Om forandring og forvandling, Fads, ledermoter og døgnfluer, som forleder oss.

Forandring og forvandling gir ledere svært ulike utfordringer. Viktig å vite nå etter pandemien. Richard T. Pascal gir oss innsikt i hva som forleder oss fra å ta fatt på de virkelige utfordringene, og hva vi kan lære av japanerne.

Om forandring og forvandling. Et fokus for Richard T. Pascal gjennom livet som konsulent har vært at ledere bør bruke mer intellektuell energi på å gjøre gode valg i lederskapet utfra om man står overfor en forandring eller en forvandling. Hans grunnleggende forestilling er at ledere i sin alminnelighet leder og arbeider som om alt er forandring og at denne ikke berører virksomheten mer enn at de kan tilpasse seg forandringen med små justeringer i form av inkrementelle forbedringer av arbeidsmiljø og lederstil. Dette er høy-aktuelt i dag. Pandemien og nedstengningen har skapt endringer i vår måte å arbeide på som opplagt fortjener oppmerksomhet som om vi står overfor en «forvandling». Det hevdes blant annet at fem års digital tilpasning nå er gjennomført på 12 måneder. Arbeidslivet etter pandemien blir et annet enn det vi hadde før.  Arbeidsgivere må tilpasse seg dette ved å invitere de ansatte tilbake til arbeidsplasser og et arbeidsmiljø som er annerledes og tilpasset en ny virkelighet. Og så skal vi også mestre "Det grønne skiftet".

Fads, ledermoter og døgnfluer forstyrrer. En av Pascals kjepphester var og er oppgjøret med såkalte management-fads. Han mente at lederes unnfallenhet i relasjon til det å møte forvandlinger skyldtes at de nærmest ble slått i svime eller beruset av stadig nye motepåfunn innenfor ledelsesfaget. Karakteristika ved slike motepåfunn er at de er enkle å forstå, tilbyr enkle løsninger, kan brukes over alt og tilpasses, de er i noen grad tilpasset problemer i tiden, de er «nye» og de legitimeres av et kobbel av «Guruer» og "Disipler" i konsulentselskapene. Det er presentert flere tidfestede lister over slike nyskapninger som har stjålet og stjeler lederes oppmerksomhet slik at de ikke evner å se samfunnsendringene som virkelig er av betydning.  I 1950-årene var Teori X og Teori Y og Brainstorming blant disse.  I 1960-årene fikk vi blant annet MbO (Managment by Objectives). På 70-tallet eksploderte tilbudet og vi fikk Zero Base Budgeting, Kvalitetssirkler og Just in Time. På 80-tallet ble Intraprenørskap ei greie, vi fikk One Minute Managing, Empowerment og Business Process Re-engineering. Dette bare for å ha nevnt noen av de lederskapsmotene ledere gjennom tidene har måttet bruke tid på å forholde seg til. Noen av disse er omtalt i andre poster på denne bloggen. Og det sluttet ikke på 80-tallet. Du har sikkert hørt om JIT, Agile teams og SCRUM, Value proposition og kanskje også "selvledelse". Listen er mye, mye lengre.

Richard T. Pascal in search of excellence og hva vi har lært av japanerne. Pascal ble født i 1938. Han skaffet seg en MBA og senere en Ph.D fra Harvard Business School. Allerede under arbeidet med dr.graden var han tilknyttet McKinsey sammen med Tom Peters og Robert Waterman. Her utviklet han 7S-rammeverket gjennom empiriske studier blant toppsjefer og toppledere i organisasjoner som General Electric, The New York Times, British Petroleum, Intel m.fl. Denne modellen ble brukt av Peters og Waterman i deres bestselger, «In search of excellence: Lessons from American best-run companies» som ble utgitt i 1982. På 80-tallet studerte Pascal Japansk ledelse i japanske virksomheter. Her sammenlignet han Japanske lederstiler med vestens for å kartlegge hva man i vesten, og særlig i USA, kunne lære av japanske ledere og virksomheter. Disse ble på denne tiden oppfattet som å være "særlig i støtet". Etter dette utga han sammen med Anthony Athos «The Art of Japanese Management» som også ble en bestselger. Her var hovedkonklusjon at Japanske organisasjoner og ledere hadde større fokus på de «mykere sider av lederskap» (på ansatte, kunnskap og ferdigheter, kjerneverdier og lederskapets utførelse og virkning) enn det deres amerikanske kolleger hadde.

Når døde Arne på Hol?

Arne på Hol var sysselmann på Hedmarken under innbyrdeskrigen i Norge. Han ble drept av Ribbungene. Men når skjedde det? Vi må tilbake til Birkebeinerne, Ribbungene og Baglerne som var aktive aktører på den tiden.

