Om å gi og ta i møte med mennesker

 

Den amerikanske organisasjonspsykologen og professoren AdamGrant skrev for noen år tilbake en bok (også norsk utgave) om "Å gi og ta". Ifølge Grant presenterer han her en revolusjonerende vei til suksess i det å utvikle personlig nettverk, godt samarbeid, vinne frem i forhandlinger og å lykkes som leder. Det er ikke småtteri. Grant deler mennesker i utgangspunktet inn i to hovedtyper for å forklare oss hvordan dette henger sammen.

De som tar. Den ene hovedtypen er «skaffere». Dette er mennesker som bevisst eller ubevisst søker å få mer ut av relasjoner enn de gir inn i dem. De setter egeninteresse foran andres interesser. Fokuset er egoistisk. De evaluerer andre ut fra hvilken verdi de kan ha for dem selv. De opplever å leve i et samfunn der man «blir spist» om man ikke «spiser» selv. For å lykkes må du være bedre enn andre. Selvpromotering er viktig for slike mennesker. Slik kan de sikre seg at de selv blir kreditert for resultatene av egen og gjerne også andres innsats.  De stoler ikke på andre. De tror alle er som dem selv.

De som gir. Den andre hovedtypen er ifølge Grant «delere». Disse menneskene gir som regel mer inn i relasjoner enn de får tilbake. De søker etter hva andre trenger av det de selv kan gi. De deler av sin tid, energi, sine kunnskaper og evner i kontakt med andre mennesker. De bidrar dersom de opplever at nytten for den som mottar er større enn ulempen de selv pådrar seg ved å bidra. De gleder seg ved å se andre blomstre.

De som balanserer. Men, sier Grant, det er bare noen få som rendyrker disse hovedtypene. De fleste av oss søker mot en form for balanse i det å gi og ta i hverdagen vår. Eller sier han, vi veksler litt mellom å ta imot og gi fra oss. Slik får han også frem en tredje hovedtype av mennesker. De vanlige, de som ikke stikker seg ut, «balansekunstnerne».

Hva med karrieren? Grant mener å ha belegg for at det i «ingeniørverdenen» er slik at de minst produktive og minst effektive ingeniørene er «delere». De er så opptatt av å hjelpe at de ikke får gjort sitt eget arbeid. Men, sier han, de ingeniørene som er mest produktive er også «delere». Samme er også tilfelle blant andre profesjoner. De som gir i relasjoner dominerer både i topp og bunn av karrierestigene. Ikke nok med det. Mange toppledere er også av denne typen.

Hva så med utvikling av personlige nettverk? «Balansekunstnerne» har små nettverk. Det er slik det blir når du tenker «jeg vil gjør noe for deg om du gjør noe for meg» før du innlater deg mer varig med noen. «Skafferne» har noe større nettverk fordi disse hele tiden må erstatte mennesker i nettverket sitt. Slike som har fått nok av å bli utnyttet av en «Skaffer». «Delerne» på sin side utvikler og vedlikeholder store og rike nettverk. Gjennom sin måte å være på utvikler de relasjoner til andre mennesker med normer i favør av «å tilføre» men fanger også opp noen av de som er opptatt av «å klatre» eller «drive handel». Slik øker «delerne» nytten for alle de involverer seg i, ifølge Grant. Og nettverket vokser og blomstrer.

Hva kan vi lære? Grant mener at om vi skifter litt i retning av verdiene til «delerne» vil vi, fritt oversatt finne, at vi får mer følelse av å lykkes og ha suksess. Vi får rikere og mer varige opplevelser i samspill med andre mennesker. Kanskje verdt et forsøk. Og kanskje særlig i en pandemi-tid, er det det viktig å være "deler". Men sørg for at det du deler blir til en oppmuntring hos den du deler med. Grå følelser og stemninger er det mange som har nok av.

Vil du høre hva Adam Grant selv sier er han å finne på Ted.com.

