Nå tar KI av eller???

 

Nå har vi KI med selvforsterkende forbedring. Onsdag 21. august 2024 kunne Aftenposten fortelle oss at Google Gemini nå har begynt å designe forbedringer av seg selv. OpenAI-sjefen Sam Altman tror hele yrkesgrupper vi forsvinne. Siden 1965 har de som kaller seg eksperter på slikt snakket om et punkt i utviklingen der datamaskiner blir så avanserte at de kan designe bedre utgaver av seg selv, såkalt selvforsterkende forbedring. Fra da av vil maskinenes intelligens øke med eksplosiv hastighet. Nå kommer også systemer som ikke trenger treningsdata, de kan generere disse selv. Vi er inne i en fase der det ikke tar mer enn 2-4 uker mellom hver gang en ny modell lanseres som er smartere enn den sist lanserte før. Google, Anthropic og OpenAI veksler om ledertrøyen. Altman mener imidlertid at vi fortsatt bare er på «larvestadiet» når vi ser fremover. Vi er forbi «hendelseshorisonten», takeoff har begynt. Menneskeheten er nær ved å bygge en digital superintelligens.

Men livet vi lever vil ikke forandre seg. Altman tror at livet i 2030-årene på mange måter ikke blir så forskjellig fra det livet vi lever i dag. Men prisen på intelligens vil nærme seg null og  yrkesgrupper kommer til å forsvinne. Vi kommer til å løse partikkelfysikk det ene året og starte koloniseringen av rommet det neste. KI-modellene vil bli 10 ganger mer effektive hver 12. måned. Prisen på intelligens synker med 99% på to år. Alt dette en forkortet utgave av oppslaget i Aftenposten. Her må vi ikke glemme hva Sam Altman lever av og at andre KI-forskere har helt andre og mer konservative tidslinjer. To KI-forskere som heter Ege Erdil fra tenketanken Epoch og Tamay Besiroglu i Epoch AI har anslått at det mest sannsynlig er 30 år frem til noe som ligner på en intelligenseksplosjon. Jeg har blogget om Sam Altman tidligere på denne bloggen i april i fjor da han var på det som ble kalt AI-turne i Europa. Mer om det finner du her om du er interessert.

Når snøballen ruller. Bjørn Vassnes, vitenskapsskribent i Klassekampen, skrev 19 juni i år et innlegg under tittelen «Når snøballen ruller». Han avslutter med å skrive: «Faren med KI ligger ikke først og fremst i at de skal «ta over», bli mer intelligente enn oss, men at de faktisk ikke handler intelligent». Han innleder med å advare mot situasjoner der noen med spesielle økonomiske interesser bringer seg i en posisjon der de kan påvirke de som bestemmer. Han bruker skjerm- og databruk i skolen som eksempel. Allerede tidlig på 2000-tallet hadde vi seriøs forskning som advarte om negative følger av skjerm- og databruk, spesielt for unge. På tross av dette ble «digitale ferdigheter» etablert som grunnleggende ferdighet i skoleverket uten en nærmere utredning av hva dette innebar. Evnen til å bruke teknologien kritisk og å vite når denne ikke skulle anvendes var ikke viktig. Man tenkte heller ikke at de digitale hjelpemidlene elevene lærte å bruke, ville være utdaterte lenge før de skulle ut i arbeidslivet eller at dette gikk på bekostning av andre grunnleggende ferdigheter. Konsekvensen ser vi i dag ifølge Vassnes i form av synkende lese- og skriveferdigheter. Smarttelefonen og sosiale medier fulgte og ble umulig å begrense. Det gikk, igjen ifølge Vassnes, mange år med mye forskning som påviste de negative effektene av disse (u)sosiale mediene – før skolemyndighetene begynte å gripe fatt i dette.

Vil ikke ha KI i skolen. Vassnes skriver en advarsel til de som nå måtte utsettes for press til å innføre KI i skolen. Han hevder at KI nok kan oppdage statistiske mønstre, men at KI ikke forstår hva disse mønstrene kommer av og slik kan komme til å presentere absurd lærdom slik som en KI nylig gjorde som fant korrelasjon mellom aksjekurs-svingninger og temperaturer i en småby i Montane, og handlet aksjer ut fra dette. Jeg har presentert Vassnes som kritiker av bruk av kunstig intelligens tidligere i en post fra juni 2023. Mer om dette finner du her om du er interessert.

