Vil LLM forandre arbeidslivet og gjøre mange menneskers arbeidskraft overflødig?

Problemstillingen er reist i en artikkel i MIT Sloan Management Review

Konklusjonen i artikkelen er at LLM (Large Language Models) vil få stor utbredelse, men at tids- og kostnadsbesparelser som oppnås ved innføring og bruk av LLM i mange tilfeller vil bli beskjedne fordi innføring og bruk av LLM også vil føre med seg nye utgiftsposter. Og til tross for at man forventer stor utbredelse av LLM i bruk i mange virksomheter vil dette bare føre med seg små nominelle tap av arbeidsplasser. Forfatterne av artikkelen er Peter Capelli, Prasanna Tambe og Valery Yakubovich, alle knyttet til Wharton School ved University of Pennsylvania. Kanskje prøver jeg meg på et litt lengre sammendrag av artikkelen senere, men til så lenge nøyer jeg meg med å vise til allerede publiserte refleksjoner rundt innføring av ny teknologi, kunstig intelligens og fremtidig arbeidsmarked som trekker i samme retning.

Geoffrey Hinton revolusjonerte i sin tid datateknologien med utvikling av dyp maskin-læring og kunstig intelligens. Teknologien gjorde det mulig for maskiner å finne mønstre og løsninger gjennom å kombinere store datamengder, bilder og lyd. Hintons prosjekt ble kjøpt av Google for over ti år siden. Kappløpet som etter hvert ga oss ChatGPT, Bing, Google Bard og flere, var i gang. Hinton har brutt med Google for, som han sier, «slik at jeg kan snakke fritt om hvilken fare kunstig intelligens utgjør». Frykten for nye teknologier og forandringene disse fører med seg er ikke av ny dato. Socrates (470-399 f.Kr.) var alvorlig bekymret for at skriftspråk og at skriving som aktivitet ville svekke hukommelsen. Mange ville slutte å bruke hukommelsen når de begynte å skrive ned sine tanker, var hans bekymring. For flere klassiske bekymringer rundt ny teknologi og fremtiden se her.

Andre møter utfordringene ved å forholde seg til menneskehjernen. Den venstre halvdelen av hjernen er en slags logikk- og språk-computer, som jobber steg for steg, bit for bit, mens den høyre halvdelen oppfatter helheter. Den tolker også emosjoner og tvetydigheter bedre enn den mer autistiske venstre halvdelen. Funksjonene til venstre hjernehalvdel kan vi kopiere maskinelt ved å tilføre store datamengder. Høyre hjernehalvdels funksjoner og bidrag er det umulig å lage maskin-erstatning for, i alle fall ikke foreløpig, skal vi tro blant flere Anil Seth som er professor i «cognitive and computational neuroscience». Han mener det er viktig å skille mellom intelligens og bevissthet. Bevissthet er sterkt og grundig koplet sammen med vår natur som levende vesener, sier Seth. Han mener videre at kommende versjoner av kunstige intelligenser, ettersom algoritmene forbedres og trenes på stadig større hav av data, vil kunne være i stand til å overbevise mennesker om å tro at det er bevisste kunstige intelligenser som har utviklet seg der inne i algoritmen. Men bevissthet er altså ifølge Seth noe som er koplet sammen med vår natur som levende vesener og den kan ikke kopieres maskinelt.

Noen viser til teknologihistorien og andre "historier". Andre som gjennom tidene har engasjert seg i å finne svar på om mennesket vil bli overflødig og erstattet av ny teknologi henviser til teknologihistorien. De viser til at ny teknologi trenger tid for å finne sin plass i samfunnet. Mens denne tilpasningen finner sted utvikles teknologien og nye jobber for mennesker oppstår underveis. Og langt fra alle disse blir borte under teknologiens videre utviklingen, snarere tvert imot. I 1930 mente den svært anerkjente økonomen John Maynard Keynes, som hadde sett på produktivitets-utviklingen årene etter første verdenskrig, at normalarbeidstiden ville være 15 timer i uken i år 2000. Denne påstanden om fremtiden ble inspirasjon til en studie gjennomført av den amerikanske antropologen David Graeber. Han skrev etter denne studien boken om bullshit-jobber, utgitt i 2018. Hans konklusjon var at når vi i 2018 arbeidet så mye som vi også gjorde og gjør i dag, skyldtes dette ikke at Keynes tok feil. Årsaken var fremveksten av jobber som egentlig er unødvendige og uten mening. Han antydet flere forskjellige typer av slike jobber som du kan lese mer om her om du er interessert. 