Forskningsbaserte beslutninger - Noen spørsmål å stille

 

Det finnes sjelden forskning som dekker akkurat den problemstilling det skal tas beslutninger om. Man bygger derfor ofte i tillegg på kunnskap som hentes fra tidligere undersøkelser og forskning. Forskerne William J. Sutherland og David Spiegelhalter, begge fra Universitetet i Cambridge, UK, og Mark Burgman fra  Universitetet i Melbourne, Australia, laget i 2013 en liste over 20 konsepter som man bør ha en forståelse for når man skal vurdere om man kan bruke forskningsresultater som grunnlag for beslutninger.

Forskjeller og tilfeldigheter skaper variasjon. Forskning er ofte rettet mot å avdekke årsaker til en utvikling vi observerer. Som oftest må vi akseptere at det finnes flere årsaker som sammen gir en utvikling. Klimaendringene er ikke alene om å påvirke for eksempel endringer i fuglepopulasjoner og det er ikke alltid enkelt å fastslå hvor betydningsfulle klimaendringene er i forhold til andre forhold som påvirker fugler.

Ingen målinger er eksakte. I noen tilfeller kan målefeilene være store i forhold til de resultatene som presenteres. Dersom den økonomiske veksten i siste måned er rapportert å være + 0.13 %, som ikke er mye mer null vekst, er det mulig at realiteten faktisk er et tilbakeslag. ”Veksten” kan altså nesten like gjerne være negativ.

Forskningsdesign påvirker resultater. Hvordan undersøkelser er lagt opp, forskningsdesignet, er av betydning for resultatet. En valgundersøkelse gjort på gaten, på internett eller via telefon kan gi forskjellige resultater fordi man spør under forskjellige omstendigheter og treffer ulike grupper av befolkningen. Dette kompliseres ytterligere ved at resultatene som offentliggjøres også kan påvirke befolkningens svar på undersøkelser i neste omgang.

Mange observasjoner/målinger er oftest bedre enn få. Et gjennomsnitt hentet fra et stort utvalg eller mange observasjoner vil normalt si mer enn et gjennomsnitt av få observasjoner. Særlig når det fenomen som observeres har store naturlige variasjoner. Der man har forsket på hvordan en medisin virker på mennesker vil vi kunne stå overfor slike store naturlige variasjoner.

Korrelasjon betyr ikke nødvendigvis kausalitet. Korrelasjonen mellom to fenomener eller forhold kan være tilfeldig eller et resultat av et tredje forhold som påvirker begge de to første. Korrelasjon er ikke det samme som kausalitet. Noen økologer mente for eksempel i et tilfelle at giftige alger drepte fisk i en fjord nedstrøms en elv. Senere oppdaget man at algeveksten ble forårsaket av den døde fisken. Det var ikke algene som drepte fisken.

Ekstrapolering ut over datamateriale er risikabelt. Mønstre man finner mellom topp- og bunnverdier i et datamateriale kan ikke uten videre overføres til området utenfor topp- og bunnverdiene. Det er f.eks. vanskelig å forutse et økologisk systems respons på klimaforandringer når disse skjer raskere enn det vi så langt har erfaringer med.

Relevans setter grenser for generalisering. Hvor relevant en forskningsstudie er i et spesielt tilfelle er avhengig av hvor like betingelsene var for forskningen sammenlignet med det tilfelle resultatene skal brukes på. Resultater av studier av dyr kan ikke uten videre brukes på mennesker.

Følelser influerer risikopersepsjon. Risiko er sannsynlighet for at en hendelse inntreffer multiplisert med konsekvensene av hendelsen. Menigmanns opplevelse av risiko er imidlertid ofte mer preget av omfanget av konsekvensene enn av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer. Risikoen ved å bo nær en atomreaktor overdrives world wide. Motsatt er man, i alle fall i USA, tilbøyelig til å undervurdere risikoen ved å oppbevare håndvåpen hjemme.