Arne på Hol var sysselmann på Hedmarken og den første kjente eier av det som i dag heter Hoel gård på Nes i Mjøsa. Han ble, i følge historien som er skrevet om ham, drept av Ribbungene under den norske innbyrdeskrigen, en dramatisk tid i norsk historie. Hvorfor er dette interessant? Jo, fordi Hoel Gård fortsatt eksisterer på Nes-halvøya i Mjøsa i området som lokalt kalles «Norges Toscana». Og at Arne bodde der er noe av svært lite vi vet om denne mannen. Men det finnes kilder som hevder at han døde i 1236, drept av Ribbungene. Samtidig finnes det andre kilder som hevder at Ribbungene "forsvant" ut av norsk historie i 1227 da deres siste lederskikkelse, Magnus Blakstakk ble hengt av värmlendinger om høsten. Dette henger jo ikke sammen og derfor er det interessant.

Et kongsemne blir født. For å forstå mer av dette må vi tilbake til året 1204. I det året fødte Inga fra Varteig, en sønn på Folkenborg i Eidsberg i Østfold. Inga var frillen til Birkebeinerkongen Håkon Sverresson. Lov og skikk på den tiden var at sønner født av konger og deres friller hadde arverett til tronen. Det var ikke uvanlig at konger hadde friller den gangen. Gutten som ble født fikk derfor navnet Håkon Håkonsson og var altså et Kongsemne. Varteig lå i et område i Østfold som var kontrollert av Baglerne. Dette var opprørere under innbyrdeskrigen, og de var Birkebeinernes fiender. De kunne være i stand til å drepe et kongsemne om de visste at en slikt fantes og hvor de kunne finne denne. Det ble derfor bestemt at Inga og Håkon skulle flykte nordover til Nidaros. Nidaros var kontrollert av Birkebeinerne. Flukten der Birkebeinerne Torstein Skjevla og Skjervald Skrukka flykter med lille Håkon på ski er et ikonisk maleri i Norsk historie, malt av Knud Bergslien i 1869.

Håkon Håkonsson blir konge. I Nidaros blir Håkon tatt inn i husholdet til Birkebeinerens leder, kong Inge Bårdsson, som erkjente at han var kongsemne, og oppfostret ham som sin sønn. Inge Bårdsson døde i 2017. Håkon ble samme år, 13 år gammel, utpekt som konge av Norge av Birkebeinerne og hyllet som dette på Øretinget i Nidaros i 2017. Skule Bårdsson, som var Inges bror, ble utpekt som regent for de første tre årene. Samme år døde også den siste baglerkongen, Filippus Simonsson. Skule Bårdsson tilbød forsoning mellom birkebeinere og baglerne med Håkon som konge. Baglerne godtok i hovedsak dette, men noen av baglernes anførere følte de kom dårlig ut og samlet en ny opprørsflokk.

Ribbungene var et «opprørsparti», stiftet i 1219 av Gudolf av Blakstad på restene av baglerpartiet og noen av de andre opprørsgrupper som var virksomme under innbyrdeskrigen. De fremmet Sigurd Ribbung som kongsemne. Sigurd var sønnesønn av Magnus Erlingsson og dattersønn av Sigurd Jorsalfare. Magnus Erlingsson var ikke kongesønn, men var allikevel blitt valgt til og senere salvet som konge av Norge i 1163. Innbyrdeskrigen, eller borgerkrigen som den også kalles, startet allerede i 1130 etter Sigurd Jorsalfare døde. Sigurd Jorsalfare, eller Sigurd den 1. Magnusson, var sønn av kong Magnus Berrføtt og regjerte riket fra 1103 sammen med sine brødre. Innbyrdeskrigen startet som en krig mellom kongsemner og deres tilhengere i kamp om kongemakten og blir regnet som avsluttet i 1240.

Arne på Hoel dør. Sjøslag på Mjøsa. Tidlig på våren 1227 fikk Kong Håkon Håkonsson en mindre flåte skip trukket opp fra Oslo til Glomma. Disse ble liggende ved Helgøya voktet av en mindre vaktstyrke ledet av to av kongens sysselmenn. Arne på Hoel var en av disse. Arne og vaktstyrken ble overfalt av Ribbungene og de fleste ble drept, også Arne. Ribbungene hadde trukket med seg en flåte fra Iddefjorden opp Haldenvassdraget og videre til Glomma. Det ble etter hvert sjøslag på Mjøsa og Glomma ettersom Håkon også fikk trukket opp enda 35 skip fra Oslo i Viken til sin flåte. Skal vi tro andre historiske kilder var Viken fortsatt under dansk herredømme da. Lederen for Ribbungene Knut Håkonsson overga seg til slutt til Kong Håkon etter et andre tilbud om forlik. Etterfølgeren hans som leder av dem som var igjen av Ribbungene, Magnus Bladstakk, ble trolig hengt av Värmlendinger høsten 1227. Og etter det omtales ikke Ribbungene i historien unntatt i kilden som hevder at Arne på Hol døde i 1236 om han ikke døde allerede i 1227.