Smart cities, Intelligent cities, Green cities var buzzwords for snart  tjue år siden. Covid-19 avslørte at de smarte byene ikke var blitt særlig smarte. Fokus hadde vært feil. Det by-folk primært hadde og har behov for er sikker energiforsyning, rent vann, ordnet avløp og renovasjon. Brukermedvirkning er essensielt når man skal realisere reelle smarte byer fant man ut. Når det gjaldt utviklingen av de grønne byene var det teknologene og teknologi-optimistene som styrte uten reell brukermedvirkning. 

Produktivitets-vekst som følge av å ta i bruk AI/KI blir ca 1% i løpet av neste 10-år. Dette hevder økonomi-historikeren og professoren Daron Acemoglu ved MIT kåret til en av "the world's top thinkers". Han har regnet på hvor stor andel av gjøremål som kan automatiseres og hvor mye den gjennomsnittlige kostnadsbesparelsen vil utgjøre. Han hevder at KI så langt ikke kan erstatte flertallet av manuelle eller sosiale oppgaver. Klassekampens Bjørn Vassnes skriver mer om dette 30. mai i år.

Narendra Modi vant det indiske valget, men opposisjonen ble styrket. Kan Modi fortsatt redde verden?

Indias Modi vant det indiske valget, opposisjonen ble styrket, men Modi har trolig fremdeles en posisjon som kan bidra til en ny verdensorden om han kan bl enig med Xi i Kina. Men først må han skape ro i Uttarakhand. 

Narendra Modi vant det indiske valget, men opposisjonen ble styrket. Etter seks uker var det indiske valget over, tidlig i juni i år. Valgdeltakelse og oppslutningen om valget var mindre enn i 2019. En ekstrem hetebølge må ta noe av skylden for det. Flere titalls mennesker omkom, blant dem 33 valgmedarbeidere. Den sittende statsministeren Nareda Modi’s parti, regjeringspartiet BJP (Bharatiya Janata Party = «Indias Folkeparti» i allianse med NDA (National Democratic Alliance) tapte sitt flertall i nasjonalforsamlingen og fikk 243 av de totalt 543 mandatene/setene i nasjonalforsamlingen, mot 303 mandater/seter ved forrige valg. INDIA (India National Development Inclusive Alliance) ledet av Kongress-partiet fikk 234 mandater/seter. Kongress-partiet er partiet som i sin tid førte an i selvstendighetskampen mot britene på 1940 tallet. Her er Nehru-Gandhi-familien fortsatt aktive i politikken. Så mange som 18 mandater gikk til andre uavhengige eller lokale partier. I delstaten Maharashtra, der Mumbai er hovedstad var velgerne svært villige til å tenke nytt. I valget i 2019 fikk NDA 41 av 48 mandater. I 2024 fikk de bare 17 mandater. 

Gudenes land, den indiske staten, Uttarakhand, og "Hindu-first" politikk.  Uttarakhand strekker seg høyt opp i Himalaya-fjellene og huser ti-tusener av Hindu-templer og flere av de helligste møtestedene for hindu-pilgrimmer. Under Modi har Hindu-nasjonalismen blitt den dominerende politisk kraft i India. Uttarakhands hellig-dommelige status har gjort denne staten til prøve-laboratorium for noe av den mest ekstreme høyre-vridde politikken og retorikken rettet mot en muslimsk minoritet hevder korrespondenter for The GuardianWeekly i utgaven 19. april 2024. Modi's regjering anklages av menneskerettighets-grupperinger for stadig mer autoritært styresett og for å fremme en "Hindu-first"-politikk. Indias 200 millioner muslimer føler seg spesielt utsatt for dette. Påstandene om at det foreligger slike planer har sine røtter tilbake i 2021 da en gruppe Hindu-hardlinere i Uttarakhand arrangerte et såkalt religiøst parlament der også BJP-politikere deltok. Her kom Hindu-prester med trusler om å drepe muslimer i Uttarakhand. Dette var ikke første gang Hindu-prester kom med slike trusler. Ideen om at Uttarakhand er Hindu Dev Bhoomi (En hellig stat for Hinduer), og en stat der Muslimer ikke har rett til å utøve sin religion, skal ha fått et visst fotfeste i denne delen av India. Forbildet skal være Mecca og Medina der bare er tillatt for muslimer å oppholde seg. Modi hevder at det ikke finnes planer om å forandre grunnloven i retning av en "Hindi Dev Bhoomi"-politikk.

