Menneskene overtar. Biene dør. Artene som overlever er farligere for mennesker.

Bier dør. Antallet bie-arter som er rapportert worldwide er sterkt redusert siden 1990. Dette vet vi. Det var her Maja Lunde hentet inspirasjonen til Bienes historie. Men nedgangen i rapporterte bier er nå ytterligere dokumentert av de argentinske forskerne Zattara og Aizen. De fant at 25% færre bie-arter var rapportert i tidsrommet fra 2006 til 2015 sammenlignet med tellinger fra før 1990. Og dette skyldes ikke at man har observert færre bier. Antallet bier som er tellet i den aktuelle databasen er økt med 55% siden 2000.

En halv million andre arter er truet. Omforming av landskap og biotoper som del av menneskeinitierte aktiviteter er et hovedbidrag til global endringer. Tapet av naturlige leveområder reduserer lokalt artsmangfold. En nylig fremlagt rapport estimerer at mer enn en halv million arter, ca. 9 % av alle registrerte arter i dag, står i fare for å miste livsgrunnlaget de trenger for å overleve. Mange naturlige prosesser vil bli hemmet om de blir borte. Pollinering og kontroll med pest- og sykdomsspredning er blant disse. Dette vil kunne øke risikoen for pandemier av den typen vi nå opplever.

Artene som overlever er farligere for mennesker. Flere naturlige mekanismer er virksomme her. Når noen arter utryddes på denne måten er tendensen at de som overlever, som for eksempel flaggermus og rotter, er mer tilbøyelige til å bli bærere av potensielt farlige patogener som kan overføres til mennesker. Studier av flere tusen økosystemer på seks kontinenter knytter menneskeskapt aktivitet og tap av økologisk mangfold til sykdomsutbrudd.

SARS og fugleinfluensa-utbruddene kan knyttes til naturinngrep. Til dette bildet hører også at avskoging og andre inngrep i tidligere uberørt natur noen steder også fører med seg omsetning av sjeldne dyrearter som bærer med seg farlige patogener. Dette fordi menneskene som naturlig lever i disse områdene søker å overleve ved å gjøre seg nytte av plante- og dyrelivet i områdene også etter at naturinngrepene er kommet i gang. Utbrudd av SARS og fugleinfluensa overført til mennesker kan knyttes til menneskeskapt ekspansjon inn i tidligere urørt natur.

Det lønner seg å begrense avskoging. Noen forskere har regnet på kostnadene ved å redusere avskoging og inngrep i naturområder. I mange tilfeller viser slike regnestykker at dette vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og i hvert fall være det, dersom man ser på kostnadene ved å håndtere den pågående Covid-pandemien. Var dette interessant er kanskje også denne posten det.

Grøntskifteparadoks: El-biler + SUVer = 0 klimagevinst

 

El-bilsalget world wide tok av i 2020. Drivstoff-omsetningen til konvensjonelle biler, eksklusive SUVer, er på verdensbasis anslått til å ha falt 10% I 2020, eller med mer enn 1.8 millioner fat oljeekvivalenter (engelsk: boe) per dag. Det meste av denne nedgangen skyldes redusert reiseaktivitet på grunn av pandemien og vil derfor være midlertidig. Men ca. 40.000 boe per dag kan knyttes til økt andel elektriske biler. Salget av slike biler har på verdensbasis tatt av i 2020.

Men også stadig flere SUVer rullet ut på veiene i 2020. Ifølge IEA, Det internasjonale Energibyrået, gjør SUVenes suksess i bilmarkedet det vanskelig å kutte CO₂-utslippene og å nå klimamålene. Antallet SUVer økte nemlig også i 2020.  Mens salget av ordinære bensin- og dieselbiler gikk ned i fjor, valgte 42% av nybilkjøperne å kjøpe en SUV slik at andelen av slike biler i bilparken økte betydelig i løpet av 2020. Globalt kjører det nå 280 millioner SUVer på veiene jorda rundt. I 2010 var det mindre enn 50 millioner slike biler.