Mytene om kunstig intelligens (AI) er myter. I 2021 utga Erik J. Larson boken «The Myth of Artificial Intelligence». Larson hadde da bak seg to AI-startups. Han hadde, da boken ble utgitt, bak seg tester av AIs grenser gjennom arbeid ved IC2, en teknologi-inkubator ved University of Texas i Austin. Han skriver blant annet, her fritt oversatt, Myten om AI er ikke at AI er mulig. Fremtiden til AI er vitenskapelig sett usikker og den er ikke at vi først vil få AI som tenker som mennesker og deretter AI som er super-intelligent. Dette er forestillinger som er skapt av mennesker som ser seg tjent med slike forestillinger og som tjener penger ved å presentere slike forestillinger. Alt vi vet så langt er at menneskelig intelligens og dagens maskin-intelligens er radikalt forskjellige. Spranget fra AI i dag til menneskelig sunn fornuft krever noe helt annet enn den teknologiske utvikling vi i dag ser, gjør oss nytte av og opplever. Mye tyder på at vi som mennesker har utfordringer med å forstille oss fremtiden. Kanskje slår det inn også her. Og når det gjelder spørsmål om mennesker vil miste jobber i hopetall er det lite som skulle tilsi at dette vil være en effekt av kunstig intelligens tar over. Historiske erfaringer med ny teknologi støtter ikke en slik utvikling.

Four Truths of the Storyteller. I 2007 desemberutgaven av Harvard Business Review, det er lenge siden, men dukket opp under en nylig opprydning i mitt arkiv. Kanskje er forfatteren Peter Gruber nær ved å kunne forklare oss hvorfor et budskap som formidles i 2025 er at superintelligent AI snart vil forandre både jobbene våre og livet vårt. Peter Gruber hevdet i 2007 at han hadde vært så heldig at han hadde fått arbeide med noen av verdens mest talentfulle storytellers, mange av dem var virksomhets-ledere, og fra disse hadde han fått innsikt i alkymien bak oppsiktsvekkende historier. Alkymi er ifølge ordlister en kombinasjon av filosofiske betraktninger, mystisisme og kjemisk viten. For ledere er storytelling en aksjonsorientert kraft rettet mot å gjøre drømmer om til mål og deretter til resultater. Autensitet er en avgjørende kvalitet for en storyteller. Vedkommende må være kongruent i sin fremstilling noe som forenklet betyr at det en sier, hvordan en sier det, og kroppsspråket, alt samsvarer. Du må identifisere ditt publikums emosjonelle behov og ønsker å møte dem med integritet, ikke bare med fakta, men også med forståelse for deres emosjonelle behov. Alle storytellere deltar i forventnings-management-virksomhet og har ansvar for å lede tilhørerne effektivt gjennom en historie-opplevelse som inkorporerer både overraskelser og oppfyllelse av forventninger. Du må som storyteller frembringe ditt budskap i en interaktiv fasong som innebærer at dine tilhørere opplever at de har vært med på å skape historien. Alt dette fritt oversatt og sterkt forkortet. Kan det være slik at frem-fortellingen av hva vi nå kan vente oss fra AI fronten først og fremst er storytelling? Tanken har vært der før.

Ta styringen over emosjonene dine og bli lykkeligere.

 

New Scientist gir deg en oppskrift i sin utgave datert 10. mai i år. Her følger et kort sammendrag og noen sidesprang fritt oversatt. I New Scientist skriver David Robson at nyere forskning har avdekket at vi har mer kontroll over emosjonene våre enn vi så langt har trodd. Emosjoner, sinnsbevegelse, følelser, affekt, er en persons reaksjon på opplevelser. Følelser er kroppslige og mentale reaksjonsmønstre utløst av hendelser i omgivelsene. Følelser kan motivere oss til å handle på bestemte måter for å ivareta egne og andres personlige, sosiale og relasjonelle behov. For eksempel kan sinne typisk aktiveres i situasjoner hvor en person føler seg truet, utfordret eller "overkjørt", slik at personen blir motivert til å hevde seg eller sette grenser. Dette kan gi oss bedre relasjoner med andre mennesker som igjen vil gi oss mer positive følelser. Artikkelen i New Scientist er inspirert av psykologen Ethan Kross som leder Emotion and Self Control Lab ved Universitetet i Michigan og nylig har utgitt boken Shift: How to manage your emotions so they don’t manage you. Dette var bare innledningen.