Avhengighet endrer risiko. Man kan med en viss grad av presisjon kalkulere risikoen for enkelthendelser innenfor et gitt tidsrom. Men om ulike hendelser utløses av hverandre øker sannsynligheten for at de vil opptre.  For eksempel der vind eller tungt regn skaper flom som hindrer hjelpemannskaper i komme frem til katastrofeområder. Kollapsen i kredittmarkedet i 2008 var en slik samling av uheldige omstendigheter som ga en risiko hinsides den man på forhånd hadde regnet seg frem til.

Forskere er mennesker. Forskere har en klar egeninteresse i å rapportere sitt arbeid av hensyn til status og finansiering av videre forskning. Dette kan lede til selektiv rapportering og til overdrivelse av betydning av forskningsresultatene. De vanlige fagfellevurderingene er ikke alltid garanti god nok for at dette ikke skjer.

Dette var ti utvalgte av de nevnte forfatternes i alt 20 viktige konsepter. Vil du ha med det hele finner du den originale artikkelen på tidsskriftet Natures nettside.

Andre relevante poster på denne bloggen, når vi først er innom et tema som dette, kan være "Perspektivmelding og andre perspektiver" og "Fra kaos til mening med Darwin".

Om Guruer, enkle teorier og praksiser

 

En management- eller leder-guru er et menneske med enkle lett forståelige ideer om hvordan mennesker ter seg i virksomheter. Her presenteres en knippe slike jeg mener alle bør kjenne: Douglas McGregor, Abraham Maslow, Frederick Herzberg, Peter Senge og John Humble.

En gang for ikke mange år siden fantes det leder- eller management-guruer. Mennesker som hadde ideer om hvordan mennesker ter seg i virksomheter. Enkle ideer som var slik at det var lett å si: «Å ja! Slik er det selvsagt!» Nå er det mange, svært mange med slik status. Det er vanskelig å huske alle navnene deres. Her følger en kort presentasjon av noen av den første typen guruer. De har kanskje fortsatt noe å fortelle oss.

Vilfredo Pareto og 20/80-regelen. Pareto (1848-1823) var strengt tatt ikke lederguru. Han var italiener, jernbaneingeniør, men ble etter hvert sosiolog, økonom og filosof m.m. Han er mest kjent som en av grunnleggerne av samfunnsøkonomi som fagområde, selv om han også har gitt bidrag til flere andre fagområder. Her er han representert som den som satte ord på 20/80-regelen som han først konstaterte gjaldt for formuesfordelingen i Italia, men senere også fant at gjaldt for mange andre områder f.eks. i næringsvirksomhet der 20% av anstrengelsene ofte ga 80% av bidraget til resultatet. Og motsatt 80% av anstrengelsene bidro bare til resten. Det siste virker litt i overkant tenker jeg, men kanskje kan 20/80-regelen brukes på ledelse i sin alminnelighet. Hva om 80% av tiden går med til å motivere og lede 20% av medarbeiderne, mens de 80% andre klarer seg med et felles-møte en gang iblant?

Douglas McGregor og Teori X og Y. Douglas MurayMcGregor (1906-1964) var professor ved MIT. Han var student av Abraham Maslow og er kjent for sitt bidrag til motivasjonsteori relevant for organisering av arbeid på arbeidsplasser. Han mente at lederes menneskesyn og lederstil hadde stor innflytelse på hvordan medarbeiderne trivdes og på hva de presterte. Autoritær og strengt kontrollerende lederstil (Teori X) kunne erstattes av en mer delegerende, frigjørende og utviklende lederstil (Teori Y).