Du som leser denne posten må gjerne supplere historien. Den er ikke hugget i stein med dette. Snarere tvert imot. Perioden 1130 til 1240 er spesielt vanskelig å få på plass. 

Demokratiet i krise?

Etter Berlinmurens fall i 1989, og etter hvert Sovjetunionens sammenbrudd, trodde mange at demokratiet hadde "vunnet frem" som hele verdens foretrukne styreform. I dag er vi ikke der. Flere politiske valgte ledere i "vestlige land" bygger nå ned demokratiet fra sine posisjoner. Og dette smitter.

The end of history i 1992. Dette året utga den amerikanske statsviteren og økonomen Francis Fukuyama boken «The End of History and the Last Man». Fukuyama var ingen hvem som helst. Han var professor i politikk ved flere fremstående universiteter og rådgiver for amerikanske myndigheter i utenrikspolitiske spørsmål. Han hadde i 1989 sett tyskerne gå løs på muren mellom øst og vest i Berlin, Tyskland bli samlet og Sovjetunionen gikk i oppløsning årene etter. Hans fortolkning var at menneskehetens historie nå hadde nådd en utvikling der kampen mellom ideologier var kommet til veis ende. Liberalismen som politisk og økonomisk organisasjonsform representerte fra nå av det menneskelige styresettets endelige form. Fukuyama var langt fra alene om å tenke, tro og håpe at vi da var der. Han er fortsatt aktiv i debatten om styreformer og var hovedoppslag i Tidsskriftet Minervas utgave om «Vestens krise» i fjor. Han mener nå at det ikke er mulig å ha et demokrati uten en nasjonal identitet. Samtidig er han bekymret for skaden nasjonalistiske populister kan forvolde det liberale demokratiet.

Og historien var ikke «ferdigstøpt», den endret seg. I dag, snaut 30 år etter "murens fall", er opplevelsen av historien annerledes. Mye har skjedd som har endret verden og fremtidsutsiktene. Allerede i januar 1991 organiserte FN en krigsoperasjon ledet av USA for å jage Irakiske styrker ut av Kuwait som Irak hadde okkupert i august 1990. Den 28. februar 1991 var Kuwait frigjort etter at allierte styrker hadde jaget og forfulgt de Irakiske styrkene inn i Irak. I Operation Desert Storm, som var en del av denne krigsoperasjonen, benyttet USA sin overlegne flyteknologi, Stealth, til å bombe deler av Iraks infrastruktur sønder og sammen. Mange tusen irakere, millitære og sivile, mistet livet under denne operasjonen. Det hører til saken at Irak tidlig under krigen skjøt missiler mot Saudi-Arabia, Bahrain og Israel. Så var det stille en stund, men den 11. september 2001 kapret aktivister fra al-Qaida fire sivile fly i USA. To av dem ble styrtet inn i World Trade Center i New York. Et tredje ble styrtet inn i forsvarsdepartementets hovedkvarter, Pentagon, i Washington D.C. I det fjerde flyet gjorde passasjerene opprør og dette gikk i bakken på et jorde i Pennsylvania uten å nå sitt mål. Totalt 3000 mennesker ble drept. Forberedelsen hadde pågått i flere år. Flere av aktivistene hadde fått undervisning ved amerikanske flyskoler. Det nødvendige og effektive, men ganske brutale engasjementet i Irak, var ikke en god reklamekampanje for vestlige verdier og demokrati i forhold til landene i Midtøsten. For oss ver de terrorister, men kanskje så flykaprerne seg selv som hevnere som ofret livet for å gi "oss" en spektakulær lærepenge. 

