Om Gaza, Hamas, palestinerne og Israel i krig og store usikre dødstall.

Mandag 19. mai ble det rapportert at over hundre mennesker ble drept i israelsk angrep mot en teltleir for flyktninger på Gazastripen. Mange av de drepte skal være barn. Matmangel brer seg på grunn av Israels blokkade. Det meldes også at det ikke lenger er noen fungerende sykehus igjen i Nord-Gaza. Statsminister Benjamin Netanyahu sier det er uaktuelt å stanse krigen før Hamas er fullstendig nedkjempet.

For mange begynte denne historien i 1947. Det året stemte man i FN over beslutningen om å dele det da britiske mandat-området Palestina i to stater, en jødisk (Israel) og en arabisk (Palestina). Ønsket var å gi jødene noe tilbake etter andre verdenskrig. Verken palestinerne eller de arabiske landene aksepterte denne etableringen av det moderne Israel. Krigshandlinger mellom jødiske grupper og palestinere spredte seg da Egypt, Irak, Jordan og Syria invaderte området etter at Israel hadde erklært uavhengighet i 1948. Den nyetablerte israelske hæren sto imot invasjonen og under våpenhvileforhandlinger i 1949 ble det fastsatt nye område-grenser som ga den jødiske staten betydelig større landområder (78%) enn de som var tildelt ved beslutningen i FN i 1947 (55%). Gaza-stripen ble til den stripen den er i dag. I 1993 fikk vi det som senere er kalt Oslo peace-process. Det begynte med hemmelige samtaler mellom Israel og PLO. Israels statsminister Yitzak Rabin skrev under en avtale med PLOs Arafat rettet mot å fullbyrde palestinernes rett til selvbestemmelse, men uten at Rabin aksepterte prinsippet om en Palestinsk stat. Oslo-prosessen etablerte den Palestinske Nasjonale Myndighet som ble garantert begrenset selvstyre-myndighet over deler av Vest-bredden og Gaza stripen. Mer av i historien frem til der vi er i dag finner du her og nedenfor.

Hamas angrep Israel fra Gaza 7. oktober 2023. Hva var bakgrunnen? Simon Tisdall, som rapporterer internasjonal politikk i The Guardian Weekly. skrev tidlig at Netanyahu var den egentlig ansvarlige for den spenningen og det sinne som utløste den katastrofen vi etter hvert ble vitne til. Natanyahu skal ha uttalt offisielt u at han aldri vil akseptere en palestinsk stat. Netanyahu's, karriere har ifølge Tisdall vært preget av frykt og konfrontasjon. Tisdall uttrykte tidlig at Netanyahu, som ofte skryter av sin politiske erfaring når det gjelder sikkerhetsspørsmål, ikke klarte å se for seg de utfordringer han ledet Israel inn i ved å etablere den sterkt provoserende ytre-høyre regjeringen han valgte å bli leder for. Ved å så åpent ignorere eksistensen av palestinernes rettigheter var krigshandlingene tidlig i oktober 2023 og senere uunngåelige, ifølge Tisdall.

FNs Hovedforsamling krevde umiddelbar humanitære våpenhvile i Gaza 12. desember i 2023. FNs Hovedforsamling (United Nations General Assembly) stemte med overveldende flertall, 12. desember i 2023, for en resolusjon som krevde humanitære våpenhvile i Gaza. Blant disse var Russland og Kina. Ti nasjoner avsto fra å stemme, inkludert Israel og USA. Resolusjonen ble derfor ikke mer enn en indikasjon på hva verden mener om krigen i Gaza. Til samme tid ble det rapportert om 18 800 drepte og 50 900 skadde etter krigshandlingene så langt. Sent i september 2024 ble det rapportert 41 500 drepte, hovedsakelig kvinner og barn og 1300 drepte i Libanon, etter Israels angrep der. Dødstallene varierer og er svært usikre ikke minst fordi det trolig ligger mange døde under ruinene av utbombede bygninger i Gaza. The Economists utgave 10 mai i år oppgir 52 615 som antall døde rapportert av Gazas myndigheter, men samtidig et laveste estimat for døde på 77 000 og et høyeste estimat på 109 000 døde. Dette tilsvarer 4-5% av Gazas opprinnelige innbyggere. Israel har samtidig oppgitt at 20 000 palestinske krigere er drept. Israel oppgir å ha mistet 105 soldater under krigshandlingene.