Abraham Maslow og Maslows pyramide. Abraham Maslow (1908-1970) var amerikansk psykolog og professor i psykologi ved flere universiteter i USA blant annet Columbia University. Han er mest kjent for sitt motivasjonshierarki, illustrert i det som etter hvert er blitt kjent som Maslows behovspyramide. Maslows hovedbudskap var viktigheten av å rette oppmerksomheten mot menneskers positive kvaliteter, og ikke behandle dem som en «sekk full av symptomer» som han mente var en tendens blant psykologer i hans samtid. Pyramiden til Maslow er beskrevet med flere detaljer i annen post på denne bloggen.

Frederick Herzberg og to-faktor teorien. Frederick Herzberg (1923-2000) var amerikansk psykolog knyttet til Universitetet i Utah. Han ble en av de mest kjente management-litteratur-forfattere i sin samtid. Hans meste kjente arbeid er knyttet at det å jobbe kan ha en verdi i seg selv og til det som i ettertid fikk navnet Herzbergs to-faktor teori, men som i utgangspunktet var en «motivator-hygiene teori». Herzbergs ide var at hygienefaktorer, slik han definerte dem, ikke motiverer, men om vi ikke sørger for dem kan de være til hinder for motivasjon. Her snakker vi om alt fra rene toaletter til kaffemaskiner og hev-senk-skrivebord i dag. Med dette utfordret Herzberg oppfatningen at misnøye er et resultat manglende motivasjonstiltak. Det som motiverer er følelsen av å lykkes med å jobbe, jobb-tilfredshet, personlig utvikling og annerkjennelse.

Hard og myk HR. Jeg har ovenfor presentert tre guruer fra den klassiske management-litteraturen som alle har fremsatt teorier om motivasjon og hva som virker motiverende. Jeg har arbeidet mange år i en fagforening. Jeg har møtt mange medlemmer og tillitsvalgte og hørt mange historier om lederskap i norske virksomheter. Mange forteller historier om gode ledere og stimulerende prosjekter, oppgaver og jobbopplevelser. Men noen forteller om usikkerhet, hardt arbeidspress og lite oppmuntring, om hard HR, utålmodige eiere, tøffe sjefer, store lønnsforskjeller, outsourcing av deler av virksomheten m.v.

Om noen skulle føle at vi nå har verktøy for å forstå og analysere noen av de utfordringene vi står overfor i et norsk internasjonalt preget arbeidsliv og vil gjøre noe med det kan vi kanskje vende oss til Peter Senge.

Peter Senge og lærende organisasjoner. Peter Michale Senge ble født i 1947. Han er MSc i modellering av sosiale systemer og PhD i Managament fra MIT. Han underviser i dag ved MIT Sloan School of Management og på New England Complex Systems Institute. Han er grunnlegger av The Society for Organizationel  Learning. Han er også engasjert i Academy for Systems Change. Han har skrevet boken The Fifth Discipline - The Art and Practice of the Learning Organization. Her utviklet han konseptet «Den lærende organisasjon» noe han etter hvert fikk utmerkelser for. Dette gjorde ham til en sentral ressursperson innenfor organisasjonsutvikling. I boken identifisere han kulturelle vaner som viktig hindring for organisasjonsendring og utvikling. Refleksjon rundt og utforskning av disse er nødvendig som grunnlag for endring. "Kulturelle vaner" kan føres tilbake til tradisjoner og rutiner i virksomheten i seg selv, men kan også være forankret i forskjellige kulturer blant de ansatte. Sverre Lysgaard beskrev slike i sine studier av arbeiderkollektivet. Lysgaard påviste kulturforskjeller mellom ledelse og ansatte. Slike forskjeller vil kunne bli tydeligere når ledelse og eierskap er knyttet til andre nasjonaliteter enn arbeidsstyrken som i beskrivelsen av hard og myk HR her tidligere. 