Forbruket av oljebaserte drivstoff har ikke gått ned. Økningen av SUVer i trafikken i 2020 førte til en økning i drivstoff-forbruk basert på olje som tilsvarer reduksjonen som tilskrives økt andel el-biler. Dette er også tilfelle om man ser på 10-året mellom 2010 og 2020. De globale CO₂-utslippene fra konvensjonelle biler gikk ned med 350 megatonn. Dette kan tilskrives både effektivitetsforbedringer på drivstoff- og motor-siden i konvensjonelle biler, og overgangen til elektriske biler. Utslippene fra verdens SUVer økte imidlertid med 500 megatonn i samme periode.

El-SUVer er ikke en ideell løsning. Økningen i SUVenes andel av bilparken mener man skyldes velstandsutviklingen i deler verdens befolkning. Flere har fått råd til å kjøpe slike biler. Bilprodusenter og bilforhandlere reklamerer også heftig for slike biler som det du trenger for å ta deg frem i og komme i kontakt med naturen. SUVer er blitt statussymboler. Noen ser løsningen komme ved at elektriske SUVer nå er på veg ut i markedet. Andre mener imidlertid at dette ikke er en ideell løsning. Elektriske SUVer krever større batterier, er mer ressurskrevende å produsere, og når de først er på veiene er strømforbruket 15% høyere enn for mer normale el-biler.

Kanskje blir dette paradokset del av et kapittel i "Den store akselerasjonen  1950-2050". Vil du sjekke fakta i denne posten finner du kilden i 30. januar utgaven av New Scientist fra i år her. Og tallene de refereres til er ikke hentet fra Norge, men fra Norge + verden utenfor.

«Den store akselerasjonen» - Menneskehetens historie 1950 til 2050

Året 2021 må bli det året menneskene forener seg med naturen, sa FNs Generalsekretær. Mennesket er i ferd med å bli blitt naturkraft i en nye geologisk tidsepoke, den antropocene, "menneskets tidsepoke".

Året 2021 må bli det året menneskene forener seg med naturen, sa FNs generalsekretær Antonio Guterres i et innlegg under One Planet Summit, et møte for ledere fra hele verden i Paris tidligere i år. Mer enn 70% av de isfrie landarealene er nå kontrollert av mennesker og sterkt påvirket av dette. Og Guterres fortsatte med å si, fritt oversatt, at vi frem til nå har ødelagt planeten vi bor på. Vi har mishandlet den som om vi har en planet i reserve. Redaksjonen i New Scientist følger opp, i en februarutgave av magasinet, med følgende spådom: Om en fremtidig generasjon av mennesker skulle komme til å skrive menneskesivilisasjonens historie fra 1950 til 2050 vil dette hundre året kunne beskrives som «Den stor akselerasjonen». Underforstått, det var da vi ødela planeten vi bor på. Eller, vi kan redde vårt ettermæle ved å forene oss med naturen, som Guterres foreslår.

Artenes opprinnelse og utryddelse? I 1859 kom første utgave av Charles Darvins Artenes opprinnelse med omfattende dokumentasjon av at naturlig seleksjon er en drivende faktor bak evolusjon av arters utbredelse og tilpasning. Allerede i 2019 la FNs naturpanel frem en rapport der hovedbudskapet var at menneskelig aktivitet truer eksistensen til en million arter. Naturen var og er i trøbbel, og derfor er vi i trøbbel, sa representant Sandra Diaz da rapporten ble presentert. Situasjonen forverrer seg for aper, fisk, trær og andre arter. Mange arter har til nå ikke vært under observasjon. I Japan regnes over halvparten av fiskeartene i ferskvann for å være utrydningstruet. Over 28.000 arter er regnet som truet og satt på den internasjonale rødlista. De klarer ikke å tilpasse seg. Vi er med andre ord, ifølge Naturpanelet, kommet til en tilstand den amerikanske filosofiprofessoren Hans Jonas forestilte seg i 1979. Han formulerte det moralske imperativ: «Handle slik at konsekvensene av dine handlinger er forenlige med permanent ekte menneskelig liv på jorden». En versjon av det mer kjente "føre-var-prinsippet".