Donald Trump undertegnet 6. februar en president-ordre om sanksjoner mot ICC, den internasjonale straffedomstolen i Haag. Her varslet han straffetiltak mot personer som jobber for domstolen og deres familiemedlemmer. Begrunnelsen er at ICC ifølge president-ordren har «iverksatt ulovlige og grunnløse handlinger mot USA og våre nære allierte Israel». USA vil iverksette konkrete og betydelige tiltak mot de som er ansvarlig for «ICCs overtredelser». USA og Israel er ikke medlem i ICC, og de to nasjonene har aldri anerkjent domstolens jurisdiksjon. Domstolen har tidligere reist sak mot Putin og det russiske barneombudet for brudd på krigens lover for handlinger begått under krigen i Ukraina etter at barn fra områder erobret av Russland i Ukraina, ble sendt til Russland for adopsjon. Russerne og Putin har siden dette snakket gjentatte ganger om internasjonale dobbel-standarder. Putin kan etter ICCs behandling av saken ikke reise til stater som har sluttet seg til domstolen uten å risikere å bli fengslet. ICC, Den internasjonale Straffedomstolen, er en av to internasjonale domstoler med sete i Haag. Den andre er ICJ, FNs domstol for avgjørelse i tvister mellom stater. Det var den siste av disse som behandlet et saksanlegg fra Sør-Afrika mot Israel for brudd på folkemord-konvensjonen i 2024.

Om politikk, bløff og løgner, Donald Trump og Jonathan Swift

 

«As the vilest writer hath his readers, so the greatest liar hath his believers: and it often happens, that if a lie be believed only for an hour, it hath done its work». Sitatet er hentet fra boken «The Art of Political Lying» utgitt av Jonathan Swift i 1710 og gjengitt av Glenn Kessler, Salvador Rizzo og Meg Kelly i boken «Donald Trump and his assault on Truth» i 2020. Inspirasjon til å hente dette frem stammer fra Jan Arild Snoens Medierevisjonen i Aftenposten nylig med overskriften «Mediene slukte Trumps historie rått».

Ifølge Snoen kunne nesten en samlet norsk presse fortelle, med Trump som kilde, at Saudi-Arabia skal investere 600 milliarder dollar i USA etter kronprinsens møte med president Donald Trump mandag 12. mai. Snoen viser til at saudiarabias Mohammed bin Salman snakket om snaue 300 milliarder når han talte på en investorkonferanse like etter møtet med Trump. Halvparten av dette var våpenkjøp fra USA som strengt sagt ikke er investeringer i USA slik Trump gjengir det. De konkrete investeringene i USA som Snoen mener man står igjen med etter kontrollen er noen få titalls millioner dollar.

Trumps milliard-dollar-besøk i Saudi-Arabia. Forrige gang Trump var president og besøkte Saudi-Arabia hevdet han å ha landet en avtale om at Saudi-Arabia skulle kjøpe varer for 450 milliarder dollar fra USA. Dette skryter han fortsatt av selv om det endelige handelsbeløpet ble 92 milliarder dollar. Dette var, igjen ifølge Snoen, betydelig mindre enn innkjøpene som ble gjennomført i Barack Obamas siste presidentperiode.

Om USAs bistand til Ukraina og mye annet. Snoen henter også frem påstanden Trump har kommet med, i flere sammenhenger, om at USA har gitt Ukraina tre ganger så mye bistand som de faktisk har gjort og at bistanden fra USA ha vært langt mer omfattende enn EUs bidrag. Trump brukte dette som argument for at Ukraina nå bør betale tilbake ved å inngå en avtale med USA om utvinning av sjeldne jordarter i Ukraina. Sammenstillinger laget av Kiel-instituttet viser snarere tvert imot av Europa samlet har bidratt med mer bistand enn USA. Også under president-valgkampen var Trump frempå. Han ga seg selv to dager til å dra i land en avtale om avslutning av krigen i Ukraina. Han skulle "tvinge" Putin og Zelenskyj til forhandlingsbordet fordi han kjente deres styrker og svakheter. Han skulle legge frem et forslag til løsning for å avslutte krigen. Men mest oppmerksomhet fikk han trolig for sine påstander om illegale migranter som slaktet og spiste kjæledyrene til innbyggerne i Springfield i Ohio. Den sør-afrikanske musikeren og produsenten Kiffness plukket opp denne påstanden og laget en låt som fikk stor oppmerksomhet.

