Hva gjør Norges Bank med styringsrenta 17. september 2025?

 

Hva gjør Norges Bank med styringsrenta denne uka? Torsdag 17. september 2025 legger Norges Bank frem sin tredje penge-politiske rapport for året fulgt av en såkalt rentebeslutning som noen tror kan gi oss lavere styringsrente eller kanskje ikke. Styringsrenten «styrer» renten bankene må betale til Norges Bank for «å låne norske kroner» noe som igjen påvirker hva bankene krever av renter på våre boliglån og andre lån vi har f.eks. etter å ha kjøpt bil, hytte og/eller båt. Styringsrenten er per nå 4,25%. Når vi låner penger i en vanlig bank er renten høyere enn 4,25%. Bankene har utgifter knyttet til videre utlån, de må ha hus for sin bankvirksomhet, lønne sine ansatte og må fremvise resultater som gjør dem i stand til å betale utbytte til sine eiere, aksjonærene. Derfor har boliglånet du får i banken høyere rente enn styringsrenten.

Meningene er delt blant ekspertene om styringsrenten skal ned nå i september 2025 eller om den vil forbli uendret. Det er ganske vanlig at «ekspertene» er uenige om dette. De er uenige nå fordi pris- og lønnsveksten har økt mer enn noen av dem tenkte seg og at den har dratt med seg en vekst i BNP og kjerneinflasjonen. Eller som en av ekspertene, som nå «har bikket over», og ikke lenger tror på rentekutt skriver i Aftenposten 16. september: «For det første tar det seks til ni måneder fra krone-bevegelse til det materialiserer seg i inflasjonen. En tredjedel av totalinflasjonen påvirkes av kronekurs og er importert inflasjon». Styringsrenten og effekten av denne er ikke for amatører.

Styringsrente og renter på boliglån har vært tema på denne bloggen i flere omganger siden 2022. I oktober 2022 var tema: Vi lever i vanskelige tider – Krig i Ukraina, punkterte gassrørledninger i Østersjøen, høye strøm- og matvarepriser, inflasjon, økonomer som krangler om styringsrenta stiger for lite eller for mye, og snart kommer vinteren. Ingressen var: «Burde boligprisene vært ti prosent lavere enn de er i dag? Skrur Nordiske storbanker sine kunder? Nytt kraftig smell for kronen – Hvorfor? Hva og hvem styrer egentlig styringsrenten? Burde andre slippe til?» 

Kjempehopp i bankenes renteinntekter. Nordiske storbanker skrur kundene. Det mente Terje Erikstad i Dagens Næringsliv i 2023 og viste da til resultatrapportene per tredje kvartal i 2023 i syv nordiske banker. «Driftsresultatet for disse storbankene steg med hele 58% i snitt sammenlignet med de tre første kvartalene i 2022. Økte netto-renteinntekter kunne forklare den høye profitten. Netto-renteinntekter er differansen mellom hva bankene mottar i renteinntekter fra blant annet boligeiere med lån og det de betaler ut i renter til blant annet boligeiere med sparekonto. Økt styringsrente er god butikk for bankene og for bankenes ansatte som er omfattet av bonusordninger mente Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. 

Styringsrenten – Sjabert grunnlag eller statistisk demens? Inspirasjonen til denne "kraftsalven" er hentet fra en kommentar fra samme Terje Erikstad, finansredaktør. Den 23. mars 2024 skrev han under tittelen "sjabert grunnlag å sette styringsrenten på", at: «Renten Norges Bank styrer etter, bør skrotes. Den er rett og slett for usikker til å brukes som rettesnor». Tre dager etter var Erikstad ute igjen, denne gang på kommentarplass på andre side i samme avis. Overskriften var «Statistisk demens» og han serverer samtidig en definisjon av dette fenomenet.
-        Vi vet ikke hvordan det gikk økonomisk i fortiden.
-        Vi vet ikke hvordan det går i økonomien akkurat nå.
-        Vi vet ikke hvor vi ender opp økonomisk i fremtiden.

Han konkluderer etter dette med at statistisk demens er et kronisk problem som blir særlig akutt i turbulente tider. Utfordringene som følger av dette illustrerer han med en quiz der han spør om økningen i strømprisen i 2022: Var den 5,9%, 11% eller 19%? Riktig svar, ifølge Erikstad, er alle tre, avhengig av hvilke kilder du søker i. Styringsrenten er ikke for amatører.

 

Styringsrenten skal ned, men først etter neste sommer.

Styringsrenten skal ned, men først etter neste sommer. Burde boligprisene vært ti prosent lavere enn de er i dag? Skrur Nordiske storbanker sine kunder? Nytt kraftig smell for kronen – Hvorfor? Hva og hvem styrer egentlig styringsrenten? Burde andre slippe til? 