Humble, Drucker og MbO. John William Humble ble født i Manchester i England, arbeidet som bankfunksjonær før han meldte seg til militærtjeneste, og endte opp med en BA i historie fra Cambridge. Han arbeidet i tekstilindustrien en periode før han etablerte seg som småbedriftsrådgiver. Her utmerket han seg på en måte som ga ham stipend til studier i USA. Han hadde allerede utviklet interesse for Management by Objective (MbO) og dette brakte ham i kontakt med Drucker som også hadde arbeidet med dette konseptet. Dette ente med et livslangt vennskap og samarbeid og Humble fikk etter hvert status som forfatter og rådgiver på dette i flereland rundt om i verden. I 1977 etablerte han konsulentselskap, John Humble & Co, som både ga råd og gjennomførte utviklingsprosjekter i virksomheter. Boken han skrev om MbO ble oversatt til 20 språk. Han skrev senere også andre bøker bl.a. «Developing a Plan for the Planet» der han sammen med medforfatter Ian Chambers beskriver hvordan næringsvirksomheter må innrettes for å sikre en bærekraftig utvikling. Også lærende organisasjoner kan ha nytte av MbO.

Kanskje er det slik at gamle og ikke fullt så gamle guruer har et budskap som fortsatt er gyldig i dag? Du er velkommen til å mene noe om dette. Opplevde du møtet med McGregor og co her som  ok vil du kanskje også like posten om "Idioter og fire og firefeltstabeller" eller den "Om ensomme ulver og fire lederroller". Be my guest.

 

Trump er på veg tilbake, med familien...

 

Trump ble "frikjent" av Senatet og nå kommer han tilbake, men… Trump mener han er frikjent etter avstemningen i Senatet og vil nå ta opp igjen sin politiske gjerning. Men er han egentlig frikjent? Mange av de som stemte mot å felle ham gjorde dette fordi han ikke lenger er President og derfor ikke kunne avsettes. Advokatene hans argumenterte for at saken måtte avvises på dette grunnlaget. I representantenes hus stemte ti republikanere for å tiltale Trump. I Senatet stemte syv for å dømme ham, men her kreves 2/3 flertall for dom. 43 republikanske senatorer stemte mot og dermed var saken avsluttet. At Trump mener at han er uskyldig er en sak. Mange av tilhengerne hans vil tenke det samme. Forbildeeffekten dette kan ha i forhold til andre statsledere er en annen sak. Det er ikke umulig å tenke seg flere kandidater som vil tenke at lar dette seg gjøre i USA må det kunne gjøres her og bedre. Det må også bli vanskelig for USA å stå opp for en demokratisk-agenda i andre land som ser seg tjent med andre typer regimer. Men det hører til saken at den fremste blant republikanske senatorer, Mitt McConnell, i et innlegg etter avstemningen, sa at det var liten tvil om at Trump sto bak stormingen av Senatet og at han kunne straffeforfølges i det ordinære rettsvesenet. Den som lever får se.

Trump er for sin egen del allerede på veg tilbake i amerikansk politikk. Vi har konstatert at han har etablert «Office» i Florida. Etter avgjørelsen i senatet var han raskt ute med uttalelser om videre samarbeid med patriotene som støtter ham i hans arbeid for å beskytte konstitusjonen mot valgfusk: «Our historic, patriotic and beutiful movement to Make America Great Again has only just begun, In the months ahead I have much to share with you, and I look forward to continuing our incredible journey togheter to achiev American greatness for all of our people. There has never been anything like it».

Stiller Lara og Ivanka til valg til Senatet? Det går andre rykter om politisk mobilisering i Trump –

familien. Lara Trump, gift med Eric Trump og dermed Trumps svigerdatter kan bli senator for

Carolina til erstatning for senator Richard Burr som skal gi seg. Burr stemte for å dømme Trump.

Kandidaturet støttes av en av Trumps støttespillere i senatet, senator Lindsey Graham. IvankaTrump,

datteren til Trump, kan komme til å stille for å bli valgt til senatet for Florida.

