Elektriske biler og grønt skifte 2035 er ingen rett frem landevei

Vi vil fortsatt ha mange bensin- og dieselbiler i 2035 selv om det ikke blir solgt slike i Norge etter 2025 fordi vi skal realisere det grønne skiftet. Elektriske biler krever batterier. Batteriproduksjonen er ikke grønn i dag og vi møter også etiske utfordringer i gruvene der batterimineralene utvinnes. 

Fortsatt mange bensin- og dieselbiler i 2035. EU vil ha slutt på salget av bensin- og dieselbiler i 2035. Dette er del av EUs plan for å kutte CO₂-utslippene med 55% innen år 2030. Stortinget her hos oss har vedtatt slutt på omsetningen av nye slike biler allerede i 2025. FrP har varslet omkamp på vedtaket. Klima- og miljøministeren sier at regjeringen ikke har tenkt å forby bensin- og dieselbiler fra 2025, men at man har som mål at alle biler solgt fra 2025 skal være null-utslippsbiler. Det er fortsatt debatt om hva dette vedtaket innebærer og hvordan det vil bli gjennomført. Det selges og kjøpes jo fortsatt nye bensin- og dieselbiler. Gjennomsnittsalderen på den norske bilparken er over 10 år. Det innebærer at mange biler som triller rundt på norske veier er 20 år eller mer. I 2020 ble det solgt nesten 520.000 bruktbiler i Norge. Mest solgte merker var Volkswagen, Toyota, BMW og Volvo. I 2020 ble det til sammenligning solgt vel 140.000 nye biler, 54,3 % av disse var elbiler. Mange bilprodusenter har varslet planer om at 2025 er siste år de vil produsere bensin- og dieseldrevne biler. Vi er altså på veg mot stadig flere elbiler på veiene, men bensin og dieselbiler vil fortsatt trille rundt på norske veier i 2025 og også i 2035. Men det kan bli dyrt å trille rundt i slike biler.

Flere elektriske biler krever flere batterier. Nytt industrieventyr på gang? Når alle biler som produseres og selges skal ha batterier fra 2025 og senere 2035 må det produseres langt flere batterier til disse enn det antall som produseres i dag. Også andre deler av den grønne omstillingen vil kreve batterier. Sol- og vindenergi leverer ikke strøm til nettet 24 timer i døgnet. Og det vil være behov for betydelig batterikapasitet for å kompensere for dette. Også bolighus og bygninger med solceller på takene vil kreve batterier. Det er derfor det nå snakkes om at batteriproduksjon kan bli et nytt norsk energieventyr. At havna i Arendal må utvides for å dekke behovet til den nye fabrikken til Morrows Batteries som samtidig vil gi arbeid til 2500. Også i Narvik og Mo i Rana planlegges det storstilt batteriproduksjon. Moskog Næringspark utenfor Førde har ambisjoner om batteriproduksjon. Alle steder er tilgangen på ren og «billig» norsk vannkraft en drivkraft. Strømforbruket til den type fabrikker som er under planlegging vil være tilsvarende og kanskje større enn forbruket i en by som Drammen. Strømprisene til husholdninger vil klart gå opp om alle prosjektene realiseres. Også i Sverige satser man på batteri-produksjon og da med større statlige bidrag enn man hittil har fått på bordet i Norge. Her blir det konkurranse.

Grønt skifte og ikke-grønn batteriproduksjon? Dagens batterier er lithium-ion-ladbare-batterier som også brukes i laptops og mobiltelefoner. Markedet for slike batterier er forventet å vokse fra USD 30 milliarder til USD 100 milliarder i 2025. Etterspørselen etter lithium og kobolt som er hovedingredienser i slike batterier vil øke tilsvarende. Utvinning av disse mineralene krever store mengder energi. Og også vann i store mengder, avhengig av hvilken teknologi som benyttes for å fremstille lithium av den kvalitet som kreves.  En tre-del av verdens lithium finnes i Argentina i saltsletter med begrensede vannkilder. I Australia og Kina foredles lithium til batterikvalitet ved oppvarming til svært høye temperaturer. Dette krever tilførsel av store mengder energi. Kobolt som altså er en annen viktig ingrediens i disse batteriene hentes i dag ut fra gruver først og fremst i Den demokratiske republikken Kongo der de største forekomstene finnes i det som kalle Kobberbeltet. Kobbermalmen inneholder koboltholdige materialer. Malmen vaskes i lokale vannforekomster for å sortere ut koboltrike malmklumper som i hovedsak ender i Kina for videreforedling til batterikvalitet. 