Styringsrenten skal ned, men først etter neste sommer.. Aftenposten presenterer som en nyhet 22. november i år at «Markedet er stadig mer optimistisk til rentekutt fra sentralbanken og regner med 50% sannsynlighet for en rente på 4% til sommeren neste år. «Men» sier seniorøkonom Oddmund Berg i DNB Markets «Markedet ligger riktignok klart i favør av heving i desember….». Og 50% sannsynlighet betyr vel strengt tatt at det er 50% sannsynlig at renten er mer enn 4% til sommeren neste år eller like gjerne at det ikke blir noe rentekutt. Det er nok derfor DNB Markets tilføyer, i samme oppslag at man i DNB «tror den norske styringsrenten vil holdes på 4,5 prosent til desember 2024. I Handelsbanken tror man imidlertid at «Markedet er på vippen om rentekutt allerede i juni neste år». Ikke mye å bli klok på her.

Boligprisene skulle ha vært ti prosent lavere enn de er. I Dagens Næringsliv dagen før, 21. november, presenterer seniorøkonom Sara Midtgård Handelsbanken denne påstanden i et innlegg. Hun viser til at det norske boligmarkedet finn vind i seilene ved at Norges Bank kuttet renten. Økonomer, forskere og institusjoner har i årene etter «satt likhetstegn mellom boligprisutviklingen og renten». I Handelsbanken tror man nå at man ikke kan fortsette å tenke slik. En rentenedsettelse på et prosentpoeng driver ikke «isolert sett boligprisene opp med ti prosent og 16% i Oslo». Om alt er som det var skulle boligprisene, med den økningen vi har hatt i styringsrenten, være 10% lavere enn de er i dag. Styringsrenten virker nå annerledes enn den har gjort, er konklusjonen i Handelsbanken og Midtgaard har flere forslag til forklaringer på dette.

Kjempehopp i bankenes renteinntekter og nordiske storbanker skrur kundene. Det mener finansdirektør i Dagens Næringsliv, Terje Erikstad, i sin avis 9. november. Han viser til resultatrapportene per tredje kvartal i 2023 i syv nordiske banker. «Driftsresultatet for disse storbankene steg med hele 58% i snitt sammenlignet med de tre første kvartalene i 2022. Det er økte netto-renteinntekter som forklarer den høye profitten. Netto-renteinntekter er differansen mellom hva bankene mottar i renteinntekter fra blant annet boligeiere med lån og det de betaler ut i renter til blant annet boligeiere med sparekonto. Økt styringsrente er altså god butikk for bankene og for bankenes ansatte som er omfattet av bonusordninger. For boliglån-kunder er det dårlig nytt.

Ny kraftig smell for kronen. Igjen er det Dagens Næringsliv 9. november som opplyser oss. Budskapet er at den norske kronen har svekket seg mot flere valutaer de seneste ukene. En euro kostet på et tidspunkt denne dagen 12 kroner på det meste. En måned tidligere var prisen 11,39 kroner. Dollaren kostet 11,21 kroner opp 40 øre i løpet av siste måned. Hundre svenske kroner kostet 102 norske kroner. Oljeprisen var og er på veg ned og dette forklarer noe av utviklingen for kronekursen. Det hører til saken at Norges Bank selger over en milliard kroner per dag.

Hva og hvem styrer egentlig styringsrenten? Styringsrenten og Norges Banks styring er altså sentral kraft både når det gjelder boliglån, boligpriser, bankenes inntekter, bonuser og utbytter og kronekursen, men hvor presist er dette styringsverktøyet? Virker styringen? Hvem styrer og bør kanskje andre også bør slippe til? Dette har vært tema i flere poster på denne bloggen.

Styringsrenten i Norge og basispunktene som legges til: Fra krise til krise?

Norges Bank økte styringsrenten med 25 basispunkter til 3% nå i mars. Boliglån-renten du må betale kan fort ligge 1,5 til 2% høyere enn styringsrenten. Fattig trøst: Det har vært verre før i manns minne.

Norges Bank økte styringsrenten med 25 basispunkter etter sitt møte i mars. Et basispunkt er lik en hundredel av 1%. Styringsrenten økte derfor med 0.25% til dagens nivå på 3% (mars 2023). Norges Bank forklarer oss videre at «Styringsrenten er Norges Banks viktigste virkemiddel for å stabilisere prisveksten og utviklingen i norsk økonomi. Styringsrenten er renten bankene får på sine innskudd i Norges Bank opp til et fastsatt beløp». I fjor til samme tid het det i meldinger fra banken at renten på boliglån som følge av økt styringsrente ville doble seg fra to til fire prosent eller mer innen utgangen av 2024. Nå (26.03.2023) snakker vi om mer. Den siste prognosen fra Norges Bank antyder 0,5 prosent økning i styringsrenten i løpet av neste halvår. Deretter anslås det at styringsrenten vil ligge uendret et år eller så før den på slutten av 2026 er nede på 2,5%. Det er videre mer sannsynlig at rente-toppen blir 0,25% høyere enn at den blir lavere.

