Arbeidslivet etter pandemien: Tilbake til fortiden eller til noe nytt?

«Fjern-arbeid», ble for alvor etablert som arbeidsform under pandemien. Den store fordelen ligger i spart reisetid til og fra arbeidsstedet og i lavere CO₂-utslipp fra arbeidsreiser. Ny forskrift om arbeid som uføres i arbeidstakers hjem blir virksom fra 1. juli 2022. 

Remote working, eller «fjernarbeid», ble for alvor etablert som arbeidsform under pandemien. Nå kommer forskningsresultatene som sammenligner arbeidsformene, den tradisjonelle arbeidsformen i kontorlandskap med grupperom for kreative samlinger. Og den nye remote-arbeidsformen der man møtes ved hver sin skjerm plassert hjemme eller hvor ellers man måtte finne en plass. Man har funnet ut at in-person interaksjon, dvs. å møtes fysisk ansikt til ansikt, gir bedre betingelser for, og resultater av, brainstorming enn om man møtes via skjermen. Årsaken til dette synes å være at kreativitet stimuleres av mulighetene til å bevege seg rundt i rommet der man er samlet og at man lar seg inspirere av gjenstander i rommet man samles i. Møtes man ved hver sin skjerm blir man lettere fanget av skjermen og konsentrerer seg om det man ser der. Noen distraheres av skjermbildet. Ikke alle føler seg vel med hvordan de fremstår, og mange blir også «slitne» av å se seg selv på skjermen. Dette gjelder «åpen brainstorming» der det ikke er lagt føringer på hva man skal komme frem til. I forsøk der de ved skjermene og de i grupperommet ble gitt oppgaver der kreativiteten skulle brukes på å velge mellom på forhånd beskrevne løsninger fant man ikke forskjeller i kreativitet mellom de remote-arbeidende og de som var samlet fysisk.

Den store fordelen med remote-working ligger i spart reisetid til og fra arbeidsstedet. Det kan man også oppnå ved å gå over til fire dagers arbeidsuke. Spania hadde allerede før pandemien planlagt et omfattende pilotprosjekt med firedagers arbeidsuke. Det progressive politiske partiet Más Páis satte dette på partiprogrammet sitt i 2019 og fikk oppslutning om ideen i parlamentet. Forslagsstillerne hevdet at vår måte å organisere arbeidslivet på hverken er biologisk eller sosialt bærekraftig. Pilotprosjektet var opprinnelig planlagt å gå over tre år fra høsten 2021 og fikk støtte på 50 millioner euro fra EU. Arbeidsuken skulle kuttes ned til 32 timer uten reduksjon i lønn. Blant gevinstene var bedre arbeidsbetingelser og liv for de involverte og reduserte CO₂-utslipp som følge av færre arbeidsreiser. En rekke land har igangsatt lignende forsøk. Belgia har allerede initiert forsøk. UK, Scotland og Wales følger etter i 2023. Island gjennomførte forsøk med firedagers uke allerede før pandemien og rapporterte om suksess. Sverige og Finland gjorde det samme, men uten å skape den samme entusiasmen. Men dette var altså før pandemien. Undersøkelser verden rundt har rapportert om entusiasme fra arbeidstakersiden. Og kombinerer man fire dagers arbeidsuke med muligheter for hjemmekontor kan reduserte CO₂-utslippene reduseres ytterligere, slik det med tydelighet ble påvist under pandemien. Men uavhengig av om firedagers uke innføres: En undersøkelse blant forretnings- og profesjonelle rådgivningsvirksomheter i England viste at 23% av de forretningsdrivende og 43% blant rådgiverne forventet økning i arbeid hjemmefra.

Forskrift om arbeid som uføres i arbeidstakers hjem fra 1. juli 2022. Pandemien førte også til at arbeidsdepartementet fant at de var på tide å oppdatere Forskriften om hjemmekontor fra 2007. Joacim Lund kommenterte forslaget i Aftenposten med at dette var på høy tid. Han viste til at den teknologiske utviklingen siden 2007 hadde gjort hjemmekontor til en særdeles mer allmenn og praktisk ordning. Facebook var bare så vidt kommet «på lufta» i 2007. Smarttelefonene kom først til Norge i 2009. Bærbare PCer, nettbrett og mobiltelefoner var blitt noe for alle i årene etter. Mye arbeid kan gjøres fra hvor-som-helst. Ikke bare fra kjøkkenbordet hjemme. Samtidig tok departementet initiativ til en større kartlegging hvor OsloMet er gitt i oppdrag å undersøke omfang, utviklingstrekk og konsekvenser ved bruk av hjemmekontor og annet fjernarbeid. Både denne rapporten og den nye forskriften (endringer trer i kraft fra 1. juli i år) tilgjengelig nå.  Et hovedfunn i rapporten fra OsloMet er at det høye omfanget av hjemmekontor under pandemien har gitt. Alle informantgruppene peker på både fordeler og ulemper med hjemmekontor, og rapporten beskriver og diskuterer de ulike aspektene ved hjemmekontor som utgjør dilemmaer. Men det fantes også andre ideer, mer luftige, om hva som ville følge etter pandemien.