Når innsektene blir borte…I 2015 ga forfatteren Maja Lunde ut sin roman Bienes historie. Her dør biene ut i en tidsperiode fra 1850 til 2098, året da jordens økosystem, ifølge fortellingen i boken hennes, kollapser. Allerede i 2019 la NINA (Norsk institutt for naturforskning) frem en rapport som pekte i retning av at det ikke bare er biene som er i ferd med å dø ut. Flere rapporter fra ulike deler av verden beskrev at bestanden av insekter går ned. Innsekter er føde for andre dyr, jegere, parasitter, nedbrytere og pollinatorer. De har helt avgjørende funksjoner i naturen som omgir oss og som vi lever av. Rundt 1000 insektarter er truet i Norge. Instituttet la frem forslag om etablering av et overvåkningsnettverk for innsekter i Norge for å få oversikt over hvordan situasjonen er for innsekter i norsk natur. Dette skulle være utgangspunkt for å foreslå nødvendige tiltak for å hindre at truede arter utryddes. I Norge står som kjent lokalt selvstyre sterkt. Det innebærer minst mulig innblanding i hvordan lokale utbygginger skal skje. Det utfordrer innsektene i naturen vår.

Den antropocene tidsepoke. Den viktigste årsaken til at mange arter står i fare for å bli utryddet er at leveområdene deres blir ødelagt eller helt borte. Store deler av landarealene på jorden er endret de siste hundre årene. Tilsvarende gjelder for de viktige våtmarksområdene langs kysten. Jordbruk, skogsdrift og urbanisering står for de største endringene. Også landbasert vindkraft, som er stridstema i Norge, representerer naturinngrep av betydning. Forurensning, jakt og fiske, introduksjon av fremmede arter til nye områder og klimaendringer setter økosystemene under press der det fortsatt er «uberørt» natur. Ifølge beregninger som er gjort står menneskeaktiviteter for flytting av 300 milliarder tonn stein og jord hvert år. Gruvedrift er en stor bidragsyter. Det som skjer i landbruket er ikke tatt med. Menneskets fotavtrykk er blitt dominerende. Massforflytningen det her vises til er mange ganger større enn den årlige massetransporten i verdens store elver. Mennesket er blitt en naturkraft. Noen har foreslått å markere dette som en nye geologisk tidsepoke, den antropocene, menneskets tidsepoke, og laget filmer om den. Hans Jonas er stadig mer aktuell. Enten forener vi oss med naturen, slik Guterres foreslår, eller vi åpner for at historikere en gang etter 2050 vil måtte skrive boken: «Den store akselerasjonen» - Menneskets historie 1950 til 2050. 

Peter F. Drucker - Grunnleggeren av moderne management

Peter Drücker regnes av mange som grunnleggeren av moderne management. Han er kjent for «læresetninger» som «The best way to create your future is to create it» og mange flere. I sin mest solgte bok beskriver han "den effektive topplederen".

Om beundring av guruer. Jeg har tidligere på denne bloggen beskrevet min beundring for guruer og spesielt lederguruer. Jeg tenker på personer som en gang i løpet av de siste 100-årene har maktet å lage beskrivelser av de komplekse relasjonene mellom mennesker i arbeids- og samfunnsliv som er så enkle at jeg tenker: "Å ja! Slik er det selvsagt." Jeg føler meg litt klokere for en stund etter møtet med slike. Nedenfor har jeg tatt for meg en av de virkelig store management-guruene. 

Grunnleggeren av moderne management. Peter Drücker ble født i Østerrike i 1909. Etter endt skolegang hjemme, reiste han i 1927 til Hamburg og senere til Frankfurt i Tyskland. Her livnærte han seg som journalist samtidig som han tok en doktorgrad i jus. I 1933 flyttet han til London hvor han etter hvert ble sjefsøkonom i bank. Før han reiste til USA, der han ble statsborger i 1943, og startet en akademisk karriere. Først som professor i politikk og filosofi og deretter 22 år som professor i Management ved New York University. I 1971 etablerte han USAs første MBA-program ved Claremont Graduates University. Drücker regnes av mange som grunnleggeren av moderne management.