Den 7. oktober 2001 invaderte USA Afghanistan og den amerikanske delen av de mange krigene i Afghanistan var i gang.  Senere den 20. mars 2003 invaderte en amerikansk ledet koalisjon igjen Irak etter påstander om at Irak hadde store mengder masseødeleggelsesvåpen. Noe som senere viste seg ikke å være tilfelle. Denne delen av Irak-krigen ble avsluttet først 18. desember 2011. Da var allerede den «Arabiske våren» under utvikling med demonstrasjoner og opptøyer først i Tunisia og Algerie og senere i alle land langs sydkysten av Middelhavet. I Libya utbrøt en regulær borgerkrig som førte til at en internasjonal flystyrke der også Norge var med ble engasjert og etter hvert også deltok i bombing av strategiske mål i landet. Den politiske utviklingen i Irak etter invasjonen bidro substansielt til fremgangen av ISIL som våren og sommeren 2014 erobret flere byer i landet og som i sin tur førte til at USA igjen måtte engasjere seg i Irak. Når mye etter hvert gikk galt i Syria var det som skjedde i omgivelsene viktige årsaker. Hverken Irak, Libya eller Syria var demokratier før disse krigene startet. Men de var relativt velfungerende samfunn. I dag er det meste et etterlatt kaos.

Hvordan demokratier dør. I dag, 30 år etter «murens fall», er opplevelsen av historien annerledes enn det man håpet på i 1992. Vi har gjort og gjør stadig erfaringer som viser oss at demokrati er en utsatt styreform. Når forskningsmagasinet Apollon har «Demokratiet i krise» som tema i 2021 er en av overskriftene «Hvordan demokratiet dør» med henvisning til en bok av amerikanerne Steven Levitsky og Daniel Ziblatt med samme tittel. Rundt 1960 var diktaturer lett å kjenne igjen. De viste seg frem med stridsvogner og ferdigmobiliserte tropper i hovedstadens gater ved selv små protester. I boken hevdes det at demokratisk valgte ledere nå er den største trusselen mot demokratiet. Mange bygger ned det systemet som brakte dem til makten trinn for trinn, uten kupp og revolusjon. De tar kontroll over mediene, begrenser sivile rettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. Eksemplene i dag er Ungarn, Polen og Tyrkia. Viktor Orbán, Andrzej Duda og Recep Tayyip Erdogan er alle demokratisk valgt og har støtte i brede lag av befolkningen. Å redusere domstolenes selvstendighet er ofte et første skritt. Demokrati har vi i land der befolkningen indirekte kontrollerer politiske beslutninger og der lederne aksepterer et valgresultat og går av når de taper valg. I neste fase av demonteringen av demokratiet gir ledere som dette seg i kast med omforming av valgsystemet slik at de sikrer seg mot å tape valg.  

Smittende bølger og motbølger. I 1991 utga den amerikanske statsviteren og professoren Samuel Huntington boken «The Third Wave». Han mente å kunne påvise en «demokratiseringsbølge» skylle over verdenssamfunnet fra 1974 og frem til tiden da boken hans ble skrevet. Demokratiet var i fremgang som styreform. I Apollons oppslag om Demokratiet i krise skriver man at vi kanskje nå ser en motbølge der demokratiet taper terreng som styreform. Myanmar trekkes frem som eksempel, men også utviklingen i Tyrkia, Brasil, USA og India er med i eksempelsamlingen. Kanskje ser vi nå en «smittebølge» i ikke demokratisk retning der erfaringer fra land som går den veien overføres som forbilder for politikere i andre land. Generalene i Myanmar hevdet valgjuks som begrunnelse for å ta over makten der. Dette skjedde like etter valget i USA der den sittende presidenten hadde hevdet det samme.

Hva så med Donald Trump og USA? I USA samler nå toneangivende republikanere seg rundt Donald Trump. En av disse er den fremstående republikanske senatoren Lindsey Graham, med doktorgrad i jus, som nylig uttalte: «To try to erase Donald Trump from the Republican party is insane. And the people who try to erase him are going to wind up getting erased». Er dette uttrykk for beundring eller frykt, eller begge deler? Samtidig fortsetter Trump å hevde med stadig større styrke at han egentlig vant presidentvalget i fjor. Dette gjør han som eksempel ved å hevde: «The 2020 Election which didn`t even have Legislative approval from many States (which is required under the U.S. Constitution), and was also otherwise corrupt, was indeed The Big Lie». Han vil eie merkevaren "The Big Lie". Og republikanerne arbeider i flere stater for å demontere valgordningen og stenge grupper av velgere ute.

Må vi gi opp å tro at det finnes perfekte samfunn? Den engelske idehistorikeren Isaiah Berlin skal ha ment noe i retning av at; verdier kommer til oss som et mangfold, de er utallige, de støter sammen på uforenlige og uforutsigbare måter. Et hvert søk etter absolutte verdier eller perfekte samfunn er en invitasjon til enorm blodsutgytelse. Kanskje må vi rett og slett bare innse og forberede oss på at vi må leve med politikere som Donald Trump, Recep Tayyip Erdogan, Vladimir Putin og de samfunn disse skaper, som vi gjør med Sylvi Listhaug og Erna Solberg og vårt eget samfunn. Det er ikke perfekt, men det er det vi har.