Modi lanserte i 2023 Indias G-20 visjon for verdens fremtid. Xi gjorde det samme i 2017. Han skrev at hans land ville ta oppgaven med å være katalysator for et nytt tankesett for menneskeheten, bistå verden i å bevege seg utenom grådighet og konfrontasjon, og kultivere en universell sans for enhet. Tema var "En Jord, En Familie , En fremtid". Heller enn å føre kriger og rivalisere må verden møte de stor utfordringer menneskeheten står overfor i dag, Disse er klimaendringer, terrorisme og pandemier. Dette er utfordringer som man ikke kan løse ved kjempe mot hverandre, men som vi bare kan løse ved å samhandle (her litt fritt oversatt). Kinas XI Jinping lanserte i 2017 Kinas innsats rettet mot å arbeide for å bygge samfunn med felles delt fremtid for menneskeheten. "Work to build a community with a shared future for mankind" ble lansert som hoved-overskriften for kinesisk utenrikspolitikk i 2017, da Xi Jinping innledet sin andre femårsperiode som president i Kina. Denne ambisjonen for kinesisk utenrikspolitikken ble tatt inn i parti-konstitusjonen under den nittende partikongressen i oktober samme år. Kinas daværende utenriksminister Wang Yi fremholdt at dette skulle være hovedmål for Kinas utenrikspolitikk i årene som kommer. Modi og Xi synes, litt overfladisk sett, ikke å være langt fra hverandre når det gjelder tanker om menneskehetens fremtid og å føle på ansvar for dette. De møtes også i BRIKS, som representanter Kina og India og møter her Russland og etter hvert også stadig flere andre medlemsland i denne alliansen. 

India både kjøper og selger store mengder russisk olje. Aftenposten 14. juni i år forteller oss hvordan Russland henter penger fra til å føre krigen i Ukraina og samtidig hvorfor ikke vestlige sanksjoner mot Russland virker. Her er historien knyttet til et rustent tankskip utenfor den russiske kysten i Svartehavet. Skipet, Julia A, har skiftet navn seks ganger og seilt under ni forskjellige flagg. Ved hjelp av skip som dette har Russland klart å holde liv i sin oljeeksport. Det brukes som stasjonært oljelager. En tidligere post på denne bloggen beskriver hvordan russisk olje lastes videre via Lakonia-bukta sør for Hellas. Ifølge Aftenposten, igjen den 14. juni, var eksporten av russisk olje til India ubetydelig i 2021 for deretter å øke til 67% i 23 og til 72% så langt i 2024. Russland produserer rundt 10 millioner fat olje per dag og eksporterer omtrent halvparten av dette. Bare USA og Saudi Arabia er større leverandører internasjonalt. Å kutte Russlands olje-leveranser fra verdensmarkedet vil gi verden et oljepris-sjokk større enn det verden opplevde i 1973 (Owen Matthews: "Crude reality" i The Spectator 25. MAY 2024).

EU-valget: Ytre høyre på usikker fremmarsj.

EU-valget: Ytre høyre på usikker fremmarsj. Ursula von der Leyen fortsetter som president og Giorgia Melonis og Marine le Pens varslede kvinne-opprør lykkes bare sånn passe. 

EUs medlemsland har valgt 720 politikere som skal representere dem i EU-parlamentet. Valget foregår hvert femte år. I år foregikk valget fra 6. til 9. juni. EU-parlamentet er en av de lovgivende institusjonene i EU. Valgresultatet så langt viser at partier langt til høyre har fått flere representanter enn tidligere i alt 180 representanter. Ytre-høyre-partienes representanter utgjør altså 25% av parlamentet. Størst oppslutning fikk imidlertid sentrum-Høyrekoalisjonen EPP som ledes av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen som ser ut til å økt sin oppslutning fra 176 til 191 representanter. EPP er pro EU og støtter videre integrasjon av medlemslandene.