Hvorfor "bløffer" Trump slik? Trolig for å opprettholde en slags image av "Å være Den som ordner opp". Kanskje finner vi svar i boken «Make Poetry Great Again» utgitt av Chris Felt i 2017. Boken inneholder en rekke av Trumps uttalelser om seg selv f.eks.:

My IQ is One of the highest and You all know it! Please don’t feel so stupid or insecure it’s not your fault.

When I think I’m right, Nothing bothers me.

 Skal man ta en slik egenopplevelse på alvor krever det åpenbart uhemmet løpende synlig markering.

 

Stille vår, natur-varsler, omgivelser og miljø blir politikk, bærekrafts-mål, varmerekorder. Hva blir det neste?

Året 2024 var det varmeste året i menneskehetens historie så langt. For første gang ble det målt temperatur 1,5 °C over før-industrielle temperatur. Håpet om å kunne stoppe oppvarmingen under dette nivået, som er målet som ble fastsatt i Paris-avtalen, frykter man nå kan være uoppnåelig. Temperaturmålinger gjort forskjellige steder på jorden varierer imidlertid noe, fra middel-temperatur 1,47°C over før-industriell temperatur til middel-temperatur 1,62°C over den samme. New Scientist utgave 18 januar 2025 er kilde. Verdenshavene er sterkest berørt ved at overflatevannets temperatur har vært rekordhøy over hele året noe som påvirker de marine økosystemene. Vi har også hatt ekstrem-vær over land med hetebølger og nedsmelting av polisen, flommer i elver og vassdrag og ukontrollerbare branner. Klimaforskere mener nå at lang tids middeltemperatur vil passere 1,5°C terskelen i løpet av de neste 5 til 10 årene. Donald Trumps og USAs «utmeldelse» av Parisavtalen og planer om utvidet oljeutvinning på det amerikanske kontinentet vil ikke bidra til å senke temperaturen. Mer om dette her.

Silent Spring. Var tittelen på en bok skrevet og utgitt av den amerikanske naturforskeren Rachel Carson i 1962. Hun var økolog og orientert i retning av at vi må forstå interaksjonene mellom alt levende i de omgivelsene vi lever i. Stillheten hun beskrev var skapt av kjemikalier, fremstilt av en velmenende og eksperimenterende kjemisk industri, ment for å ta vare på menneskers helse og for å gjøre jorden mer produktiv. Det man erfarte var imidlertid at de samme stoffene tok livet av innsekter, at også fuglene ble borte fra naturen, og at naturen ble med dette ble stillere, samtidig som mennesker ble syke. Boken ble en vekker i forhold til at moderne menneskelig aktivitet kunne virke negativt på livsbetingelsene på jorden. Den gjorde tidligere publiserte bøker fra før 1950, med titler som «Road to Survival» og «Our Plundered Planet», aktuelle. Silent Spring var basert på naturstudier

Naturen ga også oss varsler. I Norge fikk vi fiskedød forårsaket av algeoppblomstring i Mjøsa på 60-tallet. Vi fikk senere fiskedød i norske elver forårsaket av langtransportert sur nedbør skapt av kullkraftverk og industri i Europa. I 1986 fikk vi oppleve radioaktivt nedfall fra eksplosjonen i atomkraftverket i Tsjernobyl i Ukraina. Fjellområdene i Gudbrandsdalen, Valdres, indre deler av Trøndelagsfylkene og sydlige deler av Nordland ble hardest rammet av det radioaktive nedfallet. Radioaktivt cesium med en halveringstid på 30 år fulgte med utslippet. Cesium tas lett opp av planter og dyr. Vilt, ferskvannsfisk, sopp og bær i forurensede områder fikk generelt høyere innhold radioaktivt cesium enn andre landbruksprodukter. Dyr som beiter på utmark i forurensede områder, inkludert sau og tamrein, fikk også høyere innhold av radioaktivt cesium i kjøttet enn husdyr på innmarksbeite. 