The best way to create your future is to create it. Drücker har etterlatt seg et imponerende forfatterskap med i alt 39 bøker, mange av dem oversatt og distribuert world wide. Han studerte og beskrev lederskap så langt ned i detaljene at det er vanskelig å presentere ham i kortform. Men han har etterlatt seg en mengde visdomsord som ville gitt ham egen avdeling blant selgere av kjøleskapsmagneter om han hadde vært tidligere ute. Her følger noen eksempler blant mange flere:

-       Business has only two basic functions – marketing and innovation.

-       Plans are only good intentions unless they immediatly degenerate into hard work.

-       Marmeting is not a function, it is the whhole business seen from the customer’s point of view.

-       The aim of marketing is to know and understand the customer so well the product or service     fits him and sells itself.

-       We are becoming aware that the major questions regarding technology are not technical but a   human question.

-       The most important thing in communication is to hear what isn’t being said.

-       The best way to create your future is to create it.

-       Entrepreneurship is neither a science nor an art. It is a practice.

-       If you want something new, you have to stop doing something old.

-       The Only Thing We Know About The Future Is That It Will Be Different.

Den Effektive Topplederen er en beskrivelse hentet fra boken Management: Tasks, Responsibilities, Practises som ble utgitt i 1973 og er blant hans definitivt største bestselgere. Drucker definere her tre oppgaver (tasks) eller dimensjoner som basale for toppledere: Å tenke gjennom og definere formål og oppdraget til virksomheten. Å sikre effektiv produksjon og medarbeiderinnsats. Å mestre sosiale utfordringer og ta sosialt ansvar. Drucker definerer lederjobben langs fire ansvarsdimensjoner: Lederjobben i seg selv, bidraget lederen skal levere, relasjonene lederen skal være aktiv på oppover, nedover og sideveis og til sist informasjonsstrømmene lederen må sørge for å utvikle og plassere seg i for å kunne gjøre jobben. Drucker definerer fem grunnleggende operasjonelle oppgaver en toppleder må initiere og sikre: Å utvikle mål, å organisere virksomheten, å motivere og kommunisere, å måle resultater og å utvikle de ansatte og seg selv. Alt er her fritt oversatt. Drucker er særdeles grundig og kanskje ikke så lett å få tak på. Mange har forsøkt, også på Youtube. Også Arven etter Drucker er formidlet på denne kanalen for de som måtte være interessert.

Andre guruer i kortform. Jeg har tidligere på denne bloggen presentert Douglas McGregor m.fl.. Jeg har presentert Jan Carlzon og Nils Arne Eggen. Ichak Adizes, Eric Berne og Abraham Maslow er også med. Thomas Erikson, den svenske foredragsholderen, og Charles Handy m.fl. er presentert i kortform. Sosiologen Max Weber og historikeren C.N. Parkinson er med som bidragsytere i en diskusjon om byråkrati. Sist, men ikke minst, har jeg tilbake i tid skrevet litt om den greske filosofen Diogenes. Be my guest.

Trumps next move?

 

I dag er det 5. mars. I går var dagen da Trump, ifølge de siste konspirasjonsteoriene blant Trumps tilhengere, skulle vende tilbake som president. Slik ble det ikke.

Ikke nytt parti, men beholde makten over det gamle. Forrige helg holdt Trump sin annonserte tale på CPAK (Conservative Political Action Conference) en konferanse arrangert av og for de høyrekonservative blant republikanerne og med sterkt innslag av pro-Trumpere. Hovedbudskapet fra Trump var, til applaus, at han ikke har planer om å starte et nytt parti. Han har allerede et parti, Det Republikanske. «I stand before you today to declare that the incredible journey we  began togehter four years ago is far from over». Han benyttet dessuten talen til å igjen fastslå at han egentlig ikke tapte presidentvalget og til å kritisere Biden som ifølge Trump hadde beveget USA fra «America first to America last». Trump var ikke klar på om han ville stille som presidentkandidat ved neste valg. Antydningen her var «maybe I will…». En avstemning blant deltakerne på konferansen ga 55% oppslutning om Trump. Observatører som kjenner konferansen og miljøet rundt den mener at denne oppslutningen er i underkant av hva man kunne forvente i dette miljøet.