Ytre-høyre-partiene ønsker å begrense EU-kommisjonens rolle. De ønsker ikke videre utvidelse av EU. Mer makt og suverenitet for medlemsnasjonen. Å gjeninnføre tollkontroll og doble grenser i Europa for å redusere migrasjon. De viktigste ytre-høyre-gruppering i EU-parlamentet er ECR (European Conservative and Reformists som er konservative og reformorienterte) og ID (Identity and Democracy som er nasjonalistisk og kritisk til EU). Valget i Frankrike ga Marine Le Pen mørkeblå Nasjonal samling (RN – Rally National) som ledes av Jordan Bardella økt oppslutning i et omfang som gjorde at president Macron annonserte nyvalg og oppløste nasjonalforsamlingen i Frankrike. Macron er som president valgt for en periode ut 2027 så nyvalget berører ikke ham. EU-valget førte også til at statsministeren i Belgia, Alexander De Croo gikk av fordi ytre-høyre partiet N-VA ble størst i Belgia.

Danmark, Finland og Sverige skiller seg ut i forhold til de andre EU-landene. I Sverige fikk Sosialdemokratene flest stemmer med 24,9 % som ga dem fem seter i EU-parlamentet. Også Miljøpartiet og Venstrepartiet fikk god oppslutning. I Danmark ble SVs søsterparti SF største parti, men mange unnlot å stemme. Det høyrepopulistiske partiet Sannfinnen, i Finland, ledet av Rikka Purra, gjorde et dårlig valg, mens Vänsterförbundet som er ytterst til venstre i Finland ble nest største parti.

Giorgia Melonis og Marine le Pens kvinneopprør lykkes bare sånn passe. Før valget var det stor oppmerksomhet rundt den italienske statsministeren Giorgia Meloni og den franske partilederen Marine le Pen som ifølge avisoppslag hadde lykkes med å gjøre ytre-høyre-poltikk attraktiv for kvinner, og ikke lenger bare noe gamle menn uten utdanning var opptatt av. Valget så langt ga ikke forventet tilslutning. I Tyskland og Nederland var det ventet at Alternativ für Deutscland (AfD) og Geert Wilders Frihetsparti (PVV) skulle gjøre brakvalg. De svenske Sverigedemokratene gikk til valg for å få etablert en streng innvandringspolitikk for "å hindre at den hvite kristne befolkningen i Sverige og andre EU-land blir undertallig i forhold til ikke-vestlige innvandrere". Den ungarske statsministeren Victor Orban og hans parti Fidez gikk til valg med parolen «Stopp krig». Han hevdet at det liberale etablissementet i Brussel forbereder en storkrig mot Russland i samarbeid med USA. Hva det nå blir til med det valgresultatet som foreligger kan bare tiden vise oss. 

En gavepakning til Putin mente stabsleder og professor Tormod Heier ved Stabsskolen i et intervju med VG. Han viste her til at Putin-vennlige fra den ytre høyresiden økte sin representasjon i EU-parlamentet selv om ikke representasjonen ble som forventet for de aktuelle partiene. Han pekte særlig på at slike partier økte sin oppslutning i de tre største EU-landene Tyskland, Frankrike og Italia. Putin ser polarisering og splittelse i Europa som gunstig og noe han kan bruke i sin propaganda hjemme. Flere av de europeiske ytre høyre partiene har også vært motstandere av våpenhjelp til Ukraina og innvandring derfra. Giorgia Meloni i Italia har så langt ikke lagt seg på denne linjen, men Victor Orban i Ungarn er på linje med ytre-høyre-partiene i Tyskland, Frankrike og Sverige, minst. "Partiet hans Fidez, satte før EU-valget opp plakater i hele Budapest med slagordet "Stopp krig". Heier mener imidlertid at valget i USA om noen måneder, som kan ende med at Trump får en andre periode som president, er en større trussel for samarbeidet om støtte til Ukraina i krigen mot Putin og Russland.

Våpenhvile på Gaza: Israelsk forslag til våpenhvile eller forsøk fra Biden på å vinne valget i USA?

Våpenhvile på Gaza: Israelsk forslag til våpenhvile og varig fred eller er det Biden som kjemper for gjenvalg i USA eller begge deler?

I månedsskiftet mai/juni lanserte Joe Biden en fredsplan, som han refererer til som et israelsk forslag til våpenhvile i krigen mellom Israel og Hamas. Planen skisserte tre faser frem til frigjøring av gisler og varig våpenhvile (Gjengitt i Aftenposten onsdag 5.juni, her noe forkortet).

