en AI Action Plan med fokus på investeringer i energi-infrastruktur, å fjerne forsinkende reguleringer, og å gi en boost til US-baserte datasentre og chip-produsenter.

AI-alarmister som tjener gode penger på KI-utvikling? Inga Strümke fra NTNU og Anders Løland fra Norsk Regnesentral skriver i et innlegg i DN 4. november om Sam Altman som leder OpenAI og hevder at det er mulig at vi får superintelligens om noen tusen dager. Om du ikke tror det samme som Altman får du ikke jobb i OpenAI. AGI (kunstig generell intelligens på norsk) er et sentralt begrep. «Ideen er at vi før eller siden vil lage et AGI-system og at dette vil øke sin egen intelligens inntil det oppnår super-intelligens, som på ukjent vis vil føre til menneskehetens undergang», i følge Strümke og Løland. Vi har nå i følge de to «..en næring full av rike menn som tror de er selve profeten. De mest kjente KI-alarmistene tjener gode penger på nettopp KI-utvikling i Silicon Valley». Og de samme menneskene «antar implisitt at en tilstrekkelig intelligent maskin kan etterligne mindre intelligente vesener, inkludert å tenke akkurat som et menneske. Men uten en måte å definere intelligens på (bortsett fra å peke på oss selv), vet vi ikke engang om intelligens er en størrelse som kan maksimeres». Innlegget til Strümke og Løland inneholder mye mer til ettertanke rundt aktuelle temaer og hva som bør vektlegges i dagens situasjon for menneskeheten, ut over KI og AGI, anbefales. En tidligere post fra 18. juni i 2024 på denne bloggen tar opp samme tema, men med noen alternative innfallsvinkler og resultater, for de som måtte være interessert. 

KI og AI og dystopiske fremtidsutsikter, eller? Vår venstre hjernehalvdel kan vi kopiere maskinelt og tilføre store datamengder. Men høyre hjernehalvdel er det ikke mulig å erstatte med en maskin. Bjørn Vassnes, som er Vitenskaps-journalist og fast bidragsyter i Klassekampen gir oss kanskje litt trøst opp i disse dystre fremtidsutsiktene i en post på denne bloggen fra 14. juni 2023. Tilsvarende alternative innfallsvinkler til fremtidens arbeidsmarked fremgår av en post fra januar 2023 der det hevdes at bare 5% av dagens jobber vil bli borte og at arbeidstakere får flere valgmuligheter. 

Hva gjør Norges Bank med styringsrenta 17. september 2025?

 

Hva gjør Norges Bank med styringsrenta denne uka? Torsdag 17. september 2025 legger Norges Bank frem sin tredje penge-politiske rapport for året fulgt av en såkalt rentebeslutning som noen tror kan gi oss lavere styringsrente eller kanskje ikke. Styringsrenten «styrer» renten bankene må betale til Norges Bank for «å låne norske kroner» noe som igjen påvirker hva bankene krever av renter på våre boliglån og andre lån vi har f.eks. etter å ha kjøpt bil, hytte og/eller båt. Styringsrenten er per nå 4,25%. Når vi låner penger i en vanlig bank er renten høyere enn 4,25%. Bankene har utgifter knyttet til videre utlån, de må ha hus for sin bankvirksomhet, lønne sine ansatte og må fremvise resultater som gjør dem i stand til å betale utbytte til sine eiere, aksjonærene. Derfor har boliglånet du får i banken høyere rente enn styringsrenten.

Meningene er delt blant ekspertene om styringsrenten skal ned nå i september 2025 eller om den vil forbli uendret. Det er ganske vanlig at «ekspertene» er uenige om dette. De er uenige nå fordi pris- og lønnsveksten har økt mer enn noen av dem tenkte seg og at den har dratt med seg en vekst i BNP og kjerneinflasjonen. Eller som en av ekspertene, som nå «har bikket over», og ikke lenger tror på rentekutt skriver i Aftenposten 16. september: «For det første tar det seks til ni måneder fra krone-bevegelse til det materialiserer seg i inflasjonen. En tredjedel av totalinflasjonen påvirkes av kronekurs og er importert inflasjon». Styringsrenten og effekten av denne er ikke for amatører.