Etablerer MAGA PAC. Det var allerede i forkant av denne konferansen klart at Trump vil etablere en politisk aksjonskomite (PAC), eller super PAC som det heter når Trump står bak, for å samle inn penger til valgkamper til fordel for sine politiske støttespillere. Det finnes allerede Make America Great Again PACer i USA så hva Trump endelig ender opp med å kalle sitt initiativ gjenstår å se. Men motivet vil uansett være å stramme grepet om det Republikanske partiet, og å støtte Trump-lojale politikere i deres valgkamper, og forlenge Trumps eget politiske liv. For å understreke sin egen betydning for partiet har Trump kommet med påstander som at han «single-handedly saved more than a dozen Senate seats from falling into the clutches of Democrats over the past two elections». Denne påstanden er, som mye av det Trump proklamerer, grundig ettergått og tilbakevist.

Rydder i political burrowings. Trump var som president opptatt av den «Dype staten» som arbeidet i departementskontorene for å underminere presidentskapet hans. Men før han selv forlot Det Hvite hus ansatte og innsatte han i det stille flere dusin av sine egne politiske støttespillere i sentrale offentlige stillinger og utnevnte andre lojale tilhengere i viktige styrer og råd. Offentlig ansatte har også i USA sterkere stillingsvern enn politisk utnevnte. Biden administrasjonene forsøker nå å rydde opp, men møter utfordringer. Slik «burrowings» er ikke uvanlig ved presidentskifter. Men i Trumps tilfelle fikk dette et større omfang enn vanlig. Og det fremstår også som mer utfordrende å rydde opp i, ifølge de som har innsikt i slike prosesser. Trump kommer bare kanskje tilbake som President, men på noen måter er han der altså fortsatt og allerede, selv uten et statskupp.

Demokrater med nedtur. Som om dette ikke er nok. Sentrale demokrater kommet i hardt vær. New Yorks guvernør Andrew Cuomo anklages for å ha jukset med statistikken over antall dødsfall som følge av pandemien. Bakgrunnen påstås å ha vært at han ikke ville gi Trump gode argumenter under valgkampen i fjor. Hele 15.000 dødsfall på sykehjem skal ha blitt holdt utenfor rapportene. Dette høres jo ikke bra ut. Gavin Newson, som er demokratisk valgt guvernør i California anklages for å ha brutt egne smittevernregler ved å gå på fest og senere prøvd å skjule dette. Republikanerne har nå begynt å samle inn underskrifter for å kunne kreve nyvalg på guvernør i California. 

Trump og verden ellers. Ville generalene i Mayanmar våget å påberope seg valgfusk som grunnlag for militærkuppet uten Trumps påstander om at valget i USA av alle land var rigget? Generelt hvordan virker forholdene i USA under Trump inn på utviklingen av politikken i andre land med svake demokratiske tradisjoner og sterke ledere? I Israel og Saudi Arabia har hans utenrikspolitikk hatt direkte konsekvenser. Men hvor ellers? Det må være lov å stille spørsmål. 

Trumps mentale helse får oppmerksomhet. Det politiske sirkuset i USA fortsetter altså helt uavhengig av om Trump er president. Om ikke Trump selv er i rampelyset sørger andre for at han får oppmerksomhet. En lang rekke av psykologer og psykiatere har fjerndiagnostisert Trump til å ha narsissistisk personlighetsforstyrrelse og at han samtidig lider av demens. Og i forlengelsen av dette har man stilt spørsmålet om han er egnet og i stand til å være president i USA. Slik fjerndiagnostisering er svært omstridt. I USA har man en egen Goldwater Rule som "forbyr" profesjonelle psykiatere å stille diagnoser på denne måten. Andre hevder at det er viktig å debattere presidentens helsetilstand gitt posisjonen og de maktmidlene han kontrollerer. En som ikke er psykolog, lederguruen Ichak Adizes. har utfra sin lederprofil PEAI, "diagnostisert" Trump, første gang i september 2016: "According to my (PAEI)classification of leadership styles he is an enormous (E)". I norsk oversettelse av Adizes bok kalles slike personligheter "brannstiftere". Adizes advarte amerikanerne mot å velge Trump som president. Uansett Trump lever og han og familien hans er med videre i dette som etter hvert fremstår som et real-life-TV-show.