Å skrive historie i nyere tid er vanskelig, kildene og dokumentasjonen er overveldende, du kan tenke feil, men allikevel er det mye enklere å skrive historie om gammel tid, der det meste er usikkert som f.eks. når Arne på Hol egentlig døde.

Hvordan få hjernen til å blomstre lengre

Aldring av hjernen starter lenge før du blir gammel. Men det er mulig å holde hjernen ung. Hva og hvor mye du spiser, aktivitetene dine, hvordan du er sosial, hvor nysgjerrig og lærenem du er, og rytmen i livet dit, alt påvirker hjernen din.

En dag i 1862 befant Edwin Smith seg i Egypt og i forhandling om pris med en selger av antikviteter. Det han ønsket å skaffe seg var en 4000 år gammel tekst på papyrus. Senere viste dette seg å være en av de tidligste kjente tekster med medisinske råd om hvordan man skulle behandle menneskehjernen ved balsamering av lik. Hjernen, var ifølge teksten, innmat som man uten videre seremonier burde kvitte seg med. Siden har man lært seg mer om hjernen og de seneste 25-årene også om hvordan man kan vare på den. Vi har lært at aldring av hjernen starter lenge før du blir gammel, men også at det er mulig å holde hjernen ung lengre. Det er triggeren. Personlig er dette stoff jeg ikke har forutsetninger for å skrive om. Men siden jeg har en hjerne og er opptatt av å ta vare på den inn i alderdommen, har jeg tatt for meg en artikkel fra New Scientist fra april i år. Først og fremst for å lage en sjekkliste for meg selv. Her kommer den kort og fritt oversatt fra en tekst som inneholder mye mye mer.   

Ta vare på magen din. Serotonin er et signalstoff som skilles ut av nerveceller i hjernen og i tarmen. Tarmen er viktigst. Tarmbakteriene er årsak til sykdommer som ALS, Alzheimers og Parkinson. For å beholde en sunn hjerne må vi passe på hva vi har i tykktarmen. Her er det mange såkalte livsstilsfaktorer å holde under oppsikt slik at man ikke uforvarende skader mikrouniverset i magen og tarmene. Pass på BMIen. Trening og aktivitet er viktig. Uregelmessig vaner, stress, uforvarende dehydrering, dårlig tannhelse, søvnforstyrrelser og stadig skifte av intime relasjoner gir deg lett utfordringer også i magen. Å ha en fast å kysse med og på er bra også for tarmen ifølge forfatteren bak artikkelen. Mennesker som lever tett på den måten styrker hverandres immunforsvar. Et variert kosthold med plantebasert innhold er bra for magen.

Pass på hva og hvor mye du spiser. Vi er ikke laget for å spise hele tiden. Faste kan, tror man, utsette aldring av hjernen. Kroppen lager selv de fleste fettsyrer den trenger, men noen må tilføres via kosten. Dette er de såkalte essensielle fettsyrene, linolsyre omega-6 og linolensyre omega-3. I det jakt- og sankersamfunnet våre forfedre kom fra var forholdstallet mellom disse i kostholdet 1:1. Nå er forholdstallet 20:1 hovedsakelig på grunn av prosessert mat som inneholder vegetabilske oljer. Dette er problematisk fordi omega-6-fettsyrer kan gi betennelser som hindrer dannelsen av nye hjerneceller og fremskynder at levende celler dør. Omega-3, derimot, beskytter hjernen. En god brøk for hjernehelsen er 1:4 omega-6 mot omega-3. Mange andre næringsstoffer er viktige for hjernen, men vitamin D er helt essensiell. Solen er en rik kilde, men nord og syd for 35 grader på kloden er det ikke nok sol. Feit fisk, egg, smør og lever kan tas med i dietten som også bør være plantebasert om vi tenker på hjernen. Og tygging forbedrer evnen til å tenke og huske. Å tygge tyggegummi er bra for hjernen din.

Hold deg i bevegelse. Kroppsøvelser forsinker alders-relaterte forandringer i hjernen og kan til og med reversere disse. Kroppsøvelser tilfører et kritisk protein BDNF. For å få nivået på BDNF opp på et nivå som virker kreves minst 30 minutters daglige øvelser i form av rask gange, sykling eller enda bedre jogging eller høy-intensitets workouts. Men om vi ellers er passive og sitter mye er det ikke sikkert at dette hjelper. Aktiv sitting og å komme seg ut av stolen minst ti minutter hver time er nødvendige tilleggsøvelser.