Styringsrente og renter på boliglån har vært tema på denne bloggen i flere omganger siden 2022. I oktober 2022 var tema: Vi lever i vanskelige tider – Krig i Ukraina, punkterte gassrørledninger i Østersjøen, høye strøm- og matvarepriser, inflasjon, økonomer som krangler om styringsrenta stiger for lite eller for mye, og snart kommer vinteren. Ingressen var: «Burde boligprisene vært ti prosent lavere enn de er i dag? Skrur Nordiske storbanker sine kunder? Nytt kraftig smell for kronen – Hvorfor? Hva og hvem styrer egentlig styringsrenten? Burde andre slippe til?» 

Kjempehopp i bankenes renteinntekter. Nordiske storbanker skrur kundene. Det mente Terje Erikstad i Dagens Næringsliv i 2023 og viste da til resultatrapportene per tredje kvartal i 2023 i syv nordiske banker. «Driftsresultatet for disse storbankene steg med hele 58% i snitt sammenlignet med de tre første kvartalene i 2022. Økte netto-renteinntekter kunne forklare den høye profitten. Netto-renteinntekter er differansen mellom hva bankene mottar i renteinntekter fra blant annet boligeiere med lån og det de betaler ut i renter til blant annet boligeiere med sparekonto. Økt styringsrente er god butikk for bankene og for bankenes ansatte som er omfattet av bonusordninger mente Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. 

Styringsrenten – Sjabert grunnlag eller statistisk demens? Inspirasjonen til denne "kraftsalven" er hentet fra en kommentar fra samme Terje Erikstad, finansredaktør. Den 23. mars 2024 skrev han under tittelen "sjabert grunnlag å sette styringsrenten på", at: «Renten Norges Bank styrer etter, bør skrotes. Den er rett og slett for usikker til å brukes som rettesnor». Tre dager etter var Erikstad ute igjen, denne gang på kommentarplass på andre side i samme avis. Overskriften var «Statistisk demens» og han serverer samtidig en definisjon av dette fenomenet.
-        Vi vet ikke hvordan det gikk økonomisk i fortiden.
-        Vi vet ikke hvordan det går i økonomien akkurat nå.
-        Vi vet ikke hvor vi ender opp økonomisk i fremtiden.

Han konkluderer etter dette med at statistisk demens er et kronisk problem som blir særlig akutt i turbulente tider. Utfordringene som følger av dette illustrerer han med en quiz der han spør om økningen i strømprisen i 2022: Var den 5,9%, 11% eller 19%? Riktig svar, ifølge Erikstad, er alle tre, avhengig av hvilke kilder du søker i. Styringsrenten er ikke for amatører.

 

Hvorfor og hvordan Trump bløffer og hva det gjør med oss.

Fra to dager eller 24 timer til 100 dager og foreløpig ikke noe. Trump lovet under valgkampen i 2024 at han skulle skape fred i Ukraina, "Stop the killing", som han sa han var mest opptatt av. Han antydet til og med at han kanskje kunne klare dette før han ble innsatt som president den 20. januar 2025. I dag, syv måneder siden, vet vi at det fortsatt er krig i Ukraina og at Trumps annonserte fremstøt for å stoppe krigshandlingene og skape fred har vært resultatløse og kanskje heller har bidratt til mer håpløshet. Og hans kandidatur til Fredsprisen han så inderlig ønsker seg er klart svekket. Hvorfor bløffer Trump seg frem i rampelyset på denne måten. Det er ikke første gang. Her følger korte versjoner av forklaringer hentet fra forfattere som har studert fenomenet Donald Trump mer enn jeg har gjort. 