Batterienes livshistorie videre er så langt heller ikke grønn. I dag dumpes store mengder batterier av alle slag i fyllinger verden rundt fordi gjenvinning er krevende. Lithium-ion-batterier i biler representerer en særlig utfordring siden disse er bygget inn i de enhetene de leverer strøm til på en måte som gjør det ekstra vanskelig å resirkulere dem. De landene som er fremst på å resirkulere materialer fra slike batterier er Kina og Sør-Korea. Men å frakte all verdens bilbatterier til disse landene vil gi betydelige CO₂-utslipp fra transport til og fra de andre landene der batterier og biler blir produsert. Her ligger det store fremtidige og spennende utfordringer for designere og eksperter på sirkulærøkonomi, ikke bare i bilbransjen.

Batteriproduksjon og etiske utfordringer. Den demokratiske republikken Kongo er ikke et land med arbeidsmiljølovgivning og fagforeninger slik vi kjenner det fra vårt land. Gruveindustrien der er ikke noe unntak. Amnesty hevder at barn i syvårsalder jobber i gruver som graves ut for hånd. Små mennesker har fysiske fortrinn for slikt arbeid og ble derfor også en sentral del av arbeidsstyrken i f.eks. engelske gruver på første halvdel av 1800-tallet. Allerede i 1919 erklærte imidlertid ILO forbud mot at barn under 14 år skulle utføre arbeid i industrien. Men i Kongo er vi ikke der enda. Noen har foreslått at vi kanskje bør gjenåpne gruvene ved Blaafarveværket som ble nedlagt i 1898 og som har vært gruvemuseum siden 1968. I gruvene her utvant man i sin tid kobolt. Norsk lovgivning vil sikre arbeidsvilkårene for de som arbeider i gruvene.  Enda nærmere og mer realistisk er det kanskje at Nussir ASA starter opp sin gruvedrift vedRepparfjorden i Finnmark der det er avdekket rike kobber-forekomster, som også er viktig for elektronikkindustrien. Men er det også motstandere av gruvedrift som mener vi heller trenger levende fjorder og urørt natur. 

Denne posten er inspirert av en artikkel i Nature fra 1. juli i år. Andre poster på denne bloggen som tar opp beslektede temaer er "grøntskifteparadokset som skapes når el-biler erstattes av SUVer" og "
Det grønne skiftet er ikke bare grønt".

Verden etter pandemiene – Digitalt sprang fremover, større forskjeller, og flere avatarer

Det hevdes at pandemien har bidratt til sprang fremover: Fem års digital tilpasning i løpet av 12 måneder. Blant TIMES fremsyn på utvalgte 100 mest innflytelsesrike virksomheter er kunstig intelligens, grønt skifte og økt konkurranse i el-bilmarkedet blant områdene som får oppmerksomhet.

Fem års digital tilpasning gjennomført på 12 måneder. Dette hevder sjefsredaktøren i Time i innledningen til presentasjonen av TIME 100 COMPANIES i mai utgaven av magasinet. Alt som kunne digitaliseres under pandemien ble digitalisert, fra utdanning og trening, fra betalingsmidler til biler. Innovasjoner innenfor AI, 5G, nano- og bioteknologi har sparket i gang det noen kaller den fjerde industrielle revolusjon. Vi kan se resultatene av dette på flere av verdens børser. Erfaringene med arbeid fra hjemmekontor har endret manges oppfatning av hvordan «kontorarbeid bør innrettes i fremtiden. Børsverdien for mange av verdens selskaper har vokst kraftig til tross for pandemiens virkning på menneskers helse og liv. De rike er blitt rikere. De fattige har enda mindre. Hver åttende amerikanske husholdning manglet penger til mat ved siste årsskifte. Ni millioner småbedriftseiere i USA frykter at virksomhetene deres vil bli avviklet i 2021. 