Woke Capitalism og hva så?

 

Vær-våken-kapitalisme. Du har opplagt hørt om delingsøkonomien, plattformøkonomien og gig-økonomien (løsarbeider-økonomien). Disse er de senere årene kommet i tillegg til de andre «gamle økonomiene» vi fra tidligere som ansvarlig samfunnsborgere måtte holde styr på; privatøkonomien og samfunnsøkonomien; og om vi drev egen virksomhet også bedriftsøkonomien. Nå vokser det frem en ny måte å snakke om økonomi på, i USA selvfølgelig. Kanskje må også vi forholde oss til denne etter hvert. Nyskapningen heter Woke-capitalism og har enda ikke fått norsk oversettelse, men et forsøk kan være «Vær-våken- kapitalisme», eller om vi vender oss til den motsatte målgruppen "Oppvåknings-kapitalisme". Hva snakker vi om?

Raseopptøyer og Woke-capitalism. Wake eller Woke eller Woke-capitalism har fått ny aktualitet som begrep etter raseopptøyene i USA forrige år, men har røtter langt tilbake i amerikansk historie og samfunnsliv. Enkelt fortalt fremstår det i dag som en oppfordring til mennesker om å bruke markedsmakt og samtidig øve politisk innflytelse i retning av et samfunn der ressursene er likere fordelt. Woke peker mot potensialet som ligger i å være bevisst og våken i øyeblikk der man kan gjøre en forskjell. Markedsførere har selvsagt allerede omfavnet begrepet. Eller om vi snur oss mot den alternative målgruppen for oppvåkning, de som Thorstein Veblen kalte "The Leisure Class" med "skrytforbruk", og peker mot behovet for endringer for å unngå samfunnsmessige omveltninger. John Mackey og Raj Sisodia utga for noen år siden boken "Conscious capitalism" som inneholder lignende oppfordringer. Sentralt i denne «vekkelsen» står B Lab som har en historie tilbake til 2006. B Lab har som mål å transformere globale økonomi i en retning som er «til fordel for alle mennesker, samfunn og planeten». B Lab (B står for beneficial) er en ideell organisasjon som administrerer og sertifiserer kommersielle virksomheter i forhold til en ordning som innholdsmessig minner om det vi kjenner som ISO/NS 26000 for Samfunnsansvar (CSR). B Lab har forgreninger til Europa og også Norge.

«The Social Responsability of Business is to Increase Its Profits». Woke Capitalisme og B lab gjør det nødvendig å gå tilbake til USA i 1970. Da skrev den kjente amerikanske økonomiprofessoren Milton Friedman en artikkel i New York Times med tittelen «The Social Responsability of Business is to Increase Its Profits». Friedman ble delvis provosert til å skrive artikkelen da han fikk høre at General Motor vurderte å hente inn medlemmer til sitt styre som var tilhengere av mer trafikksikre og energieffektive bilmodeller. For Friedman var dette sosialisme. Artikkelen og debatten som fulgte utløste revisjon av innarbeidede ordninger i USA når det gjaldt tilslutning til fagforeninger og lovgivning som var etablert for å regulere kunde-, arbeidsplass- og miljøvern. Etter dette ble lovverket i USA over tid slik at aksjonærer kunne reise sak mot et selskap som ikke prioriterte overskudd og aksjonærutbytte. Det er disse Milton Friedman ordningene B Lab arbeider for å reetablere i USA. Etter 2010 har et flertall av stater i USA innført lovgivning som tillater at privat eide selskaper kan ta hensyn ut over det som bare gavner aksjonærene, men det er fortsatt rom for forbedring, skal vi tro B Lab. 

Politisk støtte til reformer. Ytterligere reformer av nærings- og arbeidsliv i USA får nå støtte fra fremstående politikere som Senator Elisabeth Warren som har fremmet et lovforslag som pålegger virksomheter med mer enn en milliard i omsetning å ta hensyn til alle virksomhetens «stakeholders» i de beslutninger de fatter. Representant til Kongressen Alexandria Ocasio-Cortez og Senator Ron Johnson introdusert i fjor et forslag som gikk vesentlig lenger. De ville knytte statlige støtte til virksomheter under Covid -pandemien til forpliktelser til å innføre ansattes medeierskap i virksomheter som mottok slik støtte. Noe slikt har ikke engang vært foreslått her hos oss og vil neppe bli aktuelt i USA nå.