«The Environment som politikkområde» vokste frem som område for potensiell politikkutforming tidlig på 60-tallet. En amerikansk byplanlegger, Lynton Caldwell, lanserte i september 1963 en artikkelsamling med tittelen «Environment: A New Focus for Public Policy». Her var fokus på utfordringene som følger med når eksperter fra ulike disipliner løser «sine problemer»: Kødannelser i trafikken fant sin løsning uten at det ble tatt hensyn til luftforurensning. Avfallsmottak ble organisert og etablert uten tilstrekkelig sikring mot andre miljø-konsekvenser m.m. Listen over prosjekter for å løse enkeltproblemer uten blikk for en større helhet var lang som onde år. Ideer rundt miljø- og klima-vitenskap som tverrvitenskapelig disiplin vokste frem. I USA fikk vi profesjonaliserte offentlige etater som EPA (Environmental Protection Agency) tidlig på 70-tallet og i Norge Miljøverndepartementet fra 1072.

Fremstillingen her er inspirert av boken: The Environment – A history of the Idea av Paul Warde, Libby Robin og Sverker Sørlin fra 2018. Den anbefales.

USA, Russland og Ukraina - Deep State eller Dark State er det forskjellen?

President Donald Trump har brukt mye energi på å fortelle om konspirasjoner. Han hevdet å kunne underbygge at det i USA var organisert en undergrunnsbevegelse satt sammen av ansatte i FBI og CIA som samarbeidet med nøkkelpersoner i Finansnæringen, industrien og mediene, og som arbeidet delvis i det skjulte for å motarbeide ham som President og som presidentkandidat. Forestillingen om en slik konspiratorisk skjult makt har versert i USA langt tilbake i tid. Ideen om å sette navnet Deep State på en slik undergrunnsorganisasjon som motarbeider den valgte politiske ledelsen stammer imidlertid trolig fra Tyrkia rundt 1990. Deep State har fått fornyet aktualitet når Trump nå vurderer utrenskninger i ledelsene både i FBI og CIA for å sikre lojalitet til presidenten og hans utspill.

Det finnes også andre aktuelle Stats-tilstander som inspirerer presidenter. The Economist presenterte 30. juli i 2022 det de valgte å kalle «A dark state», i dette tilfellet Russland som ifølge denne fremstillingen der og da, slik man i The Economist redaksjon så det, fremsto som en fascistisk stat. Tidsskriftet siterte her professor Timothy Snyder ved Yale University som i et innlegg i New York Times hadde hevdet at: «People disagree, often vehemently, over what constitutes fascism» og så tilføyde «but today’s Russia meets most of the criteria». Snyder er tidligere presentert på denne bloggen med kommentarer til Trumps lederskap. 

Putin’s form of fascism and Dark State. The Economist skrev også i sitt oppslag 30. juli i 2022: «Under Mr Putin’s form of fascism, Russia is set on a course that knows no turning back. Without the rhetoric of victimhood and the use of violece, Mr Putin has nothing to offer his people». Og videre: «Mr Putin’s aim is not only to take territory, but to crush a free Ukraine, but is also waging war against the best dreams of his own people». Og videre om hva russisk fascisme er: «it feeds on exceptionalisme and ressentiment, a mixture of jealousy and frustration born out of humiliation». Kanskje ikke rart at det er vanskelig å få på plass en våpenhvile.

Putins inspirasjonskilder. Hvor Putin henter sine forestillinger om seg selv og Russland har vært tema for flere poster på denne bloggen tidligere. I en post i april 2022 hentes det forklaringer fra RM-syndromet (RM = Rough Male) og fra Ivan Iljin, russisk jurist og religiøs filosof som Putin ofte referer til. Iljin mente i sin tid (1883-1954) blant annet at fascismen var fremtidens politikk. I en post fra januar samme år vises det til Putins oppsummering av Russlands historie i et essay han selv skal ha skrevet, og kritikk av dette fra den tidligere nevnte historikeren Timothy Snyder.

Trump, USA og en ny verdensorden eller vil Trump heller bli pave?