Vær sosial, keep in touch. Mennesker er sosiale dyr. Både sosial isolasjon og ensomhet er skadelig for helsen. Ensomhet øker risikoen for betennelser, høyt blodtrykk, diabetes, hjertesykdommer, hjerteattakk og slag. Motsatt vet man nå at sosial kontakt redusere risikoen for mange av disse lidelsene. Sosialt engasjement bidrar til å opprettholde evnen til å være klartenkt. Og livslang regulær seksuell aktivitet som også gir opplevelse av følelsesmessig nærhet øker følelsen av velvære og evnen til å tenke, huske og gjenkalle. Så da så.

Lær deg noe nytt. Kryssord og dataspill av alle slag engasjerer våre kognitive evner, evne til å prosessere og resonere, men uten at dette synes å hindre at vi blir f.eks. demente. Men kognitivt stimulerende aktiviteter som krever konsentrasjon og repeterende praksis gjør en forskjell når det gjelder hjernehelse. Å danse og lære nye språk eller å lære å spille et nytt instrument, eller å innarbeide nye fysiske krevende ferdigheter virker. I det hele tatt å lære noe nytt stimulerer veksten av nye hjerneceller. Når jeg startet å skrive poster på denne bloggen var det fordi jeg trodde det kunne holde hjernen i gang. Nå er jeg ikke så sikker. Kanskje skal jeg heller begynne å komponere musikk på GarageBand eller lære meg fransk. Der har jeg mye å ta igjen.

Finn din rytme i livet. Å få nok søvn i et mørkt stille rom og til noenlunde faste tider er viktig. De fleste mennesker trenger 7 til 9 timers søvn i døgnet. Unngå kaffekoppen før leggetid. Forstyrrelser som jetlag er ikke bra. Og søvnbehovet blir ikke mindre med årene, som noen tror. Engasjer deg i det som gjør deg glad er siste råd på vegen. Å opprettholde sosiale relasjoner, og å være aktiv for et formål bidrar til mental god-følelse. Mange stress-reduserende aktiviteter er bra for hjernens helse, som yoga, meditasjon, tai chi, kunst og musikk og et moderat inntak av alkohol. Føler vi oss vel vil vi også tenke bedre, ifølge forfatteren bak denne artikkelen i New Scientist, James Goodwin som du finner på Youtube og som også nylig har utgitt boken SuperchargeYour Brain. Charge Your Brain gir også mange treff på Google om du vil ha alternative tilnærminger. Vil du vite hvordan du kan få flere venner eller lære mer om deg selv,  eller huske på når pandemien er over, finnes det noen innspill på denne bloggen.

Trump er tilbake og vil eie The Big Lie

 

Fra sitt skrivebord blogger nå Trump støtte til Trump-vennlige kandidater og skjeller ut motstandere. «The Big Lie», er ifølge ham, at han ikke vant presidentvalget. Republikanerne fremmer nå lovforslag som begrenser stemmeadgangen for afroamerikanere og minoriteter.

Trump er tilbake bak skrivebordet som ledestjerne for GOP. Fra sitt skrivebord blogger han sin støtte til Trump-vennlige kandidater som stiller til valg for Republikanerne. Samtidig øser han ut ufordelaktige personkarakteristikker til kandidater som han oppfatter som illojale. Republikaneren Liz Cheney som siden 2017 har møtt for Wyoming i Representanthuset, datter av tidligere visepresident Dick Cheney og som tjenestegjorde i Busch-administrasjonen, rangert som nr. 3 blant republikanerne i Huset. Hun er ifølge Trump «a warmongering fool who has no business in Republican Party Leadership». Hun var blant republikanerne som stemte for å tiltale Trump for hans rolle under stormingen av kongressen. Mitt Romney, tidligere Guvernør i Massachusetts og presidentkandidat for republikanerne er ifølge Trump «en stone cold loser». Han stemte også for tiltale. Trump følger planen han introduserte på CPAK tidligere i år.

Hvem som eier «den store løgnen» -- «The Big Lie»? Samtidig med utskjellingen kjempes det om eiendomsretten til begrepet «The Big Lie». Trump hevder i en post på bloggen sin 3. mai at «The Fraudulent Presidental Election of 2020 will be, from this day forth, known as The BIG LIE!». Han følger her et av sine mange lyriske utsagn: «When I think I am right nothingsbothers me». Men bruker også sin erklærte overbevisningsteknikk: «I play intopeople’s fantasies». Men vi får håpe at et flertall av amerikanere, vil mene som nevnte Liz Cheney: «The 2020 presidential election was not stolen. Anyone who clams it was is spreading THE BIG LIE, turning their back on the rule of law, and poisoning our democratic system».