Men det skjer noe i USA. Denne posten har hentet inspirasjon fra en artikkel tidsskriftet Fast Company fra oktober/november i fjor. Dennee artikkelen inneholder også noen meningsfulle og mindre meningsfulle eksempler på gode og mindre gode forsøk på å tilpasse seg Woke Capitalisme i USA. Som Patagonia som besluttet å betale sine ansatte mens butikkene var stengt under pandemien. Eller Lego som sluttet å markedsføre sine politibil/-stasjons byggesett etter sammenstøtene mellom politi og demonstranter, men ikke stoppet salget. Den amerikanske økonomen William Lazonick mener at programmer for tilbakekjøp av aksjer som del av en utbytte-politikk fratar virksomhetene mulighetene til å rekruttere nye medarbeidere som har kunnskaper og erfaring til å utvikle produkter og tjenester for fremtiden. Og han tilføyer at hadde General Motor fått gjennomføre sin strategi med å hente inn nye styremedlemmer så hadde de vært bedre i stand til å konkurrere med bilimporten som i større grad tilfredsstilte kundenes behov. Denne konkurransen tapte GM.

Førerløse biler, kunstig intelligens og kulturforskjeller

Ratt og automatgir på museum. Ved slutten av det 21-århundre vil museer ha utstillinger med biler fra århundreskiftet vi la bak oss for 20 år siden, hevdet Lipson og Kursman i boken «Driverless. Intelligent Cars and the Road Ahead». Kanskje skjer det til og med før. En besøkende på et slikt museum vil sette seg inn i førersetet, oppdage GPS-displayet, svinge på rattet, tråkke på bremsen og forundre seg over at man bare for noen generasjoner siden kjørte rundt i noe så ukomfortabelt og farlig. Selvkjørende kjøretøy med og uten fører vil kunne gi gevinster i form av bedre fremkommelighet, bedre utnyttelse av kapasiteten på vegnettet både for person- og varetransport, og ikke minst bedre trafikksikkerhet med færre ulykker. Over en million mennesker dør i trafikken hvert år world wide. Dette kan reduseres betraktelig etter hvert som ny kjøretøyteknologi tas i bruk. Teknologien vil også gi miljøgevinster knyttet til mer effektiv energibruk og bidra til økt mobilitet for grupper som i dag er avhengig av bistand for å komme seg hjemmefra til dagligdagse gjøremål og opplevelser. Teknologien utvikler seg raskt. 

Glidende overgang eller utvikling i sprang? Nye biler i dag har førerstøttesystemer for parkering, hastighetskontroll og nedbremsing. Man kan tenke seg en utvikling mot selvkjørende biler der det legges til stadig nye funksjoner slik at bilen til slutt kjører selvstendig. Klassifiseringer som SAEs, der automatiserte kjøretøy deles inn i fem klasser fra kjøretøy med førerassistanse til fullt automatiserte kjøretøy gjør det enkelt å tenke slik. Alternativt vil utviklingen skje i et sprang der helautomatiserte biler presenteres som et helt nytt transportkonsept. Argumentene for dette er sikkerhet. En gradvis overgang til stadig større grad av automatisering vil kunne bli vanskelig å takle i overgangsfasen. Når skal man stole på bilen og når skal man ikke? Og hva med trafikk der noen biler er selvstendige og andre kjøres av sjåfører som i dag? Men selvkjørende biler krever ikke omfattende utbygging av infrastruktur. De mest lovende konseptene for utvikling av slike biler plasserer alt av det nødvendige i bilen. Blandet trafikk bør være mulig.