Boliglånsrenten, den du betaler til banken din, er en annen skål. Den følger den såkalte pengemarkeds-renten kalt NIBOR som ligger 0,25 til 0,5% over styringsrenten. I tillegg beregner bankene seg et risiko-påslag på 1,0 til 1,5% eller mer avhengig av bankens vurdering av din og sin egen soliditet. Dette betyr at du må regne med en rente på boliglånet opp mot 5-6%. Det vil sikkert plage mange. Det er kanskje ingen trøst, men det har vært verre før enn det vi foreløpig ser for oss nå. i årene før og etter 1990 ble nybygde boliger tvangs-solgt av banker som krevde renter over 10%, og som etterlot seg husløse, tidligere huseiere, noen med gjeld, som disse fortsatt måtte betale renter og avdrag for i banken. Vi får håpe at vi ikke ender der, selv om det er krig i verden.

Retorikken eller språket som brukes i omtale av styringsrenten reiser mange spørsmål for en menigmenn som meg når det gjelder pengepolitikk. Hvorfor bruker f.eks. Norges bank «basispunkter» i stedet for prosenter eller promiller? Forklaringen er ifølge samme kilde som ovenfor: «The reason that traders use basis points to express changes in value or rate is because it can be clearer and prevent any ambiguity. This can help expedite communications and avoid trading mistakes. Since the values of financial instruments are often highly sensitive to even small changes in underlying interest rates, ensuring clarity can be very important for traders». Vi snakker altså om «stammespråk» utviklet «…for traders» helt på nivå med forklaringene som kommer rundt styringsrenten og den styring Norges bank bidrar med ved å sette denne renten opp eller ned: Man «trykker på bremsen» eller «trykker på gassen» slik en tidligere sentralbanksjef beskrev bruk av styringsrenten. Retorikken viser til bruk av fysisk eller mekaniske innretninger som vi alle vet virker. Men bruk av styringsrenten er ikke med i fysikk-pensum. Sentralbanker har ingen bremser å bremse med, eller gasspedaler å trykke på.

Tilbake til Hikelandia og en styringsrente som ikke virker etter hensikten. The Economist 4. februar i år vendte tilbake til Hikelandia, en gruppe av land som alle startet tidlig med å heve styringsrenten, i god tid før USAs sentralbank gjorde det samme. Sentralbankene i disse landene tok gjennomsnittlig hardere i enn USAs sentralbank. Norge tilhørte denne gruppen av land sammen med Brasil, Chile, Ungarn, New Zealand, Peru, Polen og Sør-Korea. Ingen av disse landene ble belønnet med lavere inflasjon som i sin alminnelighet er målet med å heve styringsrenten. The Economist mener dette reiser spørsmål ved hvor effektiv pengepolitikk i form av økte styringsrenter er når det gjelder å få kontroll på pris-stigning. Alle åtte land i Hikelandia-gruppen slåss fortsatt med høy inflasjon. I Norge skal prisveksten holdes på 2.5%, det såkalte inflasjonsmålet, og styringsrenten er virkemiddelet man har for å holde prisene der. Høyere lånerenter, som følger av økt styringsrente, bidrar ikke til å redusere inflasjon, men det skader landenes økonomi, mener man etter dette i redaksjonen til The Economist. Den økonomiske veksten avtar, men inflasjonen forblir fortsatt høy.

Mange meninger, men ingen peiling. Dette var overskriften på et innlegg av Marcus Hagedorn, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, i DN 31 januar i år. Han hadde lyttet til "Debatten" ledet av Fredrik Solvang den 19. januar der syv samfunnsøkonomer var invitert til å diskutere om dyrtiden er unødvendig. Hagedorn er skuffet over det faglige nivået på debatten. Martin B. Holm som er amanuensis og kollega med Hagedorn ved Økonomisk institutt anklages for å bruke en utdatert teoretisk modell som grunnlag for sine uttalelser og for manglende kunnskap om empirisk forskning på episoder med høy inflasjon i Argentina. Gisle Natvik, professor i økonomi ved BI, er også, i følge Hagedorn, hengiven i forhold til den samme ubrukelige teorien. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen har et syn på arbeidsledighet og inflasjon som er utdatert og kynisk. Professor Torfinn Harding ved NHH "ignorerer gladelig" flere tiårs forsknings-innsikter. Og slik fortsetter innlegget til Hagedorn. Ikke rart at det blir vanskelig å holde styr på styringsrenten med en slik mangel på samstemthet. Kanskje burde man gjøre som professor i innovasjon ved BI, Peder Inge Furseth foreslo i Aftenposten 21. desember i fjor å "La sosiologer sette renten". Furseth mener at "Det norske samfunnet ville fungert bedre. Økonomien ville bli utsatt for færre rystelser, og den ville fungert vel så godt".