For 50 år siden samlet forskere inn data om 1000 barn født på New Zealand mellom april 1972 og mars 1973. Disse er fulgt opp med undersøkelser i årene etter når det gjelder følelsesmessig kontroll, frekvenser av raserianfall og hvordan de styrer sine impulser. Dette samtidig som man kartla familiebakgrunn og sosioøkonomisk status. Man fant at barn som hadde svak kontroll på sine følelser tenderte mot å ikke mestre skolen. I 30-års alder hadde de ofte økonomiske problemer og hadde fire ganger større sannsynlighet for å bli tiltalt og dømt for kriminell aktivitet og rusmisbruk sammenlignet med de som hadde høyest score på emosjonell kontroll. I 45 års alder kunne man også se negative utslag når det gjaldt biologisk aldring målt ved kolesterol i blodet, lunge-kapasitet, tannhelse m.v. Alt i alt mente forskerne å kunne også å ha påvist at mennesker som er mindre impulsive er flinkere til å planlegge og følge sine planer noe som igjen gir stabilitet i livet og bedre evne til å møte kriser og komme seg ut av dem. Ikke overrasket så langt? Det kommer mer.

Det store spørsmålet er selvsagt etter dette: Kan vi lære oss bedre måter å styre våre følelser? Om du kan forandre hvordan du tenker og fortolker en gitt situasjon vil du også forandre hva du føler. Den største barrieren vi har mot å forandre det vi føler på ligger i oss selv i det at vi klamrer oss til en oppfatning av at vi ikke kan forandre hvordan vi føler. Vi er fastlåst i teorier som «slik er det bare» og «det er bare slik jeg er» og «det er bare slik jeg føler det». Men, sier forskere som har forsket på dette, alle kan lære seg og styre sine følelser om de ønsker det. Men for å lykkes må vi slutte å tenke at vi ikke kan kontrollere følelsene våre. Vi må tro at følelser som engstelse, sinne, ensomhet og depresjon kan kontrolleres og erstattes av, det å føle seg anerkjent og positivt stimulert, lykkefølelse og/eller stolthet, bare for å ha nevnt noen muligheter. Kan du løfte deg selv til å tro at et worst-case scenario bare er et av mange mulige utkommer. Da er du på rett veg. Føler du at du har det bra er det også fullt mulig å satse i retning av at «dette kan bli enda bedre».

Å forandre tanke-mønstre og åpne for flere alternative utfall – Cognitive reappraisel. Styr tankene dine dit at du erkjenner at worst-case scenario bare er et av mange mulige utfall. Ved å bryte ut av dommedags-tanker kan vi lette litt på våre bekymringer. Når vi føler oss bra kan vi lettere føle oss enda bedre. Kan du finne noe du kan glede deg over. Finn frem til det. Å høre på oppmuntrende musikk kan bidra til å endre på stemningen inne i deg. Å klappe hunden, om du har en, virker også. Ta et varmt bad eller bake en kake kan virke på samme måte. En tur i naturen i godværet, se korte klipp av naturdokumentarer m.v. Finn dine måter. Selvdistansering kaller tidligere nevnte Kropp slike måter å snu stemningen på. Forestill deg at du skal gi råd til en venn eller snakke til deg selv i andre eller tredje person. Kontekst er en nøkkel. Sjalusi knyttet til andres suksess kan du takle om du klarer å se din sjalusi som en motivasjon til selv å planlegge for din egen suksess. Vitenskapen har etter hvert identifsert dusinvis av «verktøy» du kan bruke til å snu om på det du føler hevder Kropp. «Once I detect the emotional response that I want to manage, I know exactly what to do to rain it in» er hans, psykologens, oppmuntring til oss som ikke er der enda, slik David Robson fremstiller det New Scientist.

Var dette av interesse, men er du fortsatt usikker på hva som er poenget og hvordan du kan utvikle «bedre emosjonell kontroll»? Det finnes tidligere poster på denne bloggen som kanskje kan brukes i forsøket.