Ekskluderes RINOs fra GOP? «Let’s impeach RINOs from the Republican Party!!» skrev DonaldTrump Jr. på Twitter etter avgjørelsen i Senatet. Dette med henvisning til de syv republikanske senatorene som stemte for å dømme Trump og som han altså mente burde kastes ut av GOP («Grand Old Part») fordi de ikke var ekte republikaner, men RINOs (Republicans In Name Only).

Trump-familien rører på seg. Og jeg må innrømme at jeg er fasinert. Jeg har tidligere vært opptatt av Trumps retoriske lyrikk: When I think I'am right..., I play into peoples fantasies, og tilhengerne hans, en blanding av mennesker som dyrker konspirasjonsteorier og evangeliske kristne. Et nytt dynasti kan være på veg. Et Trump dynasti.  På en real-life scene, real time, med en blanding av Dynastiet og The Apprentice. Fortsettelse følger.

Perspektivmelding og andre perspektiver

 

Unge Venstres leder, Sondre Hansmark, skrev lørdag 13. februar i Dagens Næringsliv: «Jeg er bekymret for min generasjons velferd. Vi kan ende opp med å bli generasjon null pensjon fordi foreldregenerasjonen forsyner seg sjenerøst fra Oljefondet», eller som han skriver lenger nede «Vi kan ende opp med å bli generasjon null pensjon fordi foreldrene våre bruker opp sparepengene våre.» Foranledningen var selvsagt presentasjonen av «Perspektivmeldingen» dagen før.

Perspektivmeldingens «perspektiv» er fram til 2060. Det er 40 år frem dit. I dag står det fire personer i alderen 20-66 år bak hver person over 67 år. I 2060 vil det kun stå to i yrkesaktiv alder bak hver person i pensjonsalder, ifølge perspektivmeldingen. Og hva må man gjøre når utsiktene er slik mot 2060? Flere må ut i jobb i privat sektor. Man må få mer ut av ressursene i offentlig sektor. Trenger man en perspektivmeling med 40 års fremsyn for si dette? Dette er jo overskriftene i den politikken regjeringen Solberg har ført siden den ble innsatt, med reformer på løpende bånd samtidig som man har bremset med den såkalte Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Førti års fremsyn er en vanskelig øvelse. Førti år tilbake i tid var vi i 1981. Oljealderen i Norge var begynt ca. 10 år tidligere, men det var enda 15 år fram til de første «sparepengene» ble satt inn i Statens pensjonsfond utland. I årene rundt dette 10-årsskiftet arbeidet jeg først i Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) og deretter i Miljøverndepartementet. Et av områdene jeg ble engasjert i var myndighetenes forberedelse til møtet med en ny næring, fiskeoppdrett, senere havbruk. Den første virkelig bærbare PCen, «laptopen» var nettopp lansert. Men det var enda 10 år frem til første versjon av World Wide Web ble gjort tilgjengelig, jeg fikk den første mobiltelefonen som det var mulig å putte lomma, og enda mer enn 20 år til første versjon av Facebook ble lansert på Harvard. Det var mer enn 10 år frem til EØS-avtalen kom på plass. Litt mer lokalt og jordnært. Akers mekaniske verksted var under avvikling og ble nedlagt i 1982. Første byggetrinn av det vi i dag kjenner som Aker Brygge var ferdig i 1986. Hverken SSB eller Finansdepartementet er i stand til å fange opp slike samfunnsendringer i sine fremskrivninger. Ingen andre heller. Det er lite trolig at ikke de neste 40 år vil gi oss nye overraskelser som bringer oss videre. Bare tenk på pandemien og hva den har bragt med seg.

