AI - Trussel mot arbeidsplassene eller arbeidsliv for nysgjerrighet, empati og intuisjon?

Frykten for nye teknologier og forandringene disse fører med seg er ikke av ny dato. I deler av arbeidsmarkedet vil robotisering kunne skape konflikter, men grønt skifte vil gi nye jobber. I fremtiden ser noen for seg et arbeidsliv for utfoldelse av menneskelig nysgjerrighet, empati og intuisjon, eller?

Frykten for nye teknologier og forandringene disse fører med seg er ikke av ny dato. Socrates (470-399 f.Kr.) var alvorlig bekymret for at skriftspråk og at skriving som aktivitet ville svekke hukommelsen. Mange ville slutte å bruke hukommelsen når de begynte å skrive ned sine tanker, var hans bekymring. Da jernbanen ble introdusert, med etter hvert stadig kraftigere og raskere lokomotiver, mente mange at menneskesjelen ikke kunne var skapt for slik fart, kvinners livmor var heller ikke laget for så rask transport. Menn kunne bli angrepet av akutt galskap når de i tillegg til rask bevegelse ble utsatt for støyen fra lokomotivet og vognenes kontakt med skinnegangen. Senere mente man, da telefonen ble lansert, at denne ville ha negativ effekt på personlig kommunikasjon mellom mennesker og enda senere at video-kassetten ville føre til at folk ville bli sittende hjemme og bli passivisert i forhold til fysisk sosial omgang. De kunne ikke forestille seg strømming den gang.

Er vi på veg mot et «Storebror ser deg samfunn»? Med den historiske bakgrunn som er skissert her, er det kanskje ikke merkelig at utviklingen av kunstig intelligens skaper bekymring og kanskje også frykt. Video-overvåking, ansiktsgjenkjenning og identifisering er ingredienser i frykten for «Storebror-ser-deg-samfunnet.  Dette samfunnet beskrev George Orwell i sin fremtidsroman «1984» utgitt allerede i 1949. Ukemagasinet VG Helg hadde 7. januar i år et oppslag om Nijeer Parks som ble identifisert av et dataprogram som gjerningsperson i et grovt tyveri. Han satt i fengsel i ti dager før det ble klart at han ikke kunne ha vært på åstedet og var uskyldig. Dette skjedde i New Jersey i USA i januar 2019. Og han er ikke den første som har hatt en slik opplevelse. I følge tidsskriftet Wired finnes det i dag bilder av så mange som en av to voksne amerikanere i databaser som brukes for å identifisere gjerningspersoner. Kina er også langt fremme i bruk av slik teknologi.

Teknologisk singularitet blir brukt om en tilstand i fremtiden da vi har utviklet en kunstig intelligens som er likestilt med oss mennesker og raskt etter er i stand til å overta våre oppgaver i samfunnet. Noen deler av samfunnet er godt på veg allerede. I finansverdenens jakt på gevinst blir mennesket for treigt. En stor del av handelen med aksjer og andre verdipapirer utføres i dag av roboter. Dette har i noen tilfeller ført til mindre børskrakk fordi algoritmene som styrer det hele «løper» etter hverandre. Advokater bruker algoritmer til å analysere juridiske spørsmål. Algoritmer stiller også medisinske diagnoser. De blir også i økende grad brukt til å sortere jobbsøkere i store virksomheter. Noen ganger blir resultatet diskriminerende i forhold til kjønn, farge på huden, etnisitet. Sosiale medier bruker algoritmer for å sortere ut det de anser som relevant for deg. De tillater seg med dette kanskje å innsnevre horisonten din. Utfordringen er hele veien at algoritmene i utgangspunktet er laget av mennesker med forestillinger og motforestillinger. Algoritmene preges av hvordan disse menneskene tenker om samfunnet de lever i. Algoritmene arbeider etterhvert så raskt at vi noen ganger først i ettertid, og/eller for sent, oppdager at resultatet blir feil. Slik det trolig ble med de første Boeing 737 MAX flyene. De etiske utfordringene står i kø. Og lovmakerne arbeider med saken.