I fase 1, som er forutsatt å gå over seks uker, skal det være våpenhvile, israelske styrker skal trekkes tilbake fra Gaza. «Et antall israelske gisler inkluderte noen døde» skal slippes fri i bytte mot hundrevis av palestinske fanger. Palestinske sivile skal få flytte hjem til hjemmene sine. Mer humanitær hjelp skal slippes inn. Midlertidig husly skal levers av det internasjonale samfunnet. Israel og Hamas skal forhandle om detaljene i fase 2.

I fase 2 skal alle gjenværende levende gisler utleveres, inkludert mannlige soldater. Israelske styrker skal trekke seg ut av Gaza. Etterlever Hamas sine løfter vil våpenhvilen bli permanent.

I fase 3 skal en større gjenoppbyggingsplan for Gaza startes opp. Levningene etter eventuelle gisler overleveres til sine familier. Gjenoppbyggingen av Gaza vil skje på en måte som hindrer Hamas å igjen bygge seg opp militært. Arabiske land skal bidra. Israel vil potensielt kunne få en historisk normaliserings-avtale med Saudi-Arabia. Holder ikke Hamas sin del av avtalen vil Israel kunne fortsette sine militære operasjoner.

Israels mål må innfris før Israel kan gå med på permanent våpenhvile. Biden satser på Sikkerhetsrådet. Israels Statsminister Benjamin Netanyahu var raskt ute å fastslå dette, som han også har gjort tidligere når noen har stilt krav om slutt på den israelske krigføringen. Finansminister Bezalel Smotrich og sikkerhetsminister Itmar Ben-Gvir truer med å trekke seg fra regjeringen om Natanyahu går med på avtalen. Begge disse statsrådene er av den oppfatning at Israel må okkupere Gaza, mens palestinerne helst må flytte ut. Religiøse partier i Israel truer for sin del å trekke seg fra regjeringen dersom ultra-ortodokse mister sitt unntak fra militær-tjeneste. Opposisjonslederen Benny Gantz truer med å trekke seg fra krigskabinettet dersom ikke Netanyahu snarest kommer opp med en strategisk langsiktig plan for Gaza. Også Biden er under press fra partifeller for å finne en løsning. De største studentprotestene siden Vietnamkrigen er ikke et positivt bidrag til hans valgkamp. Han håper nå, ifølge de som er tett på situasjonen og beslutningene, at et krav fra Sikkerhetsrådet om våpenhvile med støtte fra USA vil øke presset mot Israel.

Trumps lykkes ikke med sin fredsplan i 2020. Donald Trump prøvde seg som diplomat og fredsmekler mellom Israel og Palestinerne under sin presidentperiode. Dette fredsplan-arbeidet ble innledet i 2017 ved at USA anerkjente Israels krav på Jerusalem som «evig udelelig hovedstad» og senere flyttet sin ambassade dit. For store deler av resten av verden var Jerusalem ulovlig okkupert område. Trump anerkjente også de syriske Golanhøydene som israelsk territorium og Israels rett til bosettingene som til da var etablert i de okkuperte ca. 60% av områdene på Vestbredden inkludert Jordan-dalen som var regnet som Palestinernes kornkammer. Tostatsløsningen var ikke med i denne avtalen. De palestinske områdene skulle ikke fungere som egen stat, men som en demilitarisert sone. Velvilje for denne løsningen var «vage løfter» om Saudi-Arabiske investeringer i de palestinske områdene. Dette forsøket på å skape fred fremstår ikke i dag som et positivt freds-bidrag.

