Woke Capitalism og hva så?

 

Vær-våken-kapitalisme. Du har opplagt hørt om delingsøkonomien, plattformøkonomien og gig-økonomien (løsarbeider-økonomien). Disse er de senere årene kommet i tillegg til de andre «gamle økonomiene» vi fra tidligere som ansvarlig samfunnsborgere måtte holde styr på; privatøkonomien og samfunnsøkonomien; og om vi drev egen virksomhet også bedriftsøkonomien. Nå vokser det frem en ny måte å snakke om økonomi på, i USA selvfølgelig. Kanskje må også vi forholde oss til denne etter hvert. Nyskapningen heter Woke-capitalism og har enda ikke fått norsk oversettelse, men et forsøk kan være «Vær-våken- kapitalisme», eller om vi vender oss til den motsatte målgruppen "Oppvåknings-kapitalisme". Hva snakker vi om?

Raseopptøyer og Woke-capitalism. Wake eller Woke eller Woke-capitalism har fått ny aktualitet som begrep etter raseopptøyene i USA forrige år, men har røtter langt tilbake i amerikansk historie og samfunnsliv. Enkelt fortalt fremstår det i dag som en oppfordring til mennesker om å bruke markedsmakt og samtidig øve politisk innflytelse i retning av et samfunn der ressursene er likere fordelt. Woke peker mot potensialet som ligger i å være bevisst og våken i øyeblikk der man kan gjøre en forskjell. Markedsførere har selvsagt allerede omfavnet begrepet. Eller om vi snur oss mot den alternative målgruppen for oppvåkning, de som Thorstein Veblen kalte "The Leisure Class" med "skrytforbruk", og peker mot behovet for endringer for å unngå samfunnsmessige omveltninger. John Mackey og Raj Sisodia utga for noen år siden boken "Conscious capitalism" som inneholder lignende oppfordringer. Sentralt i denne «vekkelsen» står B Lab som har en historie tilbake til 2006. B Lab har som mål å transformere globale økonomi i en retning som er «til fordel for alle mennesker, samfunn og planeten». B Lab (B står for beneficial) er en ideell organisasjon som administrerer og sertifiserer kommersielle virksomheter i forhold til en ordning som innholdsmessig minner om det vi kjenner som ISO/NS 26000 for Samfunnsansvar (CSR). B Lab har forgreninger til Europa og også Norge.

«The Social Responsability of Business is to Increase Its Profits». Woke Capitalisme og B lab gjør det nødvendig å gå tilbake til USA i 1970. Da skrev den kjente amerikanske økonomiprofessoren Milton Friedman en artikkel i New York Times med tittelen «The Social Responsability of Business is to Increase Its Profits». Friedman ble delvis provosert til å skrive artikkelen da han fikk høre at General Motor vurderte å hente inn medlemmer til sitt styre som var tilhengere av mer trafikksikre og energieffektive bilmodeller. For Friedman var dette sosialisme. Artikkelen og debatten som fulgte utløste revisjon av innarbeidede ordninger i USA når det gjaldt tilslutning til fagforeninger og lovgivning som var etablert for å regulere kunde-, arbeidsplass- og miljøvern. Etter dette ble lovverket i USA over tid slik at aksjonærer kunne reise sak mot et selskap som ikke prioriterte overskudd og aksjonærutbytte. Det er disse Milton Friedman ordningene B Lab arbeider for å reetablere i USA. Etter 2010 har et flertall av stater i USA innført lovgivning som tillater at privat eide selskaper kan ta hensyn ut over det som bare gavner aksjonærene, men det er fortsatt rom for forbedring, skal vi tro B Lab. 

Politisk støtte til reformer. Ytterligere reformer av nærings- og arbeidsliv i USA får nå støtte fra fremstående politikere som Senator Elisabeth Warren som har fremmet et lovforslag som pålegger virksomheter med mer enn en milliard i omsetning å ta hensyn til alle virksomhetens «stakeholders» i de beslutninger de fatter. Representant til Kongressen Alexandria Ocasio-Cortez og Senator Ron Johnson introdusert i fjor et forslag som gikk vesentlig lenger. De ville knytte statlige støtte til virksomheter under Covid -pandemien til forpliktelser til å innføre ansattes medeierskap i virksomheter som mottok slik støtte. Noe slikt har ikke engang vært foreslått her hos oss og vil neppe bli aktuelt i USA nå.