Hvorfor Trump bløffer og lyver og hva det gjør med oss. Den norske journalisten Heidi Taksdal Skjeseth utga i 2018 en bok med tittelen «Løgn – Hvorfor Trump lyver og hva det gjør med oss». Skjeseth fulgte fra 2015 Donald Trumps valgkamp frem til han ble valgt til president og også videre.  Innledningsvis i boken serverer hun utsagn fra Trump fremført i møter med tilhengere: «Jeg tror vi har satt ny rekord i Time Magazines historie. Jeg har vært på forsiden av Time Magazine 15 ganger i år». Dette uttalte Trump i en tale til CIA-ansatte. Sannheten er at Trump var på forsiden 11 ganger fordelt over flere år. Det var uansett ikke rekord. Richard Nixon var på de samme forsiden 55 ganger. Også Barak Obama hadde vært på forsiden 23 ganger. Under valgkampen i 2015 ble Trump registrert med 77 uttalelser der over tre fjerdedeler av disse ble erklært feilaktige. Hillary Clinton slapp unna med 26% feilaktige uttalelser. Hvor kommer denne hangen til å ljuge og dikte fra? Skjeseth forteller her om hvordan Trump, etter å ha blitt avvist av New Yorks «overklasse», utviklet relasjoner til New Yorks sladrepresse ved å ringe opp journalister og presentere seg som «John Miller» eller «John Baron» og fortelle dem om Trumps dame-erobringer, forretning-scoop m.v. Slik bygget han opp ry som sjarmør og vellykket forretningsmann i New York.

The Art of the Deal og sannferdig hyperbol. Skjeseth siterer fra Trumps bok «The Art of the Deal for å forklare hvordan Trump selv forklarer sin lettvindte omgang med sannheten: «Folk klarer kanskje ikke alltid å tenke stort selv, men de kan likevel la seg begeistre av dem som gjør det. Derfor skader det aldri med en liten hyperbol. Folk vil tro at noe er det største, og beste og det mest spektakulære. Jeg kaller det en sannferdig hyperbol. Det er en uskyldig form for overdrivelser – og en veldig effektiv form for markedsføring».

IT WAS ALL A LIE eller var det sant. Selv har jeg lenge stusset over hvorfor og hvordan Trump har klart å dyrke frem slik grensesprengende popularitet blant republikanerne og særlig blant de religiøse lederne i dette miljøet. Stuart Stevens utga i 2020 en bok med tittelen «IT WAS ALL A LIE». Her skriver han om det Republikanske partiet i USA: «The family values that the Republican Party not only embraced as a personal ethos but wielded as a club against political opponents was built on the fantasy that sex did not exist. Liberals had sex, too much of it. Abortion would not be needed if man and women just quit having sex. Or any more sex then necessary to have children. The Equal Rights Amendment would not be needed if women would only accept their roles as defined by their sex, which was a far different thing from their sexuality». Stevens hevder at de kristne høyrekreftene etter hvert ble mer opptatt av makt og kommers enn av religion og kristendom.  Stevens viser til en bok med tittelen The Immortal Majority, skrevet av evangelisten Ben Howe som beskriver en lang rekke avslørte forkynnere som tegneseriefigurer, dramatiske i sin fremtoning, bedragerske, rike, hvite, pomadiserte, fordømmende, kyniske, og fremfor alt hypokritiske sjarlataner. Stevens mener at det er vanskelig å finne en mer presis beskrivelse av Donald Trump og mener dette er forklaringen på hvorfor forkynnerne i de amerikanske frikirke-miljøene og deres menigheter omfavner Donald Trump.

Bullshit og kommunikasjonsteori. Vi tenker ofte på kommunikasjon som det å formidle informasjon, men da ignorerer vi det andre bredere sosiale aspektet ved det å kommunisere, nemlig det å formidle en felles forståelse. Kommunikasjon innebærer det å etablere, forsterke, og også feire en felles forståelse av verden vi lever i. Sosiale nettbaserte medier bidrar til ytterligere å styrke felleskap rundt forståelsen gjennom deling, kommentarer og videre formidling. Slik utvikles det stamme-kultur blant de innvidde. Alt dette fritt oversatt fra boken «Calling Bullshit – The Art of Skepticism in a Data-Driven World» av Carl T. Bergstrom og Jevin D. West utgitt i 2020 som et ekstra bidrag til å forstå Donald Trumps popularitet.