Vitenskapsjournalisten Miriam Frankel skrev for noe tid tilbake, også i New Scientist, at det er mulig «å hacke» sin egen personlighet. Frankel trekker i artikkelen frem «The Big Five model». Femfaktor-modellen definerer fem grunnleggende personlighets-trekk. Åpenhet forutsetter fantasi, estetisk sans, nærhet til egne følelser, ideer og verdier og evne til handling. Planmessighet er karakterisert ved kompetanse, orden, plikttroskap, presentasjons-streben, selvdisiplin og betenksomhet. Ekstraversjon som personlighets-trekk er knyttet til evnen til å utstråle sosial varme, selvmarkering, sosial aktivitet, spenningssøking og positive følelser. Medmenneskelighet gir som utslag at du er tillitsfull, rett frem, altruistisk, føyelig, kan være beskjeden og dessuten følsom og/eller empatisk overfor andre. Et kort sammendrag finner du her. Hva så når du har funnet ut av deg selv og vil endre på noe av det du er minst fornøyd med? Fake it till you make it! er Frankels enkle oppskrift for å endre personlighet.

I 1964 utga den amerikanske psykologen Eric Berne boken Games people play presentert som The Basic Handbook of Transactional Analysis. Dette ble den første av en lang rekke bøker med transaksjonsanalyse (om hvordan vi omgås) som tema. Metoden ble etter hvert tatt i bruk i lederopplæring. Her følger en kort, forenklet, og ikke autorisert fremstilling.. Transaksjonsanalysen tilbyr også et skjema for overordnet forståelse av kommunikasjon mellom mennesker. 

Her finnes det fire muligheter. Du kan føle deg ok og møte andre med opplevelsen av at de også er ok. Annerledes blir du om du føler deg ok, men opplever den eller de du samhandler med som ikke ok. Du kan ha en dårlig dag og føle deg ikke ok, og samtidig ikke føle deg bedre ved at de du føler at du er sammen med er ok. Virkelig trist blir det kanskje dersom du føler deg ikke ok, og samtidig opplever at de du møter også er mennesker som føler seg ikke ok. Her stopper vi før vi er der.

Trump er ikke fascist, ikke populist, ikke pave, men hva er han da?

 

John Kelly som var stabssjef for Trump som president i forrige var ikke i tvil om at Trump var fascist. Han fikk støtte fra Mark Milley som var general og forsvarssjef under Trump som President i denne perioden. Flere amerikanske historikere vurderte allerede i 2017 om Trump var fascist. Den norske professoren Bernt Hagtvet mente samme år, i en kronikk i Aftenposten, at Trump lignet mer på Berlusconi enn Mussolini. Mussolini var fascist. Silvio Berlusconi var statsminister i Italia i tre perioder mellom 1994 og 2011. Han eide også en betydelig andel av italienske mediebedrifter og hadde opparbeidet stor innflytelse som medieeier før han ble politiker. Litt som Trump med The Apprentice. Hagtvet mente ellers i 2017 at, når det gjaldt Trump så hadde «amerikanerne valgt en primitiv, kunnskapsløs og narsissistisk bølle til president». Hagtvet reiste på den tiden rundt i USA og holdt forelesninger om blant annet europeisk fascisme, og konkluderte med at Trump ikke var fascist, selv om det var noen likheter i form av aggressiv stil, fordømmelse av minoriteter, volds-retorikk og nasjonalisme. Mer om dette her.

Populistbølgen er skapt av journalister og mediene. Dette mente og mener Professor emeritus i Statsvitenskap og jus ved Vanderbilt University i Nashville i Tennessee i USA. Bartels påstand er fritt oversatt og kort fortalt at opplevelsen av en såkalt «populist-bølge» i Europa og USA skapes av journalister i mediene. Det hele startet med en folkeavstemning i 2016 i Storbritannia, som igjen førte til at Storbritannia gikk ut av EU fire år senere. Trumps valgseier, også i 2016, ble tolket inn i en felles forestilling av et grunnleggende politisk stemnings-skifte forårsaket av at globalisering og teknologisk-utvikling og -endring smadret livsstandarden til arbeiderklassen i de berørte nasjonene. Dette skapte igjen en bølge av utilfredshet og sinne, som igjen førte til en populistisk avvisning av status quo og det regjerende etablissement. I ettertid har disse observatørene som arbeidet under dette skiftet, vært raske til å finne ytterligere bevis for en likeartet populistisk utvikling i stadig flere land som blant flere Brazil, Ungarn, India, Italia og Sverige. Denne medieskapte formidlingen av «virkeligheten» har igjen ført til etablering av populistisk orienterte partier og velger- oppslutning om disse i stadig flere land. Mer om dette her.