Fra smal til generell kunstig intelligens. I videre utvikling vil vi bevege oss fra smal til generell kunstig intelligens. Generell kunstig intelligens er utviklingen videre mot maskiner som kan gjøre alle intellektuelle øvelser et menneske kan. Det er stor usikkerhet rundt når man vil være kommet dit, men utviklingsmiljøene og de som finansierer disse arbeider med veien fram dit. Maskinlæring er dagens vitenskap rundt utvikling av algoritmer i en forening av informatikk, matematikk og statistikk. Gjenkjenning av komplekse mønstre i store datamengder som grunnlag for beslutninger er viktig fokus. På andre områder av utviklingen av kunstig intelligens forsøker man å etterligne mennesket hjerne og/eller den naturlige evolusjonsprosessen med arv, mutasjoner, utvalg og rekombinasjon og å utvikle genetiske algoritmer. Utviklingen og perfeksjonering av sensorer som gjør det mulig for maskiner selv å hente inn data fra omgivelsene er en viktig del av utviklingen videre mot generell kunstig intelligens. Men kunstig intelligens med sjel, som oss, vil vi aldri møte sier noen, eller?

Arbeidsmarkedet: Grønt skifte gir nye jobber. Robotisering skaper konflikter. ILO, den internasjonale arbeidstaker organisasjonen, mener at det grønne skiftet vil skape millioner av jobber når vi skal utvikle og legge om til bærekraftig praksis og ren teknologi, men at andre jobber vil forsvinne etter hvert som vi nedskalerer karbon- og ressursintensiv næringsvirksomhet. Word Economic Forum, de som samler verdens ledere i Davos, som snart nå møtes igjen, beskrev for noen tid tilbake åtte fremtidsperspektiver på arbeid. Et av disse omtaler roboters inntog på arbeidsplassene og konsekvensen av dette i form av voksende materiell ulikhet, polarisering og konflikter rundt opplevelsen av den teknologiske utvikling på dette området. Verden er ellers full av virksomheter som lever av å gi råd om hva som venter oss i fremtidens arbeidsmarked. Og for at de skal kunne leve av det må de vise seg frem og formidle hva de tenker. Det er slik de får nye kunder og/eller medlemmer. McKinsey & Company har fortalt oss at over 50% av dagens aktiviteter i arbeidslivet kan automatiseres, men siden en jobb i dag består av mange aktiviteter (20 – 30) vil bare ca. 5% av dagens jobber bli borte. OECD har ment at de som velger å arbeide i fremtiden vil ha større muligheter for å bestemme hvem de arbeider for, hvor mye de arbeider og hvor og når de arbeider. Ganske lyse utsikter, med andre ord.

Et fremtidig arbeidsliv med plass for menneskelig nysgjerrighet, empati og intuisjon? Deloitte presenterte for noen år tilbake en visjon for i hvilken retning menneskers arbeidssituasjon vil utvikle seg. Menneskelige egenskaper som fortsatt vil være viktige, når fremtidens arbeidsplasser skal ta form, er nysgjerrighet, forestillingsevne, intuisjon, kreativitet, evne til selvrefleksjon og empati, og emosjonell og sosial intelligens. Dette er alle egenskaper som mange foreløpig ikke ser for seg at kunstig intelligens kan erstatte fullt ut. Arbeid som mennesker fortsatt vil måtte bidra med vil, litt fritt oversatt, være «kontekst-spesifikt heller enn standardisert», «ikke rutine basert», «ikke-prosess-basert», «dynamisk heller enn forutbestemt», i økende grad «arbeidsgruppe- og samarbeidsorientert» og fokusert mot «å skape verdier», alt fortsatt ifølge Deloitte.  Det ligger underforstått at alt arbeid som har karakter av rutine, fastlagte og standardiserte prosesser vil kunstig intelligens kunne ta seg av. Men i et slikt arbeidsliv bør det fortsatt kunne være plass for kreative individualister, gjerne med egen virksomhet, som har spesielle kunnskaper og ferdigheter, sosial intelligens og som er samarbeidsorienterte. Kanskje blir det ikke så ille.