Løgn og bløff i fellesskap? Økonomiprofessor Roman Sheremeta ved Weatherhead School of Management at Case Western Reserve University har trolig flere med seg når han i en kommentar på LinkedIn skriver: «I am so fed up with the lies and plain cognitive dissonance. Trump’s special envoy, Keith Kellogg, says russia’s strike on the government building in Kyiv “shows no intention” of ending the war through “diplomacy”. And then, in the same breath, he claims: “President Trump is working to stop this war.” Please, stop this nonsense. The reality is simple: the main reason russia has escalated is because of Trump. He stopped military aid, cut intelligence sharing, and openly sided with Putin. Instead of placing sanctions on russia, he invited a war criminal to the U.S., rolling out the red carpet for him».

Too much and nevner enough. Donald Trump er onkel til Mary L. Trump, psykolog med PhD, som skrev bok om sin onkel utgitt i 2020 Too much and never enough med undertittel: "How my family created the world's most dangerous man". En annen bok om Trump er Donald Trump and his assault on Truth av Glenn Kessler, Salvador Rizzo og Meg Kelly utgitt som bok av The Washington Posts fakta sjekkere i 2020. Her finnes kanskje den mest omfattende introduksjonen til en forståelse av hvorfor Trump er som er. I boken gjengis også deler av «poesien» som Chris Felt hentet frem i sin bok Make Poetry Great Again.

Blir lærere og sykepleiere knust av systemet i det offentlige? Er privatisering løsningen?

 

Blir lærere og sykepleiere knust av systemet? Det hevder André Mundal i en bok han nylig har fått utgitt. Han har tidligere skrevet og utgitt boken «De flinkeste slutter» om blant annet hvorfor lærere, sykepleiere og offiserer forlater sine yrker og nå igjen har han utgitt boken «Knust av systemet» om hvordan offentlig sektor i Norge som en koloss på leirføtter er på veg mot stupet. Han har bakgrunn som norsk diplomat, offiser og konsulent. Som diplomat var han stasjonert i Afghanistan, Brasil og USA. Med sin siste bok går han opp litt av den samme løypa som Martin Bech Holte gjorde med boken «Landet som ble for rikt» som ble en bestselger. Budskapet i begge disse bøkene er at det er rom for store forbedringer i offentlig sektor gjennom mindre detaljstyring, bedre organisering av helsetjenestene og ved å kutte antallet kommuner. Mundal spekulerer rundt hvorfor de rundt en million ansatte i offentlig sektor velger å bli. Er det fordi mange blir motivert av «ganske god lønn i bytte for relativt lav innsats» eller fordi de ikke har «andre alternativer». Holtes bok er omtalt i en tidligere post på denne bloggen med kommentarer fra blant annet Kristin Clemet.

Heller velgernes foretrukne politikk mer mot borgerlige og liberale løsninger? Når jeg henter frem boken til Mundal er det fordi den passer som innledning til korte omtaler av forslagene til forbedring av offentlig sektor som nå dagene før valget presenteres av politikere og andre som søker oppmerksomhet. Kristin Clemet er aktiv i debatten også ved dette valget og erklærer at det er stor oppslutning om høyresidens løsninger i Aftenposten 25. august. «Tyngdepunktet i velgernes foretrukne politikk heller mer mot borgerlige og liberale løsninger enn mot tradisjonelle sosialdemokratiske og sosialistiske løsninger» skriver Clemet med henvisning til en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse i juni i år. Når respondentene blir spurt hva som skal til for å motvirke økonomiske og sosiale forskjeller er det ifølge Clement også høyresidens løsninger som velges. «Folk har langt større tro på en god skole, integrering i arbeidslivet og flere vekstkraftige bedrifter enn høyere skatt og høyere trygder». Er det noen politiske partier i Norge som ikke er enig i dette?