Et bilde av Trump på hans egen kanal Truth Social, der han fremstår som pave, vakte oppsikt og forferdelse blant katolikker. Trump hevder at han ikke visste noe om dette og at han ikke sto bak publiseringen. Det får vi vel tro, men når dette skaper oppsikt må Trump ta sin del av skylden. Trump har dyrket forholdet til sine mange ortodokse kristne tilhengere. Han har latt seg avbilde med bibelen i hevet hånd og til og med utgitt sin egen utgave av denne for salg. Trump har, også i forhold til andre kristne, fanget tidsåndene. Støtten til Israel er sentral for mange evangeliske kristne i USA. De har en forestilling om Israels rolle i endetiden og en tro på at Gud vil velsigne dem som velsigner Israel. For disse troende er det derfor nødvendig at USA og Trump er Israels venn og forsvarer. Mer om dette her.

Hva er Trump når han hverken er fascist eller populist og ikke ønsker å bli pave? Den kanadiske historikeren ved universitetet i Boston, Quinn Slobodian, kan ha gitt oss svaret i et oppslag i Klassekampen lørdag 31. mai i år. Slobodian reagerte i sin tid på medienes omtale av Trumps valgseier i 2016. Mange medier mente årsaken til Trumps valgseier og også britenes brexit-avstemning måtte oppfattes som et oppgjør med nyliberal globalisering. Nyliberal globalisering er professorens faglige hovedtema. Han har nylig utgitt boken «Hayeks Bastards – Den populistiske høyresidas nyliberale røtter». Hayek regnes som nyliberalismens intellektuelle far, ifølge Slobodian. Slobodian mener mediene har brukt for mye oppmerksomhet rettet mot å svare på spørsmålet «Hvorfor velgerne valgte og velger Trump?» og ikke brydd seg om hva Trump og ytre høyre-partier faktisk tilbyr når de kommer til makten og det ideologiske landskapet de springer ut av.  I dette landskapet er økonomiske forskjeller rettferdige utfra en «pseudovitenskap om biologisk bestemte forskjeller mellom både kjønn og raser, ikke mist knyttet til IQ, mener Slobodian. Vi får privatisering, avregulering og skattekutt. Omtanken for arbeiderklassen forsvinner. Han viser til Project 2025 og Heritage Foundation som «et flaggskip» for nyliberalismen blant amerikanske «tenketanker».

Men så til det som egentlig er saken her. Slobodian mener at dersom vi skal forstå Trump anno 2025 finner vi «bedre svar ved å studere Trumps fascinasjon for og allianse med kongedømmene i Gulfen. Ikke minst hos kronprins Muhammed bin-Salman (MBS) i Saudi-Arabia som Trump overøste med komplimenter når han besøkte landet for få uker siden». «Modellen til Saudi-Arabia er et veldig autokratisk og personlig styre, med begrenset omfordeling, basert på fossil energi og økonomisk diversifisering gjennom prestisje-idretter som golf, luksus-eiendommer, enorm satsing på kunstig intelligens, og et intolerant syn på kritikk og motstand. Alt dette gjenspeiles av Trump i USA, mener Slobodian». Som også mener at Trump egentlig ikke tenker så mye på sine velgere. «Han ser seg selv og sin familie, sin formue og sin merkevare som avkoblet fra mennesker og fra noen som helst territorial base». Slobodian mener det er et paradoks at så mange kan se sine egne interesser reflektert i en som Trump som så åpenbart bryr seg lite om dem. Kanskje ser Trump for seg et Trump-familiedynasti-styrt USA etter modell av Saudi-Arabia? Kanskje eller ikke?

Donald Trump: The would-be king. Dette var overskriften på et oppslag i The Economist 22. februar i år. Her henvises det til hans, allerede i februar, mange fremstøt for å utvide presidentmakten. Han begrunner og forsvarer sine fremstøt med å sitere Napoleon: "He who saves his Country does not violate any Law". Christina Pletten, kommentator i Aftenposten, er på samme spor senere i februar. Hun viser til Russ Vought, en kristen nasjonalist, som sies å være mester-hjernen bak Project 2025, som var prosjektet som forberedte Trumps presidentskap frem mot det siste valget. Vought har selv uttalt at han ønsker å skru klokken 100 eller helst 200 år tilbake i tid til en tid før "eksperter og byråkrater som ikke er valgt fikk innflytelse. Et mål for Project 2025 er å tvinge alle statlige organer inn under presidentens kontroll. Nå er vi på veg dit i USA, til et regime der alle skal jobbe for å fremme presidentens prioriteringer. Kanskje er det konge Trump egentlig vil bli.