Woke Capitalism og hva så?

 

Vær-våken-kapitalisme. Du har opplagt hørt om delingsøkonomien, plattformøkonomien og gig-økonomien (løsarbeider-økonomien). Disse er de senere årene kommet i tillegg til de andre «gamle økonomiene» vi fra tidligere som ansvarlig samfunnsborgere måtte holde styr på; privatøkonomien og samfunnsøkonomien; og om vi drev egen virksomhet også bedriftsøkonomien. Nå vokser det frem en ny måte å snakke om økonomi på, i USA selvfølgelig. Kanskje må også vi forholde oss til denne etter hvert. Nyskapningen heter Woke-capitalism og har enda ikke fått norsk oversettelse, men et forsøk kan være «Vær-våken- kapitalisme», eller om vi vender oss til den motsatte målgruppen "Oppvåknings-kapitalisme". Hva snakker vi om?

Raseopptøyer og Woke-capitalism. Wake eller Woke eller Woke-capitalism har fått ny aktualitet som begrep etter raseopptøyene i USA forrige år, men har røtter langt tilbake i amerikansk historie og samfunnsliv. Enkelt fortalt fremstår det i dag som en oppfordring til mennesker om å bruke markedsmakt og samtidig øve politisk innflytelse i retning av et samfunn der ressursene er likere fordelt. Woke peker mot potensialet som ligger i å være bevisst og våken i øyeblikk der man kan gjøre en forskjell. Markedsførere har selvsagt allerede omfavnet begrepet. Eller om vi snur oss mot den alternative målgruppen for oppvåkning, de som Thorstein Veblen kalte "The Leisure Class" med "skrytforbruk", og peker mot behovet for endringer for å unngå samfunnsmessige omveltninger. John Mackey og Raj Sisodia utga for noen år siden boken "Conscious capitalism" som inneholder lignende oppfordringer. Sentralt i denne «vekkelsen» står B Lab som har en historie tilbake til 2006. B Lab har som mål å transformere globale økonomi i en retning som er «til fordel for alle mennesker, samfunn og planeten». B Lab (B står for beneficial) er en ideell organisasjon som administrerer og sertifiserer kommersielle virksomheter i forhold til en ordning som innholdsmessig minner om det vi kjenner som ISO/NS 26000 for Samfunnsansvar (CSR). B Lab har forgreninger til Europa og også Norge.

«The Social Responsability of Business is to Increase Its Profits». Woke Capitalisme og B lab gjør det nødvendig å gå tilbake til USA i 1970. Da skrev den kjente amerikanske økonomiprofessoren Milton Friedman en artikkel i New York Times med tittelen «The Social Responsability of Business is to Increase Its Profits». Friedman ble delvis provosert til å skrive artikkelen da han fikk høre at General Motor vurderte å hente inn medlemmer til sitt styre som var tilhengere av mer trafikksikre og energieffektive bilmodeller. For Friedman var dette sosialisme. Artikkelen og debatten som fulgte utløste revisjon av innarbeidede ordninger i USA når det gjaldt tilslutning til fagforeninger og lovgivning som var etablert for å regulere kunde-, arbeidsplass- og miljøvern. Etter dette ble lovverket i USA over tid slik at aksjonærer kunne reise sak mot et selskap som ikke prioriterte overskudd og aksjonærutbytte. Det er disse Milton Friedman ordningene B Lab arbeider for å reetablere i USA. Etter 2010 har et flertall av stater i USA innført lovgivning som tillater at privat eide selskaper kan ta hensyn ut over det som bare gavner aksjonærene, men det er fortsatt rom for forbedring, skal vi tro B Lab. 

Politisk støtte til reformer. Ytterligere reformer av nærings- og arbeidsliv i USA får nå støtte fra fremstående politikere som Senator Elisabeth Warren som har fremmet et lovforslag som pålegger virksomheter med mer enn en milliard i omsetning å ta hensyn til alle virksomhetens «stakeholders» i de beslutninger de fatter. Representant til Kongressen Alexandria Ocasio-Cortez og Senator Ron Johnson introdusert i fjor et forslag som gikk vesentlig lenger. De ville knytte statlige støtte til virksomheter under Covid -pandemien til forpliktelser til å innføre ansattes medeierskap i virksomheter som mottok slik støtte. Noe slikt har ikke engang vært foreslått her hos oss og vil neppe bli aktuelt i USA nå.

Men det skjer noe i USA. Denne posten har hentet inspirasjon fra en artikkel tidsskriftet Fast Company fra oktober/november i fjor. Dennee artikkelen inneholder også noen meningsfulle og mindre meningsfulle eksempler på gode og mindre gode forsøk på å tilpasse seg Woke Capitalisme i USA. Som Patagonia som besluttet å betale sine ansatte mens butikkene var stengt under pandemien. Eller Lego som sluttet å markedsføre sine politibil/-stasjons byggesett etter sammenstøtene mellom politi og demonstranter, men ikke stoppet salget. Den amerikanske økonomen William Lazonick mener at programmer for tilbakekjøp av aksjer som del av en utbytte-politikk fratar virksomhetene mulighetene til å rekruttere nye medarbeidere som har kunnskaper og erfaring til å utvikle produkter og tjenester for fremtiden. Og han tilføyer at hadde General Motor fått gjennomføre sin strategi med å hente inn nye styremedlemmer så hadde de vært bedre i stand til å konkurrere med bilimporten som i større grad tilfredsstilte kundenes behov. Denne konkurransen tapte GM.