Kamp om stemmene: GOP mot Coca Cola m.fl. Republikanerne har i stater der de har flertall og guvernørene fremmet lovforslag i stor scala rettet mot å begrense i den fysiske adgangen til å stemme. Dette vil særlig ramme afroamerikanere og minoriteters muligheter for å delta i valgene og avgi sine stemmer. I Georgia har et slikt lovforslag allerede fått flertall. Guvernøren som er republikaner har signert loven. Nå møter lovforslagene motstand fra næringslivsledere som James Quincey, sjefen for Coca Cola, men også andre som hevder at de lovforslagene som fremmes er helt uakseptable. Major Leage Baseball deltar også i protesten og har trukket sitt All-Star Game ut av Georgia i juli. Dette svir og republikanske politikere raser mot innblandingen og truer med å mobilisere sine velgere til protester mot virksomheter som blander seg inn politikken. USA er ikke som det var, eller kanskje har det aldri vært hva vi opplevde det som.

Verden etter pandemiene – Digitalt sprang fremover, større forskjeller, og flere avatarer

Det hevdes at pandemien har bidratt til sprang fremover: Fem års digital tilpasning i løpet av 12 måneder. Blant TIMES fremsyn på utvalgte 100 mest innflytelsesrike virksomheter er kunstig intelligens, grønt skifte og økt konkurranse i el-bilmarkedet blant områdene som får oppmerksomhet.

Fem års digital tilpasning gjennomført på 12 måneder. Dette hevder sjefsredaktøren i Time i innledningen til presentasjonen av TIME 100 COMPANIES i mai utgaven av magasinet. Alt som kunne digitaliseres under pandemien ble digitalisert, fra utdanning og trening, fra betalingsmidler til biler. Innovasjoner innenfor AI, 5G, nano- og bioteknologi har sparket i gang det noen kaller den fjerde industrielle revolusjon. Vi kan se resultatene av dette på flere av verdens børser. Erfaringene med arbeid fra hjemmekontor har endret manges oppfatning av hvordan «kontorarbeid bør innrettes i fremtiden. Børsverdien for mange av verdens selskaper har vokst kraftig til tross for pandemiens virkning på menneskers helse og liv. De rike er blitt rikere. De fattige har enda mindre. Hver åttende amerikanske husholdning manglet penger til mat ved siste årsskifte. Ni millioner småbedriftseiere i USA frykter at virksomhetene deres vil bli avviklet i 2021. 

Et nytt samlet avatarunivers? AI-utviklingen er «et-vannskille-øyeblikk» ifølge Jensen Huang som er CEO i Nvidia, et amerikansk selskap som er storprodusent av halvledere og et av TIME100 selskapene. Han ser for seg et Metaverse, en virtuell verden som er en digital tvilling av den verdenen vi lever i, et science fiction konsept som han mener er i ferd med å bli en realitet. Det er her vi vil være kreative og skape fremtiden. Byer og bygninger i vår verden vil ha «digitale tvillinger» i dette universet, ifølge Huang. Metaverse som digitalt tredimensjonalt univers har en historie tilbake fra 1990-tallet. Utviklingen omfatter blant flere Second Life som ble lansert tidlig på 2000-tallet og da ble en stor hit. Men omfatter også konsepter som IMVU, Roblox, Altspace VR, Facebook Horizon, Decentraland, The Sandbox og enda flere. Den som lever får se om Huang får rett. Det vil i alle fall kreve svært mange Terawatt. Men da, hva så med det grønne skiftet?

Hva så med det grønne skiftet. Time er selvsagt også opptatt av dette og mange av de 100 selskapene som er trukket frem er tatt med nettopp for sin etablerte og/eller planlagte innsats for å redusere CO₂-utslippene. Tesla som eksempel innkasserte USD 1,6 milliarder for sin produksjon av nullutslippsbiler fra andre bilprodusenter som må kjøpe utslippskvoter for fortsatt å kunne produserer bensin- og dieseldrevne biler. Ikea er med fordi de har som mål å være klimapositive i 2030. Også Equinor, som eneste norske selskap, er kommet med på grunn av sin målsetting om å være karbon-nøytral i 2030 og ha null-utslipp i 2050. Equinor skal klare dette fordi de nå går tungt inn i vindkraft blant annet for å elektrifisere olje- og gass produksjonen. Sara Menker som er CEO i Gro Intelligence er intervjuet om virksomheten i selskapet hun har etablert og leder. Dette gjelder også det grønne skiftet. I hennes selskap bruker de kunstig intelligens og maskinlæring for å lage prognoser og kriseplaner for fremtidige klimarelaterte naturkatastrofer. Et marked i vekst spår mange.