Et nytt samlet avatarunivers? AI-utviklingen er «et-vannskille-øyeblikk» ifølge Jensen Huang som er CEO i Nvidia, et amerikansk selskap som er storprodusent av halvledere og et av TIME100 selskapene. Han ser for seg et Metaverse, en virtuell verden som er en digital tvilling av den verdenen vi lever i, et science fiction konsept som han mener er i ferd med å bli en realitet. Det er her vi vil være kreative og skape fremtiden. Byer og bygninger i vår verden vil ha «digitale tvillinger» i dette universet, ifølge Huang. Metaverse som digitalt tredimensjonalt univers har en historie tilbake fra 1990-tallet. Utviklingen omfatter blant flere Second Life som ble lansert tidlig på 2000-tallet og da ble en stor hit. Men omfatter også konsepter som IMVU, Roblox, Altspace VR, Facebook Horizon, Decentraland, The Sandbox og enda flere. Den som lever får se om Huang får rett. Det vil i alle fall kreve svært mange Terawatt. Men da, hva så med det grønne skiftet?

Hva så med det grønne skiftet. Time er selvsagt også opptatt av dette og mange av de 100 selskapene som er trukket frem er tatt med nettopp for sin etablerte og/eller planlagte innsats for å redusere CO₂-utslippene. Tesla som eksempel innkasserte USD 1,6 milliarder for sin produksjon av nullutslippsbiler fra andre bilprodusenter som må kjøpe utslippskvoter for fortsatt å kunne produserer bensin- og dieseldrevne biler. Ikea er med fordi de har som mål å være klimapositive i 2030. Også Equinor, som eneste norske selskap, er kommet med på grunn av sin målsetting om å være karbon-nøytral i 2030 og ha null-utslipp i 2050. Equinor skal klare dette fordi de nå går tungt inn i vindkraft blant annet for å elektrifisere olje- og gass produksjonen. Sara Menker som er CEO i Gro Intelligence er intervjuet om virksomheten i selskapet hun har etablert og leder. Dette gjelder også det grønne skiftet. I hennes selskap bruker de kunstig intelligens og maskinlæring for å lage prognoser og kriseplaner for fremtidige klimarelaterte naturkatastrofer. Et marked i vekst spår mange.

Skjerpet konkurranse om el-bilene. Time besøker også bilindustrien og ser for seg skjerpet konkurranse i el-bilmarkedet når nå både General Motors og Volkswagen for alvor satser på elektriske biler. Volkswagen omfatter bilmerkene VW, Audi, Porsche og Skoda m.fl. og er fortsatt verdens største bilprodusent målt etter omsetning. Konsernet har i sine budsjetter satt av USD 54 milliarder de neste seks årene på å bygge batterifabrikker og ladestasjoner rundt om i hele Europa. I 2020 solgte Volkswagen 231,600 elektriske biler. Tre ganger så mange som i 2019. Dette er fortsatt bare halvparten av det antall biler Tesla solgte i 2020, men Volkswagen planlegger å selge en million el-biler i 2021. Hva så med General Motors. Marry Barra som er sjef for butikken er intervjuet. Hun mener GM er langt fremme når det gjelder utviklingen av selv-kjørende biler. Hun minner om at mange glemmer at GM selger flere biler i USA enn noen andre. GM har nå planer om å investere USD 27 milliarder i utvikling og produksjon av elektriske biler, introdusere 30 nye el-bil-modeller innen 2025 og å avvikle produksjonen av biler med eksosrør innen 2035. Mega SUVen Hummer vil bli introdusert som elektrisk bil i løpet av denne perioden. GM har gjennom markedsundersøkelser lært at har du først sett veien og landskapet fra en stor SUV så er det ikke noe annet som gjelder, uansett hva SUVene betyr for det grønne skiftet.

Dette er bare et meget kort utdrag av det Time og de 100 mest betydningsfulle virksomhetene har å by på tidlig i mai 2021 for de som vil være forberedt på fremtiden. Originalen anbefales.