Ikke positiv sammenheng mellom kommunes pengebruk på tjenesteområdene og kvaliteten på tjenestene. Økonomen Steinar Juel som arbeider sammen med Clemet i Civita skriver i Dagens Næringsliv 26. august at undersøkelser viser nettopp dette, at det ikke er positiv sammenheng mellom kommunes pengebruk på tjenesteområdene og kvaliteten på tjenestene. Interne faktorer som ledelse, organisering, bruk av teknologi, arbeidsmiljø og samarbeidet mellom politikere og administrasjon fremholdes som avgjørende for kvalitet og kostnadseffektivitet. Dersom alle kommuner hadde drevet like effektivt som den mest kostnadseffektive, Nannestad, ville kostnadsnivået i kommunesektoren vært 66 milliarder lavere. For ordens skyld: Nannestad kommune har siden 1976 i hovedsak hatt ordførere fra Arbeiderpartiet, men er nå styrt av en Høyre-ordfører. Steinar Juel hevder videre at «konkurranse tvinger bedrifter til kontinuerlig jakt på forbedringer og kostnadseffektivitet. Offentlige tjenesteytere må presses på en annen måte. Knappere bevilgninger er et slikt virkemiddel, mener Juel.

Dårligere kvalitet med private løsninger. Berit Horn Bringedal og Erlend Hem fra Legeforskningsinstituttet skrev i Aftenposten 25. august et debattinnlegg der de innledningsvis konkluderte med at «Økt privatisering ser ut til å gi dårligere resultater for pasientene» med henvisning til en vitenskapelig oversiktsartikkel basert på 13 enkelt studier i høyinntekts-land som USA, Canada, Tyskland og Sverige med flere. Artikkelen er skrevet av to forskere ved Universitetet i Oxford. Resultatene viste en generell tendens til dårligere helsemessig utfall for pasienter ved økt privatisering. Ingen studier fant at økt privatisering samsvarte med bedre helse-utfall hos pasientene. Samlet sett konkluderte forskerne bak studien at det vitenskapelige grunnlaget for ytterligere privatisering av helsetjenester er svakt, og at utkontraktering sjelden har positiv effekt på kvaliteten av helsetjenester. Selv om privatisering kan redusere kostnader, ser det ut til å gå på bekostning av omsorgskvaliteten.

Om valg til Stortinget 2025, om formuesskatt og arbeidende kapital

 

Det er få dager igjen før valgdagen 8. september. Verden trues av krig av et omfang vi må langt tilbake i historien for å finne noe som ligner. At det er krig i Ukraina, at Trump går av skaftet i USA med trusler om sanksjoner om ikke også vi i vårt land fører en politikk som USAs president og selvutnevnt verdens-hersker kan akseptere. Slik han gjør når han velger å stanse vindkraftprosjektet «Revolution Wind» utenfor Rohde Island som er 80% ferdig og der norske Equinor er nest største eier. Trump mener at vindmøller til havs er skjemmende basert på personlige erfaringer fra Scotland der de skjemmer utsikten og lager støy inn mot en av hans golfbaner. Men det er ikke bare vindturbiner som ergrer Trump. Han truer med økt toll på varer fra land som skattlegger og lager lover som er innrettet mot styring av digitale  tjenester og digitale markeder. Han truer også land som arbeider for å bli "grønnere". Her truer han med straffetoll mot land som legger begrensninger på bruk av kull, gass og olje. Nesten alle handelsavtaler USA har inngått den seneste tiden har inneholdt krav om at handelspartneren skal kjøpe store mengder olje og gass fra USA. Men Trumps påvirknings-agenda inneholder mer enn dette. Ego-opplevelsen hans er grenseløs og han bløffer mer enn han snakker sant. Det er direkte trist at han lyktes med sine toll-trusler overfor EU som valgte å aksepterte 15% toll på de fleste europeiske varer som eksporteres til USA samtidig som de ga løfter om investeringer for 600 milliarder dollar i USA, samt å kjøpe amerikanske energiprodukter for 750 milliarder dollar. Hva med det Grønne skiftet? Trump gir blaffen. Alt dette i følge Kjetil Johansen i Aftenposten Innsikt. EU burde heller enn dette truet med digitale skatter og restriksjoner på amerikanske teknologi-giganter, mener samme Johansen. Ikke vanskelig å være enig i det. Men nok om Trump.