Så tilbake til Sondre Hansmark. Innlegget hans legger seg inn i en rekke av andre innlegg fra politikere, gamle som unge, der temaet er oppkonstruerte motsetninger mellom generasjoner eller mellom yrkesaktive og pensjonister. Sondre Hansmark «Frykter at foreldrene våre bruker opp sparepengene våre». Hva mener han med det? «Foreldrene våre» har sine "egne sparepenger", spart opp gjennom pensjonsavtaler med arbeidsgivere og med staten, som krever inn medlemsavgift og arbeidsgiveravgift for å dekke sine utgifter til Folketrygden. I tillegg bidrar staten over statsbudsjettet som er skattefinansiert. Og når "Foreldrene våre" blir pensjonister betaler de fortsatt skatt av pensjonen de mottar, og forblir skatteytere helt frem til de dør. Når ungdomspolitikere i liberalist-partiet Venstre blir mer opptatt av om sparepengene rekker enn av fremtidsutsiktene i sin alminnelighet da er det ikke mye å se frem til. Og han er ikke alene. Norges fremste planøkonom, Kristin Clemet, hun som har alle svarene til enhver tid, er også ute i Dagens Næringsliv 15. februar med tre lite lystige scenarier.

Fra Encyklopedia til Wikipedia og Youtube

 

I årene mellom 1751 og 1772, 250 år tilbake i tid, ble det i Frankrike utgitt et bokverk bestående av imponerende 35 bøker med tittelen Encyklopedi (fornuftsbasert oppslagsverk) over vitenskapene, kunstene og håndverkene, av et selskap lærde. Filosofer, geistlige, ingeniører, kjemikere, grammatikere, forfattere samt flere tegnere og gravører hadde gitt bidrag. "Historiske kjendiser" som Voltaire, Rousseau, Buffon, Montesquieu og redaktørene d’Alembert og Diderot var blant de mange bidragsyterne. Den franske encyklopedi var spesiell, men allikevel et av mange oppslagsverk som ble utgitt på 1700-tallet for å gjøre kunnskap tilgjengelig for bredere lag av befolkningen. En slags manifestasjon av det vi i ettertid har kalt opplysningstiden. 

Historien om Jimmy Wales og Wikipedia. Prospect, det engelske magasinet, presenterte i sin mars-utgave i år Jimmy Wales, født 1966, en av Wikipedias grunnleggere. Wales vokste opp i Huntsville i Alabama USA og ble tidlig hektet på leksikon. Sammen med moren oppdaterte han tekstene under oppslagsordene med ny informasjon etter hvert som familien mottok oppdateringer fra forlaget. Jimmy studerte finans, hadde Ayn Rand og Friedrich Hayek som intellektuelle helter, og arbeidet som trader. Fritiden brukte han på internett. Han sa etter hvert opp jobben og etablerte nettstedet Bomis sammen med kompiser. Senere i 1999 etablerte han Nupedia sammen med Larry Sanger. Nupedia var et nettbasert leksikon, men viste seg vanskelig å realisere fordi kravene til innhold og prosedyrene for å få frem artikler ble for krevende. Ut av dette kom ideen om Wikipedia, basert på «wiki», opprinnelig et verktøy for gruppeprosjekter, notatsamlinger og databaser. Wikipedia var ment som et sideprosjekt til Nupedia, men tok av nærmest fra starten på grunn av en «åpen-dør-publiseringspolicy» der alle ble invitert til å publisere og korrigere.

Wikipedia har nå over 55 millioner artikler. Den engelske versjonen alene ville fylle 90.000 bøker om man forsøkte å printe den ut på papir. Wikipedia publiseres på 300 forskjellige språk. Artikler redigeres 350 ganger i minuttet. Siden desember 2019 har det, som eksempel, gjennomsnittlig vært 110 publiseringer i timen på Covid-19 artikler av rundt regnet 97.000 forskjellige redaktører. Og finansieringen skjer via frivillige donasjoner fra brukerne, gjennomsnittlig størrelse USD 15 som summerer seg opp til 100 mill. USD per år. Encyklopedien fra 1700-tallet har fått en verdig arvtaker. Men 1700-talls utgaven hadde noe som Wikipedia bare har i begrenset grad så langt min erfaring strekker seg: Artikler om «håndtverkene». For å dekke disse er vi imidlertid så heldige at vi har Youtube med videotips om alt fra hus- og bilreperasjoner til programmering i Phyton.