Biler som tenker selv. De fleste roboter er i dag fortsatt styrt av programmer laget av mennesker laget for å gjøre spesielle oppgaver. Vi har langt på veg full kontroll over disse. Kunstig intelligens (AI) tar oss flere skritt videre. Kunstig intelligens forutsettes å kunne lære selv hva den skal gjøre. Vi har ikke tidligere bygget maskiner som konstruktørene ikke helt ut behersker eller forstår. Selvkjørende biler av dette slaget er imidlertid alt under utprøving. De kjører på impulser fra algoritmer de har lært seg selv ut fra observasjoner av hvordan mennesker kjører bil, såkalt deep learning. Slik teknologi har vist seg svært effektiv i arbeid med billedtolkning, stemmegjenkjenning, oversettelser av språk, det å stille diagnoser ved alvorlig sykdom ut fra tolkning av svære mengder pasientdata og i å gi råd ved finansielle operasjoner. Men teknologien gir løfter langt ut over dette som f.eks. når det gjelder realisering selvkjørende biler i stor skala.

AI-etikk og etiske dilemmaer. Noen kaller deep learning for den kunstige intelligensens sorte boks for å markere at vi ikke har full oversikt over innholdet. Og det er her vi møter utfordringer. Hvordan kan vi sikre oss at den tenker og handler riktig i nye og uvante situasjoner? Kan den læres opp til etisk refleksjon for å gjøre fornuftige valg i situasjoner som fremstår som dilemmaer der det uansett blir galt hva man enn gjør? Skal man ta mer hensyn til menneskene i bilen enn de som er utenfor når man ikke kan unngå å skade noen. Noen vil hevde at det ikke er mulig å gjenskape menneskets resonnementer og avveininger i en kunstig intelligens. Andre hevder at mennesker tar beslutninger daglig når de kjører sine biler i trafikken og at resultatet samlet sett er katastrofalt og at det derfor vil være mye å vinne ved å kople menneskene fra. 

AI-utvikling langs flere spor. Flere konsepter har vært under utprøving for å «dyrke frem» kunstig intelligens. Man har arbeidet med virtuell opplæring, simulering av skyldfølelse, læring gjennom «fortelling», men selvstyrende biler krever egne og mer sofistikerte tilnærminger. AI-biler opplæres via signaler fra sensorer og inntrykk fra bilder fra kameraer og testkjøringer over lange avstander langs bestemte ruter innenfor avgrensede områder eller ruter. Det utvikles teknologi for å kommunisere med andre kjøretøy og fotgjengere. Waymo, en avlegger fra Googles, har under utvikling en 360% persepsjonsteknologi som kan fange opp fotgjengere, andre kjøretøy, syklister, veiarbeider og andre objekter i en omkrets av minst 200 meter rundt bilen. Mens mange utviklingsmiljøer arbeider med og modifisere eksisterende bilmodeller lager ZOOK egne biler fra bunnen av. Deres bilkonsept skal kunne bestilles via en app tilsvarende det som i dag tilbys av Uber og Lyft.  

Nye utfordringer: Hvilken etikk skal gjelde? Januar-utgaven av WIRED (UK) trekker frem en ny utfordring for denne teknologien og AI i sin alminnelighet. Den 25. juni i fjor annonserte Facebook vinnerne av sitt Ethics in AI Research initiative Asia Pacific innrettet mot å støtte integreringen av tradisjonell kunnskap fra hele verden i utviklingen av kunstig intelligens (AI). Prisvinnerne Junaaid Qadir og Amana Raquib fra Pakistan hadde lagt frem en studie av hvordan Islamske etiske og legale prinsipper kan brukes for å regulere AI i Muslimske land. Etiske tradisjoner i Muslimske land har mer enn 1400 års historie og omfatter en til to milliarder av verdens befolkning. Innenfor Islamsk tradisjon er det ifølge prisvinnerne vanskelig å se for seg dilemmaet der den førerløse bilen gjør et valg i en situasjon der alternativene er å ta livet av en fotgjenger på gaten eller mennesket i den førerløse bilen. Dette er en relativt vanlig illustrasjon til utfordringer man møter med selvkjørende biler. AI i Muslimske land må etableres slik at den ikke gjør skade på mennesker, hevder de to, om man skal følge Falah. AI møter her også andre utfordringer vi i "vår verden" ikke ser på samme måte. 

Er dette interessant for deg er kanskje også posten om overvåking og ansiktsgjenkjenning interessant. Be my guest.