Formuesskatt og "arbeidende kapital". Men tilbake til den hjemlige norske valgkampen. Her har formuesskatt og særlig beskatning av såkalt «arbeidende kapital» vært i fokus i debattene. «Arbeidende kapital» er det ikke lett å bli klok på så det kommer jeg tilbake til. Debatt har det også vært rundt hvem som kan, skal eller bør bli statsminister. Sylvi Listhaug eller Erna Solberg om det blir borgerlig flertall ved valget. Når dette er tema er det fristende å foreslå følgende quiz-utfordring: Hvor mange justisministre hadde Fremskrittspartiet da de sist hadde flere slike statsråder i regjering? Og hvem av disse statsrådene valgte selv å gå av for å unngå at det ble erklært mistillit.

Formuesskatt har vi hatt i Norge i over 100 år, og som nå fra 1892. Fra 1837 ble denne skatten krevet inn av kommunene. Staten tok over i 1892. Formuesskatten bidrar for tiden med ca. 30 milliarder av totalt 2250 milliarder kroner i inntekter til statsbudsjettet dvs. litt mer enn 1% av inntektene til statsbudsjettet. I 2023 var det 671.646 personer som betalte formuesskatt, dvs. 12,6% av befolkningen. Det var 48.284 flere personer enn året før. I snitt betalte disse 43.800 kroner i formuesskatt. Rundt halvparten betalte mindre enn 10.000 kroner. Det var samtidig 2700 personer som betalte mer enn en million kroner i formuesskatt. Gjennomsnittlig betalte disse 3.224.500 kroner i formuesskatt i 2023. Den sittende Støre-regjeringen har justert skattesystemet på flere måter. De har innført grunnrente på havbruk og en «exit-skatt" som ilegges personer som flytter fra Norge og har urealiserte gevinster på aksjer  eller andeler, de har økt utbytteskatten og redusert rabatten på verdsettelse av aksjer og eiendom. De største inntektene på statsbudsjettet er petroleumsinntekter, arbeidsgiver- og trygdeavgift, skatt på formue og inntekt og merverdiavgift. Disse inntektene utgjør til sammen 88 prosent av statsbudsjettets inntekter i 2025. Det meste av opplysning her stammer fra Mathias Ogres oppslag i Aftenposten 26. august i år.

Arbeidende kapital er et sentralt begrep i den pågående debatten rundt formuesskatten. Halvor Hegtun, også han i Aftenposten 26. august, har gjort et søk for å finne opprinnelsen til dette begrepet. Han begynner med Karl Marx som en gang på 1800-tallet mente at arbeiderne måtte forene seg mot «Kapitalen». Han ble motsagt av samtidige som mente at kapitaleierne var samfunnsbyggere, de skapte arbeidsplasser, vekst og velstand. Ifølge Hegtun er historien videre at et menneske i Norge senere en gang fant frem til det strålende uttrykket arbeidende kapital som altså er blitt dominerende begrep i denne stortingsvalgkampen. Når partiene på høyre-siden vil fjerne eller kutte formuesskatten, er poenget «å hjelpe den hardtarbeidende kapitalen før bedrifter og arbeidsplasser går til grunne». Alt ifølge Hegtun. Arbeidende kapital ble første gang brukt i Aftenpostens spalter i 1912. Blant annet er den internasjonalt arbeidende kapital en viktig freds-faktor i våre dager, sa Egede-Nissen da. To år etter var det verdenskrig. «Arbeidende kapital» ble glemt i Aftenposten helt til det dukket opp og ble allment anerkjent igjen 80år senere. Aftenpostens arkiv viser 48 treff for «arbeidende kapital» på 1990-tallet og 45 treff i årene 2000 til 2010. Etter dette tok det av. Fremskrittspartiet vil kutte hele formuesskatten. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil  ha formuesskatten bort fra den «arbeidende kapitalen», fra aksjer og driftsmidler, men ikke fra den «slappe kapitalen» som ikke jobber. Så da vet vi det.

Gaza og Netanyahus politiske overlevelse og Trumps "GREAT Trust"

 

Gaza og Netanyahus politiske overlevelse. The Economist 30. august i år inneholder en oppsummering av status for Israels krig mot palestinerne og Hamaz i Gasa og en antydning om vegen videre. Mye handler om Binyamin Netanyahu. En talspersoner for IDF (Israels militære styrker), Daniel Hagari hevdet allerede for et år siden (her fritt oversatt) «…at Hamas ikke kan kriges bort for så å forsvinne. Å hevde at dette er mulig er å kaste sand i øynene på Israels innbyggere. Hamas er en ideologi og ide som har dypt rotfeste i den palestinske befolkningen på Gaza-stripen. Slik ideologi lar seg ikke utslette». Uttalelsene fra Hagari er i ettertid kritisert av fremstående høyre-politikere i Israels regjering. Og statsminister Netanyahu, som hevder at IDF har drept minst 14 000 Hamas-krigere, og at man ikke vil avslutte krigen før Hamas militære- og kontrollerende ambisjoner er eliminert.