For mange som nå er pensjonister begynte denne historien kanskje i 1947. Da stemte man i FN over beslutningen om å dele det britiske mandat-området Palestina i to stater en jødisk og en arabisk. I et forsøk på å gi jødene noe tilbake etter andre verdenskrig. Verken palestinerne eller de omkringliggende arabiske landene aksepterte denne etableringen av det moderne Israel. Vi fikk krigshandlinger mellom jødiske grupper og palestinere som spredte seg da Egypt, Irak, Jordan og Syria invaderte området etter at Israel hadde erklært uavhengighet i 1948. Den nyetablerte israelske hæren sto imot invasjonen og under våpenhvileforhandlinger i 1949 ble det fastsatt nye område-grenser som ga den jødiske staten betydelig større landområder (78%) enn de som var tildelt ved beslutningen i FN i 1947 (55%). Gaza-stripen ble til den stripen den er i dag. Så fikk vi i 1993 det som senere er kalt Oslo peace-process som startet etter at den først intifadaen hadde «stilnet» i 1993. Det begynte med hemmelige samtaler mellom Israel og PLO. Israels statsminister Yitzak Rabin skrev under en avtale med Arafat rettet mot å fullbyrde palestinernes rett til selvbestemmelse, men uten at Rabin aksepterte prinsippet om en Palestinsk stat. Oslo-prosessen etablerte den Palestinske Nasjonale Myndighet som ble garantert begrenset selvstyre-myndighet over deler av Vest-bredden og Gaza stripen. Mer om i historien frem til i dag finner du her.

Trump er dømt for 34 skatte-unndragelser, men satser alt på en ny presidentperiode

Da skal han rydde opp i sumpen av korrupte kommunister i Washington og få reist tiltale mot Biden. 

Trump ble i forrige uke dømt for skatte-unndragelser. Han ble dømt av en enstemmig jury av 12 utvalgte New-York-borgere i en rett i New York. Dommen gjaldt 34 tilfeller av skatte-unndragelser knyttet til den såkalte «hysj-penge-saken» kamuflert i selskapsregnskapet som utgifter til inntekts erverv, som man ville betegnet det på norsk. Strafferammen er fire års fengsel, men om Trump må sone er opp til dommeren. Han kan eventuelt bare få en bot. Hva det blir til vet vi først noen dager før republikanernes landsmøte skal utpeke Trump som presidentkandidat. Trump nektet og nekter selvsagt all skyld og hevder rettssaken er «rigget», at dommeren i saken er korrupt og at det egentlig er Joe Biden som står bak en sammensvergelse for å hindre ham igjen å bli USAs president for en periode til. Trump er flink til "å dikte i hop" sammensvergelser. Nylig "avslørte" han for sine tilhengere på et valgmøte, at Biden hadde lagt planer sammen med FBI om å drepe Trump, når de tidligere i fjor søkte etter hemmelig-stemplede og graderte dokumenter i Mar-A-Lago. Mange av tilhengerne hans tror at han nå er utsatt for en ny slik sammensvergelse. Og noen av Trumps rikeste venner reagerte, etter dommen, med å donere store pengebeløp til valgkampen hans.

En svart MAGA-caps ble annonsert rett etter at dommen ble kjent. For 47 dollar kan tilhengere av Trump sikre seg en svart versjon av MAGA-capsen med ordene «Never surrender» på siden. Trumps formidlede budskap er at han nå er stemplet som skurk av «den dype staten» som jobber mot ham. Budskapet er videre at Trump kjemper en eksistensiell kamp på vegne av den jevne amerikaner. Ved å kjøpe og bære den svarte capsen kan tilhengerne vise at de står i denne «krigen» sammen med Trump. Mike Johnson som er republikansk speaker i Representantenes Hus uttalte etter dommen at «I dag er en skammens dag i amerikansk historie. Demokratene jublet da de dømte lederen av motstands-partiet basert på latterlige anklager». Noen andre av Trumps tilhengere har gått lenger. Militsgruppen Proud Boys som var aktive under stormingen av Kongressbygningen etter Trumps valgnederlag i 2021 slo kort og godt fast at «nå er det krig». Noen vil kanskje mene at det er et paradoks at litt regnskaps-juks i 2016 får så  mye oppmerksomhet, mens Trumps medvirkning til stormingen av Kongressen i 2021 ikke får oppmerksomhet. Dette var jo ganske klart en trussel mot demokratiet og mot USA som rettsstat, men altså nå utsatt til etter valget.