Men det skjer noe i USA. Denne posten har hentet inspirasjon fra en artikkel tidsskriftet Fast Company fra oktober/november i fjor. Dennee artikkelen inneholder også noen meningsfulle og mindre meningsfulle eksempler på gode og mindre gode forsøk på å tilpasse seg Woke Capitalisme i USA. Som Patagonia som besluttet å betale sine ansatte mens butikkene var stengt under pandemien. Eller Lego som sluttet å markedsføre sine politibil/-stasjons byggesett etter sammenstøtene mellom politi og demonstranter, men ikke stoppet salget. Den amerikanske økonomen William Lazonick mener at programmer for tilbakekjøp av aksjer som del av en utbytte-politikk fratar virksomhetene mulighetene til å rekruttere nye medarbeidere som har kunnskaper og erfaring til å utvikle produkter og tjenester for fremtiden. Og han tilføyer at hadde General Motor fått gjennomføre sin strategi med å hente inn nye styremedlemmer så hadde de vært bedre i stand til å konkurrere med bilimporten som i større grad tilfredsstilte kundenes behov. Denne konkurransen tapte GM.

Ansiktsgjenkjenning med AI og etiske utfordringer

Erik Solheim har vært i Kina. På Beijings nye flyplass bruker man ansiktsgjenkjennelse som adgangsbillett og vil også snart kunne ta betaling for billetten med slik teknologi. Ansiktsgjenkjenning ved hjelp av kunstig intelligens er hett tema for tiden.  Bruken av denne teknologien gir oss mange etiske utfordringer. Nature ga disse bred oppmerksomhet i november 2020.

Sletter bilder hentet fra nettet. Det har vært vanlig praksis i utviklingsmiljøer som arbeider med facial-recognition, her kalt ansiktsgjenkjenning, å hente bilder og bygge opp billedarkiver med portretter av personer hentet fra nettet. Billedarkivene har vært benyttet i utvikling av kunstig intelligens for ansiktsgjenkjenning. Billedbruken er ikke godkjent av de som er avbildet. Flere utviklingsmiljøer sletter nå slike billedarkiv og viser til mangel på samtykke. Dette har igjen ført til nytenking når det gjelder etiske utfordringer knyttet til bruk av denne teknologien. Noen typer studier bør ikke utføres mener man. Studier av utsatte grupper, som f.eks. Uyghur-befolkningen i Kina er blitt kritisert. Det vises til at Uyghurene overvåkes i stor skala av kinesiske myndigheter.

Etiske retningslinjer for utvikling av kunstig intelligens finnes, men gir ikke god nok veiledning for utvikling av teknologien på dette området. De samfunnsmessige konsekvensene av forskning og utvikling av denne teknologien bør få større oppmerksomhet. Det finnes flere utfordringer. En av disse er knyttet til at man i forskjellige kulturer verden rundt har ganske forskjellige oppfatninger av hva rettferdighet og respekt for individet betyr i praksis. En annen utfordring ligger i at virksomhetene som utvikler teknologien finansierer utviklingsarbeidet ut fra en forventning  om å selge produkter og gjøre god butikk på dette. Automatisert sikker identifikasjon og adgangskontroll kan trolig gi store innsparinger og betalingsviljen for gode løsninger vil være deretter. Dette vil stimulere utviklingsarbeidet, og verdien av å være "først til markedet" vil kunne, her som i andre tilfeller, kunne trumfe etisk refleksjon og samfunnsansvar.

Utviklingen av teknologien går raskt, men hva den kan og bør brukes til fremstår som en særlig utfordring. Og teknologien er enda ikke fullkommen. Scotland Yard gjennomførte i perioden 2016 til 2019 en studie i samarbeid med forskere fra University of Essex. I en studie identifiserte systemet som ble utprøvd 42 personer som mistenkte, 16 av disse ble avvist av politifolkene, mens man rykket ut for å hente inn de 26 andre, hvorav 4 kom seg unna. Av de 22 viste 8 å være ettersøkte personer. Forskerne mente systemet var for upresist, at det var etisk betenkelig å ta det i bruk. Politifolkene var derimot av en annen oppfatning. De menet at antallet falske positive (14) var lite når man tok hensyn til at man hadde scannet flere tusen forbipasserende.

Flere innfallsvinkler. Oppslaget i Nature omfatter flere artikler og temaer som kanskje kan være av interesse for spesielt interesserte. Et av disse går dypere inn i de etiske spørsmålene som utfordrer denne teknologien. Et annet viser hvordan forskere som arbeider med utvikling av teknologien vurderer de forskningsetiske utfordringene de står overfor. En tredje tar for seg motstand mot overvåking basert på ansiktsgjenkjenning og de spede forsøkene på å regulere slik virksomhet. En fjerde artikkel tar for seg Etisk kunstig intelligens med henvisning til en av verdens største maskinlærings-konferanser litt tilbake i tid i 2018.