Politisk posisjon som vern mot rettsforfølgelse. The Economist hevder i sitt oppslag at Netanyahu styres av sin frykt for at han ikke vil kunne opprettholde sin politiske posisjon. Han ser frem mot nyvalg i oktober neste år. Om han avslutter krigen vil han umiddelbart miste støtte fra sine allierte høyreorienterte nasjonalister som i dag er med i regjeringen. Mister han sin politiske hovedrolle i Israel, mister han også sin immunitet og kan risikere å bli stilt for retten og dømt for korrupsjon. Netanyahu har for egen del lansert en plan der IDF skal starte forberedelsene til etablering av en «Humanitær by» i et lite hjørne syd på Gaza hvor Gazas gjenværende befolkning, drøyt 2 millioner mennesker, kan samles mens israelske tropper utsletter Hamas i resten av Gaza. IDF har så langt karakterisert dette forslaget som ugjennomførbart og ulovlig. Netanyahu foreslo deretter en mindre omfattende plan der man med fokus på Gaza city der nå omtrent halvparten av Gazas gjenværende befolkning nå oppholder seg. IDF-General Zamir protesterte også mot dette forslaget, men ble overhørt. IDF har i stedet iverksatt «Operation Gideons’s Chariots B som foreløpig bare er effektuert militært i utkanten av Gaza city.

Sverre Diesen mente Netanyahu startet en krig ut plan for avslutning. Sverre Diesen, tidligere norsk forsvarsjef, skrev 1. november i 2023 et debattinnlegg i Dagens Næringsliv med tittelen «Når taktikk blir strategi» som er verdt å lese i denne sammenheng. Israels gjengjeldelses-krig mot Hamas er utgangspunkt. Han mente da at krigen «illustrerer Israels forfeilede tro på kortsiktige, taktiske løsninger på et langsiktig, strategisk problem». Han mente at tragedien som utspiller seg i Gaza eksponerer «fanatismen til ekstremistene i Hamas», men også sviktende rasjonaliteten i Israels politikk overfor palestinerne. Hamas terroraksjon inne i Israel, mener Diesen, skapte en stemningsbølge i Israel som tvang regjeringen til å gå etter Hamas inne i Gaza. Det var ikke mulig uten humanitære konsekvenser som langt overstiger konsekvensene av Hamas opprinnelige angrep. Diesen mener at Netanyahu og de ultra-ortodokse kreftene som holder ham ved makten ikke har planer om å behandle palestinerne anstendig. For de ortodokse dreier det seg om å fordrive palestinerne fra hele området mellom Jordan-elven og Middelhavet, som de mener de har historisk rett til. Diesens budskap er at Netanyahu og hans støttespillere har satt i gang en krig uten å tenke på hvordan de skal kunne komme ut av den. Sett fra nåtiden ser det ut som Diesen var ganske så klartenkt i sin analyse i 2023.

Trump vil ta over Gaza og bygge ferieparadis. Trump har igjen meldt seg på med ideen om å ta over Gaza-stripen etter krigen og iverksette en plan som nå heter "GREAT Trust". Kort fortalt: USA vil administrere Gaza-stripen i 10 år mens området gjøres om til turist-resort. Befolkningen på Gaza kan "frivillig" dra til andre land og få økonomisk kompensasjon. Eller de kan velge å bli på Gazastripen i trygge soner mens seks til åtte "smarte byer" bygges i Gaza. Deretter vil palestinere som velger dette alternativet får utdelt leilighet. Israel inviterer nå Influencere med store følger-skarer fra USA til Gaza for å sikre positiv omtale av planene og det som nå foregår på Gaza.