Skjerpet konkurranse om el-bilene. Time besøker også bilindustrien og ser for seg skjerpet konkurranse i el-bilmarkedet når nå både General Motors og Volkswagen for alvor satser på elektriske biler. Volkswagen omfatter bilmerkene VW, Audi, Porsche og Skoda m.fl. og er fortsatt verdens største bilprodusent målt etter omsetning. Konsernet har i sine budsjetter satt av USD 54 milliarder de neste seks årene på å bygge batterifabrikker og ladestasjoner rundt om i hele Europa. I 2020 solgte Volkswagen 231,600 elektriske biler. Tre ganger så mange som i 2019. Dette er fortsatt bare halvparten av det antall biler Tesla solgte i 2020, men Volkswagen planlegger å selge en million el-biler i 2021. Hva så med General Motors. Marry Barra som er sjef for butikken er intervjuet. Hun mener GM er langt fremme når det gjelder utviklingen av selv-kjørende biler. Hun minner om at mange glemmer at GM selger flere biler i USA enn noen andre. GM har nå planer om å investere USD 27 milliarder i utvikling og produksjon av elektriske biler, introdusere 30 nye el-bil-modeller innen 2025 og å avvikle produksjonen av biler med eksosrør innen 2035. Mega SUVen Hummer vil bli introdusert som elektrisk bil i løpet av denne perioden. GM har gjennom markedsundersøkelser lært at har du først sett veien og landskapet fra en stor SUV så er det ikke noe annet som gjelder, uansett hva SUVene betyr for det grønne skiftet.

Dette er bare et meget kort utdrag av det Time og de 100 mest betydningsfulle virksomhetene har å by på tidlig i mai 2021 for de som vil være forberedt på fremtiden. Originalen anbefales.

Forskrift om hjemmekontor og arbeidslivet etter koronapandemien

Arbeids- og sosialministeren har lagt frem forslag hjemmekontorforskrift. Den tar ikke hensyn til at arbeid også kan gjøres andre steder enn hjemmefra. Den tar heller ikke opp hva arbeidsgiver skal by deg av arbeidsplass på kontoret. Dette blir viktige spørsmål fremover.

Forskrift om arbeid som uføres i arbeidstakers hjem.  Dagens forskrift om hjemmekontor ble sist endret i 2007. Nå har arbeids- og sosialministeren lagt frem forslag til ny revidert forskrift. Koronapandemien er utløsende, men også andre endringer som «teknologisk utvikling de siste tiårene som har endret mulighetene og forutsetningene for hjemmearbeid». Departementet har også satt i gang «en større kartlegging hvor OsloMet er gitt i oppdrag å undersøke omfang, utviklingstrekk og konsekvenser ved bruk av hjemmekontor og annet fjernarbeid». Sluttrapport skal foreligge i mars 2022.

Forslag med «digert hull». Joacim Lund har kommentert forslaget i Aftenposten 29. april under overskriften: «Den nye hjemmekontorforskriften har et digert hull». Det er det ikke vanskelig å være enig i. Han trekker frem den teknologiske utviklingen siden 2007 som har gjort hjemmekontor til en særdeles mer allmenn og praktisk ordning. Facebook var bare så vidt kommet «på lufta» i 2007. Smarttelefonene kom først til Norge i 2009. Bærbare PCer, nettbrett og mobiltelefoner er blitt noe for alle i årene etter. Og mye arbeid kan gjøres fra hvor-som-helst. Ikke bare fra kjøkkenbordet hjemme. 

Tiden for åpne kontorlandskap er ute. Mange har tanker om fremtidens arbeidsliv etter pandemien. Mange virksomheter ser nå på mulighetene som ligger i arbeidstakeres nye opplevelser av hvordan arbeidsliv og privatliv kan organiseres. Kontorstedets adresse er ikke lenger like viktig. Noen arbeidsgivere sitter kanskje allerede og regner på hva de kan spare inn ved å redusere kontorarealene. Det er ikke gitt at dette er en god løsning. Det vil fortsatt være behov for fysiske møter i lokaler tilrettelagt for dette. Men åpne kontorlandskap har vist seg svært lite hensiktsmessige under pandemien. Kanskje er det behov for en ny forskrift her. Arbeidsgivere og ledelse må uansett tenke nytt, langt ut over hjemmekontor. Også arbeidstid og arbeidsukens omfang er i spill.