Omfattende planer for omskaping av styre og stell i USA. Disse er omtalt tidligere på denne bloggen. Tusenvis av sider med policydokumenter er under utarbeidelse for å sikre Trump suksess i en ny periode som president. America First Policy Institute og The Heritage Foundation er sentrale institusjoner i forberedelsene til det man der håper skal bli Trumps andre presidentperiode. Blant annet identifiserer man personer med kompetanse og politiske holdninger som vil kunne bidra til den nødvendige omskaping av det amerikanske samfunnet etter Trumps visjoner. I et intervju med magasinet Time tidligere i år, et intervju som også omfattet intervjuer med noen av hans nære rådgivere, avdekket han noen av sine planer for et "imperialt presidentskap" som også skal omskape USAs rolle i verden. Han vil deportere mer enn 11 millioner mennesker via egne migrant leire og engasjere militært personell i arbeidet med deporteringen både ved grensen og innlands. Han vil la røde stater overvåke kvinners graviditet og stille kvinner som bryter abort-forbudet for retten. Han vil gi dommere, som ikke følger hans ordre om å stille noen for retten, sparken og med det oppheve dommeres uavhengighet. Han vil vurdere å benåde de av hans supportere som ble anklaget for å angripe U.S. Capitol den 6. januar i 2021, inkludert de 800 som har erklært seg skyldige og er blitt dømt av en jury. Han vil også vurdere å ikke komme en Europeisk nasjon blant de allierte til unnsetning om landet etter hans oppfatning ikke investerer nok i eget forsvar. Han vil bruke Nasjonal Garden der han finner det nødvendig. Han vil stenge ned kontoret for pandemiberedskap i Det Hvite Hus og bemanne staben med tilhengere som støtter hans påstander om at valgseieren i 2020 ble stjålet fra ham.

Trump om kampen mot fascisme og korrupsjon. Trump omtaler ofte "sumpen" av byråkrater i Washington som fascistiske og korrupte. Korrupte, er slik han omtaler dem, også dommere i rettsakene som han er tiltalt i. Historikere i USA og andre steder i verden har vært opptatt av å plassere Trump selv i det historiske og internasjonale politiske landskapet. Noen amerikanske historikere vurderer nå å klassifisere Trump politisk som fascist. Det er rimelig grunn til å tro at Trump ikke har særlig innsikt i fascismen som historisk fenomen. Mussolini, som de fleste er enig om, var fascist, etablerte for sin del slagordet «Mussolini har alltid rett». Dette utsagnet dekker vel et langt stykke på veg Trumps opplevelse av seg selv i dag. Så kanskje er fascist en rimelig betegnelse? Demokrater i Senatet undersøker dessuten nå Trumps nylige avholdte møte med 20 toppsjefer for amerikanske olje- og gass-selskaper. Under møtet, som  fant sted på Trumps private klubb i Mar-a-Lago, kom Trump med tilbud om en "policies-for money-transaction". Han ba om USD 1 milliard i valgkamp-støtte til sin kampanje for å bli president på ny, ved å love at selskapene ville spare milliarder når Trump etter valget ville komme til å reversere Bidens Klimatiltakspakke som blant annet har introdusert skatter og avgifter for å redusere klimautslipp fra denne industrien. Korrupsjon er kanskje heller ikke et ord Trump er helt fortrolig med. I følge ham er det også flust opp av kommunister blant byråkratene i Washington. Det har i alle fall jeg vanskelig for å tro på.

Trump er ikke alene i verden med sine tanker om omfattende samfunns-omveltninger.

En som er langt på veg med et program, som så langt Trump bare drømmer om, er Javier Milei i Argentina. Magasinet Time hadde nylig et intervju med den nyinnsatte Milei som har vært president i Argentina siden desember i fjor. Han drev valgkamp bevæpnet med en motorsag som skulle symbolisere hans ambisjoner om å redusere statens utgifter. Opprinnelig ville han avvikle landets sentralbank, han omtalte oppmerksomhet rundt klimaendringer som en sosialistisk konspirasjonsteori, og omtalte Pave Francis, som kom fra Argentina, som en "leftist son of a bitch". Han  vant valget i november i fjor etter et valgskred. Som Trump har han lovet å avvikle en korrupsjons-befengt stat som styres av en elite som "skjuler seg i skyggen". Siden han tiltrådte har han devaluert den argentinske valutaen pesos mer enn 50% og annonsert oppsigelse av mer enn 70.000 statsansatte. Han mener selv at dette har vært en suksess. Inflasjonen har gått ned fire måneder på rad. Det internasjonale pengefondet har rost Argentina for imponerende fremskritt. Trump er tidligere på denne bloggen introdusert som et forbilde for utvalgte statsledere. Da gjaldt det frisyrer. Milei er kjent for sin uortodokse frisyre.