Et bilde av Trump på hans egen kanal Truth Social, der han fremstår som pave, har vakt oppsikt og også forferdelse blant katolikker. Trump hevder at han ikke vet noe om dette og at det ikke er han som står bak publiseringen. Det får vi vel tro, men når dette skaper oppsikt må Trump ta sin del av skylden.

Trump har dyrket forholdet til sine mange ortodokse kristne tilhengere. Han har latt seg avbilde med bibelen i hevet hånd og til og med utgitt sin egen utgave av bibelen for salg. Trump har også i forhold til andre kristne fanget tidsåndene. Støtten til Israel er sentral for mange evangeliske kristne i USA. De har en forestilling om Israels rolle i endetiden og en tro på at Gud vil velsigne dem som velsigner Israel. For disse troende er det derfor nødvendig at USA og Trump er Israels venn og forsvarer. Men forestillingen går også lenger enn til begeistringen for anerkjennelsen av Jerusalem som Israels hovedstad.  The Trump Prophecy er et kristenpolitisk filmdrama som ble sluppet i oktober 2018. Allerede i 2018 var det en utbredt oppfatning i visse kretser blant amerikanske kristne at Gud sto bak Trumps seier i valget i 2016. Mer om dette finner du på flere blogg-poster i denne bloggen: «Vil vi møte Trump igjen fra 2021»; «Trump og republikanerne fra 24», «Trumps kontakt med tidsånden fra samme år» og «Guds hær og Trumps USA fra februar i år».

Tollavgifter og slanking av offentlig virksomhet og «What Comes After Democratic Breakdown?». Trump har de siste ukene vært opptatt av tollavgifter og dessuten av å redusere demokratisk frihet i det USA han nå leder som president. Offentlige etater er slanket brutalt både når det gjelder budsjetter og antall ansatte. Senest har mange stilt seg spørsmål om hvilket USA Trump vil sitte igjen med når han er ferdig med sine operasjoner for å Make America Great Again. Steven Levitsky og Lucan A. Way begge amerikanske professorer, Levitsky ved Harvard og Way ved University of Toronto, står sammen som forfattere av en artikkel i mars/april utgaven av Foreign Affairs: «The Path to American Authoritarianism» med undertittel «What Comes After Democratic Breakdown». De skriver at mange politikere, forståsegpåere, mediepersonligheter og næringslivsledere som oppfattet Trump som en trussel mot demokratiet for åtte år siden nå tenker annerledes enn de gjorde da og at det å bekymre seg for Amerikansk demokrati nå er passé. Levitsky og Way mener for sin del at det nå absolutt ikke er en tid for å tenke slik. I følge disse er demokratiet nå mer i spill enn i noe tidspunkt tidligere i USAs moderne historie. De viser til at USA score på Freedom House's annual freedom index senest ble nedgradert til 83 (av 100) som er lavere rangering enn Argentina og på nivå med Romania. Årsaken til denne nedgraderingen er Trumps forsøk på å få omstøtt valget i 2020 og blokkere fredelig president-skifte. 

.... og som alltid bilder forteller mer enn ord.

The Weaponized State. Levitsky og Way omtaler dette som den største utfordringen for USAs demokrati. Dette er en prosess som allerede er i gang i form av nedbemanning og budsjett-nedskjæringer i offentlige etater i USA. EPA, USAs miljøvernmyndighet skal som eksempel ikke lenger engasjeres i politikk og tiltak rettet mot et grønt skifte. Slik politikk omtales nå offisielt i USA som "One of the greatest hoaxes ever played".  Trumps administrasjon arbeider etter en Schedule F, en president-ordre som er rettet mot å skifte ut offentlig ansatte som sitter i stillinger som utformer og utfører politikk som ikke lenger er godtatt av presidenten. De skal erstattes ved nyansettelser av president-lojale ansatte. The Heritage Foundation og andre høyreorienterte grupperinger har rekruttert over 50.000 lojalister som står klar til erstatte de offentlig ansatte som nå blir oppsagt. Trumps deklarerte tidlig at han som president ville "sparke" de øverste lederne både i FBI og IRS (Skatte-etaten) noe som førte til at begge disse lederne sa opp sine stillinger før deres tid var ute. Lewitsky og Way viser til dette som en mekanisme som også kan gjøres virksom når Staten skal beveges i ny president-styrt politisk retning.