Ansiktsgjenkjenning med AI og etiske utfordringer

Erik Solheim har vært i Kina. På Beijings nye flyplass bruker man ansiktsgjenkjennelse som adgangsbillett og vil også snart kunne ta betaling for billetten med slik teknologi. Ansiktsgjenkjenning ved hjelp av kunstig intelligens er hett tema for tiden.  Bruken av denne teknologien gir oss mange etiske utfordringer. Nature ga disse bred oppmerksomhet i november 2020.

Sletter bilder hentet fra nettet. Det har vært vanlig praksis i utviklingsmiljøer som arbeider med facial-recognition, her kalt ansiktsgjenkjenning, å hente bilder og bygge opp billedarkiver med portretter av personer hentet fra nettet. Billedarkivene har vært benyttet i utvikling av kunstig intelligens for ansiktsgjenkjenning. Billedbruken er ikke godkjent av de som er avbildet. Flere utviklingsmiljøer sletter nå slike billedarkiv og viser til mangel på samtykke. Dette har igjen ført til nytenking når det gjelder etiske utfordringer knyttet til bruk av denne teknologien. Noen typer studier bør ikke utføres mener man. Studier av utsatte grupper, som f.eks. Uyghur-befolkningen i Kina er blitt kritisert. Det vises til at Uyghurene overvåkes i stor skala av kinesiske myndigheter.

Etiske retningslinjer for utvikling av kunstig intelligens finnes, men gir ikke god nok veiledning for utvikling av teknologien på dette området. De samfunnsmessige konsekvensene av forskning og utvikling av denne teknologien bør få større oppmerksomhet. Det finnes flere utfordringer. En av disse er knyttet til at man i forskjellige kulturer verden rundt har ganske forskjellige oppfatninger av hva rettferdighet og respekt for individet betyr i praksis. En annen utfordring ligger i at virksomhetene som utvikler teknologien finansierer utviklingsarbeidet ut fra en forventning  om å selge produkter og gjøre god butikk på dette. Automatisert sikker identifikasjon og adgangskontroll kan trolig gi store innsparinger og betalingsviljen for gode løsninger vil være deretter. Dette vil stimulere utviklingsarbeidet, og verdien av å være "først til markedet" vil kunne, her som i andre tilfeller, kunne trumfe etisk refleksjon og samfunnsansvar.

Utviklingen av teknologien går raskt, men hva den kan og bør brukes til fremstår som en særlig utfordring. Og teknologien er enda ikke fullkommen. Scotland Yard gjennomførte i perioden 2016 til 2019 en studie i samarbeid med forskere fra University of Essex. I en studie identifiserte systemet som ble utprøvd 42 personer som mistenkte, 16 av disse ble avvist av politifolkene, mens man rykket ut for å hente inn de 26 andre, hvorav 4 kom seg unna. Av de 22 viste 8 å være ettersøkte personer. Forskerne mente systemet var for upresist, at det var etisk betenkelig å ta det i bruk. Politifolkene var derimot av en annen oppfatning. De menet at antallet falske positive (14) var lite når man tok hensyn til at man hadde scannet flere tusen forbipasserende.

Flere innfallsvinkler. Oppslaget i Nature omfatter flere artikler og temaer som kanskje kan være av interesse for spesielt interesserte. Et av disse går dypere inn i de etiske spørsmålene som utfordrer denne teknologien. Et annet viser hvordan forskere som arbeider med utvikling av teknologien vurderer de forskningsetiske utfordringene de står overfor. En tredje tar for seg motstand mot overvåking basert på ansiktsgjenkjenning og de spede forsøkene på å regulere slik virksomhet. En fjerde artikkel tar for seg Etisk kunstig intelligens med henvisning til en av verdens største maskinlærings-konferanser litt tilbake i tid i 2018.